Leksikon:Måls-tømmer - Sideversjonshistorikk

Cnyborgbot: Robot: Legger til {{Bm}}

2024-03-12T15:08:00Z

Robot: Legger til {{Bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mar. 2024 kl. 15:08
Linje 2:		Linje 2:

	{{nhl}}		{{nhl}}
			{{Bm}}

	[[Kategori:Trelastindustri\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Trelastindustri\|{{PAGENAME}}]]

Marthe Glad: forkortelse

2009-11-09T12:24:54Z

forkortelse

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. nov. 2009 kl. 12:24
Linje 1:		Linje 1:
	'''Måls-tømmer''', sag- eller bjelketømmer som holdt gjeldende minstemål. Detaljerte bestemmelser om rundmål eller toppmål for måls-tømmer i forskjellige deler av landet er gitt ~~bl.a.~~ i sagbruksreglementet 6. sept. 1688 (Rothe II s 722f.) og ~~forordn~~ 7. okt. 1728 (Schou II s. 555f.). Gjennom det meste av 1600-tallet var det på Østlandet vanlig å regne sju (eller åtte) 1 1/2 ''[[Leksikon:tomme\|toms]]'' bord av en stokk (jf. forordn. 28. mars 1630, ''NRR'' VI s. 216f.), men som følge av avvirkningen måtte dimensjonene for måls-tømmer reduseres etter hvert, og ca. 1800 regnet en ikke mer enn gjennomsnittlig fire bord pr. stokk (sirk 19. sept. 1795, Wessel Berg III s. 770f.) Vanlig lengde for måls sagtømmer (på Østlandet) var 4 1/2–6 ''[[Leksikon:alen\|alen]]''. I en periode fram til 1728 (jf. nevnte forordn.) hadde privilegerte sager ikke lov til å skjære det spinklere topptømmeret, som derfor til dels ble eksportert som rundlast (''topps-trær''). Skurprinsippet var «én stokk av treet». ~~Forordn.~~ 1728 og interimsplakat 8. des. 1733 (Wessel Berg I s. 561) satte bøter for å (la) hogge undermåls tømmer. Ved forordn. 22. april 1795 (Schmidt: ''Forordn.'' osv. 1648–1813 II s. 303f.) ble alle bestemmelser vedrørende m. opphevet. (A. Holmsen: ''Fra Linderud til Eidsvold Værk'' I s. 102, note s. 396f og II, l s. 131 f.) {{sign\|H.W.}}		'''Måls-tømmer''', sag- eller bjelketømmer som holdt gjeldende minstemål. Detaljerte bestemmelser om rundmål eller toppmål for måls-tømmer i forskjellige deler av landet er gitt blant annet i [[sagbruksreglementet]] 6. sept. [[1688]] (Rothe II s 722f.) og forordning 7. okt. [[1728]] (Schou II s. 555f.). Gjennom det meste av 1600-tallet var det på [[Østlandet]] vanlig å regne sju (eller åtte) 1 1/2 ''[[Leksikon:tomme\|toms]]'' bord av en stokk (jf. forordn. 28. mars [[1630]], ''NRR'' VI s. 216f.), men som følge av avvirkningen måtte dimensjonene for måls-tømmer reduseres etter hvert, og ca. 1800 regnet en ikke mer enn gjennomsnittlig fire bord pr. stokk (sirk 19. sept. 1795, Wessel Berg III s. 770f.) Vanlig lengde for måls sagtømmer (på Østlandet) var 4 1/2–6 ''[[Leksikon:alen\|alen]]''. I en periode fram til [[1728]] (jf. nevnte forordn.) hadde privilegerte sager ikke lov til å skjære det spinklere topptømmeret, som derfor til dels ble eksportert som rundlast (''topps-trær''). Skurprinsippet var «én stokk av treet». Forordning [[1728]] og interimsplakat 8. des. 1733 (Wessel Berg I s. 561) satte bøter for å (la) hogge undermåls tømmer. Ved forordn. 22. april 1795 (Schmidt: ''Forordn.'' osv. 1648–1813 II s. 303f.) ble alle bestemmelser vedrørende måls-tømmer opphevet. (A. Holmsen: ''Fra Linderud til Eidsvold Værk'' I s. 102, note s. 396f og II, l s. 131 f.) {{sign\|H.W.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

	[[Kategori:Trelastindustri\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Trelastindustri\|{{PAGENAME}}]]

