Leksikon:Mark - Sideversjonshistorikk

Cnyborgbot: Robot: Legger til {{Bm}}

2024-03-12T15:10:55Z

Robot: Legger til {{Bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mar. 2024 kl. 15:10
Linje 71:		Linje 71:

	{{nhl}}		{{nhl}}
			{{Bm}}

	[[Kategori:Måleenheter\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Måleenheter\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:Kornmål\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Kornmål\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:Mynt\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Mynt\|{{PAGENAME}}]]

Cnyborg: Teksterstatting – «[[Kategori:Mål og vekt» til «[[Kategori:Måleenheter»

2023-05-22T07:27:54Z

Teksterstatting – «[[Kategori:Mål og vekt» til «[[Kategori:Måleenheter»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. mai 2023 kl. 07:27
Linje 72:		Linje 72:
	{{nhl}}		{{nhl}}

	[[Kategori:~~Mål og vekt~~\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Måleenheter\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:Kornmål\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Kornmål\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:Mynt\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Mynt\|{{PAGENAME}}]]

Marianne Wiig: kat.

2022-01-06T14:25:01Z

kat.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. jan. 2022 kl. 14:25
Linje 73:		Linje 73:

	[[Kategori:Mål og vekt\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Mål og vekt\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:~~Korn~~\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Kornmål\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:Mynt\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Mynt\|{{PAGENAME}}]]

Olve Utne på 21. aug. 2014 kl. 09:35

2014-08-21T09:35:04Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. aug. 2014 kl. 09:35
Linje 72:		Linje 72:
	{{nhl}}		{{nhl}}

	[[Kategori:~~Vekt~~\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Mål og vekt\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:Korn\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Korn\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:Mynt\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Mynt\|{{PAGENAME}}]]

Marthe Glad: forkortelse

2009-11-11T09:45:01Z

forkortelse

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. nov. 2009 kl. 09:45
Linje 3:		Linje 3:
	'''I.''' Vektenhet.		'''I.''' Vektenhet.

	:'''A.''' ''Skålvekt''. Til ut på 1500-tallet regnet for ½ ''[[Leksikon:skålpund\|skålpund]]'' = 8 ''[[Leksikon:øre\|øre]]'' = 24 ''[[Leksikon:ertuger\|ertuger]]'', dvs. 214,32 g; i 1500-årene også delt i 16 ''[[Leksikon:lodd\|lodd]]''. I annen halvdel av ~~årh.~~ overtok ''[[Leksikon:mark kølnsk\|m. kølnsk]]'' (s.d.) = ½ skålpund = 16 lodd à 4 ''[[Leksikon:kvintin\|kvintin]]'', ~~dvs.~~ 233,85 g. Fra 1683 offisielt lik bismermark (se nedenfor). Jf. ''[[Leksikon:skålvekt\|skålvekt]]''.		:'''A.''' ''Skålvekt''. Til ut på 1500-tallet regnet for ½ ''[[Leksikon:skålpund\|skålpund]]'' = 8 ''[[Leksikon:øre\|øre]]'' = 24 ''[[Leksikon:ertuger\|ertuger]]'', dvs. 214,32 g; i 1500-årene også delt i 16 ''[[Leksikon:lodd\|lodd]]''. I annen halvdel av århundret overtok ''[[Leksikon:mark kølnsk\|m. kølnsk]]'' (s.d.) = ½ skålpund = 16 lodd à 4 ''[[Leksikon:kvintin\|kvintin]]'', det vil si 233,85 g. Fra 1683 offisielt lik bismermark (se nedenfor). Jf. ''[[Leksikon:skålvekt\|skålvekt]]''.

	:'''B.''' ''Bismervekt'', lik ½₄ ''[[Leksikon:bismerpund\|bismerpund]]'', i [[middelalderen]] og til fram mot 1600 identisk med skålvektmark på 214,32 g. Ca. 1600 kom trolig mark kølnsk (233,85 g) i bruk også i bismervektsystemet (bl.a. herredagsretterbot 1580, ''NHD'' II s. 108f.). Forordn. 1. mai 1683 satte 1 mark = 249,875 g, justert ved lov 28. juli 1824 til 249,056 g. Jf. ''[[Leksikon:bismervekt\|bismervekt]]''.		:'''B.''' ''Bismervekt'', lik ½₄ ''[[Leksikon:bismerpund\|bismerpund]]'', i [[middelalderen]] og til fram mot 1600 identisk med skålvektmark på 214,32 g. Ca. 1600 kom trolig mark kølnsk (233,85 g) i bruk også i bismervektsystemet (bl.a. herredagsretterbot 1580, ''NHD'' II s. 108f.). Forordn. 1. mai 1683 satte 1 mark = 249,875 g, justert ved lov 28. juli 1824 til 249,056 g. Jf. ''[[Leksikon:bismervekt\|bismervekt]]''.
Linje 11:		Linje 11:
	:'''D.''' ''Kornvekt'' på Vestlandet, lik ½₄ ''[[Leksikon:spann\|spann]]'' korn, beregnet til 321,48 g. Denne mark var bare en regneenhet. Se ''[[Leksikon:skippundvekt\|skippundvekt II C]]''.		:'''D.''' ''Kornvekt'' på Vestlandet, lik ½₄ ''[[Leksikon:spann\|spann]]'' korn, beregnet til 321,48 g. Denne mark var bare en regneenhet. Se ''[[Leksikon:skippundvekt\|skippundvekt II C]]''.

