Leksikon:Lagmannstoll - Sideversjonshistorikk

Cnyborgbot: Robot: Legger til {{Bm}}

2024-03-12T15:16:52Z

Robot: Legger til {{Bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mar. 2024 kl. 15:16
Linje 2:		Linje 2:

	{{nhl}}		{{nhl}}
			{{Bm}}

	[[Kategori:Avgifter\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Avgifter\|{{PAGENAME}}]]

Marthe Glad: forkortelse

2009-11-23T12:51:07Z

forkortelse

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. nov. 2009 kl. 12:51
Linje 1:		Linje 1:
	'''Lagmannstoll''', en årlig avgift som folk i ''[[Leksikon:lagsognet\|lagsognet]]'' var pliktige til å betale ''[[Leksikon:lagmannen\|lagmannen]]''. Avgiftens størrelse og betalingsmåte varierte fra ''[[Leksikon:lagdømme\|lagdømme]]'' til lagdømme og var fastsatt ved sedvane. Første gang vi finner lagmannstoll nevnt, er i en [[retterbot]] fra [[Håkon V]].s tid. Det er vanlig å regne med at denne lagmannstollen representerte en sammenslåing av flere eldre mindre avgifter. De lokale variasjonene mht. lagmannstoll, og avgiftens sedvanemessige karakter, ble fastslått som gjeldende rett i [[C. 5. no. lov]] (1–5–25). Hvordan lagmannstollen ble betalt i middelalderen vet vi ikke, men på 1600–1700-tallet ble den utlignet på de enkelte gårdene, på Østlandet ofte etter et gårdklassesystem med en sats for såkalte ''[[Leksikon:fullgårder\|fullgårder]]'' og en annen for halv- og ''[[Leksikon:ødegårder\|ødegårder]]''. Ved siden av lagmannstollen fantes det flere lokale avgifter som lagmannen etter sedvane hadde krav på. Dessuten pleide lagmennene å kreve en avgift av de menn som kom til ''[[Leksikon:lagtinget\|lagtinget]]'' for å avlegge sin lagretteed. Lagmennene hadde også krav på forskjellige inntekter av sin embetsgjerning som ~~f.eks.~~ sportler. (Om andre av lagmannens inntekter, se ''[[Leksikon:lagstol\|lagstol]]''.) {{sign\|S.I.}}		'''Lagmannstoll''', en årlig avgift som folk i ''[[Leksikon:lagsognet\|lagsognet]]'' var pliktige til å betale ''[[Leksikon:lagmannen\|lagmannen]]''. Avgiftens størrelse og betalingsmåte varierte fra ''[[Leksikon:lagdømme\|lagdømme]]'' til lagdømme og var fastsatt ved sedvane. Første gang vi finner lagmannstoll nevnt, er i en [[retterbot]] fra [[Håkon V]].s tid. Det er vanlig å regne med at denne lagmannstollen representerte en sammenslåing av flere eldre mindre avgifter. De lokale variasjonene mht. lagmannstoll, og avgiftens sedvanemessige karakter, ble fastslått som gjeldende rett i [[C. 5. no. lov]] (1–5–25). Hvordan lagmannstollen ble betalt i middelalderen vet vi ikke, men på 1600–1700-tallet ble den utlignet på de enkelte gårdene, på Østlandet ofte etter et gårdklassesystem med en sats for såkalte ''[[Leksikon:fullgårder\|fullgårder]]'' og en annen for halv- og ''[[Leksikon:ødegårder\|ødegårder]]''. Ved siden av lagmannstollen fantes det flere lokale avgifter som lagmannen etter sedvane hadde krav på. Dessuten pleide lagmennene å kreve en avgift av de menn som kom til ''[[Leksikon:lagtinget\|lagtinget]]'' for å avlegge sin lagretteed. Lagmennene hadde også krav på forskjellige inntekter av sin embetsgjerning som for eksempel sportler. (Om andre av lagmannens inntekter, se ''[[Leksikon:lagstol\|lagstol]]''.) {{sign\|S.I.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

	[[Kategori:Avgifter\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Avgifter\|{{PAGENAME}}]]

Ida Tolgensbakk: Rødlenker retterbot.

