Leksikon:Loft - Sideversjonshistorikk

Cnyborgbot: Robot: Legger til {{Bm}}

2024-03-12T15:13:11Z

Robot: Legger til {{Bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mar. 2024 kl. 15:13
Linje 18:		Linje 18:

	{{nhl}}		{{nhl}}

			{{Klasserommet}}
			{{Bm}}

	[[Kategori:Bygninger etter funksjon\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Bygninger etter funksjon\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:Bur og loft\| ]]		[[Kategori:Bur og loft\| ]]
	[[Kategori:Boliger\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Boliger\|{{PAGENAME}}]]
	~~{{Klasserommet}}~~

Olve Utne: Teksterstatting – «{{n.}}» til «''n.''»

2023-02-10T14:49:17Z

Teksterstatting – «{{n.}}» til «''n.''»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. feb. 2023 kl. 14:49
Linje 1:		Linje 1:
	{{allmenning\|loft}}		{{allmenning\|loft}}
	[[Bilde:NHL235.jpg\|thumb\|Loft på stabber, med sval i begge etasjer<br>Ill.: {{sign\|K.R.}}]]		[[Bilde:NHL235.jpg\|thumb\|Loft på stabber, med sval i begge etasjer<br>Ill.: {{sign\|K.R.}}]]
	'''Loft''', {{n.}}, hustype med to eller tre etasjer, som kom til Norge i tidlig [[middelalder]], og som sannsynligvis først ble tatt i bruk i byene. På bygdene var loft et særsyn ennå en tid; gårds- eller bruksnavn som [[Lofthus]] og Loftsgard viser at bruk med loft har skilt seg ut fordi det ellers ikke forekom toetasjes hus i bygdemiljø.		'''Loft''', ''[[grammatisk kjønn\|n.]]'', hustype med to eller tre etasjer, som kom til Norge i tidlig [[middelalder]], og som sannsynligvis først ble tatt i bruk i byene. På bygdene var loft et særsyn ennå en tid; gårds- eller bruksnavn som [[Lofthus]] og Loftsgard viser at bruk med loft har skilt seg ut fordi det ellers ikke forekom toetasjes hus i bygdemiljø.

	Loft var en bygning med tømret kjerne (jamfør ''[[Leksikon:laftehus\|laftehus]]''); i 2. etasje var det normalt [[sval]] av reisverk med lysglugger på én, tre eller fire sider ([[Setesdal]] og [[Telemark]]). Det var utvendig trapp opp til svala. Jamfør ''[[Leksikon:rid\|rid]]'', n.		Loft var en bygning med tømret kjerne (jamfør ''[[Leksikon:laftehus\|laftehus]]''); i 2. etasje var det normalt [[sval]] av reisverk med lysglugger på én, tre eller fire sider ([[Setesdal]] og [[Telemark]]). Det var utvendig trapp opp til svala. Jamfør ''[[Leksikon:rid\|rid]]'', n.

Ola Alsvik på 19. mar. 2020 kl. 12:28

2020-03-19T12:28:14Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. mar. 2020 kl. 12:28
Linje 22:		Linje 22:
	[[Kategori:Bur og loft\| ]]		[[Kategori:Bur og loft\| ]]
	[[Kategori:Boliger\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Boliger\|{{PAGENAME}}]]
			{{Klasserommet}}

Cnyborg på 4. feb. 2015 kl. 08:37

2015-02-04T08:37:27Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. feb. 2015 kl. 08:37
Linje 20:		Linje 20:

	[[Kategori:Bygninger etter funksjon\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Bygninger etter funksjon\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:~~Loft~~\| ]]		[[Kategori:Bur og loft\| ]]
	[[Kategori:Boliger\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Boliger\|{{PAGENAME}}]]

Veslemøy: la til kategori

2011-07-26T09:15:53Z

la til kategori

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. jul. 2011 kl. 09:15
Linje 21:		Linje 21:
	[[Kategori:Bygninger etter funksjon\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Bygninger etter funksjon\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:Loft\| ]]		[[Kategori:Loft\| ]]
			[[Kategori:Boliger\|{{PAGENAME}}]]

Veslemøy: flyttes

2011-07-01T11:49:09Z

flyttes

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. jul. 2011 kl. 11:49
Linje 19:		Linje 19:
	{{nhl}}		{{nhl}}

	[[Kategori:~~Bygningstyper~~\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Bygninger etter funksjon\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:Loft\| ]]		[[Kategori:Loft\| ]]

Ida Tolgensbakk: Lenket og skrevet forkortelser helt ut.

