Leksikon:Lest - Sideversjonshistorikk

Cnyborgbot: Robot: Legger til {{Bm}}

2024-03-12T15:17:09Z

Robot: Legger til {{Bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mar. 2024 kl. 15:17
Linje 14:		Linje 14:

	{{nhl}}		{{nhl}}
			{{Bm}}

	[[Kategori:Måleenheter\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Måleenheter\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:Maritim terminologi]]		[[Kategori:Maritim terminologi]]

Cnyborg: Teksterstatting – «[[Kategori:Mål og vekt» til «[[Kategori:Måleenheter»

2023-05-22T07:25:22Z

Teksterstatting – «[[Kategori:Mål og vekt» til «[[Kategori:Måleenheter»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. mai 2023 kl. 07:25
Linje 15:		Linje 15:
	{{nhl}}		{{nhl}}

	[[Kategori:~~Mål og vekt~~\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Måleenheter\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:Maritim terminologi]]		[[Kategori:Maritim terminologi]]

Olve Utne: Kategori:Maritim terminologi

2015-06-11T11:02:36Z

Kategori:Maritim terminologi

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. jun. 2015 kl. 11:02
Linje 16:		Linje 16:

	[[Kategori:Mål og vekt\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Mål og vekt\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:~~skipsterminologi\|{{PAGENAME}}~~]]		[[Kategori:Maritim terminologi]]

Olve Utne på 21. aug. 2014 kl. 09:31

2014-08-21T09:31:18Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. aug. 2014 kl. 09:31
Linje 15:		Linje 15:
	{{nhl}}		{{nhl}}

	[[Kategori:~~Rommål\|{{PAGENAME}}]]~~		[[Kategori:Mål og vekt\|{{PAGENAME}}]]
	~~[[Kategori:Vekt~~\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:skipsterminologi\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:skipsterminologi\|{{PAGENAME}}]]

Ida Tolgensbakk: Lenket og skrevet forkortelser helt ut.

2009-12-31T10:27:51Z

Lenket og skrevet forkortelser helt ut.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. des. 2009 kl. 10:27
Linje 1:		Linje 1:
	'''Lest'''.		'''Lest'''.

	'''I.''' Rom- og vektmål for vareslag som forekom i større kvanta. Etter A. Steinnes har det i middelalderen «truleg funnest ulike lester for ulike vareslag» (''NK'' 30 s. 107), og det samme gjaldt inn i nyere tid. Vanlige lestmål var: 12 ''[[Leksikon:tønne\|tønner]]'' smør, tran, korn, mel, øl, sild, fisk, tjære, norsk salt, trekull; 16 tønner kalk; 18 tønner (av og til kalt salt-lest) ~~sp.~~ eller ~~fr.~~ salt, steinkull; 12 ''[[Leksikon:skippund\|skippund]]'' korn, ''[[Leksikon:osmundjern\|osmundjern]]'' (= 12 ''[[Leksikon:fat\|fat]]''); 6 skippund lin, hamp. Dette var normaltall. Av [[missive]] 16. juni 1639 (''Secher'' V s. 43) ser en at det for enkelte vareslag ved fortolling var vanlig å regne ~~f.eks.~~ 13 tønner i lesten istedenfor 12.		'''I.''' Rom- og vektmål for vareslag som forekom i større kvanta. Etter A. Steinnes har det i [[middelalderen]] «truleg funnest ulike lester for ulike vareslag» (''NK'' 30 s. 107), og det samme gjaldt inn i nyere tid. Vanlige lestmål var: 12 ''[[Leksikon:tønne\|tønner]]'' smør, tran, korn, mel, øl, sild, fisk, tjære, norsk salt, trekull; 16 tønner kalk; 18 tønner (av og til kalt salt-lest) spansk eller fransk salt, steinkull; 12 ''[[Leksikon:skippund\|skippund]]'' korn, ''[[Leksikon:osmundjern\|osmundjern]]'' (= 12 ''[[Leksikon:fat\|fat]]''); 6 skippund lin, hamp. Dette var normaltall. Av [[missive]] 16. juni 1639 (''Secher'' V s. 43) ser en at det for enkelte vareslag ved fortolling var vanlig å regne for eksempel 13 tønner i lesten istedenfor 12.