	'''II.''' Myntenhet. ~~Oppr.~~ en utmyntet sølvmengde (i småmynt) som i vekt (teoretisk) skulle tilsvare vektmarken, men i ''[[Leksikon:lybsk myntregning\|lybsk myntregning]]'' (s.d.), som ble tatt i bruk i Norge ca. 1500, var forholdet mellom sølvmengden i myntmarken og vektmarken (''[[Leksikon:mark kølnsk\|m. kølnsk]]'', s.d.) på denne tiden ca. 1:13, og myntmarken ble senere ytterligere sterkt forringet.		'''II.''' Myntenhet. Opprinnelig en utmyntet sølvmengde (i småmynt) som i vekt (teoretisk) skulle tilsvare vektmarken, men i ''[[Leksikon:lybsk myntregning\|lybsk myntregning]]'' (s.d.), som ble tatt i bruk i Norge ca. 1500, var forholdet mellom sølvmengden i myntmarken og vektmarken (''[[Leksikon:mark kølnsk\|m. kølnsk]]'', s.d.) på denne tiden ca. 1:13, og myntmarken ble senere ytterligere sterkt forringet.

	Markmynt ble først slått i Nord-Tyskland i årene like etter 1500. Disse myntene sirkulerte i Norden til en normalkurs av 16 ''[[Leksikon:sk.\|sk.]]'' dansk. Omkring 1530 var kursen steget til 17–19 sk. dansk fordi den dansk-norske småmynten i mellomtiden var blitt forringet i forhold til den lybske. Den tidligste utmynting av markmynt i Norge ble trolig foretatt av erkebiskop [[Olav Engelbrektsson]].		Markmynt ble først slått i Nord-Tyskland i årene like etter 1500. Disse myntene sirkulerte i Norden til en normalkurs av 16 ''[[Leksikon:sk.\|sk.]]'' dansk. Omkring 1530 var kursen steget til 17–19 sk. dansk fordi den dansk-norske småmynten i mellomtiden var blitt forringet i forhold til den lybske. Den tidligste utmynting av markmynt i Norge ble trolig foretatt av erkebiskop [[Olav Engelbrektsson]].

	Antall skilling ~~pr.~~ mark og mark ~~pr.~~ ''[[Leksikon:daler\|daler]]'' (''[[Leksikon:rdlr.\|rdlr.]]'' kurant):		Antall skilling per mark og mark per ''[[Leksikon:daler\|daler]]'' (''[[Leksikon:rdlr.\|rdlr.]]'' kurant):

	{\| border="0" \|		{\| border="0" \|

Siri J på 25. jul. 2008 kl. 03:32

2008-07-25T03:32:07Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. jul. 2008 kl. 03:32
Linje 72:		Linje 72:
	{{nhl}}		{{nhl}}

	[[Kategori:~~Mål og vekt~~\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Vekt\|{{PAGENAME}}]]
			[[Kategori:Korn\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:Mynt\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Mynt\|{{PAGENAME}}]]

Siri J på 25. jul. 2008 kl. 01:46

2008-07-25T01:46:31Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. jul. 2008 kl. 01:46
Linje 11:		Linje 11:
	:'''D.''' ''Kornvekt'' på Vestlandet, lik ½₄ ''[[Leksikon:spann\|spann]]'' korn, beregnet til 321,48 g. Denne mark var bare en regneenhet. Se ''[[Leksikon:skippundvekt\|skippundvekt II C]]''.		:'''D.''' ''Kornvekt'' på Vestlandet, lik ½₄ ''[[Leksikon:spann\|spann]]'' korn, beregnet til 321,48 g. Denne mark var bare en regneenhet. Se ''[[Leksikon:skippundvekt\|skippundvekt II C]]''.