2009-11-06T15:32:26Z

Rødlenker retterbot.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. nov. 2009 kl. 15:32
Linje 1:		Linje 1:
	'''Lagmannstoll''', en årlig avgift som folk i ''[[Leksikon:lagsognet\|lagsognet]]'' var pliktige til å betale ''[[Leksikon:lagmannen\|lagmannen]]''. Avgiftens størrelse og betalingsmåte varierte fra ''[[Leksikon:lagdømme\|lagdømme]]'' til lagdømme og var fastsatt ved sedvane. Første gang vi finner lagmannstoll nevnt, er i en retterbot fra [[Håkon V]].s tid. Det er vanlig å regne med at denne lagmannstollen representerte en sammenslåing av flere eldre mindre avgifter. De lokale variasjonene mht. lagmannstoll, og avgiftens sedvanemessige karakter, ble fastslått som gjeldende rett i [[C. 5. no. lov]] (1–5–25). Hvordan lagmannstollen ble betalt i middelalderen vet vi ikke, men på 1600–1700-tallet ble den utlignet på de enkelte gårdene, på Østlandet ofte etter et gårdklassesystem med en sats for såkalte ''[[Leksikon:fullgårder\|fullgårder]]'' og en annen for halv- og ''[[Leksikon:ødegårder\|ødegårder]]''. Ved siden av lagmannstollen fantes det flere lokale avgifter som lagmannen etter sedvane hadde krav på. Dessuten pleide lagmennene å kreve en avgift av de menn som kom til ''[[Leksikon:lagtinget\|lagtinget]]'' for å avlegge sin lagretteed. Lagmennene hadde også krav på forskjellige inntekter av sin embetsgjerning som f.eks. sportler. (Om andre av lagmannens inntekter, se ''[[Leksikon:lagstol\|lagstol]]''.) {{sign\|S.I.}}		'''Lagmannstoll''', en årlig avgift som folk i ''[[Leksikon:lagsognet\|lagsognet]]'' var pliktige til å betale ''[[Leksikon:lagmannen\|lagmannen]]''. Avgiftens størrelse og betalingsmåte varierte fra ''[[Leksikon:lagdømme\|lagdømme]]'' til lagdømme og var fastsatt ved sedvane. Første gang vi finner lagmannstoll nevnt, er i en [[retterbot]] fra [[Håkon V]].s tid. Det er vanlig å regne med at denne lagmannstollen representerte en sammenslåing av flere eldre mindre avgifter. De lokale variasjonene mht. lagmannstoll, og avgiftens sedvanemessige karakter, ble fastslått som gjeldende rett i [[C. 5. no. lov]] (1–5–25). Hvordan lagmannstollen ble betalt i middelalderen vet vi ikke, men på 1600–1700-tallet ble den utlignet på de enkelte gårdene, på Østlandet ofte etter et gårdklassesystem med en sats for såkalte ''[[Leksikon:fullgårder\|fullgårder]]'' og en annen for halv- og ''[[Leksikon:ødegårder\|ødegårder]]''. Ved siden av lagmannstollen fantes det flere lokale avgifter som lagmannen etter sedvane hadde krav på. Dessuten pleide lagmennene å kreve en avgift av de menn som kom til ''[[Leksikon:lagtinget\|lagtinget]]'' for å avlegge sin lagretteed. Lagmennene hadde også krav på forskjellige inntekter av sin embetsgjerning som f.eks. sportler. (Om andre av lagmannens inntekter, se ''[[Leksikon:lagstol\|lagstol]]''.) {{sign\|S.I.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

	[[Kategori:Avgifter\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Avgifter\|{{PAGENAME}}]]