	''Smal lest'' er i ''No. Saml.'' I s. 329 definert som 12 tønner. En ''grov lest'' må i alle fall ha vært større, i 1500-årene trolig på 24 tønner.		''Smal lest'' er i ''No. Saml.'' I s. 329 definert som 12 tønner. En ''grov lest'' må i alle fall ha vært større, i 1500-årene trolig på 24 tønner.

	I norske kilder fra 1500-tallet opptrer en del danske lestmål. Dansk rug-lest var fram til 1632 på 24 tønner; deretter skulle den ~~iflg.~~ [[Leksikon:åpent brev\|åpent brev]] 12. jan. 1632 (''Secher'' IV s. 564 ff.) være på 22 tønner, men 24 tønners rug-lest var brukt ennå i 1660-årene. På 1700-tallet var 22 tønner vanlig lestmål for alle danske kornslag. Sjællandsk lest er i ''NLR'' VI s. 197 satt til 36 tønner norsk mel eller 42 tønner norsk malt. Etter danske opplysninger skulle denne lesten være på 40 tønner rug, 48 tønner bygg eller 80 tønner havre, alt målt med danske tønner.		I norske kilder fra [[1500-tallet]] opptrer en del danske lestmål. Dansk rug-lest var fram til 1632 på 24 tønner; deretter skulle den ifølge [[Leksikon:åpent brev\|åpent brev]] 12. jan. [[1632]] (''Secher'' IV s. 564 ff.) være på 22 tønner, men 24 tønners rug-lest var brukt ennå i [[1660-årene]]. På [[1700-tallet]] var 22 tønner vanlig lestmål for alle danske kornslag. Sjællandsk lest er i ''NLR'' VI s. 197 satt til 36 tønner norsk mel eller 42 tønner norsk malt. Etter danske opplysninger skulle denne lesten være på 40 tønner rug, 48 tønner bygg eller 80 tønner havre, alt målt med danske tønner.

	'''II.''' Skipsmål. Lesttallet for et skip skulle angi lastekapasitet. Når en av og til kan finne forskjellige lesttall for ett og samme skip, har det sammenheng med flere ting. Dels var det, i hvert fall i 1600-årene, flere avvikende målemetoder i bruk; dels kunne lasterom eller dekk være mer eller mindre hensiktsmessige for den aktuelle lasten; endelig hadde man, på 1600-tallet som senere, to hovedtyper av lest: ''kommerse-lest'' (fiskevare-lest, fødevare-lest eller bare lest) og ''trelast-lest''.		'''II.''' Skipsmål. Lesttallet for et skip skulle angi lastekapasitet. Når en av og til kan finne forskjellige lesttall for ett og samme skip, har det sammenheng med flere ting. Dels var det, i hvert fall i 1600-årene, flere avvikende målemetoder i bruk; dels kunne lasterom eller dekk være mer eller mindre hensiktsmessige for den aktuelle lasten; endelig hadde man, på 1600-tallet som senere, to hovedtyper av lest: ''kommerse-lest'' (fiskevare-lest, fødevare-lest eller bare lest) og ''trelast-lest''.

