Leksikon:Lofotfisket - Sideversjonshistorikk

Cnyborgbot: Robot: Legger til {{Bm}}

2024-03-12T15:17:16Z

Robot: Legger til {{Bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mar. 2024 kl. 15:17
Linje 10:		Linje 10:

	{{nhl}}		{{nhl}}

			{{Klasserommet}}
			{{Bm}}

	[[Kategori:Lofotfisket\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Lofotfisket\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:Nordland fylke\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Nordland fylke\|{{PAGENAME}}]]
	~~{{Klasserommet}}~~

Ola Alsvik på 19. mar. 2020 kl. 12:27

2020-03-19T12:27:28Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. mar. 2020 kl. 12:27
Linje 13:		Linje 13:
	[[Kategori:Lofotfisket\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Lofotfisket\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:Nordland fylke\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Nordland fylke\|{{PAGENAME}}]]
			{{Klasserommet}}

Hanne Lillevold på 30. mar. 2012 kl. 08:35

2012-03-30T08:35:06Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. mar. 2012 kl. 08:35
Linje 11:		Linje 11:
	{{nhl}}		{{nhl}}

	[[Kategori:~~Lofotfiske~~\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Lofotfisket\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:Nordland fylke\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Nordland fylke\|{{PAGENAME}}]]

Hanne Lillevold: Kategori endret.

2012-03-30T08:34:42Z

Kategori endret.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. mar. 2012 kl. 08:34
Linje 11:		Linje 11:
	{{nhl}}		{{nhl}}

	[[Kategori:~~Fiske~~\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Lofotfiske\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:Nordland fylke\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Nordland fylke\|{{PAGENAME}}]]

Ida Tolgensbakk: Lenket og skrevet forkortelser helt ut.

2009-10-27T12:20:59Z

Lenket og skrevet forkortelser helt ut.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. okt. 2009 kl. 12:20
Linje 1:		Linje 1:
	'''Lofotfisket''', vinterfiske etter gytetorsk (skrei), med opprinnelse antagelig alt i sagatiden. Til utpå 1800-tallet var det vanlig at fiskerne selv hadde med hjellved (se ''[[Leksikon:hjell\|hjell]]'') og selv tilvirket fisken til ''[[Leksikon:rundfisk\|rundfisk]]'' (~~s.d.~~), som utpå sommeren ble ført til Bergen (se ''[[Leksikon:fiskesøking\|fiskesøking]]''). Senere ble det vanlig å selge fisken rå til oppkjøpere på fartøy eller i land.		'''Lofotfisket''', vinterfiske etter gytetorsk (skrei), med opprinnelse antagelig alt i sagatiden. Til utpå [[1800-tallet]] var det vanlig at fiskerne selv hadde med hjellved (se ''[[Leksikon:hjell\|hjell]]'') og selv tilvirket fisken til ''[[Leksikon:rundfisk\|rundfisk]]'' (se dette), som utpå sommeren ble ført til [[Bergen]] (se ''[[Leksikon:fiskesøking\|fiskesøking]]''). Senere ble det vanlig å selge fisken rå til oppkjøpere på fartøy eller i land.

	I tillegg til de fastboende kom det fiskere fra hele Nordland og Troms, men Ytre Troms og Vesterålen hadde i visse perioder selv rike skrei-innsig, og kunne da drive vinterfiske hjemmefra. Fra Finnmark kom det få, men en del fra Trøndelag. Deltagerantallet har variert mye; det lå ofte rundt 20 000, men har vært nede i 10 000 og oppe i 30 000.		I tillegg til de fastboende kom det fiskere fra hele [[Nordland]] og [[Troms]], men [[Ytre Troms]] og [[Vesterålen]] hadde i visse perioder selv rike skrei-innsig, og kunne da drive vinterfiske hjemmefra. Fra [[Finnmark]] kom det få, men en del fra [[Trøndelag]]. Deltagerantallet har variert mye; det lå ofte rundt 20 000, men har vært nede i 10 000 og oppe i 30 000.

	Det gamle redskap i lofotfisket var juksa; fra 1700-tallet kom ''[[Leksikon:line\|line]]'' og garn i bruk, men de ble først tillatt for fullt fra 1816 (delvis fra 1786).		Det gamle redskap i lofotfisket var [[juksa]]; fra [[1700-tallet]] kom ''[[Leksikon:line\|line]]'' og garn i bruk, men de ble først tillatt for fullt fra [[1816]] (delvis fra [[1786]]).

	Lofotfisket tok til i løpet av januar. Ofte var det avreisedag hjemmefra trettendedag eller tyvendedag jul. I eldre tid begynte fisket visstnok ved ''[[Leksikon:kyndelsmesse\|kyndelsmesse]]'' og sluttet ved ''[[Leksikon:sommermål\|sommermål]]'' 14. april, senere 20. april. Opprinnelig synes lofotfisket nokså uregulert.		Lofotfisket tok til i løpet av januar. Ofte var det avreisedag hjemmefra [[Leksikon:trettende dag jul\|trettendedag]] eller tyvendedag jul. I eldre tid begynte fisket visstnok ved ''[[Leksikon:kyndelsmesse\|kyndelsmesse]]'' og sluttet ved ''[[Leksikon:sommermål\|sommermål]]'' 14. april, senere 20. april. Opprinnelig synes lofotfisket nokså uregulert.

