Leksikon:Leidang - Sideversjonshistorikk

Cnyborgbot: Robot: Legger til {{Bm}}

2024-03-12T15:17:06Z

Robot: Legger til {{Bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mar. 2024 kl. 15:17
Linje 29:		Linje 29:

	{{nhl}}		{{nhl}}

			{{Klasserommet}}
			{{Bm}}

	[[Kategori:Leidang\| ]]		[[Kategori:Leidang\| ]]
	[[Kategori:Sjøforsvaret\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Sjøforsvaret\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:Skatt\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Skatt\|{{PAGENAME}}]]
	~~{{Klasserommet}}~~

Ola Alsvik på 19. mar. 2020 kl. 12:16

2020-03-19T12:16:44Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. mar. 2020 kl. 12:16
Linje 1:		Linje 1:
	'''Leidang'''.		'''Leidang'''.

	'''A'''. En sjømilitær forsvarsordning trolig utviklet i løpet av [[rikssamlingstiden]] og opprettholdt inn i [[senmiddelalderen]]. Siste gang en leidangsflåte angivelig skal ha vært i kamp var i [[1429]], men ordningen var da for lengst til nedfalls. Men ennå i begynnelsen av 1300-tallet var landets militærvesen i hovedsak basert på leidangen, som også ble utkommandert enkelte ganger i slutten av århundret. Forsøk i [[Håkon VI]]’s tid (1370-årene) på å utvikle en landmilitær folkevæpning etter et slags ~~legdsprinispp~~ mislyktes, og først på 1600-tallet ble menigmann i stor skala igjen mobilisert til krigstjeneste i hær og flåte.		'''A'''. En sjømilitær forsvarsordning trolig utviklet i løpet av [[rikssamlingstiden]] og opprettholdt inn i [[senmiddelalderen]]. Siste gang en leidangsflåte angivelig skal ha vært i kamp var i [[1429]], men ordningen var da for lengst til nedfalls. Men ennå i begynnelsen av 1300-tallet var landets militærvesen i hovedsak basert på leidangen, som også ble utkommandert enkelte ganger i slutten av århundret. Forsøk i [[Håkon VI]]’s tid (1370-årene) på å utvikle en landmilitær folkevæpning etter et slags legdsprinsipp mislyktes, og først på 1600-tallet ble menigmann i stor skala igjen mobilisert til krigstjeneste i hær og flåte.

	Leidangen bygde på et kommunalt prinsipp idet bøndene i den enkelte forsvarskommune, kalt ''[[Leksikon:skipreide\|skipreide]]'' (s.d.), var kollektivt ansvarlige for å utruste og bemanne et skip. Skipreida fikk også eget ting, hvor det hvert år skulle foretas inspeksjon av bøndenes våpen. Den kommunale organisasjonen bygd opp omkring leidangen kom til å få langt varigere betydning for norsk samfunnsliv enn selve leidangen. Som bygdekommunal enhet besto skipreida og skipreidetinget langt inn i foreningstiden, liksom den tjente som oppebørselsenhet ennå på 1700-tallet.		Leidangen bygde på et kommunalt prinsipp idet bøndene i den enkelte forsvarskommune, kalt ''[[Leksikon:skipreide\|skipreide]]'' (s.d.), var kollektivt ansvarlige for å utruste og bemanne et skip. Skipreida fikk også eget ting, hvor det hvert år skulle foretas inspeksjon av bøndenes våpen. Den kommunale organisasjonen bygd opp omkring leidangen kom til å få langt varigere betydning for norsk samfunnsliv enn selve leidangen. Som bygdekommunal enhet besto skipreida og skipreidetinget langt inn i foreningstiden, liksom den tjente som oppebørselsenhet ennå på 1700-tallet.

Ola Alsvik på 19. mar. 2020 kl. 12:14

2020-03-19T12:14:27Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. mar. 2020 kl. 12:14
Linje 33:		Linje 33:
	[[Kategori:Sjøforsvaret\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Sjøforsvaret\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:Skatt\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Skatt\|{{PAGENAME}}]]
			{{Klasserommet}}

