Leksikon:Landvare - Sideversjonshistorikk

Cnyborgbot: Robot: Legger til {{Bm}}

2024-03-12T15:16:59Z

Robot: Legger til {{Bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mar. 2024 kl. 15:16
Linje 6:		Linje 6:

	{{nhl}}		{{nhl}}
			{{Bm}}

	[[Kategori:Nord-Norge\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Nord-Norge\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:Skatt\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Skatt\|{{PAGENAME}}]]

	[[Kategori:Eiendomsforhold\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Eiendomsforhold\|{{PAGENAME}}]]

Hanne Lillevold: Kategori endret.

2011-11-11T13:19:12Z

Kategori endret.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. nov. 2011 kl. 13:19
Linje 9:		Linje 9:
	[[Kategori:Nord-Norge\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Nord-Norge\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:Skatt\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Skatt\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:~~Eiendom~~\|{{PAGENAME}}]]
			[[Kategori:Eiendomsforhold\|{{PAGENAME}}]]

Ida Tolgensbakk: Pirk.

2009-12-29T10:17:22Z

Pirk.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. des. 2009 kl. 10:17
Linje 1:		Linje 1:
	'''Landvare''' var (i [[Nord-Norge]]) en ~~''[[Leksikon:jorddrott\|jorddrott]]''rettighet~~ som fra [[middelalderen]] var knyttet til utroren med en fast avgift pr. båt pr. sesongfiske. Men landvare synes dessuten tidlig ([[1567]]) å ha ligget på områder uten værkarakter som ikke var skyldsatt, f.eks. [[Troms\|Nord-Troms]].		'''Landvare''' var (i [[Nord-Norge]]) en jorddrottrettighet som fra [[middelalderen]] var knyttet til utroren med en fast avgift pr. båt pr. sesongfiske. Men landvare synes dessuten tidlig ([[1567]]) å ha ligget på områder uten værkarakter som ikke var skyldsatt, f.eks. [[Troms\|Nord-Troms]].

	Som avgift på utroren ble landvare på grunn av nedgang i fisket stort sett avviklet i løpet av 1600-tallet, eller den mistet preget av utrorsavgift og ble en fast personskatt eller grunnavgift. For eksempel ble landvare for [[Torsken]] og [[Gryllefjord]] på [[Senja]] i 1520 betalt med 10 sperrer fisk av hver utrorsbåt, men dette gikk siden over til en grunnleie for de fastboende værmenn på 1/2 ''[[Leksikon:våg\|våg]]'' fisk, betalt helt til stedene ble skyldsatt i [[1709]]. På [[Sørøya i Finnmark\|Sørøya]] i [[Finnmark]] (den eneste private eiendom i fylket) betalte ''[[Leksikon:nordfarerne\|nordfarerne]]'' (s.d.) til 1674 landvare med 2 pund fisk pr. båt for sesongfisket, og de fastboende visstnok 1/2 ''[[Leksikon:våg\|våg]]'' pr. 4-mannsbåt på slutten av 1600-tallet. Landvare gikk her senere over til en fast personskatt under samme navn, og ble som sådan først avskaffet i 1833.		Som avgift på utroren ble landvare på grunn av nedgang i fisket stort sett avviklet i løpet av 1600-tallet, eller den mistet preget av utrorsavgift og ble en fast personskatt eller grunnavgift. For eksempel ble landvare for [[Torsken]] og [[Gryllefjord]] på [[Senja]] i 1520 betalt med 10 sperrer fisk av hver utrorsbåt, men dette gikk siden over til en grunnleie for de fastboende værmenn på 1/2 ''[[Leksikon:våg\|våg]]'' fisk, betalt helt til stedene ble skyldsatt i [[1709]]. På [[Sørøya i Finnmark\|Sørøya]] i [[Finnmark]] (den eneste private eiendom i fylket) betalte ''[[Leksikon:nordfarerne\|nordfarerne]]'' (s.d.) til 1674 landvare med 2 pund fisk pr. båt for sesongfisket, og de fastboende visstnok 1/2 ''[[Leksikon:våg\|våg]]'' pr. 4-mannsbåt på slutten av 1600-tallet. Landvare gikk her senere over til en fast personskatt under samme navn, og ble som sådan først avskaffet i 1833.

