Leksikon:Leiermål - Sideversjonshistorikk

Cnyborgbot: Robot: Legger til {{Bm}}

2024-03-12T15:17:06Z

Robot: Legger til {{Bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mar. 2024 kl. 15:17
Linje 4:		Linje 4:

	{{nhl}}		{{nhl}}
			{{Bm}}

	[[Kategori:Juridiske termer\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Juridiske termer\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:Samliv\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Samliv\|{{PAGENAME}}]]

Olve Utne: Teksterstatting – «{{n.}}» til «''n.''»

2023-02-10T14:55:19Z

Teksterstatting – «{{n.}}» til «''n.''»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. feb. 2023 kl. 14:55
Linje 1:		Linje 1:
	'''Leiermål''' ([[norrønt]] ''legorð'' {{n.}}), ulovlig og straffbart samleie. De eldste lovene våre regulerer ekteskapelig samliv mellom ugifte, og omhandler bøter, hevn og barnas rettigheter ([[Landsloven\|Landsloven]] IV 5, 27, 29, 30). Ekteskapslovgivningen ble strengere og skjerpet i [[Kirkeordinansen 1539]], ekteskapsordinansen 1589 og [[C.4. no. lov]] (III, 3, 22, 25). Mens leiermål i [[middelalderen]] i stor grad var en familiesak, ble enkeltindividene i sterkere grad ansvarliggjort på 1600-tallet. I 1617 kom en forordning (16. oktober) som gjorde både menn og kvinner strafferettslig ansvarlig for leiermål, og bøtene skulle tilfalle Kongen. Bøtene var hhv. 12 og 6 rdlr. for menn og kvinner, subsidiært kroppsstraff. Gjentatte leiermål ble strengere straffet, og i tillegg til bøtene ble offentlig skrifte i kirken innført ved [[C.5. no. lov]] (6-13-1). Militære slapp leiermålsbøter og offentlig skriftemål (kongl. benådningsbrev 3. jan. 1671, forordn. 9. feb 1684, 29. des. 1696).		'''Leiermål''' ([[norrønt]] ''legorð'' ''[[grammatisk kjønn\|n.]]''), ulovlig og straffbart samleie. De eldste lovene våre regulerer ekteskapelig samliv mellom ugifte, og omhandler bøter, hevn og barnas rettigheter ([[Landsloven\|Landsloven]] IV 5, 27, 29, 30). Ekteskapslovgivningen ble strengere og skjerpet i [[Kirkeordinansen 1539]], ekteskapsordinansen 1589 og [[C.4. no. lov]] (III, 3, 22, 25). Mens leiermål i [[middelalderen]] i stor grad var en familiesak, ble enkeltindividene i sterkere grad ansvarliggjort på 1600-tallet. I 1617 kom en forordning (16. oktober) som gjorde både menn og kvinner strafferettslig ansvarlig for leiermål, og bøtene skulle tilfalle Kongen. Bøtene var hhv. 12 og 6 rdlr. for menn og kvinner, subsidiært kroppsstraff. Gjentatte leiermål ble strengere straffet, og i tillegg til bøtene ble offentlig skrifte i kirken innført ved [[C.5. no. lov]] (6-13-1). Militære slapp leiermålsbøter og offentlig skriftemål (kongl. benådningsbrev 3. jan. 1671, forordn. 9. feb 1684, 29. des. 1696).

	I 1734 ble kvinnenes formelle stilling svekket ved at mannen ikke fikk forpliktelser overfor kvinne eller barn. Dette ble endret i forordning 14. okt. 1763 da faren skulle bidra med minst halvparten av omkostningene til barnets underhold. Bidragsplikten varte til barnet hadde fylt ti år. Liberalisering av leiermålslovene skjedde gradvis de siste tiårene av 1700-tallet (forordn. 8. juni 1767, 1771, 1791). I 1812 ble bøtene for 1. og 2. gangs leiermål fjernet på grunn av manglende bøteevne og vansker med oppfostring og underhold av uekte barn. Straffen for 3. leiermål var vann og brød i 8 dager (kriminalloven 1842), men straffen ble opphevet ved straffeloven 1902. {{sign\|M.R.}}		I 1734 ble kvinnenes formelle stilling svekket ved at mannen ikke fikk forpliktelser overfor kvinne eller barn. Dette ble endret i forordning 14. okt. 1763 da faren skulle bidra med minst halvparten av omkostningene til barnets underhold. Bidragsplikten varte til barnet hadde fylt ti år. Liberalisering av leiermålslovene skjedde gradvis de siste tiårene av 1700-tallet (forordn. 8. juni 1767, 1771, 1791). I 1812 ble bøtene for 1. og 2. gangs leiermål fjernet på grunn av manglende bøteevne og vansker med oppfostring og underhold av uekte barn. Straffen for 3. leiermål var vann og brød i 8 dager (kriminalloven 1842), men straffen ble opphevet ved straffeloven 1902. {{sign\|M.R.}}