Siri J på 15. mai 2009 kl. 13:01

2009-05-15T13:01:32Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. mai 2009 kl. 13:01
Linje 3:		Linje 3:
	'''A'''. En sjømilitær forsvarsordning trolig utviklet i løpet av [[rikssamlingstiden]] og opprettholdt inn i [[senmiddelalderen]]. Siste gang en leidangsflåte angivelig skal ha vært i kamp var i [[1429]], men ordningen var da for lengst til nedfalls. Men ennå i begynnelsen av 1300-tallet var landets militærvesen i hovedsak basert på leidangen, som også ble utkommandert enkelte ganger i slutten av århundret. Forsøk i [[Håkon VI]]’s tid (1370-årene) på å utvikle en landmilitær folkevæpning etter et slags legdsprinispp mislyktes, og først på 1600-tallet ble menigmann i stor skala igjen mobilisert til krigstjeneste i hær og flåte.		'''A'''. En sjømilitær forsvarsordning trolig utviklet i løpet av [[rikssamlingstiden]] og opprettholdt inn i [[senmiddelalderen]]. Siste gang en leidangsflåte angivelig skal ha vært i kamp var i [[1429]], men ordningen var da for lengst til nedfalls. Men ennå i begynnelsen av 1300-tallet var landets militærvesen i hovedsak basert på leidangen, som også ble utkommandert enkelte ganger i slutten av århundret. Forsøk i [[Håkon VI]]’s tid (1370-årene) på å utvikle en landmilitær folkevæpning etter et slags legdsprinispp mislyktes, og først på 1600-tallet ble menigmann i stor skala igjen mobilisert til krigstjeneste i hær og flåte.

	Leidangen bygde på et kommunalt prinsipp idet bøndene i den enkelte forsvarskommune, kalt [[Leksikon:skipreide\|skipreide]] (s.d.), var kollektivt ansvarlige for å utruste og bemanne et skip. Skipreida fikk også eget ting, hvor det hvert år skulle foretas inspeksjon av bøndenes våpen. Den kommunale organisasjonen bygd opp omkring leidangen kom til å få langt varigere betydning for norsk samfunnsliv enn selve leidangen. Som bygdekommunal enhet besto skipreida og skipreidetinget langt inn i foreningstiden, liksom den tjente som oppebørselsenhet ennå på 1700-tallet.		Leidangen bygde på et kommunalt prinsipp idet bøndene i den enkelte forsvarskommune, kalt ''[[Leksikon:skipreide\|skipreide]]'' (s.d.), var kollektivt ansvarlige for å utruste og bemanne et skip. Skipreida fikk også eget ting, hvor det hvert år skulle foretas inspeksjon av bøndenes våpen. Den kommunale organisasjonen bygd opp omkring leidangen kom til å få langt varigere betydning for norsk samfunnsliv enn selve leidangen. Som bygdekommunal enhet besto skipreida og skipreidetinget langt inn i foreningstiden, liksom den tjente som oppebørselsenhet ennå på 1700-tallet.

	Selv om leidangen mistet sin militære betydning i løpet av senmiddelalderen, besto altså viktige deler av leidangsorganisasjonen, og etter [[1537]] ble det gjort forsøk fra kongemakten på å gjenreise en moderne utgave av leidangen med hjemmel i [[Landsloven]]s landevernsbolk (kap. III), første gang under [[Christian III]] i 1550-årene, og senere under [[Christian IV]] i årene rundt 1620. Begge prosjektene mislyktes. {{sign\|S.I.}}		Selv om leidangen mistet sin militære betydning i løpet av senmiddelalderen, besto altså viktige deler av leidangsorganisasjonen, og etter [[1537]] ble det gjort forsøk fra kongemakten på å gjenreise en moderne utgave av leidangen med hjemmel i [[Landsloven]]s landevernsbolk (kap. III), første gang under [[Christian III]] i 1550-årene, og senere under [[Christian IV]] i årene rundt 1620. Begge prosjektene mislyktes. {{sign\|S.I.}}

Siri J: layout

2009-05-15T13:00:41Z

layout

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. mai 2009 kl. 13:00
Linje 5:		Linje 5:
	Leidangen bygde på et kommunalt prinsipp idet bøndene i den enkelte forsvarskommune, kalt [[Leksikon:skipreide\|skipreide]] (s.d.), var kollektivt ansvarlige for å utruste og bemanne et skip. Skipreida fikk også eget ting, hvor det hvert år skulle foretas inspeksjon av bøndenes våpen. Den kommunale organisasjonen bygd opp omkring leidangen kom til å få langt varigere betydning for norsk samfunnsliv enn selve leidangen. Som bygdekommunal enhet besto skipreida og skipreidetinget langt inn i foreningstiden, liksom den tjente som oppebørselsenhet ennå på 1700-tallet.		Leidangen bygde på et kommunalt prinsipp idet bøndene i den enkelte forsvarskommune, kalt [[Leksikon:skipreide\|skipreide]] (s.d.), var kollektivt ansvarlige for å utruste og bemanne et skip. Skipreida fikk også eget ting, hvor det hvert år skulle foretas inspeksjon av bøndenes våpen. Den kommunale organisasjonen bygd opp omkring leidangen kom til å få langt varigere betydning for norsk samfunnsliv enn selve leidangen. Som bygdekommunal enhet besto skipreida og skipreidetinget langt inn i foreningstiden, liksom den tjente som oppebørselsenhet ennå på 1700-tallet.

