Leksikon:Lagrettemenn - Sideversjonshistorikk

Cnyborgbot: Robot: Legger til {{Bm}}

2024-03-12T15:16:52Z

Robot: Legger til {{Bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mar. 2024 kl. 15:16
Linje 8:		Linje 8:

	{{nhl}}		{{nhl}}
			{{Bm}}

	[[Kategori:Ting\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Ting\|{{PAGENAME}}]]

Olve Utne: Teksterstatting – «{{m.}}» til «''m.''»

2023-02-10T15:09:08Z

Teksterstatting – «{{m.}}» til «''m.''»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. feb. 2023 kl. 15:09
Linje 1:		Linje 1:
	'''Lagrettemenn''' ([[norrønt]] ''logrettumenn'' {{m.}}) var menn som var blitt tatt i ed av [[Leksikon:Lagmannen\|lagmannen]] og dermed autorisert som lekdommere. Opprinnelig finner vi lagrettemenn bare på [[Leksikon:Lagting\|lagtingene]], hvor de møtte som bygdedelegater, men etter [[1350]] møter vi dem stadig oftere også ute i bygdene, på ting og på forskjellige rettsmøter som f.eks. ved grenseganger og ved arveskifter. Der har de opptrådt som domsmenn og forliksmenn, som synsmenn og som vitner til diverse rettshandler.		'''Lagrettemenn''' ([[norrønt]] ''logrettumenn'' ''[[grammatisk kjønn\|m.]]'') var menn som var blitt tatt i ed av [[Leksikon:Lagmannen\|lagmannen]] og dermed autorisert som lekdommere. Opprinnelig finner vi lagrettemenn bare på [[Leksikon:Lagting\|lagtingene]], hvor de møtte som bygdedelegater, men etter [[1350]] møter vi dem stadig oftere også ute i bygdene, på ting og på forskjellige rettsmøter som f.eks. ved grenseganger og ved arveskifter. Der har de opptrådt som domsmenn og forliksmenn, som synsmenn og som vitner til diverse rettshandler.

	Lagrettemannsinstitusjonens ekspansjon i bygde-Norge i senmiddelalderen kan også observeres i de fleste skattlandene, hvor lagrettemenn liksom i Norge skulle komme til å spille en viktig rolle i det lokale samfunnslivet langt inn i [[1700-tallet\|1700-årene]]. (I skotsk terminologi kalles lagrettemenn på Orknøyene og Shetland «lawrikmen» eller «lawrightmen».)		Lagrettemannsinstitusjonens ekspansjon i bygde-Norge i senmiddelalderen kan også observeres i de fleste skattlandene, hvor lagrettemenn liksom i Norge skulle komme til å spille en viktig rolle i det lokale samfunnslivet langt inn i [[1700-tallet\|1700-årene]]. (I skotsk terminologi kalles lagrettemenn på Orknøyene og Shetland «lawrikmen» eller «lawrightmen».)

Olve Utne: Teksterstatting – «{{gno.}}» til «norrønt»

2022-12-01T22:16:49Z

Teksterstatting – «{{gno.}}» til «norrønt»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. des. 2022 kl. 22:16
Linje 1:		Linje 1:
	'''Lagrettemenn''' (~~{{gno.}}~~ ''logrettumenn'' {{m.}}) var menn som var blitt tatt i ed av [[Leksikon:Lagmannen\|lagmannen]] og dermed autorisert som lekdommere. Opprinnelig finner vi lagrettemenn bare på [[Leksikon:Lagting\|lagtingene]], hvor de møtte som bygdedelegater, men etter [[1350]] møter vi dem stadig oftere også ute i bygdene, på ting og på forskjellige rettsmøter som f.eks. ved grenseganger og ved arveskifter. Der har de opptrådt som domsmenn og forliksmenn, som synsmenn og som vitner til diverse rettshandler.		'''Lagrettemenn''' ([[norrønt]] ''logrettumenn'' {{m.}}) var menn som var blitt tatt i ed av [[Leksikon:Lagmannen\|lagmannen]] og dermed autorisert som lekdommere. Opprinnelig finner vi lagrettemenn bare på [[Leksikon:Lagting\|lagtingene]], hvor de møtte som bygdedelegater, men etter [[1350]] møter vi dem stadig oftere også ute i bygdene, på ting og på forskjellige rettsmøter som f.eks. ved grenseganger og ved arveskifter. Der har de opptrådt som domsmenn og forliksmenn, som synsmenn og som vitner til diverse rettshandler.