	Flere ~~forordn.~~ i 1600-årene (særlig ~~forordn.~~ 12. ~~jan.~~ 1632, ''Secher'' IV s. 564 ff.) søkte å skape orden og ensartethet i skipsmålingsteknikken, men det var trolig først rundt midten av 1700-tallet at dette lyktes. Etter ~~instr.~~ 26. ~~jan.~~ 1769 skulle lesttallet beregnes på grunnlag av en rekke indre bredde- og dybdemål; ved å sammenholde disse med en fast beregningsskala framkom lesttallet, enten som kommerse-lest à 5200 ''[[Leksikon:pund\|pund]]'' (~~ca.~~ 2600 kg) eller som trelast-lest à 4000 pund (~~ca.~~ 2000 kg). Forholdet mellom de to lesttypene ble dermed i prinsippet 1:1,3. Særlig tidligere hadde det vært temmelig varierende, slik at de dobbelte sett lesttall for en rekke skip, som en kan finne i tollbøker, ikke viser noe fast samsvar. Som et gjennomsnitt kan en regne 1 trelast-lest = 2/3 eller 3/4 kommerse-lester. Det er ellers vanlig å regne med at en trelast-lest tilsvarte volumet av 1 ''[[Leksikon:storhundre\|storhundre]]'' (120 stk.) normalbord etter [[Kristiania]] standard, ~~dvs.~~ bord med dimensjonene 11’ x 9’’ x 1 1/4’’; det blir noe over 3 m<sup>3</sup> (A. Holmsen: ''Fra Linderud til Eidsvold Værk'' II, 1 s. 179).		Flere [[Leksikon:forordning\|forordninger]] i 1600-årene (særlig forordning 12. januar 1632, ''Secher'' IV s. 564 ff.) søkte å skape orden og ensartethet i skipsmålingsteknikken, men det var trolig først rundt midten av 1700-tallet at dette lyktes. Etter instruks 26. januar [[1769]] skulle lesttallet beregnes på grunnlag av en rekke indre bredde- og dybdemål; ved å sammenholde disse med en fast beregningsskala framkom lesttallet, enten som kommerse-lest à 5200 ''[[Leksikon:pund\|pund]]'' (cirka 2600 kg) eller som trelast-lest à 4000 pund (cirka 2000 kg). Forholdet mellom de to lesttypene ble dermed i prinsippet 1:1,3. Særlig tidligere hadde det vært temmelig varierende, slik at de dobbelte sett lesttall for en rekke skip, som en kan finne i tollbøker, ikke viser noe fast samsvar. Som et gjennomsnitt kan en regne 1 trelast-lest = 2/3 eller 3/4 kommerse-lester. Det er ellers vanlig å regne med at en trelast-lest tilsvarte volumet av 1 ''[[Leksikon:storhundre\|storhundre]]'' (120 stk.) normalbord etter [[Kristiania]] standard, det vil si bord med dimensjonene 11’ x 9’’ x 1 1/4’’; det blir noe over 3 m<sup>3</sup> (A. Holmsen: ''Fra Linderud til Eidsvold Værk'' II, 1 s. 179).

	I overgangen til nyere skipsmålemetoder var regnemåten: 1 kommerse-lest = 2,08 netto registertonn. {{sign\|H.W.}}		I overgangen til nyere skipsmålemetoder var regnemåten: 1 kommerse-lest = 2,08 netto registertonn. {{sign\|H.W.}}

Ida Tolgensbakk: Lenker til "Åpent brev".

2009-10-21T10:42:13Z

Lenker til "Åpent brev".

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. okt. 2009 kl. 10:42
Linje 5:		Linje 5:
	''Smal lest'' er i ''No. Saml.'' I s. 329 definert som 12 tønner. En ''grov lest'' må i alle fall ha vært større, i 1500-årene trolig på 24 tønner.		''Smal lest'' er i ''No. Saml.'' I s. 329 definert som 12 tønner. En ''grov lest'' må i alle fall ha vært større, i 1500-årene trolig på 24 tønner.

	I norske kilder fra 1500-tallet opptrer en del danske lestmål. Dansk rug-lest var fram til 1632 på 24 tønner; deretter skulle den iflg. åpent brev 12. jan. 1632 (''Secher'' IV s. 564 ff.) være på 22 tønner, men 24 tønners rug-lest var brukt ennå i 1660-årene. På 1700-tallet var 22 tønner vanlig lestmål for alle danske kornslag. Sjællandsk lest er i ''NLR'' VI s. 197 satt til 36 tønner norsk mel eller 42 tønner norsk malt. Etter danske opplysninger skulle denne lesten være på 40 tønner rug, 48 tønner bygg eller 80 tønner havre, alt målt med danske tønner.		I norske kilder fra 1500-tallet opptrer en del danske lestmål. Dansk rug-lest var fram til 1632 på 24 tønner; deretter skulle den iflg. [[Leksikon:åpent brev\|åpent brev]] 12. jan. 1632 (''Secher'' IV s. 564 ff.) være på 22 tønner, men 24 tønners rug-lest var brukt ennå i 1660-årene. På 1700-tallet var 22 tønner vanlig lestmål for alle danske kornslag. Sjællandsk lest er i ''NLR'' VI s. 197 satt til 36 tønner norsk mel eller 42 tønner norsk malt. Etter danske opplysninger skulle denne lesten være på 40 tønner rug, 48 tønner bygg eller 80 tønner havre, alt målt med danske tønner.