2009-12-29T12:21:09Z

Lenket og skrevet forkortelser helt ut.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. des. 2009 kl. 12:21
Linje 3:		Linje 3:
	'''Loft''', {{n.}}, hustype med to eller tre etasjer, som kom til Norge i tidlig [[middelalder]], og som sannsynligvis først ble tatt i bruk i byene. På bygdene var loft et særsyn ennå en tid; gårds- eller bruksnavn som [[Lofthus]] og Loftsgard viser at bruk med loft har skilt seg ut fordi det ellers ikke forekom toetasjes hus i bygdemiljø.		'''Loft''', {{n.}}, hustype med to eller tre etasjer, som kom til Norge i tidlig [[middelalder]], og som sannsynligvis først ble tatt i bruk i byene. På bygdene var loft et særsyn ennå en tid; gårds- eller bruksnavn som [[Lofthus]] og Loftsgard viser at bruk med loft har skilt seg ut fordi det ellers ikke forekom toetasjes hus i bygdemiljø.

	Loft var en bygning med tømret kjerne (~~jf.~~ ''[[Leksikon:laftehus\|laftehus]]''); i 2. etasje var det normalt sval av reisverk med lysglugger på én, tre eller fire sider ([[Setesdal]] og [[Telemark]]). Det var utvendig trapp opp til svala. ~~Jf.~~ ''[[Leksikon:rid\|rid]]'', n.		Loft var en bygning med tømret kjerne (jamfør ''[[Leksikon:laftehus\|laftehus]]''); i 2. etasje var det normalt [[sval]] av reisverk med lysglugger på én, tre eller fire sider ([[Setesdal]] og [[Telemark]]). Det var utvendig trapp opp til svala. Jamfør ''[[Leksikon:rid\|rid]]'', n.

	Den vanligste typen loft har hatt ett rom i hver etasje. Under litt større forhold har det forekommet lang-loft med to (omtrent) like store rom i hver etasje og med dør inn til hvert rom; derimot som regel ikke dører mellom rommene. Dette er samme planløsning som i stuer av celletype, ~~jf.~~ ''[[Leksikon:stuetyper\|stuetyper]]''.		Den vanligste typen loft har hatt ett rom i hver etasje. Under litt større forhold har det forekommet lang-loft med to (omtrent) like store rom i hver etasje og med dør inn til hvert rom; derimot som regel ikke dører mellom rommene. Dette er samme planløsning som i stuer av celletype, jamfør ''[[Leksikon:stuetyper\|stuetyper]]''.

	Første etasje i loft (enkelte steder kalt bu, bur) ble oftest brukt til oppbevaring av mat. I annen etasje var det klær og kister, samt veggfaste senger. Sommerstid lå gårdens ungdom her, men det var også gjestesoverom. Ildsted (peis eller jernovn) forekom sjelden i loft (vanligst i [[Gudbrandsdalen]]). I lang-loft, som hadde to rom ovenpå, ble det ene i senere tid helst brukt som kles-loft mens det andre var senge-loft.		Første etasje i loft (enkelte steder kalt ''bu'', ''bur'') ble oftest brukt til oppbevaring av mat. I annen etasje var det klær og kister, samt veggfaste senger. Sommerstid lå gårdens ungdom her, men det var også gjestesoverom. Ildsted (peis eller jernovn) forekom sjelden i loft (vanligst i [[Gudbrandsdalen]]). I lang-loft, som hadde to rom ovenpå, ble det ene i senere tid helst brukt som kles-loft mens det andre var senge-loft.

	Loft har som regel vært satt på bakken (på laftesteiner) som de fleste andre gårdsbygninger, men særlig i [[Telemark]] og [[Numedal]] ble loft i nyere tid (særlig 1700-årene) bygd på stabber, i likhet med stabbur (se ''[[Leksikon:bur\|bur]]'', n.). Samtidig ble også mange eldre loft tatt ned og satt opp igjen på stabber. Bakgrunnen var trolig at også loft var oppbevaringshus for mat. Særlig i [[Setesdal]], Telemark, Numedal og [[Hallingdal]] overtok loft også stabburets funksjon, slik at dette i stor utstrekning forsvant; i hvert fall kunne et lite, énetasjes bur (veslebur) være tilstrekkelig. Vesleburet var da ofte spesielt beregnet til oppbevaring av korn. På den annen side mistet loft etter hvert funksjonen som gjestehus i og med at det kom toetasjes stuebygninger (høgstuer) på gårdene.		Loft har som regel vært satt på bakken (på laftesteiner) som de fleste andre gårdsbygninger, men særlig i [[Telemark]] og [[Numedal]] ble loft i nyere tid (særlig 1700-årene) bygd på stabber, i likhet med stabbur (se ''[[Leksikon:bur\|bur]]'', n.). Samtidig ble også mange eldre loft tatt ned og satt opp igjen på stabber. Bakgrunnen var trolig at også loft var oppbevaringshus for mat. Særlig i Setesdal, Telemark, [[Numedal]] og [[Hallingdal]] overtok loft også stabburets funksjon, slik at dette i stor utstrekning forsvant; i hvert fall kunne et lite, énetasjes bur (''veslebur'') være tilstrekkelig. Vesleburet var da ofte spesielt beregnet til oppbevaring av korn. På den annen side mistet loft etter hvert funksjonen som gjestehus i og med at det kom toetasjes stuebygninger (''høgstuer'') på gårdene.

