Leksikon:Lagrette - Sideversjonshistorikk

Cnyborgbot: Robot: Legger til {{Bm}}

2024-03-12T15:16:52Z

Robot: Legger til {{Bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mar. 2024 kl. 15:16
Linje 6:		Linje 6:

	{{nhl}}		{{nhl}}
			{{Bm}}

	[[Kategori:Ting\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Ting\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:Justisvesen\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Justisvesen\|{{PAGENAME}}]]

Olve Utne: Teksterstatting – «[[Kategori:t» til «[[Kategori:T»

2023-11-26T13:26:23Z

Teksterstatting – «[[Kategori:t» til «[[Kategori:T»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. nov. 2023 kl. 13:26
Linje 7:		Linje 7:
	{{nhl}}		{{nhl}}

	[[Kategori:~~ting~~\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Ting\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:Justisvesen\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Justisvesen\|{{PAGENAME}}]]

Cnyborg: Teksterstatting – «[[Kategori:Rettsvesen» til «[[Kategori:Justisvesen»

2023-04-19T07:09:12Z

Teksterstatting – «[[Kategori:Rettsvesen» til «[[Kategori:Justisvesen»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. apr. 2023 kl. 07:09
Linje 8:		Linje 8:

	[[Kategori:ting\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:ting\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:~~Rettsvesen~~\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Justisvesen\|{{PAGENAME}}]]

Olve Utne: Teksterstatting – «{{f.}}» til «''f.''»

2023-02-10T14:27:47Z

Teksterstatting – «{{f.}}» til «''f.''»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. feb. 2023 kl. 14:27
Linje 1:		Linje 1:
	'''Lagrette''' ([[norrønt]] ''logrétta'' {{f.}}) var i [[middelalderen]] ifølge Ebbe Hertzberg (''NglL'' V. s. 423) rettskyndige utvalg (oftest bestående av 36 menn) som drøftet og avfattet dommen før den ble forelagt det samlede lagtinget til formelt vedtak. Mot dette har Jens Arup Seip (''Lagmann og lagting'') hevdet at lagrette opprinnelig skal ha betegnet det stedet hvor [[Leksikon:lagrettemennene\|lagrettemennene]] var forsamlet. Ordet kom derfor etter hvert også til å betegne selve forsamlingen av lagrettemenn på lagtinget, dvs. samtlige nemndemenn som hadde avlagt dommereden til [[Leksikon:lagmannen\|lagmannen]]. Til forskjell fra Hertzberg mener med andre ord Seip at de 6, 12, 24 eller 36-mannsnemnder som ble nedsatt i de enkelte sakene, som drøftet og avfattet domsavgjørelsen, og som ble kalt ''dómr'', ikke var identiske med lagrette. Derimot argumenterer han altså for at «alle lagrettemenn» eller lagrette må betraktes som synonymer i middelalderen.		'''Lagrette''' ([[norrønt]] ''logrétta'' ''[[grammatisk kjønn\|f.]]'') var i [[middelalderen]] ifølge Ebbe Hertzberg (''NglL'' V. s. 423) rettskyndige utvalg (oftest bestående av 36 menn) som drøftet og avfattet dommen før den ble forelagt det samlede lagtinget til formelt vedtak. Mot dette har Jens Arup Seip (''Lagmann og lagting'') hevdet at lagrette opprinnelig skal ha betegnet det stedet hvor [[Leksikon:lagrettemennene\|lagrettemennene]] var forsamlet. Ordet kom derfor etter hvert også til å betegne selve forsamlingen av lagrettemenn på lagtinget, dvs. samtlige nemndemenn som hadde avlagt dommereden til [[Leksikon:lagmannen\|lagmannen]]. Til forskjell fra Hertzberg mener med andre ord Seip at de 6, 12, 24 eller 36-mannsnemnder som ble nedsatt i de enkelte sakene, som drøftet og avfattet domsavgjørelsen, og som ble kalt ''dómr'', ikke var identiske med lagrette. Derimot argumenterer han altså for at «alle lagrettemenn» eller lagrette må betraktes som synonymer i middelalderen.