	Lagrettemannsinstitusjonens ekspansjon i bygde-Norge i senmiddelalderen kan også observeres i de fleste skattlandene, hvor lagrettemenn liksom i Norge skulle komme til å spille en viktig rolle i det lokale samfunnslivet langt inn i [[1700-tallet\|1700-årene]]. (I skotsk terminologi kalles lagrettemenn på Orknøyene og Shetland «lawrikmen» eller «lawrightmen».)		Lagrettemannsinstitusjonens ekspansjon i bygde-Norge i senmiddelalderen kan også observeres i de fleste skattlandene, hvor lagrettemenn liksom i Norge skulle komme til å spille en viktig rolle i det lokale samfunnslivet langt inn i [[1700-tallet\|1700-årene]]. (I skotsk terminologi kalles lagrettemenn på Orknøyene og Shetland «lawrikmen» eller «lawrightmen».)

Siri J: +{{m.}}

2008-08-20T09:21:00Z

+{{m.}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. aug. 2008 kl. 09:21
Linje 1:		Linje 1:
	'''Lagrettemenn''' ({{gno.}} ''logrettumenn'' m.) var menn som var blitt tatt i ed av [[Leksikon:Lagmannen\|lagmannen]] og dermed autorisert som lekdommere. Opprinnelig finner vi lagrettemenn bare på [[Leksikon:Lagting\|lagtingene]], hvor de møtte som bygdedelegater, men etter [[1350]] møter vi dem stadig oftere også ute i bygdene, på ting og på forskjellige rettsmøter som f.eks. ved grenseganger og ved arveskifter. Der har de opptrådt som domsmenn og forliksmenn, som synsmenn og som vitner til diverse rettshandler.		'''Lagrettemenn''' ({{gno.}} ''logrettumenn'' {{m.}}) var menn som var blitt tatt i ed av [[Leksikon:Lagmannen\|lagmannen]] og dermed autorisert som lekdommere. Opprinnelig finner vi lagrettemenn bare på [[Leksikon:Lagting\|lagtingene]], hvor de møtte som bygdedelegater, men etter [[1350]] møter vi dem stadig oftere også ute i bygdene, på ting og på forskjellige rettsmøter som f.eks. ved grenseganger og ved arveskifter. Der har de opptrådt som domsmenn og forliksmenn, som synsmenn og som vitner til diverse rettshandler.

	Lagrettemannsinstitusjonens ekspansjon i bygde-Norge i senmiddelalderen kan også observeres i de fleste skattlandene, hvor lagrettemenn liksom i Norge skulle komme til å spille en viktig rolle i det lokale samfunnslivet langt inn i [[1700-tallet\|1700-årene]]. (I skotsk terminologi kalles lagrettemenn på Orknøyene og Shetland «lawrikmen» eller «lawrightmen».)		Lagrettemannsinstitusjonens ekspansjon i bygde-Norge i senmiddelalderen kan også observeres i de fleste skattlandene, hvor lagrettemenn liksom i Norge skulle komme til å spille en viktig rolle i det lokale samfunnslivet langt inn i [[1700-tallet\|1700-årene]]. (I skotsk terminologi kalles lagrettemenn på Orknøyene og Shetland «lawrikmen» eller «lawrightmen».)

