Leksikon:Lagtingsprotokoll - Sideversjonshistorikk

Cnyborgbot: Robot: Legger til {{Bm}}

2024-03-12T15:16:53Z

Robot: Legger til {{Bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mar. 2024 kl. 15:16
Linje 7:		Linje 7:
	{{nhl}}		{{nhl}}
	{{Verktøyboden}}		{{Verktøyboden}}
			{{Bm}}

	[[Kategori:Justisvesen\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Justisvesen\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:Kjeldeomtaler fra Norsk historisk leksikon]]		[[Kategori:Kjeldeomtaler fra Norsk historisk leksikon]]

Cnyborgbot: Robot: Erstatter kategorien Kjeldetyper med Kjeldeomtaler fra Norsk historisk leksikon

2024-03-04T12:10:32Z

Robot: Erstatter kategorien Kjeldetyper med Kjeldeomtaler fra Norsk historisk leksikon

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mar. 2024 kl. 12:10
Linje 6:		Linje 6:

	{{nhl}}		{{nhl}}
			{{Verktøyboden}}

	[[Kategori:Justisvesen\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Justisvesen\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:~~Kjeldetyper\|{{PAGENAME}}~~]]		[[Kategori:Kjeldeomtaler fra Norsk historisk leksikon]]
	~~{{Verktøyboden}}~~

Cnyborg: Teksterstatting – «[[Kategori:Rettsvesen» til «[[Kategori:Justisvesen»

2023-04-19T07:10:59Z

Teksterstatting – «[[Kategori:Rettsvesen» til «[[Kategori:Justisvesen»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. apr. 2023 kl. 07:10
Linje 7:		Linje 7:
	{{nhl}}		{{nhl}}

	[[Kategori:~~Rettsvesen~~\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Justisvesen\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:Kjeldetyper\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Kjeldetyper\|{{PAGENAME}}]]
	{{Verktøyboden}}		{{Verktøyboden}}

Cnyborg på 26. mar. 2020 kl. 14:37

2020-03-26T14:37:47Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. mar. 2020 kl. 14:37
Linje 3:		Linje 3:
	Den eldste bevarte lagtingsprotokollen er fra [[Bergen]] for årene 1592–1594 (''Norske Samlinger'' I s. 221 ff. og s. 321ff), men det er først etter århundreskiftet vi får virkelige lagtingsprotokoller. Fra [[Oslo lagstol]] er det bevart protokoller fra 1608–16, fra Hamar lagstol (Opplandene) 1611–13 og fra Fredrikstad 1607–15. Alle disse eldste østlandsprotokollene er publisert. Dessuten finnes det en årgang fra Kristiansand 1636 og fra Stavanger nesten sammenhengende årganger fra 1637–1705, samt noen få årganger fra Nordlandene og Finnmark lagdømme fra slutten av 1640-årene. (Hans E. Næss: «Lagtingsprotokoller – gullgruver med feller.» ''[[Heimen]]'' 1984.)		Den eldste bevarte lagtingsprotokollen er fra [[Bergen]] for årene 1592–1594 (''Norske Samlinger'' I s. 221 ff. og s. 321ff), men det er først etter århundreskiftet vi får virkelige lagtingsprotokoller. Fra [[Oslo lagstol]] er det bevart protokoller fra 1608–16, fra Hamar lagstol (Opplandene) 1611–13 og fra Fredrikstad 1607–15. Alle disse eldste østlandsprotokollene er publisert. Dessuten finnes det en årgang fra Kristiansand 1636 og fra Stavanger nesten sammenhengende årganger fra 1637–1705, samt noen få årganger fra Nordlandene og Finnmark lagdømme fra slutten av 1640-årene. (Hans E. Næss: «Lagtingsprotokoller – gullgruver med feller.» ''[[Heimen]]'' 1984.)