	Selv om leidangen mistet sin militære betydning i løpet av senmiddelalderen, besto altså viktige deler av leidangsorganisasjonen, og etter [[1537]] ble det gjort forsøk fra kongemakten på å gjenreise en moderne utgave av leidangen med hjemmel i [[Landsloven]]s landevernsbolk (kap. III), første gang under [[Christian III]] i 1550-årene, og senere under [[Christian IV]] i årene rundt 1620. Begge prosjektene mislyktes. {{sign\|S.I.}} ''Se kart under [[Leksikon:skipreide\|skipreide]]''.		Selv om leidangen mistet sin militære betydning i løpet av senmiddelalderen, besto altså viktige deler av leidangsorganisasjonen, og etter [[1537]] ble det gjort forsøk fra kongemakten på å gjenreise en moderne utgave av leidangen med hjemmel i [[Landsloven]]s landevernsbolk (kap. III), første gang under [[Christian III]] i 1550-årene, og senere under [[Christian IV]] i årene rundt 1620. Begge prosjektene mislyktes. {{sign\|S.I.}}
			:''Se kart under [[Leksikon:skipreide\|skipreide]]''.

	'''B'''.'''I'''. Allerede på 1100–1200-tallet ble deler av leidangsplikten omgjort til en årlig skatt, i fredstid ofte betalt med halvparten (halv allmenning) av ytelsen ved full leidang, utfareleidang. Fredsleidang ble også kalt ''bordleidang'', dvs. leidang til kongens «bord» eller husholdning, (Jf. Landsloven III, 1.) I [[Borgartingslag]] (strekningen svenskegrensa – Brunlanes) var leidangsytelsen likevel betydelig høyere, trolig fordi den inkluderte en særskilt pengeavgift (gresleidang), kanskje med opphav i et forlik mellom bønder og konge ([[Sverre Sigurdsson\|Sverre]]).		'''B'''.'''I'''. Allerede på 1100–1200-tallet ble deler av leidangsplikten omgjort til en årlig skatt, i fredstid ofte betalt med halvparten (halv allmenning) av ytelsen ved full leidang, utfareleidang. Fredsleidang ble også kalt ''bordleidang'', dvs. leidang til kongens «bord» eller husholdning, (Jf. Landsloven III, 1.) I [[Borgartingslag]] (strekningen svenskegrensa – Brunlanes) var leidangsytelsen likevel betydelig høyere, trolig fordi den inkluderte en særskilt pengeavgift (gresleidang), kanskje med opphav i et forlik mellom bønder og konge ([[Sverre Sigurdsson\|Sverre]]).

Cnyborg på 22. aug. 2008 kl. 21:36

2008-08-22T21:36:17Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. aug. 2008 kl. 21:36
Linje 29:		Linje 29:
	{{nhl}}		{{nhl}}

			[[Kategori:Leidang\| ]]
	[[Kategori:Sjøforsvaret\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Sjøforsvaret\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:Skatt\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Skatt\|{{PAGENAME}}]]

Cnyborg på 14. aug. 2008 kl. 16:48

2008-08-14T16:48:58Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. aug. 2008 kl. 16:48
Linje 1:		Linje 1:
	Leidang. A. En sjømilitær forsvarsordning trolig utviklet i løpet av rikssamlingstiden og opprettholdt inn i senmiddelalderen. Siste gang en l.flåte angivelig skal ha vært i kamp var i 1429, men ordningen var da for lengst til nedfalls. Men ennå i begynnelsen av 1300-tallet var landets militærvesen i hovedsak basert på l., som også ble utkommandert enkelte ganger i slutten av århundret. Forsøk i Håkon VI’s tid (1370-årene) på å utvikle en landmilitær folkevæpning etter et slags legdsprinispp mislyktes, og først på 1600-tallet ble menigmann i stor skala igjen mobilisert til krigstjeneste i hær og flåte.		'''Leidang'''.