Olve Utne: Teksterstatting – «∂» til «ð»

2022-12-01T22:38:45Z

Teksterstatting – «∂» til «ð»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. des. 2022 kl. 22:38
Linje 1:		Linje 1:
	'''Leiermål''' ([[norrønt]] ''~~legor∂~~'' {{n.}}), ulovlig og straffbart samleie. De eldste lovene våre regulerer ekteskapelig samliv mellom ugifte, og omhandler bøter, hevn og barnas rettigheter ([[Landsloven\|Landsloven]] IV 5, 27, 29, 30). Ekteskapslovgivningen ble strengere og skjerpet i [[Kirkeordinansen 1539]], ekteskapsordinansen 1589 og [[C.4. no. lov]] (III, 3, 22, 25). Mens leiermål i [[middelalderen]] i stor grad var en familiesak, ble enkeltindividene i sterkere grad ansvarliggjort på 1600-tallet. I 1617 kom en forordning (16. oktober) som gjorde både menn og kvinner strafferettslig ansvarlig for leiermål, og bøtene skulle tilfalle Kongen. Bøtene var hhv. 12 og 6 rdlr. for menn og kvinner, subsidiært kroppsstraff. Gjentatte leiermål ble strengere straffet, og i tillegg til bøtene ble offentlig skrifte i kirken innført ved [[C.5. no. lov]] (6-13-1). Militære slapp leiermålsbøter og offentlig skriftemål (kongl. benådningsbrev 3. jan. 1671, forordn. 9. feb 1684, 29. des. 1696).		'''Leiermål''' ([[norrønt]] ''legorð'' {{n.}}), ulovlig og straffbart samleie. De eldste lovene våre regulerer ekteskapelig samliv mellom ugifte, og omhandler bøter, hevn og barnas rettigheter ([[Landsloven\|Landsloven]] IV 5, 27, 29, 30). Ekteskapslovgivningen ble strengere og skjerpet i [[Kirkeordinansen 1539]], ekteskapsordinansen 1589 og [[C.4. no. lov]] (III, 3, 22, 25). Mens leiermål i [[middelalderen]] i stor grad var en familiesak, ble enkeltindividene i sterkere grad ansvarliggjort på 1600-tallet. I 1617 kom en forordning (16. oktober) som gjorde både menn og kvinner strafferettslig ansvarlig for leiermål, og bøtene skulle tilfalle Kongen. Bøtene var hhv. 12 og 6 rdlr. for menn og kvinner, subsidiært kroppsstraff. Gjentatte leiermål ble strengere straffet, og i tillegg til bøtene ble offentlig skrifte i kirken innført ved [[C.5. no. lov]] (6-13-1). Militære slapp leiermålsbøter og offentlig skriftemål (kongl. benådningsbrev 3. jan. 1671, forordn. 9. feb 1684, 29. des. 1696).

	I 1734 ble kvinnenes formelle stilling svekket ved at mannen ikke fikk forpliktelser overfor kvinne eller barn. Dette ble endret i forordning 14. okt. 1763 da faren skulle bidra med minst halvparten av omkostningene til barnets underhold. Bidragsplikten varte til barnet hadde fylt ti år. Liberalisering av leiermålslovene skjedde gradvis de siste tiårene av 1700-tallet (forordn. 8. juni 1767, 1771, 1791). I 1812 ble bøtene for 1. og 2. gangs leiermål fjernet på grunn av manglende bøteevne og vansker med oppfostring og underhold av uekte barn. Straffen for 3. leiermål var vann og brød i 8 dager (kriminalloven 1842), men straffen ble opphevet ved straffeloven 1902. {{sign\|M.R.}}		I 1734 ble kvinnenes formelle stilling svekket ved at mannen ikke fikk forpliktelser overfor kvinne eller barn. Dette ble endret i forordning 14. okt. 1763 da faren skulle bidra med minst halvparten av omkostningene til barnets underhold. Bidragsplikten varte til barnet hadde fylt ti år. Liberalisering av leiermålslovene skjedde gradvis de siste tiårene av 1700-tallet (forordn. 8. juni 1767, 1771, 1791). I 1812 ble bøtene for 1. og 2. gangs leiermål fjernet på grunn av manglende bøteevne og vansker med oppfostring og underhold av uekte barn. Straffen for 3. leiermål var vann og brød i 8 dager (kriminalloven 1842), men straffen ble opphevet ved straffeloven 1902. {{sign\|M.R.}}