	II. ''Myntenhet''. Oppr. en utmyntet sølvmengde (i småmynt) som i vekt (teoretisk) skulle tilsvare vektmarken, men i ''[[Leksikon:lybsk myntregning\|lybsk myntregning]]'' (s.d.), som ble tatt i bruk i Norge ca. 1500, var forholdet mellom sølvmengden i myntmarken og vektmarken (''[[Leksikon:mark kølnsk\|m. kølnsk]]'', s.d.) på denne tiden ca. 1:13, og myntmarken ble senere ytterligere sterkt forringet.		'''II.''' Myntenhet. Oppr. en utmyntet sølvmengde (i småmynt) som i vekt (teoretisk) skulle tilsvare vektmarken, men i ''[[Leksikon:lybsk myntregning\|lybsk myntregning]]'' (s.d.), som ble tatt i bruk i Norge ca. 1500, var forholdet mellom sølvmengden i myntmarken og vektmarken (''[[Leksikon:mark kølnsk\|m. kølnsk]]'', s.d.) på denne tiden ca. 1:13, og myntmarken ble senere ytterligere sterkt forringet.

	Markmynt ble først slått i Nord-Tyskland i årene like etter 1500. Disse myntene sirkulerte i Norden til en normalkurs av 16 ''[[Leksikon:sk.\|sk.]]'' dansk. Omkring 1530 var kursen steget til 17–19 sk. dansk fordi den dansk-norske småmynten i mellomtiden var blitt forringet i forhold til den lybske. Den tidligste utmynting av markmynt i Norge ble trolig foretatt av erkebiskop [[Olav Engelbrektsson]].		Markmynt ble først slått i Nord-Tyskland i årene like etter 1500. Disse myntene sirkulerte i Norden til en normalkurs av 16 ''[[Leksikon:sk.\|sk.]]'' dansk. Omkring 1530 var kursen steget til 17–19 sk. dansk fordi den dansk-norske småmynten i mellomtiden var blitt forringet i forhold til den lybske. Den tidligste utmynting av markmynt i Norge ble trolig foretatt av erkebiskop [[Olav Engelbrektsson]].

Siri J på 25. jul. 2008 kl. 01:46

2008-07-25T01:46:06Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. jul. 2008 kl. 01:46
Linje 3:		Linje 3:
	'''I.''' Vektenhet.		'''I.''' Vektenhet.

	A. ''Skålvekt''. Til ut på 1500-tallet regnet for ½ ''[[Leksikon:skålpund\|skålpund]]'' = 8 ''[[Leksikon:øre\|øre]]'' = 24 ''[[Leksikon:ertuger\|ertuger]]'', dvs. 214,32 g; i 1500-årene også delt i 16 ''[[Leksikon:lodd\|lodd]]''. I annen halvdel av årh. overtok ''[[Leksikon:mark kølnsk\|m. kølnsk]]'' (s.d.) = ½ skålpund = 16 lodd à 4 ''[[Leksikon:kvintin\|kvintin]]'', dvs. 233,85 g. Fra 1683 offisielt lik bismermark (se nedenfor). Jf. ''[[Leksikon:skålvekt\|skålvekt]]''.		:'''A.''' ''Skålvekt''. Til ut på 1500-tallet regnet for ½ ''[[Leksikon:skålpund\|skålpund]]'' = 8 ''[[Leksikon:øre\|øre]]'' = 24 ''[[Leksikon:ertuger\|ertuger]]'', dvs. 214,32 g; i 1500-årene også delt i 16 ''[[Leksikon:lodd\|lodd]]''. I annen halvdel av årh. overtok ''[[Leksikon:mark kølnsk\|m. kølnsk]]'' (s.d.) = ½ skålpund = 16 lodd à 4 ''[[Leksikon:kvintin\|kvintin]]'', dvs. 233,85 g. Fra 1683 offisielt lik bismermark (se nedenfor). Jf. ''[[Leksikon:skålvekt\|skålvekt]]''.

	B. ''Bismervekt'', lik ½₄ ''[[Leksikon:bismerpund\|bismerpund]]'', i [[middelalderen]] og til fram mot 1600 identisk med skålvektmark på 214,32 g. Ca. 1600 kom trolig mark kølnsk (233,85 g) i bruk også i bismervektsystemet (bl.a. herredagsretterbot 1580, ''NHD'' II s. 108f.). Forordn. 1. mai 1683 satte 1 mark = 249,875 g, justert ved lov 28. juli 1824 til 249,056 g. Jf. ''[[Leksikon:bismervekt\|bismervekt]]''.		:'''B.''' ''Bismervekt'', lik ½₄ ''[[Leksikon:bismerpund\|bismerpund]]'', i [[middelalderen]] og til fram mot 1600 identisk med skålvektmark på 214,32 g. Ca. 1600 kom trolig mark kølnsk (233,85 g) i bruk også i bismervektsystemet (bl.a. herredagsretterbot 1580, ''NHD'' II s. 108f.). Forordn. 1. mai 1683 satte 1 mark = 249,875 g, justert ved lov 28. juli 1824 til 249,056 g. Jf. ''[[Leksikon:bismervekt\|bismervekt]]''.