	Hvordan bruken av begrepet lagrette opprinnelig kan ha vært er dermed noe uklart. Men utover i senmiddelalderen ble det i alle fall stadig mer vanlig at også utvalgene av domsmenn på lagtinget ble kalt lagrette, sannsynligvis fordi ''dómen'' alltid var sammensatt av lagrettemenn. Og denne bruken av ordet ble vanlig i løpet av [[1500-tallet]], noe også Seip har påpekt. Ordet lagrette fikk dermed en dobbelt betydning, dels ble det fortsatt brukt om alle lagrettemenn som var forsamlet på lagtinget, og dels om domsnemndene på 6, 12 (sjeldnere 24, 36) lagrettemenn på lagtinget. J. A. Seip kaller dem henholdsvis «den store» og «den lille» lagrett.		Hvordan bruken av begrepet lagrette opprinnelig kan ha vært er dermed noe uklart. Men utover i senmiddelalderen ble det i alle fall stadig mer vanlig at også utvalgene av domsmenn på lagtinget ble kalt lagrette, sannsynligvis fordi ''dómen'' alltid var sammensatt av lagrettemenn. Og denne bruken av ordet ble vanlig i løpet av [[1500-tallet]], noe også Seip har påpekt. Ordet lagrette fikk dermed en dobbelt betydning, dels ble det fortsatt brukt om alle lagrettemenn som var forsamlet på lagtinget, og dels om domsnemndene på 6, 12 (sjeldnere 24, 36) lagrettemenn på lagtinget. J. A. Seip kaller dem henholdsvis «den store» og «den lille» lagrett.

Olve Utne: Teksterstatting – «{{gno.}}» til «norrønt»

2022-12-01T22:15:18Z

Teksterstatting – «{{gno.}}» til «norrønt»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. des. 2022 kl. 22:15
Linje 1:		Linje 1:
	'''Lagrette''' (~~{{gno.}}~~ ''logrétta'' {{f.}}) var i [[middelalderen]] ifølge Ebbe Hertzberg (''NglL'' V. s. 423) rettskyndige utvalg (oftest bestående av 36 menn) som drøftet og avfattet dommen før den ble forelagt det samlede lagtinget til formelt vedtak. Mot dette har Jens Arup Seip (''Lagmann og lagting'') hevdet at lagrette opprinnelig skal ha betegnet det stedet hvor [[Leksikon:lagrettemennene\|lagrettemennene]] var forsamlet. Ordet kom derfor etter hvert også til å betegne selve forsamlingen av lagrettemenn på lagtinget, dvs. samtlige nemndemenn som hadde avlagt dommereden til [[Leksikon:lagmannen\|lagmannen]]. Til forskjell fra Hertzberg mener med andre ord Seip at de 6, 12, 24 eller 36-mannsnemnder som ble nedsatt i de enkelte sakene, som drøftet og avfattet domsavgjørelsen, og som ble kalt ''dómr'', ikke var identiske med lagrette. Derimot argumenterer han altså for at «alle lagrettemenn» eller lagrette må betraktes som synonymer i middelalderen.		'''Lagrette''' ([[norrønt]] ''logrétta'' {{f.}}) var i [[middelalderen]] ifølge Ebbe Hertzberg (''NglL'' V. s. 423) rettskyndige utvalg (oftest bestående av 36 menn) som drøftet og avfattet dommen før den ble forelagt det samlede lagtinget til formelt vedtak. Mot dette har Jens Arup Seip (''Lagmann og lagting'') hevdet at lagrette opprinnelig skal ha betegnet det stedet hvor [[Leksikon:lagrettemennene\|lagrettemennene]] var forsamlet. Ordet kom derfor etter hvert også til å betegne selve forsamlingen av lagrettemenn på lagtinget, dvs. samtlige nemndemenn som hadde avlagt dommereden til [[Leksikon:lagmannen\|lagmannen]]. Til forskjell fra Hertzberg mener med andre ord Seip at de 6, 12, 24 eller 36-mannsnemnder som ble nedsatt i de enkelte sakene, som drøftet og avfattet domsavgjørelsen, og som ble kalt ''dómr'', ikke var identiske med lagrette. Derimot argumenterer han altså for at «alle lagrettemenn» eller lagrette må betraktes som synonymer i middelalderen.

	Hvordan bruken av begrepet lagrette opprinnelig kan ha vært er dermed noe uklart. Men utover i senmiddelalderen ble det i alle fall stadig mer vanlig at også utvalgene av domsmenn på lagtinget ble kalt lagrette, sannsynligvis fordi ''dómen'' alltid var sammensatt av lagrettemenn. Og denne bruken av ordet ble vanlig i løpet av [[1500-tallet]], noe også Seip har påpekt. Ordet lagrette fikk dermed en dobbelt betydning, dels ble det fortsatt brukt om alle lagrettemenn som var forsamlet på lagtinget, og dels om domsnemndene på 6, 12 (sjeldnere 24, 36) lagrettemenn på lagtinget. J. A. Seip kaller dem henholdsvis «den store» og «den lille» lagrett.		Hvordan bruken av begrepet lagrette opprinnelig kan ha vært er dermed noe uklart. Men utover i senmiddelalderen ble det i alle fall stadig mer vanlig at også utvalgene av domsmenn på lagtinget ble kalt lagrette, sannsynligvis fordi ''dómen'' alltid var sammensatt av lagrettemenn. Og denne bruken av ordet ble vanlig i løpet av [[1500-tallet]], noe også Seip har påpekt. Ordet lagrette fikk dermed en dobbelt betydning, dels ble det fortsatt brukt om alle lagrettemenn som var forsamlet på lagtinget, og dels om domsnemndene på 6, 12 (sjeldnere 24, 36) lagrettemenn på lagtinget. J. A. Seip kaller dem henholdsvis «den store» og «den lille» lagrett.