	I en rekke forordninger fra 1600- og 1700-tallet ble lagmennene pålagt å sende sine fullskrevne protokoller inn til lensherren, senere ''[[Leksikon:amtmannen\|amtmannen]]'' og stiftamtmannen. Påbudet ser ikke ut til å ha vært overholdt i noen større grad. Derfor er lagmannsarkivene gjerne ufullstendige. Men de lagtingsprotokollene som er bevart, er ofte gode kilder. Mange dekker et tidsrom hvor vi ellers mangler ''[[Leksikon:tingbøker\|tingbøker]]''. Dessuten var det vanligvis de viktigste sakene som ble innanket for ''[[Leksikon:lagtinget\|lagtinget]]''. Ved opphevelsen av lagtinget og lagmannsembetet i [[1797]] ble lagmennene pålagt å sende sine arkiver til de nye ''[[Leksikon:stiftsoverrettene\|stiftsoverrettene]]'' (''Fogtman'' VI, 9 s. 381). {{sign\|S.I.}}		I en rekke forordninger fra 1600- og 1700-tallet ble lagmennene pålagt å sende sine fullskrevne protokoller inn til lensherren, senere ''[[Leksikon:amtmannen\|amtmannen]]'' og stiftamtmannen. Påbudet ser ikke ut til å ha vært overholdt i noen større grad. Derfor er lagmannsarkivene gjerne ufullstendige. Men de lagtingsprotokollene som er bevart, er ofte gode kilder. Mange dekker et tidsrom hvor vi ellers mangler ''[[Leksikon:tingbøker\|tingbøker]]''. Dessuten var det vanligvis de viktigste sakene som ble innanket for ''[[Leksikon:lagtinget\|lagtinget]]''. Ved opphevelsen av lagtinget og lagmannsembetet i [[1797]] ble lagmennene pålagt å sende sine arkiver til de nye ''[[Leksikon:stiftsoverrettene\|stiftsoverrettene]]'' (''[[Fogtmans reskripter\|Fogtman]]'' VI, 9 s. 381). {{sign\|S.I.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

Ola Alsvik på 19. mar. 2020 kl. 12:01

2020-03-19T12:01:10Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. mar. 2020 kl. 12:01
Linje 9:		Linje 9:
	[[Kategori:Rettsvesen\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Rettsvesen\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:Kjeldetyper\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Kjeldetyper\|{{PAGENAME}}]]
			{{Verktøyboden}}

Cnyborg: Kjeldetyper

2015-08-14T10:36:52Z

Kjeldetyper

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. aug. 2015 kl. 10:36
Linje 8:		Linje 8:

	[[Kategori:Rettsvesen\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Rettsvesen\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:~~Kjeldeskrifter~~\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Kjeldetyper\|{{PAGENAME}}]]

Marthe Glad: forkortelse

2009-11-23T13:34:58Z

forkortelse

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. nov. 2009 kl. 13:34
Linje 1:		Linje 1:
	'''Lagtingsprotokoll''', bok hvor ''[[Leksikon:lagmannen\|lagmannen]]'' skulle føre inn lagtingets dommer og viktige brev. Det finnes ingen lagtingsprotokoller fra [[middelalderen]]. I en ''[[Leksikon:recess\|recess]]'' fra 1568 pålegges lagmennene å føre en slik bok, men ingenting tyder på at dette er blitt fulgt opp. Niels Stubs såkalte «Optegnelsesbøker» fra Oslo lagting 1572–80 er ikke egentlige lagtingsprotokoller, men snarere en serie av korte dagbokslignende notater.		'''Lagtingsprotokoll''', bok hvor ''[[Leksikon:lagmannen\|lagmannen]]'' skulle føre inn lagtingets dommer og viktige brev. Det finnes ingen lagtingsprotokoller fra [[middelalderen]]. I en ''[[Leksikon:recess\|recess]]'' fra 1568 pålegges lagmennene å føre en slik bok, men ingenting tyder på at dette er blitt fulgt opp. Niels Stubs såkalte «Optegnelsesbøker» fra Oslo lagting 1572–80 er ikke egentlige lagtingsprotokoller, men snarere en serie av korte dagbokslignende notater.

	Den eldste bevarte lagtingsprotokollen er fra Bergen for årene 1592–1594 (''Norske Samlinger'' I s. 221 ff. og s. 321ff), men det er først etter århundreskiftet vi får virkelige lagtingsprotokoller. Fra Oslo lagstol er det bevart protokoller fra 1608–16, fra Hamar lagstol (Opplandene) 1611–13 og fra Fredrikstad 1607–15. Alle disse eldste østlandsprotokollene er publisert. Dessuten finnes det en årgang fra Kristiansand 1636 og fra Stavanger nesten sammenhengende årganger fra 1637–1705, samt noen få årganger fra Nordlandene og Finnmark lagdømme fra slutten av 1640-årene. (Hans E. Næss: «Lagtingsprotokoller – gullgruver med feller.» ''[[Heimen]]'' 1984.)		Den eldste bevarte lagtingsprotokollen er fra [[Bergen]] for årene 1592–1594 (''Norske Samlinger'' I s. 221 ff. og s. 321ff), men det er først etter århundreskiftet vi får virkelige lagtingsprotokoller. Fra [[Oslo lagstol]] er det bevart protokoller fra 1608–16, fra Hamar lagstol (Opplandene) 1611–13 og fra Fredrikstad 1607–15. Alle disse eldste østlandsprotokollene er publisert. Dessuten finnes det en årgang fra Kristiansand 1636 og fra Stavanger nesten sammenhengende årganger fra 1637–1705, samt noen få årganger fra Nordlandene og Finnmark lagdømme fra slutten av 1640-årene. (Hans E. Næss: «Lagtingsprotokoller – gullgruver med feller.» ''[[Heimen]]'' 1984.)