	C. ''Skippundvekt''. 1 mark eller pundarmark var i 1600-årene og tidligere 257,18 g, og utgjorde ⅓₆ østnorsk ''[[Leksikon:lispund\|lispund]]'' = ½₄ vestnorsk og trøndersk lispund. Senere samme vekt som bismermark. Jf. ''[[Leksikon:skippundvekt\|skippundvekt]]'' ~~III~~.		:'''C.''' ''Skippundvekt''. 1 mark eller pundarmark var i 1600-årene og tidligere 257,18 g, og utgjorde ⅓₆ østnorsk ''[[Leksikon:lispund\|lispund]]'' = ½₄ vestnorsk og trøndersk lispund. Senere samme vekt som bismermark. Jf. ''[[Leksikon:skippundvekt\|skippundvekt III]]''.

	D. ''Kornvekt'' på Vestlandet, lik ½₄ ''[[Leksikon:spann\|spann]]'' korn, beregnet til 321,48 g. Denne mark var bare en regneenhet. Se ''[[Leksikon:skippundvekt\|skippundvekt]]'' ~~II C~~.		:'''D.''' ''Kornvekt'' på Vestlandet, lik ½₄ ''[[Leksikon:spann\|spann]]'' korn, beregnet til 321,48 g. Denne mark var bare en regneenhet. Se ''[[Leksikon:skippundvekt\|skippundvekt II C]]''.

	II. ''Myntenhet''. Oppr. en utmyntet sølvmengde (i småmynt) som i vekt (teoretisk) skulle tilsvare vektmarken, men i ''[[Leksikon:lybsk myntregning\|lybsk myntregning]]'' (s.d.), som ble tatt i bruk i Norge ca. 1500, var forholdet mellom sølvmengden i myntmarken og vektmarken (''[[Leksikon:mark kølnsk\|m. kølnsk]]'', s.d.) på denne tiden ca. 1:13, og myntmarken ble senere ytterligere sterkt forringet.		II. ''Myntenhet''. Oppr. en utmyntet sølvmengde (i småmynt) som i vekt (teoretisk) skulle tilsvare vektmarken, men i ''[[Leksikon:lybsk myntregning\|lybsk myntregning]]'' (s.d.), som ble tatt i bruk i Norge ca. 1500, var forholdet mellom sølvmengden i myntmarken og vektmarken (''[[Leksikon:mark kølnsk\|m. kølnsk]]'', s.d.) på denne tiden ca. 1:13, og myntmarken ble senere ytterligere sterkt forringet.

Cnyborg på 7. jul. 2008 kl. 12:53

2008-07-07T12:53:14Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. jul. 2008 kl. 12:53
Linje 15:		Linje 15:
	Markmynt ble først slått i Nord-Tyskland i årene like etter 1500. Disse myntene sirkulerte i Norden til en normalkurs av 16 ''[[Leksikon:sk.\|sk.]]'' dansk. Omkring 1530 var kursen steget til 17–19 sk. dansk fordi den dansk-norske småmynten i mellomtiden var blitt forringet i forhold til den lybske. Den tidligste utmynting av markmynt i Norge ble trolig foretatt av erkebiskop [[Olav Engelbrektsson]].		Markmynt ble først slått i Nord-Tyskland i årene like etter 1500. Disse myntene sirkulerte i Norden til en normalkurs av 16 ''[[Leksikon:sk.\|sk.]]'' dansk. Omkring 1530 var kursen steget til 17–19 sk. dansk fordi den dansk-norske småmynten i mellomtiden var blitt forringet i forhold til den lybske. Den tidligste utmynting av markmynt i Norge ble trolig foretatt av erkebiskop [[Olav Engelbrektsson]].

	Antall skilling pr. mark og mark pr. [[~~dlr.~~]] ([[rdlr.]] kurant):		Antall skilling pr. mark og mark pr. ''[[Leksikon:daler\|daler]]'' (''[[Leksikon:rdlr.\|rdlr.]]'' kurant):