	Havet var betraktet som en ''[[Leksikon:allmenning\|allmenning]]'', og alle kunne leie grunn til rorbu i væra, som oftest var kongens grunn. Med nye redskap kom nye forhold. Ved lov 1816 fikk hvert vær tillagt en del av fiskehavet. Mange vær var solgt til private grunneiere, og disse ''[[Leksikon:landverter\|landverter]]'' (~~s.d.~~) fikk stor makt som overoppsynsmenn for hvert vær, og som eiere av mange rorbuer. Etter hvert ble landverten ansett som eier også av havet, og hver rorbu fikk sine faste sett. Med loven av 1857 ble helt nye forhold innført, med fritt hav og fiske og ~~off.~~ oppsyn. ~~Jf.~~ ''[[Leksikon:vær\|vær]]'', ''[[Leksikon:bygdefar\|bygdefar]]'', ''[[Leksikon:Våga-fisket\|Våga-fisket]]''. {{sign\|H.D.B.}}		Havet var betraktet som en ''[[Leksikon:allmenning\|allmenning]]'', og alle kunne leie grunn til [[rorbu]] i væra, som oftest var kongens grunn. Med nye redskap kom nye forhold. Ved lov 1816 fikk hvert vær tillagt en del av fiskehavet. Mange [[Leksikon:vær\|vær]] var solgt til private grunneiere, og disse ''[[Leksikon:landverter\|landverter]]'' (se dette) fikk stor makt som overoppsynsmenn for hvert vær, og som eiere av mange rorbuer. Etter hvert ble landverten ansett som eier også av havet, og hver rorbu fikk sine faste sett. Med loven av [[1857]] ble helt nye forhold innført, med fritt hav og fiske og offentlig oppsyn. Jamfør ''[[Leksikon:vær\|vær]]'', ''[[Leksikon:bygdefar\|bygdefar]]'', ''[[Leksikon:Våga-fisket\|Våga-fisket]]''. {{sign\|H.D.B.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

Siri J på 5. des. 2008 kl. 22:54

2008-12-05T22:54:32Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. des. 2008 kl. 22:54
Linje 1:		Linje 1:
	Lofotfisket, vinterfiske etter gytetorsk (skrei), med opprinnelse antagelig alt i sagatiden. Til utpå 1800-tallet var det vanlig at fiskerne selv hadde med hjellved (se hjell) og selv tilvirket fisken til rundfisk (s.d.), som utpå sommeren ble ført til Bergen (se fiskesøking). Senere ble det vanlig å selge fisken rå til oppkjøpere på fartøy eller i land.		'''Lofotfisket''', vinterfiske etter gytetorsk (skrei), med opprinnelse antagelig alt i sagatiden. Til utpå 1800-tallet var det vanlig at fiskerne selv hadde med hjellved (se ''[[Leksikon:hjell\|hjell]]'') og selv tilvirket fisken til ''[[Leksikon:rundfisk\|rundfisk]]'' (s.d.), som utpå sommeren ble ført til Bergen (se ''[[Leksikon:fiskesøking\|fiskesøking]]''). Senere ble det vanlig å selge fisken rå til oppkjøpere på fartøy eller i land.

	I tillegg til de fastboende kom det fiskere fra hele Nordland og Troms, men Ytre Troms og Vesterålen hadde i visse perioder selv rike skrei-innsig, og kunne da drive vinterfiske hjemmefra. Fra Finnmark kom det få, men en del fra Trøndelag. Deltagerantallet har variert mye; det lå ofte rundt 20 000, men har vært nede i 10 000 og oppe i 30 000.		I tillegg til de fastboende kom det fiskere fra hele Nordland og Troms, men Ytre Troms og Vesterålen hadde i visse perioder selv rike skrei-innsig, og kunne da drive vinterfiske hjemmefra. Fra Finnmark kom det få, men en del fra Trøndelag. Deltagerantallet har variert mye; det lå ofte rundt 20 000, men har vært nede i 10 000 og oppe i 30 000.

	Det gamle redskap i l. var juksa; fra 1700-tallet kom line og garn i bruk, men de ble først tillatt for fullt fra 1816 (delvis fra 1786).		Det gamle redskap i lofotfisket var juksa; fra 1700-tallet kom ''[[Leksikon:line\|line]]'' og garn i bruk, men de ble først tillatt for fullt fra 1816 (delvis fra 1786).