	På flatbygdene østafjells ble loft aldri satt på stabber. Lang-loft forekom ofte, kalt bu, loftsbu ~~o.l~~. Vesentlig ~~pga.~~ større kornavlinger var det her i nyere tid ikke uvanlig med rommelige, toetasjes stabbur, og loft ble antagelig i liten utstrekning brukt til lagring av mat. I disse bygdene kom det dessuten forholdsvis tidlig i bruk større ''[[Leksikon:stuetyper\|stuetyper]]'' (~~s.d.~~), og loft ble overflødig. Men ennå omkring 1700 var loft vanlig på [[Romerike]]. I dalene holdt loft seg i bruk lenger enn på flatbygdene. Her forekom det også sammenbygde loftsbygninger med tre-fire rom i hver etasje.		På flatbygdene østafjells ble loft aldri satt på stabber. Lang-loft forekom ofte, kalt ''bu'', ''loftsbu'' og liknende. Vesentlig på grunn av større kornavlinger var det her i nyere tid ikke uvanlig med rommelige, toetasjes stabbur, og loft ble antagelig i liten utstrekning brukt til lagring av mat. I disse bygdene kom det dessuten forholdsvis tidlig i bruk større ''[[Leksikon:stuetyper\|stuetyper]]'' (se dette), og loft ble overflødig. Men ennå omkring 1700 var loft vanlig på [[Romerike]]. I dalene holdt loft seg i bruk lenger enn på flatbygdene. Her forekom det også sammenbygde loftsbygninger med tre-fire rom i hver etasje.

	I sentrale strøk av [[Trøndelag]] må en regne med at utviklingen har vært omtrent den samme som på flatbygdene østafjells.		I sentrale strøk av [[Trøndelag]] må en regne med at utviklingen har vært omtrent den samme som på flatbygdene østafjells.

	På [[Vestlandet]] har loft vært et storgårdsfenomen, men i hele området fra Jæren og nordover har en tømmerbygning som ble kalt bu eller sengebu i nyere tid hatt funksjon som gjestehus, til dels også som forrådshus. Se ''[[Leksikon:bu\|bu II]]''. {{sign\|H.W.}}		På [[Vestlandet]] har loft vært et storgårdsfenomen, men i hele området fra [[Jæren]] og nordover har en tømmerbygning som ble kalt bu eller ''sengebu'' i nyere tid hatt funksjon som gjestehus, til dels også som forrådshus. Se ''[[Leksikon:bu\|bu II]]''. {{sign\|H.W.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

Siri J på 16. aug. 2008 kl. 09:34

2008-08-16T09:34:35Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. aug. 2008 kl. 09:34
Linje 9:		Linje 9:
	Første etasje i loft (enkelte steder kalt bu, bur) ble oftest brukt til oppbevaring av mat. I annen etasje var det klær og kister, samt veggfaste senger. Sommerstid lå gårdens ungdom her, men det var også gjestesoverom. Ildsted (peis eller jernovn) forekom sjelden i loft (vanligst i [[Gudbrandsdalen]]). I lang-loft, som hadde to rom ovenpå, ble det ene i senere tid helst brukt som kles-loft mens det andre var senge-loft.		Første etasje i loft (enkelte steder kalt bu, bur) ble oftest brukt til oppbevaring av mat. I annen etasje var det klær og kister, samt veggfaste senger. Sommerstid lå gårdens ungdom her, men det var også gjestesoverom. Ildsted (peis eller jernovn) forekom sjelden i loft (vanligst i [[Gudbrandsdalen]]). I lang-loft, som hadde to rom ovenpå, ble det ene i senere tid helst brukt som kles-loft mens det andre var senge-loft.