	{\| border="0" \|		{\| border="0" \|

Cnyborg på 7. jul. 2008 kl. 12:52

2008-07-07T12:52:22Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. jul. 2008 kl. 12:52
Linje 5:		Linje 5:
	A. ''Skålvekt''. Til ut på 1500-tallet regnet for ½ ''[[Leksikon:skålpund\|skålpund]]'' = 8 ''[[Leksikon:øre\|øre]]'' = 24 ''[[Leksikon:ertuger\|ertuger]]'', dvs. 214,32 g; i 1500-årene også delt i 16 ''[[Leksikon:lodd\|lodd]]''. I annen halvdel av årh. overtok ''[[Leksikon:mark kølnsk\|m. kølnsk]]'' (s.d.) = ½ skålpund = 16 lodd à 4 ''[[Leksikon:kvintin\|kvintin]]'', dvs. 233,85 g. Fra 1683 offisielt lik bismermark (se nedenfor). Jf. ''[[Leksikon:skålvekt\|skålvekt]]''.		A. ''Skålvekt''. Til ut på 1500-tallet regnet for ½ ''[[Leksikon:skålpund\|skålpund]]'' = 8 ''[[Leksikon:øre\|øre]]'' = 24 ''[[Leksikon:ertuger\|ertuger]]'', dvs. 214,32 g; i 1500-årene også delt i 16 ''[[Leksikon:lodd\|lodd]]''. I annen halvdel av årh. overtok ''[[Leksikon:mark kølnsk\|m. kølnsk]]'' (s.d.) = ½ skålpund = 16 lodd à 4 ''[[Leksikon:kvintin\|kvintin]]'', dvs. 233,85 g. Fra 1683 offisielt lik bismermark (se nedenfor). Jf. ''[[Leksikon:skålvekt\|skålvekt]]''.

	B. ''Bismervekt'', lik ½₄ ''[[Leksikon:bismerpund\|bismerpund]]'', i [[middelalderen]] og til fram mot 1600 identisk med skålvektmark på 214,32 g. Ca. 1600 kom trolig mark kølnsk (233,85 g) i bruk også i bismervektsystemet (bl.a. herredagsretterbot 1580, ''NHD'' II s. 108f.). Forordn. 1. mai 1683 satte 1 mark = 249,875 g, justert ved lov 28. juli 1824 til 249,056 g. Jf. ''[[Leksikon:~~bismervekt~~\|~~bismervekt~~]]''.		B. ''Bismervekt'', lik ½₄ ''[[Leksikon:bismerpund\|bismerpund]]'', i [[middelalderen]] og til fram mot 1600 identisk med skålvektmark på 214,32 g. Ca. 1600 kom trolig mark kølnsk (233,85 g) i bruk også i bismervektsystemet (bl.a. herredagsretterbot 1580, ''NHD'' II s. 108f.). Forordn. 1. mai 1683 satte 1 mark = 249,875 g, justert ved lov 28. juli 1824 til 249,056 g. Jf. ''[[Leksikon:bismervekt\|bismervekt]]''.

	C. ''Skippundvekt''. 1 mark eller pundarmark var i 1600-årene og tidligere 257,18 g, og utgjorde ⅓₆ østnorsk ''[[Leksikon:lispund\|lispund]]'' = ½₄ vestnorsk og trøndersk lispund. Senere samme vekt som bismermark. Jf. ''[[Leksikon:skippundvekt\|skippundvekt]]'' III.		C. ''Skippundvekt''. 1 mark eller pundarmark var i 1600-årene og tidligere 257,18 g, og utgjorde ⅓₆ østnorsk ''[[Leksikon:lispund\|lispund]]'' = ½₄ vestnorsk og trøndersk lispund. Senere samme vekt som bismermark. Jf. ''[[Leksikon:skippundvekt\|skippundvekt]]'' III.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. jan. 2022 kl. 14:25
Linje 73:		Linje 73:

	[[Kategori:Mål og vekt\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Mål og vekt\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:~~Korn~~\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Kornmål\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:Mynt\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Mynt\|{{PAGENAME}}]]

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. nov. 2009 kl. 09:45
Linje 3:		Linje 3:
	'''I.''' Vektenhet.		'''I.''' Vektenhet.

	:'''A.''' ''Skålvekt''. Til ut på 1500-tallet regnet for ½ ''[[Leksikon:skålpund\|skålpund]]'' = 8 ''[[Leksikon:øre\|øre]]'' = 24 ''[[Leksikon:ertuger\|ertuger]]'', dvs. 214,32 g; i 1500-årene også delt i 16 ''[[Leksikon:lodd\|lodd]]''. I annen halvdel av ~~årh.~~ overtok ''[[Leksikon:mark kølnsk\|m. kølnsk]]'' (s.d.) = ½ skålpund = 16 lodd à 4 ''[[Leksikon:kvintin\|kvintin]]'', ~~dvs.~~ 233,85 g. Fra 1683 offisielt lik bismermark (se nedenfor). Jf. ''[[Leksikon:skålvekt\|skålvekt]]''.		:'''A.''' ''Skålvekt''. Til ut på 1500-tallet regnet for ½ ''[[Leksikon:skålpund\|skålpund]]'' = 8 ''[[Leksikon:øre\|øre]]'' = 24 ''[[Leksikon:ertuger\|ertuger]]'', dvs. 214,32 g; i 1500-årene også delt i 16 ''[[Leksikon:lodd\|lodd]]''. I annen halvdel av århundret overtok ''[[Leksikon:mark kølnsk\|m. kølnsk]]'' (s.d.) = ½ skålpund = 16 lodd à 4 ''[[Leksikon:kvintin\|kvintin]]'', det vil si 233,85 g. Fra 1683 offisielt lik bismermark (se nedenfor). Jf. ''[[Leksikon:skålvekt\|skålvekt]]''.