	I en rekke forordninger fra 1600- og 1700-tallet ble lagmennene pålagt å sende sine fullskrevne protokoller inn til lensherren, senere ''[[Leksikon:amtmannen\|amtmannen]]'' og stiftamtmannen. Påbudet ser ikke ut til å ha vært overholdt i noen større grad. Derfor er lagmannsarkivene gjerne ufullstendige. Men de lagtingsprotokollene som er bevart, er ofte gode kilder. Mange dekker et tidsrom hvor vi ellers mangler ''[[Leksikon:tingbøker\|tingbøker]]''. Dessuten var det vanligvis de viktigste sakene som ble innanket for ''[[Leksikon:lagtinget\|lagtinget]]''. Ved opphevelsen av lagtinget og lagmannsembetet i 1797 ble lagmennene pålagt å sende sine arkiver til de nye ''[[Leksikon:stiftsoverrettene\|stiftsoverrettene]]'' (''Fogtman'' VI, 9 s. 381). {{sign\|S.I.}}		I en rekke forordninger fra 1600- og 1700-tallet ble lagmennene pålagt å sende sine fullskrevne protokoller inn til lensherren, senere ''[[Leksikon:amtmannen\|amtmannen]]'' og stiftamtmannen. Påbudet ser ikke ut til å ha vært overholdt i noen større grad. Derfor er lagmannsarkivene gjerne ufullstendige. Men de lagtingsprotokollene som er bevart, er ofte gode kilder. Mange dekker et tidsrom hvor vi ellers mangler ''[[Leksikon:tingbøker\|tingbøker]]''. Dessuten var det vanligvis de viktigste sakene som ble innanket for ''[[Leksikon:lagtinget\|lagtinget]]''. Ved opphevelsen av lagtinget og lagmannsembetet i [[1797]] ble lagmennene pålagt å sende sine arkiver til de nye ''[[Leksikon:stiftsoverrettene\|stiftsoverrettene]]'' (''Fogtman'' VI, 9 s. 381). {{sign\|S.I.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

Siri J på 5. des. 2008 kl. 22:07

2008-12-05T22:07:43Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. des. 2008 kl. 22:07
Linje 1:		Linje 1:
	Lagtingsprotokoll, bok hvor lagmannen skulle føre inn lagtingets dommer og viktige brev. Det finnes ingen l. fra middelalderen. I en recess fra 1568 pålegges lagmennene å føre en slik bok, men ingenting tyder på at dette er blitt fulgt opp. Niels Stubs såkalte «Optegnelsesbøker» fra Oslo lagting 1572–80 er ikke egentlige l., men snarere en serie av korte dagbokslignende notater.		'''Lagtingsprotokoll''', bok hvor ''[[Leksikon:lagmannen\|lagmannen]]'' skulle føre inn lagtingets dommer og viktige brev. Det finnes ingen lagtingsprotokoller fra [[middelalderen]]. I en ''[[Leksikon:recess\|recess]]'' fra 1568 pålegges lagmennene å føre en slik bok, men ingenting tyder på at dette er blitt fulgt opp. Niels Stubs såkalte «Optegnelsesbøker» fra Oslo lagting 1572–80 er ikke egentlige lagtingsprotokoller, men snarere en serie av korte dagbokslignende notater.

	Den eldste bevarte l. er fra Bergen for årene 1592–1594 (Norske Samlinger I s. 221 ff. og s. 321ff), men det er først etter århundreskiftet vi får virkelige l. Fra Oslo lagstol er det bevart protokoller fra 1608–16, fra Hamar lagstol (Opplandene) 1611–13 og fra Fredrikstad 1607–15. Alle disse eldste østlandsprotokollene er publisert. Dessuten finnes det en årgang fra Kristiansand 1636 og fra Stavanger nesten sammenhengende årganger fra 1637–1705, samt noen få årganger fra Nordlandene og Finnmark lagdømme fra slutten av 1640-årene. (Hans E. Næss: ~~Lagtingsprotokoller~~ – gullgruver med feller. Heimen 1984.)		Den eldste bevarte lagtingsprotokollen er fra Bergen for årene 1592–1594 (''Norske Samlinger'' I s. 221 ff. og s. 321ff), men det er først etter århundreskiftet vi får virkelige lagtingsprotokoller. Fra Oslo lagstol er det bevart protokoller fra 1608–16, fra Hamar lagstol (Opplandene) 1611–13 og fra Fredrikstad 1607–15. Alle disse eldste østlandsprotokollene er publisert. Dessuten finnes det en årgang fra Kristiansand 1636 og fra Stavanger nesten sammenhengende årganger fra 1637–1705, samt noen få årganger fra Nordlandene og Finnmark lagdømme fra slutten av 1640-årene. (Hans E. Næss: «Lagtingsprotokoller – gullgruver med feller.» ''[[Heimen]]'' 1984.)