	Loft har som regel vært satt på bakken (på laftesteiner) som de fleste andre gårdsbygninger, men særlig i [[Telemark]] og [[Numedal]] ble loft i nyere tid (særlig 1700-årene) bygd på stabber, i likhet med stabbur (se ''[[Leksikon:bur\|bur]]'', n.). Samtidig ble også mange eldre loft tatt ned og satt opp igjen på stabber. Bakgrunnen var trolig at også loft var oppbevaringshus for mat. Særlig i [[Setesdal]], Telemark, [[Numedal]] og [[Hallingdal]] overtok loft også stabburets funksjon, slik at dette i stor utstrekning forsvant; i hvert fall kunne et lite, énetasjes bur (veslebur) være tilstrekkelig. Vesleburet var da ofte spesielt beregnet til oppbevaring av korn. På den annen side mistet loft etter hvert funksjonen som gjestehus i og med at det kom toetasjes stuebygninger (høgstuer) på gårdene.		Loft har som regel vært satt på bakken (på laftesteiner) som de fleste andre gårdsbygninger, men særlig i [[Telemark]] og [[Numedal]] ble loft i nyere tid (særlig 1700-årene) bygd på stabber, i likhet med stabbur (se ''[[Leksikon:bur\|bur]]'', n.). Samtidig ble også mange eldre loft tatt ned og satt opp igjen på stabber. Bakgrunnen var trolig at også loft var oppbevaringshus for mat. Særlig i [[Setesdal]], Telemark, Numedal og [[Hallingdal]] overtok loft også stabburets funksjon, slik at dette i stor utstrekning forsvant; i hvert fall kunne et lite, énetasjes bur (veslebur) være tilstrekkelig. Vesleburet var da ofte spesielt beregnet til oppbevaring av korn. På den annen side mistet loft etter hvert funksjonen som gjestehus i og med at det kom toetasjes stuebygninger (høgstuer) på gårdene.

	På flatbygdene østafjells ble loft aldri satt på stabber. Lang-loft forekom ofte, kalt bu, loftsbu o.l. Vesentlig pga. større kornavlinger var det her i nyere tid ikke uvanlig med rommelige, toetasjes stabbur, og loft ble antagelig i liten utstrekning brukt til lagring av mat. I disse bygdene kom det dessuten forholdsvis tidlig i bruk større ''[[Leksikon:stuetyper\|stuetyper]]'' (s.d.), og loft ble overflødig. Men ennå omkring 1700 var loft vanlig på [[Romerike]]. I dalene holdt loft seg i bruk lenger enn på flatbygdene. Her forekom det også sammenbygde loftsbygninger med tre-fire rom i hver etasje.		På flatbygdene østafjells ble loft aldri satt på stabber. Lang-loft forekom ofte, kalt bu, loftsbu o.l. Vesentlig pga. større kornavlinger var det her i nyere tid ikke uvanlig med rommelige, toetasjes stabbur, og loft ble antagelig i liten utstrekning brukt til lagring av mat. I disse bygdene kom det dessuten forholdsvis tidlig i bruk større ''[[Leksikon:stuetyper\|stuetyper]]'' (s.d.), og loft ble overflødig. Men ennå omkring 1700 var loft vanlig på [[Romerike]]. I dalene holdt loft seg i bruk lenger enn på flatbygdene. Her forekom det også sammenbygde loftsbygninger med tre-fire rom i hver etasje.

Siri J: sign, lenking

2008-08-16T09:33:57Z

sign, lenking

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. aug. 2008 kl. 09:33
Linje 1:		Linje 1:
	{{allmenning\|loft}}		{{allmenning\|loft}}
	[[Bilde:NHL235.jpg\|thumb\|Loft på stabber, med sval i begge etasjer]]		[[Bilde:NHL235.jpg\|thumb\|Loft på stabber, med sval i begge etasjer<br>Ill.: {{sign\|K.R.}}]]
	'''Loft''', {{n.}}, hustype med to eller tre etasjer, som kom til Norge i tidlig middelalder, og som sannsynligvis først ble tatt i bruk i byene. På bygdene var loft et særsyn ennå en tid; gårds- eller bruksnavn som Lofthus og Loftsgard viser at bruk med loft har skilt seg ut fordi det ellers ikke forekom toetasjes hus i bygdemiljø.		'''Loft''', {{n.}}, hustype med to eller tre etasjer, som kom til Norge i tidlig [[middelalder]], og som sannsynligvis først ble tatt i bruk i byene. På bygdene var loft et særsyn ennå en tid; gårds- eller bruksnavn som [[Lofthus]] og Loftsgard viser at bruk med loft har skilt seg ut fordi det ellers ikke forekom toetasjes hus i bygdemiljø.