	L. ~~bygde på et kommunalt prinsipp idet bøndene~~ i ~~den enkelte forsvarskommune, kalt skipreide (s~~.~~d.)~~, var ~~kollektivt ansvarlige~~ for ~~å utruste og bemanne et skip~~. ~~Skipreida fikk~~ også ~~eget ting, hvor det hvert år skulle foretas inspeksjon~~ av ~~bøndenes våpen~~. ~~Den kommunale organisasjonen bygd opp omkring l. kom til~~ å ~~få langt varigere betydning for norsk samfunnsliv enn selve leidangen. Som bygdekommunal enhet besto skipreida~~ og ~~skipreidetinget langt inn i foreningstiden, liksom den tjente som oppebørselsenhet ennå~~ på ~~1700~~-tallet.		'''A'''. En sjømilitær forsvarsordning trolig utviklet i løpet av [[rikssamlingstiden]] og opprettholdt inn i [[senmiddelalderen]]. Siste gang en leidangsflåte angivelig skal ha vært i kamp var i [[1429]], men ordningen var da for lengst til nedfalls. Men ennå i begynnelsen av 1300-tallet var landets militærvesen i hovedsak basert på leidangen, som også ble utkommandert enkelte ganger i slutten av århundret. Forsøk i [[Håkon VI]]’s tid (1370-årene) på å utvikle en landmilitær folkevæpning etter et slags legdsprinispp mislyktes, og først på 1600-tallet ble menigmann i stor skala igjen mobilisert til krigstjeneste i hær og flåte.

	~~Selv om l. mistet sin militære betydning~~ i ~~løpet av senmiddelalderen~~, ~~besto altså viktige deler av l~~.~~organisasjonen~~, og ~~etter 1537 ble~~ det ~~gjort forsøk fra kongemakten på~~ å ~~gjenreise en moderne utgave av l~~. ~~med hjemmel~~ i ~~Landslovens landevernsbolk (kap. III)~~, ~~første gang under Christian III i 1550~~-~~årene, og senere under Christian IV i årene rundt 1620. Begge prosjektene mislyktes. S.I. Se kart under skipreide~~.		Leidangen bygde på et kommunalt prinsipp idet bøndene i den enkelte forsvarskommune, kalt [[Leksikon:skipreide\|skipreide]] (s.d.), var kollektivt ansvarlige for å utruste og bemanne et skip. Skipreida fikk også eget ting, hvor det hvert år skulle foretas inspeksjon av bøndenes våpen. Den kommunale organisasjonen bygd opp omkring leidangen kom til å få langt varigere betydning for norsk samfunnsliv enn selve leidangen. Som bygdekommunal enhet besto skipreida og skipreidetinget langt inn i foreningstiden, liksom den tjente som oppebørselsenhet ennå på 1700-tallet.

	~~B.I. Allerede på 1100–1200-tallet ble~~ deler av ~~l.plikten omgjort til~~ en ~~årlig skatt,~~ i ~~fredstid ofte betalt med halvparten~~ (~~halv allmenning~~) ~~av ytelsen ved full l.~~, ~~utfareleidang. Freds~~-~~l. ble også kalt bordleidang~~, ~~dvs. l~~. ~~til kongens «bord» eller husholdning, (Jf~~. ~~Landsloven III, 1~~.) I ~~Borgartingslag (strekningen svenskegrensa – Brunlanes) var l~~.~~ytelsen likevel betydelig høyere, trolig fordi den inkluderte en særskilt pengeavgift (gresleidang), kanskje med opphav i et forlik mellom bønder og konge (Sverre)~~.		Selv om leidangen mistet sin militære betydning i løpet av senmiddelalderen, besto altså viktige deler av leidangsorganisasjonen, og etter [[1537]] ble det gjort forsøk fra kongemakten på å gjenreise en moderne utgave av leidangen med hjemmel i [[Landsloven]]s landevernsbolk (kap. III), første gang under [[Christian III]] i 1550-årene, og senere under [[Christian IV]] i årene rundt 1620. Begge prosjektene mislyktes. {{sign\|S.I.}} ''Se kart under [[Leksikon:skipreide\|skipreide]]''.

	~~Iflg~~. ~~Landsloven (III, 6) skulle l~~.~~skatten utlignes~~ på ~~grunnlag~~ av ~~landskylda~~, ~~og stige og falle~~ med ~~den~~. ~~Denne bestemmelsen~~ ble ~~praktisert bare i de distriktene som hørte~~ til ~~Gula- og Frostatingslag~~. I ~~det sistnevnte området kan~~ en ~~se dette samhøvet også i kilder fra nyere tid~~, ~~men~~ i ~~Gulatingslag er det på 1500–1600-tallet vanskelig å finne samsvar~~ mellom l. og ~~landskyld. Her gikk det faste forholdet mellom de to ytelsene i oppløsning i senmiddelalderen~~.		'''B'''.'''I'''. Allerede på 1100–1200-tallet ble deler av leidangsplikten omgjort til en årlig skatt, i fredstid ofte betalt med halvparten (halv allmenning) av ytelsen ved full leidang, utfareleidang. Fredsleidang ble også kalt ''bordleidang'', dvs. leidang til kongens «bord» eller husholdning, (Jf. Landsloven III, 1.) I [[Borgartingslag]] (strekningen svenskegrensa – Brunlanes) var leidangsytelsen likevel betydelig høyere, trolig fordi den inkluderte en særskilt pengeavgift (gresleidang), kanskje med opphav i et forlik mellom bønder og konge ([[Sverre Sigurdsson\|Sverre]]).