Siri J: wikify

2008-08-23T00:04:48Z

wikify

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. aug. 2008 kl. 00:04
Linje 1:		Linje 1:
	Lagrette (gno. logrétta f.) var i middelalderen ifølge Ebbe Hertzberg (NglL V. s. 423) rettskyndige utvalg (oftest bestående av 36 menn) som drøftet og avfattet dommen før den ble forelagt det samlede lagtinget til formelt vedtak. Mot dette har Jens Arup Seip (Lagmann og lagting) hevdet at l. opprinnelig skal ha betegnet det stedet hvor ~~l.mennene~~ var forsamlet. Ordet kom derfor etter hvert også til å betegne selve forsamlingen av ~~l.menn~~ på lagtinget, dvs. samtlige nemndemenn som hadde avlagt dommereden til lagmannen. Til forskjell fra Hertzberg mener med andre ord Seip at de 6, 12, 24 eller 36-mannsnemnder som ble nedsatt i de enkelte sakene, som drøftet og avfattet domsavgjørelsen, og som ble kalt dómr, ikke var identiske med l. Derimot argumenterer han altså for at «alle ~~l.menn»~~ eller l. må betraktes som synonymer i middelalderen.		'''Lagrette''' ({{gno.}} ''logrétta'' {{f.}}) var i [[middelalderen]] ifølge Ebbe Hertzberg (''NglL'' V. s. 423) rettskyndige utvalg (oftest bestående av 36 menn) som drøftet og avfattet dommen før den ble forelagt det samlede lagtinget til formelt vedtak. Mot dette har Jens Arup Seip (''Lagmann og lagting'') hevdet at lagrette opprinnelig skal ha betegnet det stedet hvor [[Leksikon:lagrettemennene\|lagrettemennene]] var forsamlet. Ordet kom derfor etter hvert også til å betegne selve forsamlingen av lagrettemenn på lagtinget, dvs. samtlige nemndemenn som hadde avlagt dommereden til [[Leksikon:lagmannen\|lagmannen]]. Til forskjell fra Hertzberg mener med andre ord Seip at de 6, 12, 24 eller 36-mannsnemnder som ble nedsatt i de enkelte sakene, som drøftet og avfattet domsavgjørelsen, og som ble kalt ''dómr'', ikke var identiske med lagrette. Derimot argumenterer han altså for at «alle lagrettemenn» eller lagrette må betraktes som synonymer i middelalderen.

	~~Hvordan~~ bruken av begrepet l. opprinnelig kan ha vært er dermed noe uklart. Men utover i senmiddelalderen ble det i alle fall stadig mer vanlig at også utvalgene av domsmenn på lagtinget ble kalt l., sannsynligvis fordi dómen alltid var sammensatt av ~~l.menn~~. Og denne bruken av ordet ble vanlig i løpet av 1500-tallet, noe også Seip har påpekt. Ordet l. fikk dermed en dobbelt betydning, dels ble det fortsatt brukt om alle ~~l.menn~~ som var forsamlet på lagtinget, og dels om domsnemndene på 6, 12 (sjeldnere 24, 36) ~~l.menn~~ på lagtinget. J. A. Seip kaller dem henholdsvis «den store» og «den lille» l.		Hvordan bruken av begrepet lagrette opprinnelig kan ha vært er dermed noe uklart. Men utover i senmiddelalderen ble det i alle fall stadig mer vanlig at også utvalgene av domsmenn på lagtinget ble kalt lagrette, sannsynligvis fordi ''dómen'' alltid var sammensatt av lagrettemenn. Og denne bruken av ordet ble vanlig i løpet av [[1500-tallet]], noe også Seip har påpekt. Ordet lagrette fikk dermed en dobbelt betydning, dels ble det fortsatt brukt om alle lagrettemenn som var forsamlet på lagtinget, og dels om domsnemndene på 6, 12 (sjeldnere 24, 36) lagrettemenn på lagtinget. J. A. Seip kaller dem henholdsvis «den store» og «den lille» lagrett.