	I en rekke ~~forordn.~~ fra 1600- og 1700-tallet ble lagmennene pålagt å sende sine fullskrevne protokoller inn til lensherren, senere amtmannen og stiftamtmannen. Påbudet ser ikke ut til å ha vært overholdt i noen større grad. Derfor er lagmannsarkivene gjerne ufullstendige. Men de l. som er bevart, er ofte gode kilder. Mange dekker et tidsrom hvor vi ellers mangler tingbøker. Dessuten var det vanligvis de viktigste sakene som ble innanket for lagtinget. Ved opphevelsen av lagtinget og lagmannsembetet i 1797 ble lagmennene pålagt å sende sine arkiver til de nye stiftsoverrettene (Fogtman VI, 9 s. 381). S.I.		I en rekke forordninger fra 1600- og 1700-tallet ble lagmennene pålagt å sende sine fullskrevne protokoller inn til lensherren, senere ''[[Leksikon:amtmannen\|amtmannen]]'' og stiftamtmannen. Påbudet ser ikke ut til å ha vært overholdt i noen større grad. Derfor er lagmannsarkivene gjerne ufullstendige. Men de lagtingsprotokollene som er bevart, er ofte gode kilder. Mange dekker et tidsrom hvor vi ellers mangler ''[[Leksikon:tingbøker\|tingbøker]]''. Dessuten var det vanligvis de viktigste sakene som ble innanket for ''[[Leksikon:lagtinget\|lagtinget]]''. Ved opphevelsen av lagtinget og lagmannsembetet i 1797 ble lagmennene pålagt å sende sine arkiver til de nye ''[[Leksikon:stiftsoverrettene\|stiftsoverrettene]]'' (''Fogtman'' VI, 9 s. 381). {{sign\|S.I.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

			[[Kategori:Rettsvesen\|{{PAGENAME}}]]
			[[Kategori:Kjeldeskrifter\|{{PAGENAME}}]]

Cnyborg: Ny side: Lagtingsprotokoll, bok hvor lagmannen skulle føre inn lagtingets dommer og viktige brev. Det finnes ingen l. fra middelalderen. I en recess fra 1568 pålegges lagmennene å føre en slik b...

2008-06-27T19:14:54Z

Ny side: Lagtingsprotokoll, bok hvor lagmannen skulle føre inn lagtingets dommer og viktige brev. Det finnes ingen l. fra middelalderen. I en recess fra 1568 pålegges lagmennene å føre en slik b...

Ny side

Lagtingsprotokoll, bok hvor lagmannen skulle føre inn lagtingets dommer og viktige brev. Det finnes ingen l. fra middelalderen. I en recess fra 1568 pålegges lagmennene å føre en slik bok, men ingenting tyder på at dette er blitt fulgt opp. Niels Stubs såkalte «Optegnelsesbøker» fra Oslo lagting 1572–80 er ikke egentlige l., men snarere en serie av korte dagbokslignende notater.

Den eldste bevarte l. er fra Bergen for årene 1592–1594 (Norske Samlinger I s. 221 ff. og s. 321ff), men det er først etter århundreskiftet vi får virkelige l. Fra Oslo lagstol er det bevart protokoller fra 1608–16, fra Hamar lagstol (Opplandene) 1611–13 og fra Fredrikstad 1607–15. Alle disse eldste østlandsprotokollene er publisert. Dessuten finnes det en årgang fra Kristiansand 1636 og fra Stavanger nesten sammenhengende årganger fra 1637–1705, samt noen få årganger fra Nordlandene og Finnmark lagdømme fra slutten av 1640-årene. (Hans E. Næss: Lagtingsprotokoller – gullgruver med feller. Heimen 1984.)

I en rekke forordn. fra 1600- og 1700-tallet ble lagmennene pålagt å sende sine fullskrevne protokoller inn til lensherren, senere amtmannen og stiftamtmannen. Påbudet ser ikke ut til å ha vært overholdt i noen større grad. Derfor er lagmannsarkivene gjerne ufullstendige. Men de l. som er bevart, er ofte gode kilder. Mange dekker et tidsrom hvor vi ellers mangler tingbøker. Dessuten var det vanligvis de viktigste sakene som ble innanket for lagtinget. Ved opphevelsen av lagtinget og lagmannsembetet i 1797 ble lagmennene pålagt å sende sine arkiver til de nye stiftsoverrettene (Fogtman VI, 9 s. 381). S.I.

{{nhl}}