Cnyborg på 20. aug. 2008 kl. 08:23

2008-08-20T08:23:00Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. aug. 2008 kl. 08:23
Linje 1:		Linje 1:
	'''Lagrettemenn''' ({{gno.}} ''~~lǫgrettumenn~~'' m.) var menn som var blitt tatt i ed av [[Leksikon:Lagmannen\|lagmannen]] og dermed autorisert som lekdommere. Opprinnelig finner vi lagrettemenn bare på [[Leksikon:Lagting\|lagtingene]], hvor de møtte som bygdedelegater, men etter [[1350]] møter vi dem stadig oftere også ute i bygdene, på ting og på forskjellige rettsmøter som f.eks. ved grenseganger og ved arveskifter. Der har de opptrådt som domsmenn og forliksmenn, som synsmenn og som vitner til diverse rettshandler.		'''Lagrettemenn''' ({{gno.}} ''logrettumenn'' m.) var menn som var blitt tatt i ed av [[Leksikon:Lagmannen\|lagmannen]] og dermed autorisert som lekdommere. Opprinnelig finner vi lagrettemenn bare på [[Leksikon:Lagting\|lagtingene]], hvor de møtte som bygdedelegater, men etter [[1350]] møter vi dem stadig oftere også ute i bygdene, på ting og på forskjellige rettsmøter som f.eks. ved grenseganger og ved arveskifter. Der har de opptrådt som domsmenn og forliksmenn, som synsmenn og som vitner til diverse rettshandler.

	Lagrettemannsinstitusjonens ekspansjon i bygde-Norge i senmiddelalderen kan også observeres i de fleste skattlandene, hvor lagrettemenn liksom i Norge skulle komme til å spille en viktig rolle i det lokale samfunnslivet langt inn i [[1700-tallet\|1700-årene]]. (I skotsk terminologi kalles lagrettemenn på Orknøyene og Shetland «lawrikmen» eller «lawrightmen».)		Lagrettemannsinstitusjonens ekspansjon i bygde-Norge i senmiddelalderen kan også observeres i de fleste skattlandene, hvor lagrettemenn liksom i Norge skulle komme til å spille en viktig rolle i det lokale samfunnslivet langt inn i [[1700-tallet\|1700-årene]]. (I skotsk terminologi kalles lagrettemenn på Orknøyene og Shetland «lawrikmen» eller «lawrightmen».)
Linje 5:		Linje 5:
	Ved utgangen av [[middelalderen]] har ombudene som [[Leksikon:Lensmann\|lensmenn]] og kirkeombudsmenn normalt blitt rekruttert blant kretsen av lagrettemenn, liksom utvalg av lagrettemenn har representert bygdefellesskapene i samtaler og forhandlinger med kirkelig og statlig øvrighet, på lokalt så vel som på regionalt nivå. Det er også lagrettemenn som er blitt sendt som delegater til kongehyllingsmøter og stenderforsamlinger. Og dette endret seg ikke ved [[reformasjonen]]. Lagrettemennenes posisjon i det lokale rettslivet ble til og med styrket som et resultat av domstolsreformene ved slutten av [[1500-tallet]]. Utvalget av lagrettemenn på [[Leksikon:Bygdeting\|bygdetinget]] ble nå en virkelig domstol med fullt dommeransvar, kalt lagrette.		Ved utgangen av [[middelalderen]] har ombudene som [[Leksikon:Lensmann\|lensmenn]] og kirkeombudsmenn normalt blitt rekruttert blant kretsen av lagrettemenn, liksom utvalg av lagrettemenn har representert bygdefellesskapene i samtaler og forhandlinger med kirkelig og statlig øvrighet, på lokalt så vel som på regionalt nivå. Det er også lagrettemenn som er blitt sendt som delegater til kongehyllingsmøter og stenderforsamlinger. Og dette endret seg ikke ved [[reformasjonen]]. Lagrettemennenes posisjon i det lokale rettslivet ble til og med styrket som et resultat av domstolsreformene ved slutten av [[1500-tallet]]. Utvalget av lagrettemenn på [[Leksikon:Bygdeting\|bygdetinget]] ble nå en virkelig domstol med fullt dommeransvar, kalt lagrette.