	:'''B.''' ''Bismervekt'', lik ½₄ ''[[Leksikon:bismerpund\|bismerpund]]'', i [[middelalderen]] og til fram mot 1600 identisk med skålvektmark på 214,32 g. Ca. 1600 kom trolig mark kølnsk (233,85 g) i bruk også i bismervektsystemet (bl.a. herredagsretterbot 1580, ''NHD'' II s. 108f.). Forordn. 1. mai 1683 satte 1 mark = 249,875 g, justert ved lov 28. juli 1824 til 249,056 g. Jf. ''[[Leksikon:bismervekt\|bismervekt]]''.		:'''B.''' ''Bismervekt'', lik ½₄ ''[[Leksikon:bismerpund\|bismerpund]]'', i [[middelalderen]] og til fram mot 1600 identisk med skålvektmark på 214,32 g. Ca. 1600 kom trolig mark kølnsk (233,85 g) i bruk også i bismervektsystemet (bl.a. herredagsretterbot 1580, ''NHD'' II s. 108f.). Forordn. 1. mai 1683 satte 1 mark = 249,875 g, justert ved lov 28. juli 1824 til 249,056 g. Jf. ''[[Leksikon:bismervekt\|bismervekt]]''.
Linje 11:		Linje 11:
	:'''D.''' ''Kornvekt'' på Vestlandet, lik ½₄ ''[[Leksikon:spann\|spann]]'' korn, beregnet til 321,48 g. Denne mark var bare en regneenhet. Se ''[[Leksikon:skippundvekt\|skippundvekt II C]]''.		:'''D.''' ''Kornvekt'' på Vestlandet, lik ½₄ ''[[Leksikon:spann\|spann]]'' korn, beregnet til 321,48 g. Denne mark var bare en regneenhet. Se ''[[Leksikon:skippundvekt\|skippundvekt II C]]''.

	'''II.''' Myntenhet. ~~Oppr.~~ en utmyntet sølvmengde (i småmynt) som i vekt (teoretisk) skulle tilsvare vektmarken, men i ''[[Leksikon:lybsk myntregning\|lybsk myntregning]]'' (s.d.), som ble tatt i bruk i Norge ca. 1500, var forholdet mellom sølvmengden i myntmarken og vektmarken (''[[Leksikon:mark kølnsk\|m. kølnsk]]'', s.d.) på denne tiden ca. 1:13, og myntmarken ble senere ytterligere sterkt forringet.		'''II.''' Myntenhet. Opprinnelig en utmyntet sølvmengde (i småmynt) som i vekt (teoretisk) skulle tilsvare vektmarken, men i ''[[Leksikon:lybsk myntregning\|lybsk myntregning]]'' (s.d.), som ble tatt i bruk i Norge ca. 1500, var forholdet mellom sølvmengden i myntmarken og vektmarken (''[[Leksikon:mark kølnsk\|m. kølnsk]]'', s.d.) på denne tiden ca. 1:13, og myntmarken ble senere ytterligere sterkt forringet.

	Markmynt ble først slått i Nord-Tyskland i årene like etter 1500. Disse myntene sirkulerte i Norden til en normalkurs av 16 ''[[Leksikon:sk.\|sk.]]'' dansk. Omkring 1530 var kursen steget til 17–19 sk. dansk fordi den dansk-norske småmynten i mellomtiden var blitt forringet i forhold til den lybske. Den tidligste utmynting av markmynt i Norge ble trolig foretatt av erkebiskop [[Olav Engelbrektsson]].		Markmynt ble først slått i Nord-Tyskland i årene like etter 1500. Disse myntene sirkulerte i Norden til en normalkurs av 16 ''[[Leksikon:sk.\|sk.]]'' dansk. Omkring 1530 var kursen steget til 17–19 sk. dansk fordi den dansk-norske småmynten i mellomtiden var blitt forringet i forhold til den lybske. Den tidligste utmynting av markmynt i Norge ble trolig foretatt av erkebiskop [[Olav Engelbrektsson]].