	Loft var en bygning med tømret kjerne (jf. ''[[Leksikon:laftehus\|laftehus]]''); i 2. etasje var det normalt sval av reisverk med lysglugger på én, tre eller fire sider (Setesdal og Telemark). Det var utvendig trapp opp til svala. Jf. ''[[Leksikon:rid\|rid]]'', n.		Loft var en bygning med tømret kjerne (jf. ''[[Leksikon:laftehus\|laftehus]]''); i 2. etasje var det normalt sval av reisverk med lysglugger på én, tre eller fire sider ([[Setesdal]] og [[Telemark]]). Det var utvendig trapp opp til svala. Jf. ''[[Leksikon:rid\|rid]]'', n.

	Den vanligste typen loft har hatt ett rom i hver etasje. Under litt større forhold har det forekommet lang-loft med to (omtrent) like store rom i hver etasje og med dør inn til hvert rom; derimot som regel ikke dører mellom rommene. Dette er samme planløsning som i stuer av celletype, jf. ''[[Leksikon:stuetyper\|stuetyper]]''.		Den vanligste typen loft har hatt ett rom i hver etasje. Under litt større forhold har det forekommet lang-loft med to (omtrent) like store rom i hver etasje og med dør inn til hvert rom; derimot som regel ikke dører mellom rommene. Dette er samme planløsning som i stuer av celletype, jf. ''[[Leksikon:stuetyper\|stuetyper]]''.

	Første etasje i loft (enkelte steder kalt bu, ~~''[[Leksikon:~~bur~~\|bur]]''~~) ble oftest brukt til oppbevaring av mat. I annen etasje var det klær og kister, samt veggfaste senger. Sommerstid lå gårdens ungdom her, men det var også gjestesoverom. Ildsted (peis eller jernovn) forekom sjelden i loft (vanligst i [[Gudbrandsdalen]]). I lang-loft, som hadde to rom ovenpå, ble det ene i senere tid helst brukt som kles-loft mens det andre var senge-loft.		Første etasje i loft (enkelte steder kalt bu, bur) ble oftest brukt til oppbevaring av mat. I annen etasje var det klær og kister, samt veggfaste senger. Sommerstid lå gårdens ungdom her, men det var også gjestesoverom. Ildsted (peis eller jernovn) forekom sjelden i loft (vanligst i [[Gudbrandsdalen]]). I lang-loft, som hadde to rom ovenpå, ble det ene i senere tid helst brukt som kles-loft mens det andre var senge-loft.

	Loft har som regel vært satt på bakken (på laftesteiner) som de fleste andre gårdsbygninger, men særlig i [[Telemark]] og [[Numedal]] ble loft i nyere tid (særlig 1700-årene) bygd på stabber, i likhet med stabbur (se ''[[Leksikon:bur\|bur]]'', n.). Samtidig ble også mange eldre loft tatt ned og satt opp igjen på stabber. Bakgrunnen var trolig at også loft var oppbevaringshus for mat. Særlig i [[Setesdal]], Telemark, Numedal og [[Hallingdal]] overtok loft også stabburets funksjon, slik at dette i stor utstrekning forsvant; i hvert fall kunne et lite, énetasjes bur (veslebur) være tilstrekkelig. Vesleburet var da ofte spesielt beregnet til oppbevaring av korn. På den annen side mistet loft etter hvert funksjonen som gjestehus i og med at det kom toetasjes stuebygninger (høgstuer) på gårdene.		Loft har som regel vært satt på bakken (på laftesteiner) som de fleste andre gårdsbygninger, men særlig i [[Telemark]] og [[Numedal]] ble loft i nyere tid (særlig 1700-årene) bygd på stabber, i likhet med stabbur (se ''[[Leksikon:bur\|bur]]'', n.). Samtidig ble også mange eldre loft tatt ned og satt opp igjen på stabber. Bakgrunnen var trolig at også loft var oppbevaringshus for mat. Særlig i [[Setesdal]], Telemark, [[Numedal]] og [[Hallingdal]] overtok loft også stabburets funksjon, slik at dette i stor utstrekning forsvant; i hvert fall kunne et lite, énetasjes bur (veslebur) være tilstrekkelig. Vesleburet var da ofte spesielt beregnet til oppbevaring av korn. På den annen side mistet loft etter hvert funksjonen som gjestehus i og med at det kom toetasjes stuebygninger (høgstuer) på gårdene.