Marthe Glad: lenke

2009-11-23T14:32:32Z

lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. nov. 2009 kl. 14:32
Linje 1:		Linje 1:
	'''Landvare''' var (i [[Nord-Norge]]) en ~~jorddrottrettighet~~ som fra [[middelalderen]] var knyttet til utroren med en fast avgift pr. båt pr. sesongfiske. Men landvare synes dessuten tidlig ([[1567]]) å ha ligget på områder uten værkarakter som ikke var skyldsatt, f.eks. [[Troms\|Nord-Troms]].		'''Landvare''' var (i [[Nord-Norge]]) en ''[[Leksikon:jorddrott\|jorddrott]]''rettighet som fra [[middelalderen]] var knyttet til utroren med en fast avgift pr. båt pr. sesongfiske. Men landvare synes dessuten tidlig ([[1567]]) å ha ligget på områder uten værkarakter som ikke var skyldsatt, f.eks. [[Troms\|Nord-Troms]].

	Som avgift på utroren ble landvare ~~pga.~~ nedgang i fisket stort sett avviklet i løpet av 1600-tallet, eller den mistet preget av utrorsavgift og ble en fast personskatt eller grunnavgift. ~~F.eks.~~ ble landvare for [[Torsken]] og [[Gryllefjord]] på [[Senja]] i 1520 betalt med 10 sperrer fisk av hver utrorsbåt, men dette gikk siden over til en grunnleie for de fastboende værmenn på 1/2 ''[[Leksikon:våg\|våg]]'' fisk, betalt helt til stedene ble skyldsatt i 1709. På [[Sørøya i Finnmark\|Sørøya]] i [[Finnmark]] (den eneste private eiendom i fylket) betalte ''[[Leksikon:nordfarerne\|nordfarerne]]'' (s.d.) til 1674 landvare med 2 pund fisk pr. båt for sesongfisket, og de fastboende visstnok 1/2 våg pr. 4-mannsbåt på slutten av 1600-tallet. Landvare gikk her senere over til en fast personskatt under samme navn, og ble som sådan først avskaffet i 1833.		Som avgift på utroren ble landvare på grunn av nedgang i fisket stort sett avviklet i løpet av 1600-tallet, eller den mistet preget av utrorsavgift og ble en fast personskatt eller grunnavgift. For eksempel ble landvare for [[Torsken]] og [[Gryllefjord]] på [[Senja]] i 1520 betalt med 10 sperrer fisk av hver utrorsbåt, men dette gikk siden over til en grunnleie for de fastboende værmenn på 1/2 ''[[Leksikon:våg\|våg]]'' fisk, betalt helt til stedene ble skyldsatt i [[1709]]. På [[Sørøya i Finnmark\|Sørøya]] i [[Finnmark]] (den eneste private eiendom i fylket) betalte ''[[Leksikon:nordfarerne\|nordfarerne]]'' (s.d.) til 1674 landvare med 2 pund fisk pr. båt for sesongfisket, og de fastboende visstnok 1/2 ''[[Leksikon:våg\|våg]]'' pr. 4-mannsbåt på slutten av 1600-tallet. Landvare gikk her senere over til en fast personskatt under samme navn, og ble som sådan først avskaffet i 1833.

	Landvare som jordavgift finnes tidlig på 1600-tallet i Nord-Troms. En ''[[Leksikon:jordebok\|jordebok]]'' 1626 oppgir at kongen her fikk landvare av «jordeplasser, engsletter eller gressleier». I visse fall betalte man landvare av jorder man ikke bodde på og ''[[Leksikon:husfrelse\|husfrelse]]'' (s.d.) av bostedet. Som jordavgift var landvare ikke en fast sum pr. ''[[Leksikon:matrikkelgård\|matrikkelgård]]'', men var lagt på personene og varierte mye. Slik landvare gikk senere på 1600-tallet for det meste over til regulær landskyld, og betegnelsen landvare ble borte. {{sign\|H.D.B.}}		Landvare som jordavgift finnes tidlig på 1600-tallet i Nord-Troms. En ''[[Leksikon:jordebok\|jordebok]]'' 1626 oppgir at kongen her fikk landvare av «jordeplasser, engsletter eller gressleier». I visse fall betalte man landvare av jorder man ikke bodde på og ''[[Leksikon:husfrelse\|husfrelse]]'' (s.d.) av bostedet. Som jordavgift var landvare ikke en fast sum pr. ''[[Leksikon:matrikkelgård\|matrikkelgård]]'', men var lagt på personene og varierte mye. Slik landvare gikk senere på 1600-tallet for det meste over til regulær landskyld, og betegnelsen landvare ble borte. {{sign\|H.D.B.}}