	L. tok til i løpet av januar. Ofte var det avreisedag hjemmefra trettendedag eller tyvendedag jul. I eldre tid begynte fisket visstnok ved kyndelsmesse og sluttet ved sommermål 14. april, senere 20. april. ~~Oppr.~~ synes l. nokså uregulert.		Lofotfisket tok til i løpet av januar. Ofte var det avreisedag hjemmefra trettendedag eller tyvendedag jul. I eldre tid begynte fisket visstnok ved ''[[Leksikon:kyndelsmesse\|kyndelsmesse]]'' og sluttet ved ''[[Leksikon:sommermål\|sommermål]]'' 14. april, senere 20. april. Opprinnelig synes lofotfisket nokså uregulert.

	Havet var betraktet som en allmenning, og alle kunne leie grunn til rorbu i væra, som oftest var kongens grunn. Med nye redskap kom nye forhold. Ved lov 1816 fikk hvert vær tillagt en del av fiskehavet. Mange vær var solgt til private grunneiere, og disse landverter (s.d.) fikk stor makt som overoppsynsmenn for hvert vær, og som eiere av mange rorbuer. Etter hvert ble landverten ansett som eier også av havet, og hver rorbu fikk sine faste sett. Med loven av 1857 ble helt nye forhold innført, med fritt hav og fiske og off. oppsyn. Jf. vær, bygdefar, Våga-fisket. H.D.B.		Havet var betraktet som en ''[[Leksikon:allmenning\|allmenning]]'', og alle kunne leie grunn til rorbu i væra, som oftest var kongens grunn. Med nye redskap kom nye forhold. Ved lov 1816 fikk hvert vær tillagt en del av fiskehavet. Mange vær var solgt til private grunneiere, og disse ''[[Leksikon:landverter\|landverter]]'' (s.d.) fikk stor makt som overoppsynsmenn for hvert vær, og som eiere av mange rorbuer. Etter hvert ble landverten ansett som eier også av havet, og hver rorbu fikk sine faste sett. Med loven av 1857 ble helt nye forhold innført, med fritt hav og fiske og off. oppsyn. Jf. ''[[Leksikon:vær\|vær]]'', ''[[Leksikon:bygdefar\|bygdefar]]'', ''[[Leksikon:Våga-fisket\|Våga-fisket]]''. {{sign\|H.D.B.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

			[[Kategori:Fiske\|{{PAGENAME}}]]
			[[Kategori:Nordland fylke\|{{PAGENAME}}]]

Cnyborg: Ny side: Lofotfisket, vinterfiske etter gytetorsk (skrei), med opprinnelse antagelig alt i sagatiden. Til utpå 1800-tallet var det vanlig at fiskerne selv hadde med hjellved (se hjell) og selv tilv...

2008-06-30T09:15:47Z

Ny side: Lofotfisket, vinterfiske etter gytetorsk (skrei), med opprinnelse antagelig alt i sagatiden. Til utpå 1800-tallet var det vanlig at fiskerne selv hadde med hjellved (se hjell) og selv tilv...

Ny side

Lofotfisket, vinterfiske etter gytetorsk (skrei), med opprinnelse antagelig alt i sagatiden. Til utpå 1800-tallet var det vanlig at fiskerne selv hadde med hjellved (se hjell) og selv tilvirket fisken til rundfisk (s.d.), som utpå sommeren ble ført til Bergen (se fiskesøking). Senere ble det vanlig å selge fisken rå til oppkjøpere på fartøy eller i land.

I tillegg til de fastboende kom det fiskere fra hele Nordland og Troms, men Ytre Troms og Vesterålen hadde i visse perioder selv rike skrei-innsig, og kunne da drive vinterfiske hjemmefra. Fra Finnmark kom det få, men en del fra Trøndelag. Deltagerantallet har variert mye; det lå ofte rundt 20 000, men har vært nede i 10 000 og oppe i 30 000.

Det gamle redskap i l. var juksa; fra 1700-tallet kom line og garn i bruk, men de ble først tillatt for fullt fra 1816 (delvis fra 1786).

L. tok til i løpet av januar. Ofte var det avreisedag hjemmefra trettendedag eller tyvendedag jul. I eldre tid begynte fisket visstnok ved kyndelsmesse og sluttet ved sommermål 14. april, senere 20. april. Oppr. synes l. nokså uregulert.

Havet var betraktet som en allmenning, og alle kunne leie grunn til rorbu i væra, som oftest var kongens grunn. Med nye redskap kom nye forhold. Ved lov 1816 fikk hvert vær tillagt en del av fiskehavet. Mange vær var solgt til private grunneiere, og disse landverter (s.d.) fikk stor makt som overoppsynsmenn for hvert vær, og som eiere av mange rorbuer. Etter hvert ble landverten ansett som eier også av havet, og hver rorbu fikk sine faste sett. Med loven av 1857 ble helt nye forhold innført, med fritt hav og fiske og off. oppsyn. Jf. vær, bygdefar, Våga-fisket. H.D.B.

{{nhl}}