	På flatbygdene østafjells ble loft aldri satt på stabber. Lang-loft forekom ofte, kalt bu, loftsbu o.l. Vesentlig pga. større kornavlinger var det her i nyere tid ikke uvanlig med rommelige, toetasjes stabbur, og loft ble antagelig i liten utstrekning brukt til lagring av mat. I disse bygdene kom det dessuten forholdsvis tidlig i bruk større ''[[Leksikon:stuetyper\|stuetyper]]'' (s.d.), og loft ble overflødig. Men ennå omkring 1700 var loft vanlig på [[Romerike]]. I dalene holdt loft seg i bruk lenger enn på flatbygdene. Her forekom det også sammenbygde loftsbygninger med tre-fire rom i hver etasje.		På flatbygdene østafjells ble loft aldri satt på stabber. Lang-loft forekom ofte, kalt bu, loftsbu o.l. Vesentlig pga. større kornavlinger var det her i nyere tid ikke uvanlig med rommelige, toetasjes stabbur, og loft ble antagelig i liten utstrekning brukt til lagring av mat. I disse bygdene kom det dessuten forholdsvis tidlig i bruk større ''[[Leksikon:stuetyper\|stuetyper]]'' (s.d.), og loft ble overflødig. Men ennå omkring 1700 var loft vanlig på [[Romerike]]. I dalene holdt loft seg i bruk lenger enn på flatbygdene. Her forekom det også sammenbygde loftsbygninger med tre-fire rom i hver etasje.
Linje 15:		Linje 15:
	I sentrale strøk av [[Trøndelag]] må en regne med at utviklingen har vært omtrent den samme som på flatbygdene østafjells.		I sentrale strøk av [[Trøndelag]] må en regne med at utviklingen har vært omtrent den samme som på flatbygdene østafjells.

	På [[Vestlandet]] har loft vært et storgårdsfenomen, men i hele området fra Jæren og nordover har en tømmerbygning som ble kalt bu eller sengebu i nyere tid hatt funksjon som gjestehus, til dels også som forrådshus. Se ''[[Leksikon:bu\|bu]]'' II. {{sign\|H.W.}}		På [[Vestlandet]] har loft vært et storgårdsfenomen, men i hele området fra Jæren og nordover har en tømmerbygning som ble kalt bu eller sengebu i nyere tid hatt funksjon som gjestehus, til dels også som forrådshus. Se ''[[Leksikon:bu\|bu II]]''. {{sign\|H.W.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

Cnyborg på 10. jul. 2008 kl. 20:03

2008-07-10T20:03:02Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. jul. 2008 kl. 20:03
Linje 1:		Linje 1:
			{{allmenning\|loft}}
	[[Bilde:NHL235.jpg\|thumb\|Loft på stabber, med sval i begge etasjer]]		[[Bilde:NHL235.jpg\|thumb\|Loft på stabber, med sval i begge etasjer]]
	'''Loft''', {{n.}}, hustype med to eller tre etasjer, som kom til Norge i tidlig middelalder, og som sannsynligvis først ble tatt i bruk i byene. På bygdene var loft et særsyn ennå en tid; gårds- eller bruksnavn som Lofthus og Loftsgard viser at bruk med loft har skilt seg ut fordi det ellers ikke forekom toetasjes hus i bygdemiljø.		'''Loft''', {{n.}}, hustype med to eller tre etasjer, som kom til Norge i tidlig middelalder, og som sannsynligvis først ble tatt i bruk i byene. På bygdene var loft et særsyn ennå en tid; gårds- eller bruksnavn som Lofthus og Loftsgard viser at bruk med loft har skilt seg ut fordi det ellers ikke forekom toetasjes hus i bygdemiljø.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. feb. 2023 kl. 14:49
Linje 1:		Linje 1:
	{{allmenning\|loft}}		{{allmenning\|loft}}
	[[Bilde:NHL235.jpg\|thumb\|Loft på stabber, med sval i begge etasjer<br>Ill.: {{sign\|K.R.}}]]		[[Bilde:NHL235.jpg\|thumb\|Loft på stabber, med sval i begge etasjer<br>Ill.: {{sign\|K.R.}}]]
	'''Loft''', {{n.}}, hustype med to eller tre etasjer, som kom til Norge i tidlig [[middelalder]], og som sannsynligvis først ble tatt i bruk i byene. På bygdene var loft et særsyn ennå en tid; gårds- eller bruksnavn som [[Lofthus]] og Loftsgard viser at bruk med loft har skilt seg ut fordi det ellers ikke forekom toetasjes hus i bygdemiljø.		'''Loft''', ''[[grammatisk kjønn\|n.]]'', hustype med to eller tre etasjer, som kom til Norge i tidlig [[middelalder]], og som sannsynligvis først ble tatt i bruk i byene. På bygdene var loft et særsyn ennå en tid; gårds- eller bruksnavn som [[Lofthus]] og Loftsgard viser at bruk med loft har skilt seg ut fordi det ellers ikke forekom toetasjes hus i bygdemiljø.