	Ute i bygdene ble det i løpet av senmiddelalderen stadig mer vanlig at utvalg av lagrettemenn foresto det lokale rettslivet, både på ting og på andre rettsmøter. I og med at utvalget av lagrettemenn ved domstolsreformene i 1590-årene fikk status av dommerkollegium på bygdetinget, ble også denne kalt l. i analogi med det tilsvarende utvalget på lagtinget. Det ble også vanlig å betegne lignende utvalg av lagrettemenn på regionale ting (fylkesting og ~~fjerdingsting~~), og ved lagmannsrettene, som i 1607 ble omdøpt til lagting (s.d.), for l. Til og med på enkelte herredager omtales utvalg av lagrettemenn som l. Se ellers bygdeting. S.I.		Ute i bygdene ble det i løpet av senmiddelalderen stadig mer vanlig at utvalg av lagrettemenn foresto det lokale rettslivet, både på ting og på andre rettsmøter. I og med at utvalget av lagrettemenn ved domstolsreformene i [[1590-årene]] fikk status av dommerkollegium på bygdetinget, ble også denne kalt lagretten i analogi med det tilsvarende utvalget på lagtinget. Det ble også vanlig å betegne lignende utvalg av lagrettemenn på regionale ting ([[Leksikon:fylkesting\|fylkesting]] og [[Leksikon:fjerding\|fjerdingsting]]), og ved lagmannsrettene, som i [[1607]] ble omdøpt til ''[[Leksikon:lagting\|lagting]]'' (s.d.), for lagretten. Til og med på enkelte herredager omtales utvalg av lagrettemenn som lagretten. Se ellers ''[[Leksikon:bygdeting\|bygdeting]]''. {{sign\|S.I.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

			[[Kategori:ting\|{{PAGENAME}}]]
			[[Kategori:Rettsvesen\|{{PAGENAME}}]]

Cnyborg: Ny side: Lagrette (gno. logrétta f.) var i middelalderen ifølge Ebbe Hertzberg (NglL V. s. 423) rettskyndige utvalg (oftest bestående av 36 menn) som drøftet og avfattet dommen før den ble fore...

2008-06-27T19:12:36Z

Ny side: Lagrette (gno. logrétta f.) var i middelalderen ifølge Ebbe Hertzberg (NglL V. s. 423) rettskyndige utvalg (oftest bestående av 36 menn) som drøftet og avfattet dommen før den ble fore...

Ny side

Lagrette (gno. logrétta f.) var i middelalderen ifølge Ebbe Hertzberg (NglL V. s. 423) rettskyndige utvalg (oftest bestående av 36 menn) som drøftet og avfattet dommen før den ble forelagt det samlede lagtinget til formelt vedtak. Mot dette har Jens Arup Seip (Lagmann og lagting) hevdet at l. opprinnelig skal ha betegnet det stedet hvor l.mennene var forsamlet. Ordet kom derfor etter hvert også til å betegne selve forsamlingen av l.menn på lagtinget, dvs. samtlige nemndemenn som hadde avlagt dommereden til lagmannen. Til forskjell fra Hertzberg mener med andre ord Seip at de 6, 12, 24 eller 36-mannsnemnder som ble nedsatt i de enkelte sakene, som drøftet og avfattet domsavgjørelsen, og som ble kalt dómr, ikke var identiske med l. Derimot argumenterer han altså for at «alle l.menn» eller l. må betraktes som synonymer i middelalderen.

Hvordan bruken av begrepet l. opprinnelig kan ha vært er dermed noe uklart. Men utover i senmiddelalderen ble det i alle fall stadig mer vanlig at også utvalgene av domsmenn på lagtinget ble kalt l., sannsynligvis fordi dómen alltid var sammensatt av l.menn. Og denne bruken av ordet ble vanlig i løpet av 1500-tallet, noe også Seip har påpekt. Ordet l. fikk dermed en dobbelt betydning, dels ble det fortsatt brukt om alle l.menn som var forsamlet på lagtinget, og dels om domsnemndene på 6, 12 (sjeldnere 24, 36) l.menn på lagtinget. J. A. Seip kaller dem henholdsvis «den store» og «den lille» l.

Ute i bygdene ble det i løpet av senmiddelalderen stadig mer vanlig at utvalg av lagrettemenn foresto det lokale rettslivet, både på ting og på andre rettsmøter. I og med at utvalget av lagrettemenn ved domstolsreformene i 1590-årene fikk status av dommerkollegium på bygdetinget, ble også denne kalt l. i analogi med det tilsvarende utvalget på lagtinget. Det ble også vanlig å betegne lignende utvalg av lagrettemenn på regionale ting (fylkesting og fjerdingsting), og ved lagmannsrettene, som i 1607 ble omdøpt til lagting (s.d.), for l. Til og med på enkelte herredager omtales utvalg av lagrettemenn som l. Se ellers bygdeting. S.I.

{{nhl}}