Siri J på 13. jul. 2008 kl. 14:42

2008-07-13T14:42:29Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. jul. 2008 kl. 14:42
Linje 1:		Linje 1:
	'''Måls-tømmer''', sag- eller bjelketømmer som holdt gjeldende minstemål. Detaljerte bestemmelser om rundmål eller toppmål for m. i forskjellige deler av landet er gitt bl.a. i sagbruksreglementet 6. sept. 1688 (Rothe II s 722f.) og forordn 7. okt. 1728 (Schou II s. 555f.). Gjennom det meste av 1600-tallet var det på Østlandet vanlig å regne sju (eller åtte) 1 1/2 toms bord av en stokk (jf. forordn. 28. mars 1630, ''NRR'' VI s. 216f.), men som følge av avvirkningen måtte dimensjonene for m. reduseres etter hvert, og ca. 1800 regnet en ikke mer enn gjennomsnittlig fire bord pr. stokk (sirk 19. sept. 1795, Wessel Berg III s. 770f.) Vanlig lengde for måls sagtømmer (på Østlandet) var 4 1/2–6 alen. I en periode fram til 1728 (jf. nevnte forordn.) hadde privilegerte sager ikke lov til å skjære det spinklere topptømmeret, som derfor til dels ble eksportert som rundlast (''topps-trær''). Skurprinsippet var «én stokk av treet». Forordn. 1728 og interimsplakat 8. des. 1733 (Wessel Berg I s. 561) satte bøter for å (la) hogge undermåls tømmer. Ved forordn. 22. april 1795 (Schmidt: ''Forordn.'' osv. 1648–1813 II s. 303f.) ble alle bestemmelser vedrørende m. opphevet. (A. Holmsen: ''Fra Linderud til Eidsvold Værk'' I s. 102, note s. 396f og II, l s. 131 f.) {{sign\|H.W.}}		'''Måls-tømmer''', sag- eller bjelketømmer som holdt gjeldende minstemål. Detaljerte bestemmelser om rundmål eller toppmål for måls-tømmer i forskjellige deler av landet er gitt bl.a. i sagbruksreglementet 6. sept. 1688 (Rothe II s 722f.) og forordn 7. okt. 1728 (Schou II s. 555f.). Gjennom det meste av 1600-tallet var det på Østlandet vanlig å regne sju (eller åtte) 1 1/2 ''[[Leksikon:tomme\|toms]]'' bord av en stokk (jf. forordn. 28. mars 1630, ''NRR'' VI s. 216f.), men som følge av avvirkningen måtte dimensjonene for måls-tømmer reduseres etter hvert, og ca. 1800 regnet en ikke mer enn gjennomsnittlig fire bord pr. stokk (sirk 19. sept. 1795, Wessel Berg III s. 770f.) Vanlig lengde for måls sagtømmer (på Østlandet) var 4 1/2–6 ''[[Leksikon:alen\|alen]]''. I en periode fram til 1728 (jf. nevnte forordn.) hadde privilegerte sager ikke lov til å skjære det spinklere topptømmeret, som derfor til dels ble eksportert som rundlast (''topps-trær''). Skurprinsippet var «én stokk av treet». Forordn. 1728 og interimsplakat 8. des. 1733 (Wessel Berg I s. 561) satte bøter for å (la) hogge undermåls tømmer. Ved forordn. 22. april 1795 (Schmidt: ''Forordn.'' osv. 1648–1813 II s. 303f.) ble alle bestemmelser vedrørende m. opphevet. (A. Holmsen: ''Fra Linderud til Eidsvold Værk'' I s. 102, note s. 396f og II, l s. 131 f.) {{sign\|H.W.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

			[[Kategori:Trelastindustri\|{{PAGENAME}}]]

Olve Utne: Ny side: '''Måls-tømmer''', sag- eller bjelketømmer som holdt gjeldende minstemål. Detaljerte bestemmelser om rundmål eller toppmål for m. i forskjellige deler av landet er gitt bl.a. i sagbru...

2008-06-12T23:17:35Z

Ny side: '''Måls-tømmer''', sag- eller bjelketømmer som holdt gjeldende minstemål. Detaljerte bestemmelser om rundmål eller toppmål for m. i forskjellige deler av landet er gitt bl.a. i sagbru...

Ny side

'''Måls-tømmer''', sag- eller bjelketømmer som holdt gjeldende minstemål. Detaljerte bestemmelser om rundmål eller toppmål for m. i forskjellige deler av landet er gitt bl.a. i sagbruksreglementet 6. sept. 1688 (Rothe II s 722f.) og forordn 7. okt. 1728 (Schou II s. 555f.). Gjennom det meste av 1600-tallet var det på Østlandet vanlig å regne sju (eller åtte) 1 1/2 toms bord av en stokk (jf. forordn. 28. mars 1630, ''NRR'' VI s. 216f.), men som følge av avvirkningen måtte dimensjonene for m. reduseres etter hvert, og ca. 1800 regnet en ikke mer enn gjennomsnittlig fire bord pr. stokk (sirk 19. sept. 1795, Wessel Berg III s. 770f.) Vanlig lengde for måls sagtømmer (på Østlandet) var 4 1/2–6 alen. I en periode fram til 1728 (jf. nevnte forordn.) hadde privilegerte sager ikke lov til å skjære det spinklere topptømmeret, som derfor til dels ble eksportert som rundlast (''topps-trær''). Skurprinsippet var «én stokk av treet». Forordn. 1728 og interimsplakat 8. des. 1733 (Wessel Berg I s. 561) satte bøter for å (la) hogge undermåls tømmer. Ved forordn. 22. april 1795 (Schmidt: ''Forordn.'' osv. 1648–1813 II s. 303f.) ble alle bestemmelser vedrørende m. opphevet. (A. Holmsen: ''Fra Linderud til Eidsvold Værk'' I s. 102, note s. 396f og II, l s. 131 f.) {{sign|H.W.}}

{{nhl}}