	Styrkingen skulle likevel ikke bli varig. Lekdommerprinsippet lot seg ikke harmonisere med den allmenne tendensen til byråkratisering og profesjonalisering av lokalt styre og stell. Iflg. ''[[Christian Vs Norske Lov\|C.5. no. lov]]'' ble lagrettemenn endelig redusert fra å være meddommere i retten til å bli rettsvitner. Bare i odels- og eiendomstvister og livs- og æressaker skulle lagrettemenn fortsatt dømme sammen med [[Leksikon:Sorenskriver\|sorenskriveren]]. Dessuten skulle lagrettemannsvervet heretter gå på omgang, slik at det ble oppnevnt åtte nye lagrettemenn hvert år. Det skulle også bli slutt på at bygdetinget selv pekte ut hvem som skulle sendes til lagmannen for edfesting. Istedet skulle lagrettemannskandidatene utvelges av [[Leksikon:Amtmann\|amtmann]], sorenskriver eller [[Leksikon:Fogd\|fogd]]. (''C.5. no. lov 1–7–2, 4'', se ellers ''[[Leksikon:Bygdeting\|bygdeting]]''). Fortsatt ble det imidlertid oppnevnt langt flere lagrettemenn enn det strengt tatt kan ha vært behov for. Man har antatt at dette dels skyldtes lagmennene, som tjente penger på å edfeste nye lagrettemenn, og dels bøndene selv, som betraktet lagrettemann som en hedrende tittel. S.I.		Styrkingen skulle likevel ikke bli varig. Lekdommerprinsippet lot seg ikke harmonisere med den allmenne tendensen til byråkratisering og profesjonalisering av lokalt styre og stell. Iflg. ''[[Christian Vs Norske Lov\|C.5. no. lov]]'' ble lagrettemenn endelig redusert fra å være meddommere i retten til å bli rettsvitner. Bare i odels- og eiendomstvister og livs- og æressaker skulle lagrettemenn fortsatt dømme sammen med [[Leksikon:Sorenskriver\|sorenskriveren]]. Dessuten skulle lagrettemannsvervet heretter gå på omgang, slik at det ble oppnevnt åtte nye lagrettemenn hvert år. Det skulle også bli slutt på at bygdetinget selv pekte ut hvem som skulle sendes til lagmannen for edfesting. Istedet skulle lagrettemannskandidatene utvelges av [[Leksikon:Amtmann\|amtmann]], sorenskriver eller [[Leksikon:Fogd\|fogd]]. (''C.5. no. lov 1–7–2, 4'', se ellers ''[[Leksikon:Bygdeting\|bygdeting]]''). Fortsatt ble det imidlertid oppnevnt langt flere lagrettemenn enn det strengt tatt kan ha vært behov for. Man har antatt at dette dels skyldtes lagmennene, som tjente penger på å edfeste nye lagrettemenn, og dels bøndene selv, som betraktet lagrettemann som en hedrende tittel. {{sign\|S.I.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

	[[Kategori:Ting\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Ting\|{{PAGENAME}}]]

Cnyborg på 20. aug. 2008 kl. 08:21

2008-08-20T08:21:58Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. aug. 2008 kl. 08:21
Linje 9:		Linje 9:
	{{nhl}}		{{nhl}}

	[[Kategori:Ting]]		[[Kategori:Ting\|{{PAGENAME}}]]

Kristian Hunskaar: wikifisering

2008-08-20T08:01:32Z

wikifisering

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. aug. 2008 kl. 08:01
Linje 1:		Linje 1:
	Lagrettemenn (gno. ~~logrettumenn~~ m.) var menn som var blitt tatt i ed av lagmannen og dermed autorisert som lekdommere. Opprinnelig finner vi l. bare på lagtingene, hvor de møtte som bygdedelegater, men etter 1350 møter vi dem stadig oftere også ute i bygdene, på ting og på forskjellige rettsmøter som f.eks. ved grenseganger og ved arveskifter. Der har de opptrådt som domsmenn og forliksmenn, som synsmenn og som vitner til diverse rettshandler.		'''Lagrettemenn''' ({{gno.}} ''lǫgrettumenn'' m.) var menn som var blitt tatt i ed av [[Leksikon:Lagmannen\|lagmannen]] og dermed autorisert som lekdommere. Opprinnelig finner vi lagrettemenn bare på [[Leksikon:Lagting\|lagtingene]], hvor de møtte som bygdedelegater, men etter [[1350]] møter vi dem stadig oftere også ute i bygdene, på ting og på forskjellige rettsmøter som f.eks. ved grenseganger og ved arveskifter. Der har de opptrådt som domsmenn og forliksmenn, som synsmenn og som vitner til diverse rettshandler.