Olve Utne: Teksterstatting – «{{gno.}}» til «norrønt»

2022-12-01T22:16:20Z

Teksterstatting – «{{gno.}}» til «norrønt»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. des. 2022 kl. 22:16
Linje 1:		Linje 1:
	'''Leiermål''' (~~{{gno.}}~~ ''legor∂'' {{n.}}), ulovlig og straffbart samleie. De eldste lovene våre regulerer ekteskapelig samliv mellom ugifte, og omhandler bøter, hevn og barnas rettigheter ([[Landsloven\|Landsloven]] IV 5, 27, 29, 30). Ekteskapslovgivningen ble strengere og skjerpet i [[Kirkeordinansen 1539]], ekteskapsordinansen 1589 og [[C.4. no. lov]] (III, 3, 22, 25). Mens leiermål i [[middelalderen]] i stor grad var en familiesak, ble enkeltindividene i sterkere grad ansvarliggjort på 1600-tallet. I 1617 kom en forordning (16. oktober) som gjorde både menn og kvinner strafferettslig ansvarlig for leiermål, og bøtene skulle tilfalle Kongen. Bøtene var hhv. 12 og 6 rdlr. for menn og kvinner, subsidiært kroppsstraff. Gjentatte leiermål ble strengere straffet, og i tillegg til bøtene ble offentlig skrifte i kirken innført ved [[C.5. no. lov]] (6-13-1). Militære slapp leiermålsbøter og offentlig skriftemål (kongl. benådningsbrev 3. jan. 1671, forordn. 9. feb 1684, 29. des. 1696).		'''Leiermål''' ([[norrønt]] ''legor∂'' {{n.}}), ulovlig og straffbart samleie. De eldste lovene våre regulerer ekteskapelig samliv mellom ugifte, og omhandler bøter, hevn og barnas rettigheter ([[Landsloven\|Landsloven]] IV 5, 27, 29, 30). Ekteskapslovgivningen ble strengere og skjerpet i [[Kirkeordinansen 1539]], ekteskapsordinansen 1589 og [[C.4. no. lov]] (III, 3, 22, 25). Mens leiermål i [[middelalderen]] i stor grad var en familiesak, ble enkeltindividene i sterkere grad ansvarliggjort på 1600-tallet. I 1617 kom en forordning (16. oktober) som gjorde både menn og kvinner strafferettslig ansvarlig for leiermål, og bøtene skulle tilfalle Kongen. Bøtene var hhv. 12 og 6 rdlr. for menn og kvinner, subsidiært kroppsstraff. Gjentatte leiermål ble strengere straffet, og i tillegg til bøtene ble offentlig skrifte i kirken innført ved [[C.5. no. lov]] (6-13-1). Militære slapp leiermålsbøter og offentlig skriftemål (kongl. benådningsbrev 3. jan. 1671, forordn. 9. feb 1684, 29. des. 1696).

	I 1734 ble kvinnenes formelle stilling svekket ved at mannen ikke fikk forpliktelser overfor kvinne eller barn. Dette ble endret i forordning 14. okt. 1763 da faren skulle bidra med minst halvparten av omkostningene til barnets underhold. Bidragsplikten varte til barnet hadde fylt ti år. Liberalisering av leiermålslovene skjedde gradvis de siste tiårene av 1700-tallet (forordn. 8. juni 1767, 1771, 1791). I 1812 ble bøtene for 1. og 2. gangs leiermål fjernet på grunn av manglende bøteevne og vansker med oppfostring og underhold av uekte barn. Straffen for 3. leiermål var vann og brød i 8 dager (kriminalloven 1842), men straffen ble opphevet ved straffeloven 1902. {{sign\|M.R.}}		I 1734 ble kvinnenes formelle stilling svekket ved at mannen ikke fikk forpliktelser overfor kvinne eller barn. Dette ble endret i forordning 14. okt. 1763 da faren skulle bidra med minst halvparten av omkostningene til barnets underhold. Bidragsplikten varte til barnet hadde fylt ti år. Liberalisering av leiermålslovene skjedde gradvis de siste tiårene av 1700-tallet (forordn. 8. juni 1767, 1771, 1791). I 1812 ble bøtene for 1. og 2. gangs leiermål fjernet på grunn av manglende bøteevne og vansker med oppfostring og underhold av uekte barn. Straffen for 3. leiermål var vann og brød i 8 dager (kriminalloven 1842), men straffen ble opphevet ved straffeloven 1902. {{sign\|M.R.}}

Ida Tolgensbakk: Omkategoriserer.