	'''II.''' Skipsmål. Lesttallet for et skip skulle angi lastekapasitet. Når en av og til kan finne forskjellige lesttall for ett og samme skip, har det sammenheng med flere ting. Dels var det, i hvert fall i 1600-årene, flere avvikende målemetoder i bruk; dels kunne lasterom eller dekk være mer eller mindre hensiktsmessige for den aktuelle lasten; endelig hadde man, på 1600-tallet som senere, to hovedtyper av lest: ''kommerse-lest'' (fiskevare-lest, fødevare-lest eller bare lest) og ''trelast-lest''.		'''II.''' Skipsmål. Lesttallet for et skip skulle angi lastekapasitet. Når en av og til kan finne forskjellige lesttall for ett og samme skip, har det sammenheng med flere ting. Dels var det, i hvert fall i 1600-årene, flere avvikende målemetoder i bruk; dels kunne lasterom eller dekk være mer eller mindre hensiktsmessige for den aktuelle lasten; endelig hadde man, på 1600-tallet som senere, to hovedtyper av lest: ''kommerse-lest'' (fiskevare-lest, fødevare-lest eller bare lest) og ''trelast-lest''.

Ida Tolgensbakk: Rødlenket.

2009-08-24T15:20:52Z

Rødlenket.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. aug. 2009 kl. 15:20
Linje 1:		Linje 1:
	'''Lest'''.		'''Lest'''.

	'''I.''' Rom- og vektmål for vareslag som forekom i større kvanta. Etter A. Steinnes har det i middelalderen «truleg funnest ulike lester for ulike vareslag» (''NK'' 30 s. 107), og det samme gjaldt inn i nyere tid. Vanlige lestmål var: 12 ''[[Leksikon:tønne\|tønner]]'' smør, tran, korn, mel, øl, sild, fisk, tjære, norsk salt, trekull; 16 tønner kalk; 18 tønner (av og til kalt salt-lest) sp. eller fr. salt, steinkull; 12 ''[[Leksikon:skippund\|skippund]]'' korn, ''[[Leksikon:osmundjern\|osmundjern]]'' (= 12 ''[[Leksikon:fat\|fat]]''); 6 skippund lin, hamp. Dette var normaltall. Av missive 16. juni 1639 (''Secher'' V s. 43) ser en at det for enkelte vareslag ved fortolling var vanlig å regne f.eks. 13 tønner i lesten istedenfor 12.		'''I.''' Rom- og vektmål for vareslag som forekom i større kvanta. Etter A. Steinnes har det i middelalderen «truleg funnest ulike lester for ulike vareslag» (''NK'' 30 s. 107), og det samme gjaldt inn i nyere tid. Vanlige lestmål var: 12 ''[[Leksikon:tønne\|tønner]]'' smør, tran, korn, mel, øl, sild, fisk, tjære, norsk salt, trekull; 16 tønner kalk; 18 tønner (av og til kalt salt-lest) sp. eller fr. salt, steinkull; 12 ''[[Leksikon:skippund\|skippund]]'' korn, ''[[Leksikon:osmundjern\|osmundjern]]'' (= 12 ''[[Leksikon:fat\|fat]]''); 6 skippund lin, hamp. Dette var normaltall. Av [[missive]] 16. juni 1639 (''Secher'' V s. 43) ser en at det for enkelte vareslag ved fortolling var vanlig å regne f.eks. 13 tønner i lesten istedenfor 12.

	''Smal lest'' er i ''No. Saml.'' I s. 329 definert som 12 tønner. En ''grov lest'' må i alle fall ha vært større, i 1500-årene trolig på 24 tønner.		''Smal lest'' er i ''No. Saml.'' I s. 329 definert som 12 tønner. En ''grov lest'' må i alle fall ha vært større, i 1500-årene trolig på 24 tønner.