	Loft var en bygning med tømret kjerne (jamfør ''[[Leksikon:laftehus\|laftehus]]''); i 2. etasje var det normalt [[sval]] av reisverk med lysglugger på én, tre eller fire sider ([[Setesdal]] og [[Telemark]]). Det var utvendig trapp opp til svala. Jamfør ''[[Leksikon:rid\|rid]]'', n.		Loft var en bygning med tømret kjerne (jamfør ''[[Leksikon:laftehus\|laftehus]]''); i 2. etasje var det normalt [[sval]] av reisverk med lysglugger på én, tre eller fire sider ([[Setesdal]] og [[Telemark]]). Det var utvendig trapp opp til svala. Jamfør ''[[Leksikon:rid\|rid]]'', n.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. feb. 2015 kl. 08:37
Linje 20:		Linje 20:

	[[Kategori:Bygninger etter funksjon\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Bygninger etter funksjon\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:~~Loft~~\| ]]		[[Kategori:Bur og loft\| ]]
	[[Kategori:Boliger\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Boliger\|{{PAGENAME}}]]

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. jul. 2011 kl. 09:15
Linje 21:		Linje 21:
	[[Kategori:Bygninger etter funksjon\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Bygninger etter funksjon\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:Loft\| ]]		[[Kategori:Loft\| ]]
			[[Kategori:Boliger\|{{PAGENAME}}]]

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. aug. 2008 kl. 09:33
Linje 1:		Linje 1:
	{{allmenning\|loft}}		{{allmenning\|loft}}
	[[Bilde:NHL235.jpg\|thumb\|Loft på stabber, med sval i begge etasjer]]		[[Bilde:NHL235.jpg\|thumb\|Loft på stabber, med sval i begge etasjer<br>Ill.: {{sign\|K.R.}}]]
	'''Loft''', {{n.}}, hustype med to eller tre etasjer, som kom til Norge i tidlig middelalder, og som sannsynligvis først ble tatt i bruk i byene. På bygdene var loft et særsyn ennå en tid; gårds- eller bruksnavn som Lofthus og Loftsgard viser at bruk med loft har skilt seg ut fordi det ellers ikke forekom toetasjes hus i bygdemiljø.		'''Loft''', {{n.}}, hustype med to eller tre etasjer, som kom til Norge i tidlig [[middelalder]], og som sannsynligvis først ble tatt i bruk i byene. På bygdene var loft et særsyn ennå en tid; gårds- eller bruksnavn som [[Lofthus]] og Loftsgard viser at bruk med loft har skilt seg ut fordi det ellers ikke forekom toetasjes hus i bygdemiljø.

	Loft var en bygning med tømret kjerne (jf. ''[[Leksikon:laftehus\|laftehus]]''); i 2. etasje var det normalt sval av reisverk med lysglugger på én, tre eller fire sider (Setesdal og Telemark). Det var utvendig trapp opp til svala. Jf. ''[[Leksikon:rid\|rid]]'', n.		Loft var en bygning med tømret kjerne (jf. ''[[Leksikon:laftehus\|laftehus]]''); i 2. etasje var det normalt sval av reisverk med lysglugger på én, tre eller fire sider ([[Setesdal]] og [[Telemark]]). Det var utvendig trapp opp til svala. Jf. ''[[Leksikon:rid\|rid]]'', n.

	Den vanligste typen loft har hatt ett rom i hver etasje. Under litt større forhold har det forekommet lang-loft med to (omtrent) like store rom i hver etasje og med dør inn til hvert rom; derimot som regel ikke dører mellom rommene. Dette er samme planløsning som i stuer av celletype, jf. ''[[Leksikon:stuetyper\|stuetyper]]''.		Den vanligste typen loft har hatt ett rom i hver etasje. Under litt større forhold har det forekommet lang-loft med to (omtrent) like store rom i hver etasje og med dør inn til hvert rom; derimot som regel ikke dører mellom rommene. Dette er samme planløsning som i stuer av celletype, jf. ''[[Leksikon:stuetyper\|stuetyper]]''.

	Første etasje i loft (enkelte steder kalt bu, ~~''[[Leksikon:~~bur~~\|bur]]''~~) ble oftest brukt til oppbevaring av mat. I annen etasje var det klær og kister, samt veggfaste senger. Sommerstid lå gårdens ungdom her, men det var også gjestesoverom. Ildsted (peis eller jernovn) forekom sjelden i loft (vanligst i [[Gudbrandsdalen]]). I lang-loft, som hadde to rom ovenpå, ble det ene i senere tid helst brukt som kles-loft mens det andre var senge-loft.		Første etasje i loft (enkelte steder kalt bu, bur) ble oftest brukt til oppbevaring av mat. I annen etasje var det klær og kister, samt veggfaste senger. Sommerstid lå gårdens ungdom her, men det var også gjestesoverom. Ildsted (peis eller jernovn) forekom sjelden i loft (vanligst i [[Gudbrandsdalen]]). I lang-loft, som hadde to rom ovenpå, ble det ene i senere tid helst brukt som kles-loft mens det andre var senge-loft.