	~~L.mannsinstitusjonens~~ ekspansjon i bygde-Norge i senmiddelalderen kan også observeres i de fleste skattlandene, hvor l. liksom i Norge skulle komme til å spille en viktig rolle i det lokale samfunnslivet langt inn i 1700-årene. (I skotsk terminologi kalles l. på Orknøyene og Shetland «lawrikmen» eller «lawrightmen».)		Lagrettemannsinstitusjonens ekspansjon i bygde-Norge i senmiddelalderen kan også observeres i de fleste skattlandene, hvor lagrettemenn liksom i Norge skulle komme til å spille en viktig rolle i det lokale samfunnslivet langt inn i [[1700-tallet\|1700-årene]]. (I skotsk terminologi kalles lagrettemenn på Orknøyene og Shetland «lawrikmen» eller «lawrightmen».)

	Ved utgangen av middelalderen har ombudene som lensmenn og kirkeombudsmenn normalt blitt rekruttert blant kretsen av l., liksom utvalg av l. har representert bygdefellesskapene i samtaler og forhandlinger med kirkelig og statlig øvrighet, på lokalt så vel som på regionalt nivå. Det er også l. som er blitt sendt som delegater til kongehyllingsmøter og stenderforsamlinger. Og dette endret seg ikke ved reformasjonen. ~~L.s~~ posisjon i det lokale rettslivet ble til og med styrket som et resultat av domstolsreformene ved slutten av 1500-tallet. Utvalget av l. på bygdetinget ble nå en virkelig domstol med fullt dommeransvar, kalt lagrette.		Ved utgangen av [[middelalderen]] har ombudene som [[Leksikon:Lensmann\|lensmenn]] og kirkeombudsmenn normalt blitt rekruttert blant kretsen av lagrettemenn, liksom utvalg av lagrettemenn har representert bygdefellesskapene i samtaler og forhandlinger med kirkelig og statlig øvrighet, på lokalt så vel som på regionalt nivå. Det er også lagrettemenn som er blitt sendt som delegater til kongehyllingsmøter og stenderforsamlinger. Og dette endret seg ikke ved [[reformasjonen]]. Lagrettemennenes posisjon i det lokale rettslivet ble til og med styrket som et resultat av domstolsreformene ved slutten av [[1500-tallet]]. Utvalget av lagrettemenn på [[Leksikon:Bygdeting\|bygdetinget]] ble nå en virkelig domstol med fullt dommeransvar, kalt lagrette.