Siri J på 4. aug. 2008 kl. 00:08

2008-08-04T00:08:47Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. aug. 2008 kl. 00:08
Linje 1:		Linje 1:
	Landvare var (i Nord-Norge) en ~~jorddrottrettighet~~ som fra middelalderen var knyttet til ~~utroren~~ med en fast avgift pr. båt pr. sesongfiske. Men l. synes dessuten tidlig (1567) å ha ligget på områder uten værkarakter som ikke var skyldsatt, f.eks. Nord-Troms.		'''Landvare''' var (i [[Nord-Norge]]) en jorddrottrettighet som fra [[middelalderen]] var knyttet til utroren med en fast avgift pr. båt pr. sesongfiske. Men landvare synes dessuten tidlig ([[1567]]) å ha ligget på områder uten værkarakter som ikke var skyldsatt, f.eks. [[Troms\|Nord-Troms]].

	Som avgift på utroren ble l. pga. nedgang i ~~fisket~~ stort sett avviklet i løpet av 1600-tallet, ~~eller~~ den mistet preget av utrorsavgift og ble en fast personskatt eller grunnavgift. F.eks. ble l. for Torsken og Gryllefjord på Senja i 1520 betalt med 10 sperrer fisk av hver utrorsbåt, men dette gikk siden over til en grunnleie for de fastboende værmenn på 1/2 våg fisk, betalt helt til stedene ble skyldsatt i 1709. På Sørøya i Finnmark (den eneste private eiendom i fylket) betalte nordfarerne (s.d.) til 1674 l. med 2 pund fisk pr. båt for sesongfisket, og de fastboende visstnok 1/2 våg pr. 4-mannsbåt på slutten av 1600-tallet. L. gikk her senere over til en fast personskatt under ~~samme~~ navn, og ble som sådan først avskaffet i 1833.		Som avgift på utroren ble landvare pga. nedgang i fisket stort sett avviklet i løpet av 1600-tallet, eller den mistet preget av utrorsavgift og ble en fast personskatt eller grunnavgift. F.eks. ble landvare for [[Torsken]] og [[Gryllefjord]] på [[Senja]] i 1520 betalt med 10 sperrer fisk av hver utrorsbåt, men dette gikk siden over til en grunnleie for de fastboende værmenn på 1/2 ''[[Leksikon:våg\|våg]]'' fisk, betalt helt til stedene ble skyldsatt i 1709. På [[Sørøya i Finnmark\|Sørøya]] i [[Finnmark]] (den eneste private eiendom i fylket) betalte ''[[Leksikon:nordfarerne\|nordfarerne]]'' (s.d.) til 1674 landvare med 2 pund fisk pr. båt for sesongfisket, og de fastboende visstnok 1/2 våg pr. 4-mannsbåt på slutten av 1600-tallet. Landvare gikk her senere over til en fast personskatt under samme navn, og ble som sådan først avskaffet i 1833.