	Antall skilling ~~pr.~~ mark og mark ~~pr.~~ ''[[Leksikon:daler\|daler]]'' (''[[Leksikon:rdlr.\|rdlr.]]'' kurant):		Antall skilling per mark og mark per ''[[Leksikon:daler\|daler]]'' (''[[Leksikon:rdlr.\|rdlr.]]'' kurant):

	{\| border="0" \|		{\| border="0" \|

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. jul. 2008 kl. 01:46
Linje 11:		Linje 11:
	:'''D.''' ''Kornvekt'' på Vestlandet, lik ½₄ ''[[Leksikon:spann\|spann]]'' korn, beregnet til 321,48 g. Denne mark var bare en regneenhet. Se ''[[Leksikon:skippundvekt\|skippundvekt II C]]''.		:'''D.''' ''Kornvekt'' på Vestlandet, lik ½₄ ''[[Leksikon:spann\|spann]]'' korn, beregnet til 321,48 g. Denne mark var bare en regneenhet. Se ''[[Leksikon:skippundvekt\|skippundvekt II C]]''.

	II. ''Myntenhet''. Oppr. en utmyntet sølvmengde (i småmynt) som i vekt (teoretisk) skulle tilsvare vektmarken, men i ''[[Leksikon:lybsk myntregning\|lybsk myntregning]]'' (s.d.), som ble tatt i bruk i Norge ca. 1500, var forholdet mellom sølvmengden i myntmarken og vektmarken (''[[Leksikon:mark kølnsk\|m. kølnsk]]'', s.d.) på denne tiden ca. 1:13, og myntmarken ble senere ytterligere sterkt forringet.		'''II.''' Myntenhet. Oppr. en utmyntet sølvmengde (i småmynt) som i vekt (teoretisk) skulle tilsvare vektmarken, men i ''[[Leksikon:lybsk myntregning\|lybsk myntregning]]'' (s.d.), som ble tatt i bruk i Norge ca. 1500, var forholdet mellom sølvmengden i myntmarken og vektmarken (''[[Leksikon:mark kølnsk\|m. kølnsk]]'', s.d.) på denne tiden ca. 1:13, og myntmarken ble senere ytterligere sterkt forringet.

	Markmynt ble først slått i Nord-Tyskland i årene like etter 1500. Disse myntene sirkulerte i Norden til en normalkurs av 16 ''[[Leksikon:sk.\|sk.]]'' dansk. Omkring 1530 var kursen steget til 17–19 sk. dansk fordi den dansk-norske småmynten i mellomtiden var blitt forringet i forhold til den lybske. Den tidligste utmynting av markmynt i Norge ble trolig foretatt av erkebiskop [[Olav Engelbrektsson]].		Markmynt ble først slått i Nord-Tyskland i årene like etter 1500. Disse myntene sirkulerte i Norden til en normalkurs av 16 ''[[Leksikon:sk.\|sk.]]'' dansk. Omkring 1530 var kursen steget til 17–19 sk. dansk fordi den dansk-norske småmynten i mellomtiden var blitt forringet i forhold til den lybske. Den tidligste utmynting av markmynt i Norge ble trolig foretatt av erkebiskop [[Olav Engelbrektsson]].

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. jul. 2008 kl. 01:46
Linje 3:		Linje 3:
	'''I.''' Vektenhet.		'''I.''' Vektenhet.

	A. ''Skålvekt''. Til ut på 1500-tallet regnet for ½ ''[[Leksikon:skålpund\|skålpund]]'' = 8 ''[[Leksikon:øre\|øre]]'' = 24 ''[[Leksikon:ertuger\|ertuger]]'', dvs. 214,32 g; i 1500-årene også delt i 16 ''[[Leksikon:lodd\|lodd]]''. I annen halvdel av årh. overtok ''[[Leksikon:mark kølnsk\|m. kølnsk]]'' (s.d.) = ½ skålpund = 16 lodd à 4 ''[[Leksikon:kvintin\|kvintin]]'', dvs. 233,85 g. Fra 1683 offisielt lik bismermark (se nedenfor). Jf. ''[[Leksikon:skålvekt\|skålvekt]]''.		:'''A.''' ''Skålvekt''. Til ut på 1500-tallet regnet for ½ ''[[Leksikon:skålpund\|skålpund]]'' = 8 ''[[Leksikon:øre\|øre]]'' = 24 ''[[Leksikon:ertuger\|ertuger]]'', dvs. 214,32 g; i 1500-årene også delt i 16 ''[[Leksikon:lodd\|lodd]]''. I annen halvdel av årh. overtok ''[[Leksikon:mark kølnsk\|m. kølnsk]]'' (s.d.) = ½ skålpund = 16 lodd à 4 ''[[Leksikon:kvintin\|kvintin]]'', dvs. 233,85 g. Fra 1683 offisielt lik bismermark (se nedenfor). Jf. ''[[Leksikon:skålvekt\|skålvekt]]''.