	Styrkingen skulle likevel ikke bli varig. Lekdommerprinsippet lot seg ikke harmonisere med den allmenne tendensen til byråkratisering og profesjonalisering av lokalt styre og stell. Iflg. C.5. no. lov ble l. endelig redusert fra å være meddommere i retten til å bli rettsvitner. Bare i odels- og eiendomstvister og livs- og æressaker skulle l. fortsatt dømme sammen med sorenskriveren. Dessuten skulle ~~l.vervet~~ heretter gå på omgang, slik at det ble oppnevnt åtte nye l. hvert år. Det skulle også bli slutt på at bygdetinget selv pekte ut hvem som skulle sendes til lagmannen for edfesting. Istedet skulle ~~l.kandidatene~~ utvelges av amtmann, sorenskriver eller fogd. (C.5. no. lov 1–7–2, 4, se ellers bygdeting). Fortsatt ble det imidlertid oppnevnt langt flere l. enn det strengt tatt kan ha vært behov for. Man har antatt at dette dels skyldtes lagmennene, som tjente penger på å edfeste nye l., og dels bøndene selv, som betraktet l. som en hedrende tittel. S.I.		Styrkingen skulle likevel ikke bli varig. Lekdommerprinsippet lot seg ikke harmonisere med den allmenne tendensen til byråkratisering og profesjonalisering av lokalt styre og stell. Iflg. ''[[Christian Vs Norske Lov\|C.5. no. lov]]'' ble lagrettemenn endelig redusert fra å være meddommere i retten til å bli rettsvitner. Bare i odels- og eiendomstvister og livs- og æressaker skulle lagrettemenn fortsatt dømme sammen med [[Leksikon:Sorenskriver\|sorenskriveren]]. Dessuten skulle lagrettemannsvervet heretter gå på omgang, slik at det ble oppnevnt åtte nye lagrettemenn hvert år. Det skulle også bli slutt på at bygdetinget selv pekte ut hvem som skulle sendes til lagmannen for edfesting. Istedet skulle lagrettemannskandidatene utvelges av [[Leksikon:Amtmann\|amtmann]], sorenskriver eller [[Leksikon:Fogd\|fogd]]. (''C.5. no. lov 1–7–2, 4'', se ellers ''[[Leksikon:Bygdeting\|bygdeting]]''). Fortsatt ble det imidlertid oppnevnt langt flere lagrettemenn enn det strengt tatt kan ha vært behov for. Man har antatt at dette dels skyldtes lagmennene, som tjente penger på å edfeste nye lagrettemenn, og dels bøndene selv, som betraktet lagrettemann som en hedrende tittel. S.I.

	{{nhl}}		{{nhl}}

			[[Kategori:Ting]]

Cnyborg: Ny side: Lagrettemenn (gno. logrettumenn m.) var menn som var blitt tatt i ed av lagmannen og dermed autorisert som lekdommere. Opprinnelig finner vi l. bare på lagtingene, hvor de møtte som b...

2008-06-27T19:12:56Z

Ny side: Lagrettemenn (gno. logrettumenn m.) var menn som var blitt tatt i ed av lagmannen og dermed autorisert som lekdommere. Opprinnelig finner vi l. bare på lagtingene, hvor de møtte som b...

Ny side

Lagrettemenn (gno. logrettumenn m.) var menn som var blitt tatt i ed av lagmannen og dermed autorisert som lekdommere. Opprinnelig finner vi l. bare på lagtingene, hvor de møtte som bygdedelegater, men etter 1350 møter vi dem stadig oftere også ute i bygdene, på ting og på forskjellige rettsmøter som f.eks. ved grenseganger og ved arveskifter. Der har de opptrådt som domsmenn og forliksmenn, som synsmenn og som vitner til diverse rettshandler.

L.mannsinstitusjonens ekspansjon i bygde-Norge i senmiddelalderen kan også observeres i de fleste skattlandene, hvor l. liksom i Norge skulle komme til å spille en viktig rolle i det lokale samfunnslivet langt inn i 1700-årene. (I skotsk terminologi kalles l. på Orknøyene og Shetland «lawrikmen» eller «lawrightmen».)

Ved utgangen av middelalderen har ombudene som lensmenn og kirkeombudsmenn normalt blitt rekruttert blant kretsen av l., liksom utvalg av l. har representert bygdefellesskapene i samtaler og forhandlinger med kirkelig og statlig øvrighet, på lokalt så vel som på regionalt nivå. Det er også l. som er blitt sendt som delegater til kongehyllingsmøter og stenderforsamlinger. Og dette endret seg ikke ved reformasjonen. L.s posisjon i det lokale rettslivet ble til og med styrket som et resultat av domstolsreformene ved slutten av 1500-tallet. Utvalget av l. på bygdetinget ble nå en virkelig domstol med fullt dommeransvar, kalt lagrette.