	~~Innenfor grensene~~ av ~~det gamle Frostatingslag~~ ble l. de ~~fleste steder betalt med smør~~ og ~~mel etter faste, lokale samhøve mellom mengden av hvert vareslag~~. I en ~~del dal~~- og ~~fjellbygder i Sør-Trøndelag samt i Liene besto ytelsen av skinnvarer~~. ~~På Vestlandet var~~ det ~~flere vareslag~~ i ~~bruk~~.		Iflg. Landsloven (III, 6) skulle leidangsskatten utlignes på grunnlag av ''[[Leksikon:landskyld\|landskylda]]'', og stige og falle med den. Denne bestemmelsen ble praktisert bare i de distriktene som hørte til [[Gulatingslag\|Gula-]] og [[Frostatingslag]]. I det sistnevnte området kan en se dette samhøvet også i kilder fra nyere tid, men i Gulatingslag er det på 1500–1600-tallet vanskelig å finne samsvar mellom leidang og landskyld. Her gikk det faste forholdet mellom de to ytelsene i oppløsning i senmiddelalderen.

	I en del ~~bygder~~ i Trøndelag~~, Nordmøre, Hardanger, Sunnhordland (og Voss) ble det gitt dobbel l.~~ av ~~selveiergods~~. ~~Jf. også farøre~~.		Innenfor grensene av det gamle Frostatingslag ble leidang de fleste steder betalt med smør og mel etter faste, lokale samhøve mellom mengden av hvert vareslag. I en del dal- og fjellbygder i [[Sør-Trøndelag]] samt i [[Liene]] besto ytelsen av skinnvarer. På [[Vestlandet]] var det flere vareslag i bruk.

	I ~~bygdene rundt Oslofjorden~~ (~~Borgartingslag~~) ble det ~~trolig aldri etablert noe fast samsvar mellom l~~. ~~og landskyld~~. ~~I 1500- og 1600-årene ble l. her betalt i to terminer, som vårleidang (korn eller mel,~~ også ~~kalt kornleidang) og høstleidang (smør og penger; kalt smørleidang, jf. ovenfor om gresleidang)~~.		I en del bygder i [[Trøndelag]], [[Nordmøre]], [[Hardanger]], [[Sunnhordland]] (og [[Voss]]) ble det gitt dobbel leidang av selveiergods. Jf. også ''[[Leksikon:farøre\|farøre]]''.

	I ~~Nord-Norge var l. en personskatt, betalt etter skatteklasser som bonde/bumann, husmann osv. Ytelsen besto som regel av fisk ennå på 1600-tallet~~ (~~råskjær, sjeldnere rundfisk~~)~~. Finnmark sto i en særstilling ved at l. der var av nyere dato. I senmiddelalderen~~ ble det ~~lagt l~~. ~~på nordmennene langs kysten,~~ og ~~først i begynnelsen av~~ 1600-~~tallet~~ ble ~~sjøsamene der~~ (og ~~videre sørover til Salten) ilagt l.skatt (finneleidang). I Nord-Norge ble l. utlignet årlig på tinget~~ (~~leidangsberget) av fogd~~ og ~~lagrettemenn. For fogderiene Salten~~, ~~Lofoten og Vesterålen samt for Senja-distriktet ble l. ved lov 17. des. 1836 lagt på den nye matrikkelskylda.~~		I bygdene rundt [[Oslofjorden]] (Borgartingslag) ble det trolig aldri etablert noe fast samsvar mellom leidang og landskyld. I 1500- og 1600-årene ble leidang her betalt i to terminer, som vårleidang (korn eller mel, også kalt kornleidang) og høstleidang (smør og penger; kalt smørleidang, jf. ovenfor om gresleidang).
	~~L. var i nyere tid en av de mange jordebokskatter (s.d~~.).