Siri J på 18. okt. 2008 kl. 10:13

2008-10-18T10:13:05Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. okt. 2008 kl. 10:13
Linje 9:		Linje 9:
	'''II.''' Skipsmål. Lesttallet for et skip skulle angi lastekapasitet. Når en av og til kan finne forskjellige lesttall for ett og samme skip, har det sammenheng med flere ting. Dels var det, i hvert fall i 1600-årene, flere avvikende målemetoder i bruk; dels kunne lasterom eller dekk være mer eller mindre hensiktsmessige for den aktuelle lasten; endelig hadde man, på 1600-tallet som senere, to hovedtyper av lest: ''kommerse-lest'' (fiskevare-lest, fødevare-lest eller bare lest) og ''trelast-lest''.		'''II.''' Skipsmål. Lesttallet for et skip skulle angi lastekapasitet. Når en av og til kan finne forskjellige lesttall for ett og samme skip, har det sammenheng med flere ting. Dels var det, i hvert fall i 1600-årene, flere avvikende målemetoder i bruk; dels kunne lasterom eller dekk være mer eller mindre hensiktsmessige for den aktuelle lasten; endelig hadde man, på 1600-tallet som senere, to hovedtyper av lest: ''kommerse-lest'' (fiskevare-lest, fødevare-lest eller bare lest) og ''trelast-lest''.

	Flere forordn. i 1600-årene (særlig forordn. 12. jan. 1632, ''Secher'' IV s. 564 ff.) søkte å skape orden og ensartethet i skipsmålingsteknikken, men det var trolig først rundt midten av 1700-tallet at dette lyktes. Etter instr. 26. jan. 1769 skulle lesttallet beregnes på grunnlag av en rekke indre bredde- og dybdemål; ved å sammenholde disse med en fast beregningsskala framkom lesttallet, enten som kommerse-lest à 5200 ''[[Leksikon:pund\|pund]]'' (ca. 2600 kg) eller som trelast-lest à 4000 pund (ca. 2000 kg). Forholdet mellom de to lesttypene ble dermed i prinsippet 1:1,3. Særlig tidligere hadde det vært temmelig varierende, slik at de dobbelte sett lesttall for en rekke skip, som en kan finne i tollbøker, ikke viser noe fast samsvar. Som et gjennomsnitt kan en regne 1 trelast-lest = 2/3 eller 3/4 kommerse-lester. Det er ellers vanlig å regne med at en trelast-lest tilsvarte volumet av 1 ''[[Leksikon:storhundre\|storhundre]]'' (120 stk.) normalbord etter [[Kristiania]] standard, dvs. bord med dimensjonene 11’ x 9’’ x 1 1/4’’; det blir noe over 3 m3 (A. Holmsen: ''Fra Linderud til Eidsvold Værk'' II, 1 s. 179).		Flere forordn. i 1600-årene (særlig forordn. 12. jan. 1632, ''Secher'' IV s. 564 ff.) søkte å skape orden og ensartethet i skipsmålingsteknikken, men det var trolig først rundt midten av 1700-tallet at dette lyktes. Etter instr. 26. jan. 1769 skulle lesttallet beregnes på grunnlag av en rekke indre bredde- og dybdemål; ved å sammenholde disse med en fast beregningsskala framkom lesttallet, enten som kommerse-lest à 5200 ''[[Leksikon:pund\|pund]]'' (ca. 2600 kg) eller som trelast-lest à 4000 pund (ca. 2000 kg). Forholdet mellom de to lesttypene ble dermed i prinsippet 1:1,3. Særlig tidligere hadde det vært temmelig varierende, slik at de dobbelte sett lesttall for en rekke skip, som en kan finne i tollbøker, ikke viser noe fast samsvar. Som et gjennomsnitt kan en regne 1 trelast-lest = 2/3 eller 3/4 kommerse-lester. Det er ellers vanlig å regne med at en trelast-lest tilsvarte volumet av 1 ''[[Leksikon:storhundre\|storhundre]]'' (120 stk.) normalbord etter [[Kristiania]] standard, dvs. bord med dimensjonene 11’ x 9’’ x 1 1/4’’; det blir noe over 3 m<sup>3</sup> (A. Holmsen: ''Fra Linderud til Eidsvold Værk'' II, 1 s. 179).

	I overgangen til nyere skipsmålemetoder var regnemåten: 1 kommerse-lest = 2,08 netto registertonn. {{sign\|H.W.}}		I overgangen til nyere skipsmålemetoder var regnemåten: 1 kommerse-lest = 2,08 netto registertonn. {{sign\|H.W.}}

Siri J på 25. jul. 2008 kl. 03:29

2008-07-25T03:29:09Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. jul. 2008 kl. 03:29
Linje 15:		Linje 15:
	{{nhl}}		{{nhl}}

	[[Kategori:~~Mål og vekt~~\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Rommål\|{{PAGENAME}}]]
			[[Kategori:Vekt\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:skipsterminologi\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:skipsterminologi\|{{PAGENAME}}]]

Siri J på 25. jul. 2008 kl. 01:38

2008-07-25T01:38:05Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. jul. 2008 kl. 01:38
Linje 1:		Linje 1:
	'''Lest'''.		'''Lest'''.