2011-01-28T14:57:14Z

Omkategoriserer.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. jan. 2011 kl. 14:57
Linje 6:		Linje 6:

	[[Kategori:Juridiske termer\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Juridiske termer\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:~~Samfunn\|{{PAGENAME}}]]~~		[[Kategori:Samliv\|{{PAGENAME}}]]
	~~[[Kategori:Seksualitet~~\|{{PAGENAME}}]]

Marianne Wiig: Ekstra kat.

2010-12-01T13:02:44Z

Ekstra kat.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. des. 2010 kl. 13:02
Linje 7:		Linje 7:
	[[Kategori:Juridiske termer\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Juridiske termer\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:Samfunn\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Samfunn\|{{PAGENAME}}]]
			[[Kategori:Seksualitet\|{{PAGENAME}}]]

Siri J på 5. des. 2008 kl. 18:54

2008-12-05T18:54:33Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. des. 2008 kl. 18:54
Linje 1:		Linje 1:
	Leiermål (gno. legor∂ n.), ulovlig og straffbart samleie. De eldste lovene våre regulerer ekteskapelig samliv mellom ugifte, og omhandler bøter, hevn og barnas rettigheter (Landsloven IV 5, 27, 29, 30). Ekteskapslovgivningen ble strengere og skjerpet i Kirkeordinansen 1539, ekteskapsordinansen 1589 og C.4. no. lov (III, 3, 22, 25). Mens l. i middelalderen i stor grad var en familiesak, ble enkeltindividene i sterkere grad ansvarliggjort på 1600-tallet. I 1617 kom en forordning (16. ~~okt.~~) som gjorde både menn og kvinner strafferettslig ansvarlig for l., og bøtene skulle tilfalle Kongen. Bøtene var hhv. 12 og 6 rdlr. for menn og kvinner, subsidiært kroppsstraff. Gjentatte l. ble strengere straffet, og i tillegg til bøtene ble offentlig skrifte i kirken innført ved C.5. no. lov (6-13-1). Militære slapp ~~l.bøter~~ og offentlig skriftemål (kongl. benådningsbrev 3. jan. 1671, forordn. 9. feb 1684, 29. des. 1696). I 1734 ble kvinnenes formelle stilling svekket ved at mannen ikke fikk forpliktelser overfor kvinne eller barn. Dette ble endret i forordning 14. okt. 1763 da faren skulle bidra med minst halvparten av omkostningene til barnets underhold. Bidragsplikten varte til barnet hadde fylt ti år. Liberalisering av ~~l.lovene~~ skjedde gradvis de siste tiårene av 1700-tallet (forordn. 8. juni 1767, 1771, 1791). I 1812 ble bøtene for 1. og 2. gangs l. fjernet på grunn av manglende bøteevne og vansker med oppfostring og underhold av uekte barn. Straffen for 3. l. var vann og brød i 8 dager (kriminalloven 1842), men straffen ble opphevet ved straffeloven 1902. M.R.		'''Leiermål''' ({{gno.}} ''legor∂'' {{n.}}), ulovlig og straffbart samleie. De eldste lovene våre regulerer ekteskapelig samliv mellom ugifte, og omhandler bøter, hevn og barnas rettigheter ([[Landsloven\|Landsloven]] IV 5, 27, 29, 30). Ekteskapslovgivningen ble strengere og skjerpet i [[Kirkeordinansen 1539]], ekteskapsordinansen 1589 og [[C.4. no. lov]] (III, 3, 22, 25). Mens leiermål i [[middelalderen]] i stor grad var en familiesak, ble enkeltindividene i sterkere grad ansvarliggjort på 1600-tallet. I 1617 kom en forordning (16. oktober) som gjorde både menn og kvinner strafferettslig ansvarlig for leiermål, og bøtene skulle tilfalle Kongen. Bøtene var hhv. 12 og 6 rdlr. for menn og kvinner, subsidiært kroppsstraff. Gjentatte leiermål ble strengere straffet, og i tillegg til bøtene ble offentlig skrifte i kirken innført ved [[C.5. no. lov]] (6-13-1). Militære slapp leiermålsbøter og offentlig skriftemål (kongl. benådningsbrev 3. jan. 1671, forordn. 9. feb 1684, 29. des. 1696).