Styrkingen skulle likevel ikke bli varig. Lekdommerprinsippet lot seg ikke harmonisere med den allmenne tendensen til byråkratisering og profesjonalisering av lokalt styre og stell. Iflg. C.5. no. lov ble l. endelig redusert fra å være meddommere i retten til å bli rettsvitner. Bare i odels- og eiendomstvister og livs- og æressaker skulle l. fortsatt dømme sammen med sorenskriveren. Dessuten skulle l.vervet heretter gå på omgang, slik at det ble oppnevnt åtte nye l. hvert år. Det skulle også bli slutt på at bygdetinget selv pekte ut hvem som skulle sendes til lagmannen for edfesting. Istedet skulle l.kandidatene utvelges av amtmann, sorenskriver eller fogd. (C.5. no. lov 1–7–2, 4, se ellers bygdeting). Fortsatt ble det imidlertid oppnevnt langt flere l. enn det strengt tatt kan ha vært behov for. Man har antatt at dette dels skyldtes lagmennene, som tjente penger på å edfeste nye l., og dels bøndene selv, som betraktet l. som en hedrende tittel. S.I.

{{nhl}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. aug. 2008 kl. 08:23
Linje 1:		Linje 1:
	'''Lagrettemenn''' ({{gno.}} ''~~lǫgrettumenn~~'' m.) var menn som var blitt tatt i ed av [[Leksikon:Lagmannen\|lagmannen]] og dermed autorisert som lekdommere. Opprinnelig finner vi lagrettemenn bare på [[Leksikon:Lagting\|lagtingene]], hvor de møtte som bygdedelegater, men etter [[1350]] møter vi dem stadig oftere også ute i bygdene, på ting og på forskjellige rettsmøter som f.eks. ved grenseganger og ved arveskifter. Der har de opptrådt som domsmenn og forliksmenn, som synsmenn og som vitner til diverse rettshandler.		'''Lagrettemenn''' ({{gno.}} ''logrettumenn'' m.) var menn som var blitt tatt i ed av [[Leksikon:Lagmannen\|lagmannen]] og dermed autorisert som lekdommere. Opprinnelig finner vi lagrettemenn bare på [[Leksikon:Lagting\|lagtingene]], hvor de møtte som bygdedelegater, men etter [[1350]] møter vi dem stadig oftere også ute i bygdene, på ting og på forskjellige rettsmøter som f.eks. ved grenseganger og ved arveskifter. Der har de opptrådt som domsmenn og forliksmenn, som synsmenn og som vitner til diverse rettshandler.

	Lagrettemannsinstitusjonens ekspansjon i bygde-Norge i senmiddelalderen kan også observeres i de fleste skattlandene, hvor lagrettemenn liksom i Norge skulle komme til å spille en viktig rolle i det lokale samfunnslivet langt inn i [[1700-tallet\|1700-årene]]. (I skotsk terminologi kalles lagrettemenn på Orknøyene og Shetland «lawrikmen» eller «lawrightmen».)		Lagrettemannsinstitusjonens ekspansjon i bygde-Norge i senmiddelalderen kan også observeres i de fleste skattlandene, hvor lagrettemenn liksom i Norge skulle komme til å spille en viktig rolle i det lokale samfunnslivet langt inn i [[1700-tallet\|1700-årene]]. (I skotsk terminologi kalles lagrettemenn på Orknøyene og Shetland «lawrikmen» eller «lawrightmen».)
Linje 5:		Linje 5:
	Ved utgangen av [[middelalderen]] har ombudene som [[Leksikon:Lensmann\|lensmenn]] og kirkeombudsmenn normalt blitt rekruttert blant kretsen av lagrettemenn, liksom utvalg av lagrettemenn har representert bygdefellesskapene i samtaler og forhandlinger med kirkelig og statlig øvrighet, på lokalt så vel som på regionalt nivå. Det er også lagrettemenn som er blitt sendt som delegater til kongehyllingsmøter og stenderforsamlinger. Og dette endret seg ikke ved [[reformasjonen]]. Lagrettemennenes posisjon i det lokale rettslivet ble til og med styrket som et resultat av domstolsreformene ved slutten av [[1500-tallet]]. Utvalget av lagrettemenn på [[Leksikon:Bygdeting\|bygdetinget]] ble nå en virkelig domstol med fullt dommeransvar, kalt lagrette.		Ved utgangen av [[middelalderen]] har ombudene som [[Leksikon:Lensmann\|lensmenn]] og kirkeombudsmenn normalt blitt rekruttert blant kretsen av lagrettemenn, liksom utvalg av lagrettemenn har representert bygdefellesskapene i samtaler og forhandlinger med kirkelig og statlig øvrighet, på lokalt så vel som på regionalt nivå. Det er også lagrettemenn som er blitt sendt som delegater til kongehyllingsmøter og stenderforsamlinger. Og dette endret seg ikke ved [[reformasjonen]]. Lagrettemennenes posisjon i det lokale rettslivet ble til og med styrket som et resultat av domstolsreformene ved slutten av [[1500-tallet]]. Utvalget av lagrettemenn på [[Leksikon:Bygdeting\|bygdetinget]] ble nå en virkelig domstol med fullt dommeransvar, kalt lagrette.