	'''I.''' Rom- og vektmål for vareslag som forekom i større kvanta. Etter A. Steinnes har det i middelalderen «truleg funnest ulike lester for ulike vareslag» (NK 30 s. 107), og det samme gjaldt inn i nyere tid. Vanlige lestmål var: 12 ''[[Leksikon:tønne\|tønner]]'' smør, tran, korn, mel, øl, sild, fisk, tjære, norsk salt, trekull; 16 tønner kalk; 18 tønner (av og til kalt salt-lest) sp. eller fr. salt, steinkull; 12 ''[[Leksikon:skippund\|skippund]]'' korn, ''[[Leksikon:osmundjern\|osmundjern]]'' (= 12 ''[[Leksikon:fat\|fat]]''); 6 skippund lin, hamp. Dette var normaltall. Av missive 16. juni 1639 (Secher V s. 43) ser en at det for enkelte vareslag ved fortolling var vanlig å regne f.eks. 13 tønner i lesten istedenfor 12.		'''I.''' Rom- og vektmål for vareslag som forekom i større kvanta. Etter A. Steinnes har det i middelalderen «truleg funnest ulike lester for ulike vareslag» (''NK'' 30 s. 107), og det samme gjaldt inn i nyere tid. Vanlige lestmål var: 12 ''[[Leksikon:tønne\|tønner]]'' smør, tran, korn, mel, øl, sild, fisk, tjære, norsk salt, trekull; 16 tønner kalk; 18 tønner (av og til kalt salt-lest) sp. eller fr. salt, steinkull; 12 ''[[Leksikon:skippund\|skippund]]'' korn, ''[[Leksikon:osmundjern\|osmundjern]]'' (= 12 ''[[Leksikon:fat\|fat]]''); 6 skippund lin, hamp. Dette var normaltall. Av missive 16. juni 1639 (''Secher'' V s. 43) ser en at det for enkelte vareslag ved fortolling var vanlig å regne f.eks. 13 tønner i lesten istedenfor 12.

	Smal lest er i No. Saml. I s. 329 definert som 12 tønner. En grov lest må i alle fall ha vært større, i 1500-årene trolig på 24 tønner.		''Smal lest'' er i ''No. Saml.'' I s. 329 definert som 12 tønner. En ''grov lest'' må i alle fall ha vært større, i 1500-årene trolig på 24 tønner.

	I norske kilder fra 1500-tallet opptrer en del danske lestmål. Dansk rug-lest var fram til 1632 på 24 tønner; deretter skulle den iflg. åpent brev 12. jan. 1632 (Secher IV s. 564 ff.) være på 22 tønner, men 24 tønners rug-lest var brukt ennå i 1660-årene. På 1700-tallet var 22 tønner vanlig lestmål for alle danske kornslag. Sjællandsk lest er i NLR VI s. 197 satt til 36 tønner norsk mel eller 42 tønner norsk malt. Etter danske opplysninger skulle denne lesten være på 40 tønner rug, 48 tønner bygg eller 80 tønner havre, alt målt med danske tønner.		I norske kilder fra 1500-tallet opptrer en del danske lestmål. Dansk rug-lest var fram til 1632 på 24 tønner; deretter skulle den iflg. åpent brev 12. jan. 1632 (''Secher'' IV s. 564 ff.) være på 22 tønner, men 24 tønners rug-lest var brukt ennå i 1660-årene. På 1700-tallet var 22 tønner vanlig lestmål for alle danske kornslag. Sjællandsk lest er i ''NLR'' VI s. 197 satt til 36 tønner norsk mel eller 42 tønner norsk malt. Etter danske opplysninger skulle denne lesten være på 40 tønner rug, 48 tønner bygg eller 80 tønner havre, alt målt med danske tønner.