			I 1734 ble kvinnenes formelle stilling svekket ved at mannen ikke fikk forpliktelser overfor kvinne eller barn. Dette ble endret i forordning 14. okt. 1763 da faren skulle bidra med minst halvparten av omkostningene til barnets underhold. Bidragsplikten varte til barnet hadde fylt ti år. Liberalisering av leiermålslovene skjedde gradvis de siste tiårene av 1700-tallet (forordn. 8. juni 1767, 1771, 1791). I 1812 ble bøtene for 1. og 2. gangs leiermål fjernet på grunn av manglende bøteevne og vansker med oppfostring og underhold av uekte barn. Straffen for 3. leiermål var vann og brød i 8 dager (kriminalloven 1842), men straffen ble opphevet ved straffeloven 1902. {{sign\|M.R.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

			[[Kategori:Juridiske termer\|{{PAGENAME}}]]
			[[Kategori:Samfunn\|{{PAGENAME}}]]

Cnyborg: Ny side: Leiermål (gno. legor∂ n.), ulovlig og straffbart samleie. De eldste lovene våre regulerer ekteskapelig samliv mellom ugifte, og omhandler bøter, hevn og barnas rettigheter (Landsloven ...

2008-06-30T07:28:08Z

Ny side: Leiermål (gno. legor∂ n.), ulovlig og straffbart samleie. De eldste lovene våre regulerer ekteskapelig samliv mellom ugifte, og omhandler bøter, hevn og barnas rettigheter (Landsloven ...

Ny side

Leiermål (gno. legor∂ n.), ulovlig og straffbart samleie. De eldste lovene våre regulerer ekteskapelig samliv mellom ugifte, og omhandler bøter, hevn og barnas rettigheter (Landsloven IV 5, 27, 29, 30). Ekteskapslovgivningen ble strengere og skjerpet i Kirkeordinansen 1539, ekteskapsordinansen 1589 og C.4. no. lov (III, 3, 22, 25). Mens l. i middelalderen i stor grad var en familiesak, ble enkeltindividene i sterkere grad ansvarliggjort på 1600-tallet. I 1617 kom en forordning (16. okt.) som gjorde både menn og kvinner strafferettslig ansvarlig for l., og bøtene skulle tilfalle Kongen. Bøtene var hhv. 12 og 6 rdlr. for menn og kvinner, subsidiært kroppsstraff. Gjentatte l. ble strengere straffet, og i tillegg til bøtene ble offentlig skrifte i kirken innført ved C.5. no. lov (6-13-1). Militære slapp l.bøter og offentlig skriftemål (kongl. benådningsbrev 3. jan. 1671, forordn. 9. feb 1684, 29. des. 1696). I 1734 ble kvinnenes formelle stilling svekket ved at mannen ikke fikk forpliktelser overfor kvinne eller barn. Dette ble endret i forordning 14. okt. 1763 da faren skulle bidra med minst halvparten av omkostningene til barnets underhold. Bidragsplikten varte til barnet hadde fylt ti år. Liberalisering av l.lovene skjedde gradvis de siste tiårene av 1700-tallet (forordn. 8. juni 1767, 1771, 1791). I 1812 ble bøtene for 1. og 2. gangs l. fjernet på grunn av manglende bøteevne og vansker med oppfostring og underhold av uekte barn. Straffen for 3. l. var vann og brød i 8 dager (kriminalloven 1842), men straffen ble opphevet ved straffeloven 1902. M.R.

{{nhl}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. jan. 2011 kl. 14:57
Linje 6:		Linje 6:

	[[Kategori:Juridiske termer\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Juridiske termer\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:~~Samfunn\|{{PAGENAME}}]]~~		[[Kategori:Samliv\|{{PAGENAME}}]]
	~~[[Kategori:Seksualitet~~\|{{PAGENAME}}]]

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. des. 2010 kl. 13:02
Linje 7:		Linje 7:
	[[Kategori:Juridiske termer\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Juridiske termer\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:Samfunn\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Samfunn\|{{PAGENAME}}]]
			[[Kategori:Seksualitet\|{{PAGENAME}}]]