	II. ~~Over det indre~~ av ~~Østlandet~~ (~~det gamle Eidsivatingslag samt Valdres og Hallingdal~~ av ~~Gulatingslag)~~ ble det, ~~trolig på slutten~~ av ~~1200~~-tallet~~, innført en l.skatt som~~ ble ~~betalt hvert tredje år~~. I ~~1500~~-~~årene~~ ble ~~den de fleste steder~~ utlignet ~~etter gårdklassesystemet, med faste, lokale satser for fullgård, halvgård og ødegård~~ (~~de siste var fritatt i en del distrikter~~). ~~I Østerdalen~~, ~~Valdres~~ og ~~Hallingdal~~ ble l. ~~derimot betalt med like mye~~ av ~~hver mann eller gård, uansett størrelse~~.		I [[Nord-Norge]] var leidang en personskatt, betalt etter skatteklasser som bonde/bumann, husmann osv. Ytelsen besto som regel av fisk ennå på 1600-tallet (''[[Leksikon:råskjær\|råskjær]]'', sjeldnere ''[[Leksikon:rundfisk\|rundfisk]]''). Finnmark sto i en særstilling ved at leidang der var av nyere dato. I senmiddelalderen ble det lagt leidang på nordmennene langs kysten, og først i begynnelsen av 1600-tallet ble sjøsamene der (og videre sørover til Salten) ilagt leidangsskatt (finneleidang). I Nord-Norge ble leidang utlignet årlig på tinget (''leidangsberget'') av fogd og lagrettemenn. For fogderiene [[Salten]], [[Lofoten]] og [[Vesterålen]] samt for [[Senja]]-distriktet ble l. ved lov 17. des. 1836 lagt på den nye matrikkelskylda. Leidaing var i nyere tid en av de mange ''[[Leksikon:jordebokskatter\|jordebokskatter]]'' (s.d.).

	~~I Gudbrandsdalen~~ ble ~~l. fra gårder~~ som ~~ikke var krongods, kalt utfareleidang~~. På 1500-~~tallet~~ var ~~dette ellers~~ i ~~Akershus len (og andre steder~~) ~~betegnelse på en ekstraytelse~~, ~~gitt en enkelt gang~~ eller ~~med års mellomrom~~.		'''II'''. Over det indre av [[Østlandet]] (det gamle [[Eidsivatingslag]] samt [[Valdres]] og [[Hallingdal]] av Gulatingslag) ble det, trolig på slutten av [[1200-tallet]], innført en leidangsskatt som ble betalt hvert tredje år. I [[1500-årene]] ble den de fleste steder utlignet etter gårdklassesystemet, med faste, lokale satser for fullgård, halvgård og ødegård (de siste var fritatt i en del distrikter). I [[Østerdalen]], Valdres og Hallingdal ble leidang derimot betalt med like mye av hver mann eller gård, uansett størrelse.

	~~Fra Modum, Sigdal, Eggedal og Krødsherad~~ ble ~~det~~ ikke ~~ytt l~~. (~~jf. avråd~~).		I [[Gudbrandsdalen]] ble leidang fra gårder som ikke var krongods, kalt ''utfareleidang''. På 1500-tallet var dette ellers i [[Akershus len]] (og andre steder) betegnelse på en ekstraytelse, gitt en enkelt gang eller med års mellomrom.

	L.~~skatten~~ på Opplandene har det til felles med ~~nordmanns-l.~~ i Finnmark og med ~~finne-l.~~ at den ikke avløste en eldre, reell ~~l.-skipnad~~, men også ~~Opplands-l.~~ var en jordebokskatt. H.W.		Fra [[Modum]], [[Sigdal]], [[Eggedal]] og [[Krødsherad]] ble det ikke ytt leidang (jf. ''[[Leksikon:avråd\|avråd]]'').

			Leidangsskatten på [[Opplandene]] har det til felles med nordmannsleidang i Finnmark og med finneleidang at den ikke avløste en eldre, reell leidangsskipnad, men også Opplandsleidangen var en jordebokskatt. {{sign\|H.W.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

			[[Kategori:Sjøforsvaret\|{{PAGENAME}}]]
			[[Kategori:Skatt\|{{PAGENAME}}]]

Cnyborg: Ny side: Leidang. A. En sjømilitær forsvarsordning trolig utviklet i løpet av rikssamlingstiden og opprettholdt inn i senmiddelalderen. Siste gang en l.flåte angivelig skal ha vært i kamp var i...

2008-06-29T21:55:30Z

Ny side: Leidang. A. En sjømilitær forsvarsordning trolig utviklet i løpet av rikssamlingstiden og opprettholdt inn i senmiddelalderen. Siste gang en l.flåte angivelig skal ha vært i kamp var i...

Ny side

Leidang. A. En sjømilitær forsvarsordning trolig utviklet i løpet av rikssamlingstiden og opprettholdt inn i senmiddelalderen. Siste gang en l.flåte angivelig skal ha vært i kamp var i 1429, men ordningen var da for lengst til nedfalls. Men ennå i begynnelsen av 1300-tallet var landets militærvesen i hovedsak basert på l., som også ble utkommandert enkelte ganger i slutten av århundret. Forsøk i Håkon VI’s tid (1370-årene) på å utvikle en landmilitær folkevæpning etter et slags legdsprinispp mislyktes, og først på 1600-tallet ble menigmann i stor skala igjen mobilisert til krigstjeneste i hær og flåte.