	'''II.''' Skipsmål. Lesttallet for et skip skulle angi lastekapasitet. Når en av og til kan finne forskjellige lesttall for ett og samme skip, har det sammenheng med flere ting. Dels var det, i hvert fall i 1600-årene, flere avvikende målemetoder i bruk; dels kunne lasterom eller dekk være mer eller mindre hensiktsmessige for den aktuelle lasten; endelig hadde man, på 1600-tallet som senere, to hovedtyper av lest: kommerse-lest (fiskevare-lest, fødevare-lest eller bare lest) og trelast-lest.		'''II.''' Skipsmål. Lesttallet for et skip skulle angi lastekapasitet. Når en av og til kan finne forskjellige lesttall for ett og samme skip, har det sammenheng med flere ting. Dels var det, i hvert fall i 1600-årene, flere avvikende målemetoder i bruk; dels kunne lasterom eller dekk være mer eller mindre hensiktsmessige for den aktuelle lasten; endelig hadde man, på 1600-tallet som senere, to hovedtyper av lest: ''kommerse-lest'' (fiskevare-lest, fødevare-lest eller bare lest) og ''trelast-lest''.

	Flere forordn. i 1600-årene (særlig forordn. 12. jan. 1632, Secher IV s. 564 ff.) søkte å skape orden og ensartethet i skipsmålingsteknikken, men det var trolig først rundt midten av 1700-tallet at dette lyktes. Etter instr. 26. jan. 1769 skulle lesttallet beregnes på grunnlag av en rekke indre bredde- og dybdemål; ved å sammenholde disse med en fast beregningsskala framkom lesttallet, enten som kommerse-lest à 5200 ''[[Leksikon:pund\|pund]]'' (ca. 2600 kg) eller som trelast-lest à 4000 pund (ca. 2000 kg). Forholdet mellom de to lesttypene ble dermed i prinsippet 1:1,3. Særlig tidligere hadde det vært temmelig varierende, slik at de dobbelte sett lesttall for en rekke skip, som en kan finne i tollbøker, ikke viser noe fast samsvar. Som et gjennomsnitt kan en regne 1 trelast-lest = 2/3 eller 3/4 kommerse-lester. Det er ellers vanlig å regne med at en trelast-lest tilsvarte volumet av 1 ''[[Leksikon:storhundre\|storhundre]]'' (120 stk.) normalbord etter Kristiania standard, dvs. bord med dimensjonene 11’ x 9’’ x 1 1/4’’; det blir noe over 3 m3 (A. Holmsen: Fra Linderud til Eidsvold Værk II, 1 s. 179).		Flere forordn. i 1600-årene (særlig forordn. 12. jan. 1632, ''Secher'' IV s. 564 ff.) søkte å skape orden og ensartethet i skipsmålingsteknikken, men det var trolig først rundt midten av 1700-tallet at dette lyktes. Etter instr. 26. jan. 1769 skulle lesttallet beregnes på grunnlag av en rekke indre bredde- og dybdemål; ved å sammenholde disse med en fast beregningsskala framkom lesttallet, enten som kommerse-lest à 5200 ''[[Leksikon:pund\|pund]]'' (ca. 2600 kg) eller som trelast-lest à 4000 pund (ca. 2000 kg). Forholdet mellom de to lesttypene ble dermed i prinsippet 1:1,3. Særlig tidligere hadde det vært temmelig varierende, slik at de dobbelte sett lesttall for en rekke skip, som en kan finne i tollbøker, ikke viser noe fast samsvar. Som et gjennomsnitt kan en regne 1 trelast-lest = 2/3 eller 3/4 kommerse-lester. Det er ellers vanlig å regne med at en trelast-lest tilsvarte volumet av 1 ''[[Leksikon:storhundre\|storhundre]]'' (120 stk.) normalbord etter [[Kristiania]] standard, dvs. bord med dimensjonene 11’ x 9’’ x 1 1/4’’; det blir noe over 3 m3 (A. Holmsen: ''Fra Linderud til Eidsvold Værk'' II, 1 s. 179).

	I overgangen til nyere skipsmålemetoder var regnemåten: 1 kommerse-lest = 2,08 netto registertonn. {{sign\|H.W.}}		I overgangen til nyere skipsmålemetoder var regnemåten: 1 kommerse-lest = 2,08 netto registertonn. {{sign\|H.W.}}