Leksikon:Lagging - Sideversjonshistorikk

Cnyborgbot: Robot: Legger til {{Bm}}

2024-03-12T15:16:51Z

Robot: Legger til {{Bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mar. 2024 kl. 15:16
Linje 6:		Linje 6:

	{{nhl}}		{{nhl}}
			{{Bm}}

	[[Kategori:Tønneproduksjon\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Tønneproduksjon\|{{PAGENAME}}]]

Cnyborg på 10. okt. 2023 kl. 06:50

2023-10-10T06:50:50Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. okt. 2023 kl. 06:50
Linje 7:		Linje 7:
	{{nhl}}		{{nhl}}

	[[Kategori:~~Industri og handverk\|{{PAGENAME}}]]~~		[[Kategori:Tønneproduksjon\|{{PAGENAME}}]]
	~~[[Kategori:Tønner og kar~~\|{{PAGENAME}}]]

Marthe Glad: kat

2011-08-05T08:37:05Z

kat

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. aug. 2011 kl. 08:37
Linje 7:		Linje 7:
	{{nhl}}		{{nhl}}

	[[Kategori:~~Kunst~~ og handverk\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Industri og handverk\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:Tønner og kar\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Tønner og kar\|{{PAGENAME}}]]

Marthe Glad: kat

2009-11-23T12:39:53Z

kat

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. nov. 2009 kl. 12:39
Linje 8:		Linje 8:

	[[Kategori:Kunst og handverk\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Kunst og handverk\|{{PAGENAME}}]]
			[[Kategori:Tønner og kar\|{{PAGENAME}}]]

Cnyborg på 11. jul. 2008 kl. 09:51

2008-07-11T09:51:47Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. jul. 2008 kl. 09:51
Linje 1:		Linje 1:
	Lagging. Et lagget kar er satt sammen av rette, ikke buede trestaver (motsatt tønner o.l., jf. bøkker). Bunnen(e) er sirkelrund(e), sjeldnere oval(e), og er felt inn i spor (en lagg eller logg) nær enden av stavene. Karet holdes sammen av (oftest) to eller flere band eller gjorder.		'''Lagging'''. Et lagget kar er satt sammen av rette, ikke buede trestaver (motsatt tønner o.l., jf. ''[[Leksikon:bøkker\|bøkker]]''). Bunnen(e) er sirkelrund(e), sjeldnere oval(e), og er felt inn i spor (en lagg eller logg) nær enden av stavene. Karet holdes sammen av (oftest) to eller flere band eller gjorder.

	Arbeidsgangen: Stav-emnene ble spaltet ut av en stokk og pusset med skavl eller skjøve på bredsidene («å skave staven»). Bunnstavene, som var flate (og brede), ble festet til hverandre med duvlunger (s.d.) til et flak som deretter ble skåret eller saget til i den fasong bunnen skulle ha. I små kar besto bunnen helst av ett stykke. Sidestavene ble laget med litt konkav innside, slik at de fulgte rundingen på bunnen. Stavkantene ble høvlet til på en lokar eller skotthøvel, dvs. en lang høvel lagt i ro med eggen opp; det var stav-emnet som ble ført fram og tilbake («å skyte staven»). Laggen ble skåret ut med et bøyd stemjern, og stavene slått inn på bunnen en og en. Deretter ble de pusset på utsiden, og gjordene satt på; til slutt ble karet pusset innvendig.		Arbeidsgangen: Stav-emnene ble spaltet ut av en stokk og pusset med skavl eller skjøve på bredsidene («å skave staven»). Bunnstavene, som var flate (og brede), ble festet til hverandre med ''[[Leksikon:duvlunger\|duvlunger]]'' (s.d.) til et flak som deretter ble skåret eller saget til i den fasong bunnen skulle ha. I små kar besto bunnen helst av ett stykke. Sidestavene ble laget med litt konkav innside, slik at de fulgte rundingen på bunnen. Stavkantene ble høvlet til på en lokar eller skotthøvel, dvs. en lang høvel lagt i ro med eggen opp; det var stav-emnet som ble ført fram og tilbake («å skyte staven»). Laggen ble skåret ut med et bøyd stemjern, og stavene slått inn på bunnen en og en. Deretter ble de pusset på utsiden, og gjordene satt på; til slutt ble karet pusset innvendig.

	L. var et arbeid som de fleste bønder trolig kunne greie selv, og spesielle laggere nevnes sjelden i kilder fra bygdemiljø. I byene var det visstnok i stor utstrekning bøkkerne som utførte l., i hvert fall i 1700-årene og senere. H.W.		Lagging var et arbeid som de fleste bønder trolig kunne greie selv, og spesielle laggere nevnes sjelden i kilder fra bygdemiljø. I byene var det visstnok i stor utstrekning bøkkerne som utførte lagging, i hvert fall i 1700-årene og senere. {{sign\|H.W.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

			[[Kategori:Kunst og handverk\|{{PAGENAME}}]]

Cnyborg: Ny side: Lagging. Et lagget kar er satt sammen av rette, ikke buede trestaver (motsatt tønner o.l., jf. bøkker). Bunnen(e) er sirkelrund(e), sjeldnere oval(e), og er felt inn i spor (en lagg eller...

2008-06-27T19:08:14Z

Ny side: Lagging. Et lagget kar er satt sammen av rette, ikke buede trestaver (motsatt tønner o.l., jf. bøkker). Bunnen(e) er sirkelrund(e), sjeldnere oval(e), og er felt inn i spor (en lagg eller...

Ny side

Lagging. Et lagget kar er satt sammen av rette, ikke buede trestaver (motsatt tønner o.l., jf. bøkker). Bunnen(e) er sirkelrund(e), sjeldnere oval(e), og er felt inn i spor (en lagg eller logg) nær enden av stavene. Karet holdes sammen av (oftest) to eller flere band eller gjorder.

Arbeidsgangen: Stav-emnene ble spaltet ut av en stokk og pusset med skavl eller skjøve på bredsidene («å skave staven»). Bunnstavene, som var flate (og brede), ble festet til hverandre med duvlunger (s.d.) til et flak som deretter ble skåret eller saget til i den fasong bunnen skulle ha. I små kar besto bunnen helst av ett stykke. Sidestavene ble laget med litt konkav innside, slik at de fulgte rundingen på bunnen. Stavkantene ble høvlet til på en lokar eller skotthøvel, dvs. en lang høvel lagt i ro med eggen opp; det var stav-emnet som ble ført fram og tilbake («å skyte staven»). Laggen ble skåret ut med et bøyd stemjern, og stavene slått inn på bunnen en og en. Deretter ble de pusset på utsiden, og gjordene satt på; til slutt ble karet pusset innvendig.

L. var et arbeid som de fleste bønder trolig kunne greie selv, og spesielle laggere nevnes sjelden i kilder fra bygdemiljø. I byene var det visstnok i stor utstrekning bøkkerne som utførte l., i hvert fall i 1700-årene og senere. H.W.

{{nhl}}