L. bygde på et kommunalt prinsipp idet bøndene i den enkelte forsvarskommune, kalt skipreide (s.d.), var kollektivt ansvarlige for å utruste og bemanne et skip. Skipreida fikk også eget ting, hvor det hvert år skulle foretas inspeksjon av bøndenes våpen. Den kommunale organisasjonen bygd opp omkring l. kom til å få langt varigere betydning for norsk samfunnsliv enn selve leidangen. Som bygdekommunal enhet besto skipreida og skipreidetinget langt inn i foreningstiden, liksom den tjente som oppebørselsenhet ennå på 1700-tallet.

Selv om l. mistet sin militære betydning i løpet av senmiddelalderen, besto altså viktige deler av l.organisasjonen, og etter 1537 ble det gjort forsøk fra kongemakten på å gjenreise en moderne utgave av l. med hjemmel i Landslovens landevernsbolk (kap. III), første gang under Christian III i 1550-årene, og senere under Christian IV i årene rundt 1620. Begge prosjektene mislyktes. S.I. Se kart under skipreide.

B.I. Allerede på 1100–1200-tallet ble deler av l.plikten omgjort til en årlig skatt, i fredstid ofte betalt med halvparten (halv allmenning) av ytelsen ved full l., utfareleidang. Freds-l. ble også kalt bordleidang, dvs. l. til kongens «bord» eller husholdning, (Jf. Landsloven III, 1.) I Borgartingslag (strekningen svenskegrensa – Brunlanes) var l.ytelsen likevel betydelig høyere, trolig fordi den inkluderte en særskilt pengeavgift (gresleidang), kanskje med opphav i et forlik mellom bønder og konge (Sverre).

Iflg. Landsloven (III, 6) skulle l.skatten utlignes på grunnlag av landskylda, og stige og falle med den. Denne bestemmelsen ble praktisert bare i de distriktene som hørte til Gula- og Frostatingslag. I det sistnevnte området kan en se dette samhøvet også i kilder fra nyere tid, men i Gulatingslag er det på 1500–1600-tallet vanskelig å finne samsvar mellom l. og landskyld. Her gikk det faste forholdet mellom de to ytelsene i oppløsning i senmiddelalderen.

Innenfor grensene av det gamle Frostatingslag ble l. de fleste steder betalt med smør og mel etter faste, lokale samhøve mellom mengden av hvert vareslag. I en del dal- og fjellbygder i Sør-Trøndelag samt i Liene besto ytelsen av skinnvarer. På Vestlandet var det flere vareslag i bruk.

I en del bygder i Trøndelag, Nordmøre, Hardanger, Sunnhordland (og Voss) ble det gitt dobbel l. av selveiergods. Jf. også farøre.

I bygdene rundt Oslofjorden (Borgartingslag) ble det trolig aldri etablert noe fast samsvar mellom l. og landskyld. I 1500- og 1600-årene ble l. her betalt i to terminer, som vårleidang (korn eller mel, også kalt kornleidang) og høstleidang (smør og penger; kalt smørleidang, jf. ovenfor om gresleidang).

I Nord-Norge var l. en personskatt, betalt etter skatteklasser som bonde/bumann, husmann osv. Ytelsen besto som regel av fisk ennå på 1600-tallet (råskjær, sjeldnere rundfisk). Finnmark sto i en særstilling ved at l. der var av nyere dato. I senmiddelalderen ble det lagt l. på nordmennene langs kysten, og først i begynnelsen av 1600-tallet ble sjøsamene der (og videre sørover til Salten) ilagt l.skatt (finneleidang). I Nord-Norge ble l. utlignet årlig på tinget (leidangsberget) av fogd og lagrettemenn. For fogderiene Salten, Lofoten og Vesterålen samt for Senja-distriktet ble l. ved lov 17. des. 1836 lagt på den nye matrikkelskylda.
L. var i nyere tid en av de mange jordebokskatter (s.d.).

II. Over det indre av Østlandet (det gamle Eidsivatingslag samt Valdres og Hallingdal av Gulatingslag) ble det, trolig på slutten av 1200-tallet, innført en l.skatt som ble betalt hvert tredje år. I 1500-årene ble den de fleste steder utlignet etter gårdklassesystemet, med faste, lokale satser for fullgård, halvgård og ødegård (de siste var fritatt i en del distrikter). I Østerdalen, Valdres og Hallingdal ble l. derimot betalt med like mye av hver mann eller gård, uansett størrelse.