	Loft har som regel vært satt på bakken (på laftesteiner) som de fleste andre gårdsbygninger, men særlig i [[Telemark]] og [[Numedal]] ble loft i nyere tid (særlig 1700-årene) bygd på stabber, i likhet med stabbur (se ''[[Leksikon:bur\|bur]]'', n.). Samtidig ble også mange eldre loft tatt ned og satt opp igjen på stabber. Bakgrunnen var trolig at også loft var oppbevaringshus for mat. Særlig i [[Setesdal]], Telemark, Numedal og [[Hallingdal]] overtok loft også stabburets funksjon, slik at dette i stor utstrekning forsvant; i hvert fall kunne et lite, énetasjes bur (veslebur) være tilstrekkelig. Vesleburet var da ofte spesielt beregnet til oppbevaring av korn. På den annen side mistet loft etter hvert funksjonen som gjestehus i og med at det kom toetasjes stuebygninger (høgstuer) på gårdene.		Loft har som regel vært satt på bakken (på laftesteiner) som de fleste andre gårdsbygninger, men særlig i [[Telemark]] og [[Numedal]] ble loft i nyere tid (særlig 1700-årene) bygd på stabber, i likhet med stabbur (se ''[[Leksikon:bur\|bur]]'', n.). Samtidig ble også mange eldre loft tatt ned og satt opp igjen på stabber. Bakgrunnen var trolig at også loft var oppbevaringshus for mat. Særlig i [[Setesdal]], Telemark, [[Numedal]] og [[Hallingdal]] overtok loft også stabburets funksjon, slik at dette i stor utstrekning forsvant; i hvert fall kunne et lite, énetasjes bur (veslebur) være tilstrekkelig. Vesleburet var da ofte spesielt beregnet til oppbevaring av korn. På den annen side mistet loft etter hvert funksjonen som gjestehus i og med at det kom toetasjes stuebygninger (høgstuer) på gårdene.

	På flatbygdene østafjells ble loft aldri satt på stabber. Lang-loft forekom ofte, kalt bu, loftsbu o.l. Vesentlig pga. større kornavlinger var det her i nyere tid ikke uvanlig med rommelige, toetasjes stabbur, og loft ble antagelig i liten utstrekning brukt til lagring av mat. I disse bygdene kom det dessuten forholdsvis tidlig i bruk større ''[[Leksikon:stuetyper\|stuetyper]]'' (s.d.), og loft ble overflødig. Men ennå omkring 1700 var loft vanlig på [[Romerike]]. I dalene holdt loft seg i bruk lenger enn på flatbygdene. Her forekom det også sammenbygde loftsbygninger med tre-fire rom i hver etasje.		På flatbygdene østafjells ble loft aldri satt på stabber. Lang-loft forekom ofte, kalt bu, loftsbu o.l. Vesentlig pga. større kornavlinger var det her i nyere tid ikke uvanlig med rommelige, toetasjes stabbur, og loft ble antagelig i liten utstrekning brukt til lagring av mat. I disse bygdene kom det dessuten forholdsvis tidlig i bruk større ''[[Leksikon:stuetyper\|stuetyper]]'' (s.d.), og loft ble overflødig. Men ennå omkring 1700 var loft vanlig på [[Romerike]]. I dalene holdt loft seg i bruk lenger enn på flatbygdene. Her forekom det også sammenbygde loftsbygninger med tre-fire rom i hver etasje.
Linje 15:		Linje 15:
	I sentrale strøk av [[Trøndelag]] må en regne med at utviklingen har vært omtrent den samme som på flatbygdene østafjells.		I sentrale strøk av [[Trøndelag]] må en regne med at utviklingen har vært omtrent den samme som på flatbygdene østafjells.

	På [[Vestlandet]] har loft vært et storgårdsfenomen, men i hele området fra Jæren og nordover har en tømmerbygning som ble kalt bu eller sengebu i nyere tid hatt funksjon som gjestehus, til dels også som forrådshus. Se ''[[Leksikon:bu\|bu]]'' II. {{sign\|H.W.}}		På [[Vestlandet]] har loft vært et storgårdsfenomen, men i hele området fra Jæren og nordover har en tømmerbygning som ble kalt bu eller sengebu i nyere tid hatt funksjon som gjestehus, til dels også som forrådshus. Se ''[[Leksikon:bu\|bu II]]''. {{sign\|H.W.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}