Siri J på 1. nov. 2008 kl. 17:44

2008-11-01T17:44:12Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. nov. 2008 kl. 17:44
Linje 1:		Linje 1:
	Lagmannstoll, en årlig avgift som folk i lagsognet var pliktige til å betale lagmannen. Avgiftens størrelse og betalingsmåte varierte fra lagdømme til lagdømme og var fastsatt ved sedvane. Første gang vi finner l. nevnt, er i en retterbot fra Håkon V.s tid. Det er vanlig å regne med at denne l. representerte en sammenslåing av flere eldre mindre avgifter. De lokale variasjonene mht. l., og avgiftens sedvanemessige karakter, ble fastslått som gjeldende rett i C. 5. no. lov (1–5–25). Hvordan l. ble betalt i middelalderen vet vi ikke, men på 1600–1700-tallet ble den utlignet på de enkelte gårdene, på Østlandet ofte etter et gårdklassesystem med en sats for såkalte fullgårder og en annen for halv- og ødegårder. Ved siden av l. fantes det flere lokale avgifter som lagmannen etter sedvane hadde krav på. Dessuten pleide lagmennene å kreve en avgift av de menn som kom til lagtinget for å avlegge sin lagretteed. Lagmennene hadde også krav på forskjellige inntekter av sin embetsgjerning som f.eks. sportler. (Om andre av lagmannens inntekter, se lagstol.) S.I.		'''Lagmannstoll''', en årlig avgift som folk i ''[[Leksikon:lagsognet\|lagsognet]]'' var pliktige til å betale ''[[Leksikon:lagmannen\|lagmannen]]''. Avgiftens størrelse og betalingsmåte varierte fra ''[[Leksikon:lagdømme\|lagdømme]]'' til lagdømme og var fastsatt ved sedvane. Første gang vi finner lagmannstoll nevnt, er i en retterbot fra [[Håkon V]].s tid. Det er vanlig å regne med at denne lagmannstollen representerte en sammenslåing av flere eldre mindre avgifter. De lokale variasjonene mht. lagmannstoll, og avgiftens sedvanemessige karakter, ble fastslått som gjeldende rett i [[C. 5. no. lov]] (1–5–25). Hvordan lagmannstollen ble betalt i middelalderen vet vi ikke, men på 1600–1700-tallet ble den utlignet på de enkelte gårdene, på Østlandet ofte etter et gårdklassesystem med en sats for såkalte ''[[Leksikon:fullgårder\|fullgårder]]'' og en annen for halv- og ''[[Leksikon:ødegårder\|ødegårder]]''. Ved siden av lagmannstollen fantes det flere lokale avgifter som lagmannen etter sedvane hadde krav på. Dessuten pleide lagmennene å kreve en avgift av de menn som kom til ''[[Leksikon:lagtinget\|lagtinget]]'' for å avlegge sin lagretteed. Lagmennene hadde også krav på forskjellige inntekter av sin embetsgjerning som f.eks. sportler. (Om andre av lagmannens inntekter, se ''[[Leksikon:lagstol\|lagstol]]''.) {{sign\|S.I.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

			[[Kategori:Avgifter\|{{PAGENAME}}]]

Cnyborg: Ny side: Lagmannstoll, en årlig avgift som folk i lagsognet var pliktige til å betale lagmannen. Avgiftens størrelse og betalingsmåte varierte fra lagdømme til lagdømme og var fastsatt ved sed...

2008-06-27T19:11:53Z

Ny side: Lagmannstoll, en årlig avgift som folk i lagsognet var pliktige til å betale lagmannen. Avgiftens størrelse og betalingsmåte varierte fra lagdømme til lagdømme og var fastsatt ved sed...

Ny side

Lagmannstoll, en årlig avgift som folk i lagsognet var pliktige til å betale lagmannen. Avgiftens størrelse og betalingsmåte varierte fra lagdømme til lagdømme og var fastsatt ved sedvane. Første gang vi finner l. nevnt, er i en retterbot fra Håkon V.s tid. Det er vanlig å regne med at denne l. representerte en sammenslåing av flere eldre mindre avgifter. De lokale variasjonene mht. l., og avgiftens sedvanemessige karakter, ble fastslått som gjeldende rett i C. 5. no. lov (1–5–25). Hvordan l. ble betalt i middelalderen vet vi ikke, men på 1600–1700-tallet ble den utlignet på de enkelte gårdene, på Østlandet ofte etter et gårdklassesystem med en sats for såkalte fullgårder og en annen for halv- og ødegårder. Ved siden av l. fantes det flere lokale avgifter som lagmannen etter sedvane hadde krav på. Dessuten pleide lagmennene å kreve en avgift av de menn som kom til lagtinget for å avlegge sin lagretteed. Lagmennene hadde også krav på forskjellige inntekter av sin embetsgjerning som f.eks. sportler. (Om andre av lagmannens inntekter, se lagstol.) S.I.

{{nhl}}