I Gudbrandsdalen ble l. fra gårder som ikke var krongods, kalt utfareleidang. På 1500-tallet var dette ellers i Akershus len (og andre steder) betegnelse på en ekstraytelse, gitt en enkelt gang eller med års mellomrom.

Fra Modum, Sigdal, Eggedal og Krødsherad ble det ikke ytt l. (jf. avråd).

L.skatten på Opplandene har det til felles med nordmanns-l. i Finnmark og med finne-l. at den ikke avløste en eldre, reell l.-skipnad, men også Opplands-l. var en jordebokskatt. H.W.

{{nhl}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. mai 2009 kl. 13:00
Linje 5:		Linje 5:
	Leidangen bygde på et kommunalt prinsipp idet bøndene i den enkelte forsvarskommune, kalt [[Leksikon:skipreide\|skipreide]] (s.d.), var kollektivt ansvarlige for å utruste og bemanne et skip. Skipreida fikk også eget ting, hvor det hvert år skulle foretas inspeksjon av bøndenes våpen. Den kommunale organisasjonen bygd opp omkring leidangen kom til å få langt varigere betydning for norsk samfunnsliv enn selve leidangen. Som bygdekommunal enhet besto skipreida og skipreidetinget langt inn i foreningstiden, liksom den tjente som oppebørselsenhet ennå på 1700-tallet.		Leidangen bygde på et kommunalt prinsipp idet bøndene i den enkelte forsvarskommune, kalt [[Leksikon:skipreide\|skipreide]] (s.d.), var kollektivt ansvarlige for å utruste og bemanne et skip. Skipreida fikk også eget ting, hvor det hvert år skulle foretas inspeksjon av bøndenes våpen. Den kommunale organisasjonen bygd opp omkring leidangen kom til å få langt varigere betydning for norsk samfunnsliv enn selve leidangen. Som bygdekommunal enhet besto skipreida og skipreidetinget langt inn i foreningstiden, liksom den tjente som oppebørselsenhet ennå på 1700-tallet.

	Selv om leidangen mistet sin militære betydning i løpet av senmiddelalderen, besto altså viktige deler av leidangsorganisasjonen, og etter [[1537]] ble det gjort forsøk fra kongemakten på å gjenreise en moderne utgave av leidangen med hjemmel i [[Landsloven]]s landevernsbolk (kap. III), første gang under [[Christian III]] i 1550-årene, og senere under [[Christian IV]] i årene rundt 1620. Begge prosjektene mislyktes. {{sign\|S.I.}} ''Se kart under [[Leksikon:skipreide\|skipreide]]''.		Selv om leidangen mistet sin militære betydning i løpet av senmiddelalderen, besto altså viktige deler av leidangsorganisasjonen, og etter [[1537]] ble det gjort forsøk fra kongemakten på å gjenreise en moderne utgave av leidangen med hjemmel i [[Landsloven]]s landevernsbolk (kap. III), første gang under [[Christian III]] i 1550-årene, og senere under [[Christian IV]] i årene rundt 1620. Begge prosjektene mislyktes. {{sign\|S.I.}}
			:''Se kart under [[Leksikon:skipreide\|skipreide]]''.

	'''B'''.'''I'''. Allerede på 1100–1200-tallet ble deler av leidangsplikten omgjort til en årlig skatt, i fredstid ofte betalt med halvparten (halv allmenning) av ytelsen ved full leidang, utfareleidang. Fredsleidang ble også kalt ''bordleidang'', dvs. leidang til kongens «bord» eller husholdning, (Jf. Landsloven III, 1.) I [[Borgartingslag]] (strekningen svenskegrensa – Brunlanes) var leidangsytelsen likevel betydelig høyere, trolig fordi den inkluderte en særskilt pengeavgift (gresleidang), kanskje med opphav i et forlik mellom bønder og konge ([[Sverre Sigurdsson\|Sverre]]).		'''B'''.'''I'''. Allerede på 1100–1200-tallet ble deler av leidangsplikten omgjort til en årlig skatt, i fredstid ofte betalt med halvparten (halv allmenning) av ytelsen ved full leidang, utfareleidang. Fredsleidang ble også kalt ''bordleidang'', dvs. leidang til kongens «bord» eller husholdning, (Jf. Landsloven III, 1.) I [[Borgartingslag]] (strekningen svenskegrensa – Brunlanes) var leidangsytelsen likevel betydelig høyere, trolig fordi den inkluderte en særskilt pengeavgift (gresleidang), kanskje med opphav i et forlik mellom bønder og konge ([[Sverre Sigurdsson\|Sverre]]).