	L. som jordavgift finnes tidlig på 1600-tallet i Nord-Troms. En jordebok 1626 oppgir at kongen her fikk l. av «jordeplasser, engsletter eller gressleier». I visse fall betalte man l. av jorder man ikke bodde på og husfrelse (s.d.) av bostedet. Som jordavgift var l. ikke en fast sum pr. matrikkelgård, men var lagt på personene og varierte mye. Slik l. gikk senere på 1600-tallet for det meste over til regulær landskyld, og betegnelsen l. ble borte. H.D.B.		Landvare som jordavgift finnes tidlig på 1600-tallet i Nord-Troms. En ''[[Leksikon:jordebok\|jordebok]]'' 1626 oppgir at kongen her fikk landvare av «jordeplasser, engsletter eller gressleier». I visse fall betalte man landvare av jorder man ikke bodde på og ''[[Leksikon:husfrelse\|husfrelse]]'' (s.d.) av bostedet. Som jordavgift var landvare ikke en fast sum pr. ''[[Leksikon:matrikkelgård\|matrikkelgård]]'', men var lagt på personene og varierte mye. Slik landvare gikk senere på 1600-tallet for det meste over til regulær landskyld, og betegnelsen landvare ble borte. {{sign\|H.D.B.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

			[[Kategori:Nord-Norge\|{{PAGENAME}}]]
			[[Kategori:Skatt\|{{PAGENAME}}]]
			[[Kategori:Eiendom\|{{PAGENAME}}]]

Cnyborg: Ny side: Landvare var (i Nord-Norge) en jorddrottrettighet som fra middelalderen var knyttet til utroren med en fast avgift pr. båt pr. sesongfiske. Men l. synes dessuten tidlig (1567) å ha li...

2008-06-29T21:33:42Z

Ny side: Landvare var (i Nord-Norge) en jorddrottrettighet som fra middelalderen var knyttet til utroren med en fast avgift pr. båt pr. sesongfiske. Men l. synes dessuten tidlig (1567) å ha li...

Ny side

Landvare var (i Nord-Norge) en jorddrottrettighet som fra middelalderen var knyttet til utroren med en fast avgift pr. båt pr. sesongfiske. Men l. synes dessuten tidlig (1567) å ha ligget på områder uten værkarakter som ikke var skyldsatt, f.eks. Nord-Troms.

Som avgift på utroren ble l. pga. nedgang i fisket stort sett avviklet i løpet av 1600-tallet, eller den mistet preget av utrorsavgift og ble en fast personskatt eller grunnavgift. F.eks. ble l. for Torsken og Gryllefjord på Senja i 1520 betalt med 10 sperrer fisk av hver utrorsbåt, men dette gikk siden over til en grunnleie for de fastboende værmenn på 1/2 våg fisk, betalt helt til stedene ble skyldsatt i 1709. På Sørøya i Finnmark (den eneste private eiendom i fylket) betalte nordfarerne (s.d.) til 1674 l. med 2 pund fisk pr. båt for sesongfisket, og de fastboende visstnok 1/2 våg pr. 4-mannsbåt på slutten av 1600-tallet. L. gikk her senere over til en fast personskatt under samme navn, og ble som sådan først avskaffet i 1833.

L. som jordavgift finnes tidlig på 1600-tallet i Nord-Troms. En jordebok 1626 oppgir at kongen her fikk l. av «jordeplasser, engsletter eller gressleier». I visse fall betalte man l. av jorder man ikke bodde på og husfrelse (s.d.) av bostedet. Som jordavgift var l. ikke en fast sum pr. matrikkelgård, men var lagt på personene og varierte mye. Slik l. gikk senere på 1600-tallet for det meste over til regulær landskyld, og betegnelsen l. ble borte. H.D.B.

{{nhl}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. nov. 2011 kl. 13:19
Linje 9:		Linje 9:
	[[Kategori:Nord-Norge\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Nord-Norge\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:Skatt\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Skatt\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:~~Eiendom~~\|{{PAGENAME}}]]
			[[Kategori:Eiendomsforhold\|{{PAGENAME}}]]

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. nov. 2009 kl. 14:32
Linje 1:		Linje 1:
	'''Landvare''' var (i [[Nord-Norge]]) en ~~jorddrottrettighet~~ som fra [[middelalderen]] var knyttet til utroren med en fast avgift pr. båt pr. sesongfiske. Men landvare synes dessuten tidlig ([[1567]]) å ha ligget på områder uten værkarakter som ikke var skyldsatt, f.eks. [[Troms\|Nord-Troms]].		'''Landvare''' var (i [[Nord-Norge]]) en ''[[Leksikon:jorddrott\|jorddrott]]''rettighet som fra [[middelalderen]] var knyttet til utroren med en fast avgift pr. båt pr. sesongfiske. Men landvare synes dessuten tidlig ([[1567]]) å ha ligget på områder uten værkarakter som ikke var skyldsatt, f.eks. [[Troms\|Nord-Troms]].