	Styrkingen skulle likevel ikke bli varig. Lekdommerprinsippet lot seg ikke harmonisere med den allmenne tendensen til byråkratisering og profesjonalisering av lokalt styre og stell. Iflg. ''[[Christian Vs Norske Lov\|C.5. no. lov]]'' ble lagrettemenn endelig redusert fra å være meddommere i retten til å bli rettsvitner. Bare i odels- og eiendomstvister og livs- og æressaker skulle lagrettemenn fortsatt dømme sammen med [[Leksikon:Sorenskriver\|sorenskriveren]]. Dessuten skulle lagrettemannsvervet heretter gå på omgang, slik at det ble oppnevnt åtte nye lagrettemenn hvert år. Det skulle også bli slutt på at bygdetinget selv pekte ut hvem som skulle sendes til lagmannen for edfesting. Istedet skulle lagrettemannskandidatene utvelges av [[Leksikon:Amtmann\|amtmann]], sorenskriver eller [[Leksikon:Fogd\|fogd]]. (''C.5. no. lov 1–7–2, 4'', se ellers ''[[Leksikon:Bygdeting\|bygdeting]]''). Fortsatt ble det imidlertid oppnevnt langt flere lagrettemenn enn det strengt tatt kan ha vært behov for. Man har antatt at dette dels skyldtes lagmennene, som tjente penger på å edfeste nye lagrettemenn, og dels bøndene selv, som betraktet lagrettemann som en hedrende tittel. S.I.		Styrkingen skulle likevel ikke bli varig. Lekdommerprinsippet lot seg ikke harmonisere med den allmenne tendensen til byråkratisering og profesjonalisering av lokalt styre og stell. Iflg. ''[[Christian Vs Norske Lov\|C.5. no. lov]]'' ble lagrettemenn endelig redusert fra å være meddommere i retten til å bli rettsvitner. Bare i odels- og eiendomstvister og livs- og æressaker skulle lagrettemenn fortsatt dømme sammen med [[Leksikon:Sorenskriver\|sorenskriveren]]. Dessuten skulle lagrettemannsvervet heretter gå på omgang, slik at det ble oppnevnt åtte nye lagrettemenn hvert år. Det skulle også bli slutt på at bygdetinget selv pekte ut hvem som skulle sendes til lagmannen for edfesting. Istedet skulle lagrettemannskandidatene utvelges av [[Leksikon:Amtmann\|amtmann]], sorenskriver eller [[Leksikon:Fogd\|fogd]]. (''C.5. no. lov 1–7–2, 4'', se ellers ''[[Leksikon:Bygdeting\|bygdeting]]''). Fortsatt ble det imidlertid oppnevnt langt flere lagrettemenn enn det strengt tatt kan ha vært behov for. Man har antatt at dette dels skyldtes lagmennene, som tjente penger på å edfeste nye lagrettemenn, og dels bøndene selv, som betraktet lagrettemann som en hedrende tittel. {{sign\|S.I.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

	[[Kategori:Ting\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Ting\|{{PAGENAME}}]]