	Som avgift på utroren ble landvare ~~pga.~~ nedgang i fisket stort sett avviklet i løpet av 1600-tallet, eller den mistet preget av utrorsavgift og ble en fast personskatt eller grunnavgift. ~~F.eks.~~ ble landvare for [[Torsken]] og [[Gryllefjord]] på [[Senja]] i 1520 betalt med 10 sperrer fisk av hver utrorsbåt, men dette gikk siden over til en grunnleie for de fastboende værmenn på 1/2 ''[[Leksikon:våg\|våg]]'' fisk, betalt helt til stedene ble skyldsatt i 1709. På [[Sørøya i Finnmark\|Sørøya]] i [[Finnmark]] (den eneste private eiendom i fylket) betalte ''[[Leksikon:nordfarerne\|nordfarerne]]'' (s.d.) til 1674 landvare med 2 pund fisk pr. båt for sesongfisket, og de fastboende visstnok 1/2 våg pr. 4-mannsbåt på slutten av 1600-tallet. Landvare gikk her senere over til en fast personskatt under samme navn, og ble som sådan først avskaffet i 1833.		Som avgift på utroren ble landvare på grunn av nedgang i fisket stort sett avviklet i løpet av 1600-tallet, eller den mistet preget av utrorsavgift og ble en fast personskatt eller grunnavgift. For eksempel ble landvare for [[Torsken]] og [[Gryllefjord]] på [[Senja]] i 1520 betalt med 10 sperrer fisk av hver utrorsbåt, men dette gikk siden over til en grunnleie for de fastboende værmenn på 1/2 ''[[Leksikon:våg\|våg]]'' fisk, betalt helt til stedene ble skyldsatt i [[1709]]. På [[Sørøya i Finnmark\|Sørøya]] i [[Finnmark]] (den eneste private eiendom i fylket) betalte ''[[Leksikon:nordfarerne\|nordfarerne]]'' (s.d.) til 1674 landvare med 2 pund fisk pr. båt for sesongfisket, og de fastboende visstnok 1/2 ''[[Leksikon:våg\|våg]]'' pr. 4-mannsbåt på slutten av 1600-tallet. Landvare gikk her senere over til en fast personskatt under samme navn, og ble som sådan først avskaffet i 1833.

	Landvare som jordavgift finnes tidlig på 1600-tallet i Nord-Troms. En ''[[Leksikon:jordebok\|jordebok]]'' 1626 oppgir at kongen her fikk landvare av «jordeplasser, engsletter eller gressleier». I visse fall betalte man landvare av jorder man ikke bodde på og ''[[Leksikon:husfrelse\|husfrelse]]'' (s.d.) av bostedet. Som jordavgift var landvare ikke en fast sum pr. ''[[Leksikon:matrikkelgård\|matrikkelgård]]'', men var lagt på personene og varierte mye. Slik landvare gikk senere på 1600-tallet for det meste over til regulær landskyld, og betegnelsen landvare ble borte. {{sign\|H.D.B.}}		Landvare som jordavgift finnes tidlig på 1600-tallet i Nord-Troms. En ''[[Leksikon:jordebok\|jordebok]]'' 1626 oppgir at kongen her fikk landvare av «jordeplasser, engsletter eller gressleier». I visse fall betalte man landvare av jorder man ikke bodde på og ''[[Leksikon:husfrelse\|husfrelse]]'' (s.d.) av bostedet. Som jordavgift var landvare ikke en fast sum pr. ''[[Leksikon:matrikkelgård\|matrikkelgård]]'', men var lagt på personene og varierte mye. Slik landvare gikk senere på 1600-tallet for det meste over til regulær landskyld, og betegnelsen landvare ble borte. {{sign\|H.D.B.}}