	B. ''Bismervekt'', lik ½₄ ''[[Leksikon:bismerpund\|bismerpund]]'', i [[middelalderen]] og til fram mot 1600 identisk med skålvektmark på 214,32 g. Ca. 1600 kom trolig mark kølnsk (233,85 g) i bruk også i bismervektsystemet (bl.a. herredagsretterbot 1580, ''NHD'' II s. 108f.). Forordn. 1. mai 1683 satte 1 mark = 249,875 g, justert ved lov 28. juli 1824 til 249,056 g. Jf. ''[[Leksikon:bismervekt\|bismervekt]]''.		:'''B.''' ''Bismervekt'', lik ½₄ ''[[Leksikon:bismerpund\|bismerpund]]'', i [[middelalderen]] og til fram mot 1600 identisk med skålvektmark på 214,32 g. Ca. 1600 kom trolig mark kølnsk (233,85 g) i bruk også i bismervektsystemet (bl.a. herredagsretterbot 1580, ''NHD'' II s. 108f.). Forordn. 1. mai 1683 satte 1 mark = 249,875 g, justert ved lov 28. juli 1824 til 249,056 g. Jf. ''[[Leksikon:bismervekt\|bismervekt]]''.

	C. ''Skippundvekt''. 1 mark eller pundarmark var i 1600-årene og tidligere 257,18 g, og utgjorde ⅓₆ østnorsk ''[[Leksikon:lispund\|lispund]]'' = ½₄ vestnorsk og trøndersk lispund. Senere samme vekt som bismermark. Jf. ''[[Leksikon:skippundvekt\|skippundvekt]]'' ~~III~~.		:'''C.''' ''Skippundvekt''. 1 mark eller pundarmark var i 1600-årene og tidligere 257,18 g, og utgjorde ⅓₆ østnorsk ''[[Leksikon:lispund\|lispund]]'' = ½₄ vestnorsk og trøndersk lispund. Senere samme vekt som bismermark. Jf. ''[[Leksikon:skippundvekt\|skippundvekt III]]''.

	D. ''Kornvekt'' på Vestlandet, lik ½₄ ''[[Leksikon:spann\|spann]]'' korn, beregnet til 321,48 g. Denne mark var bare en regneenhet. Se ''[[Leksikon:skippundvekt\|skippundvekt]]'' ~~II C~~.		:'''D.''' ''Kornvekt'' på Vestlandet, lik ½₄ ''[[Leksikon:spann\|spann]]'' korn, beregnet til 321,48 g. Denne mark var bare en regneenhet. Se ''[[Leksikon:skippundvekt\|skippundvekt II C]]''.

	II. ''Myntenhet''. Oppr. en utmyntet sølvmengde (i småmynt) som i vekt (teoretisk) skulle tilsvare vektmarken, men i ''[[Leksikon:lybsk myntregning\|lybsk myntregning]]'' (s.d.), som ble tatt i bruk i Norge ca. 1500, var forholdet mellom sølvmengden i myntmarken og vektmarken (''[[Leksikon:mark kølnsk\|m. kølnsk]]'', s.d.) på denne tiden ca. 1:13, og myntmarken ble senere ytterligere sterkt forringet.		II. ''Myntenhet''. Oppr. en utmyntet sølvmengde (i småmynt) som i vekt (teoretisk) skulle tilsvare vektmarken, men i ''[[Leksikon:lybsk myntregning\|lybsk myntregning]]'' (s.d.), som ble tatt i bruk i Norge ca. 1500, var forholdet mellom sølvmengden i myntmarken og vektmarken (''[[Leksikon:mark kølnsk\|m. kølnsk]]'', s.d.) på denne tiden ca. 1:13, og myntmarken ble senere ytterligere sterkt forringet.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. jul. 2008 kl. 12:52
Linje 5:		Linje 5:
	A. ''Skålvekt''. Til ut på 1500-tallet regnet for ½ ''[[Leksikon:skålpund\|skålpund]]'' = 8 ''[[Leksikon:øre\|øre]]'' = 24 ''[[Leksikon:ertuger\|ertuger]]'', dvs. 214,32 g; i 1500-årene også delt i 16 ''[[Leksikon:lodd\|lodd]]''. I annen halvdel av årh. overtok ''[[Leksikon:mark kølnsk\|m. kølnsk]]'' (s.d.) = ½ skålpund = 16 lodd à 4 ''[[Leksikon:kvintin\|kvintin]]'', dvs. 233,85 g. Fra 1683 offisielt lik bismermark (se nedenfor). Jf. ''[[Leksikon:skålvekt\|skålvekt]]''.		A. ''Skålvekt''. Til ut på 1500-tallet regnet for ½ ''[[Leksikon:skålpund\|skålpund]]'' = 8 ''[[Leksikon:øre\|øre]]'' = 24 ''[[Leksikon:ertuger\|ertuger]]'', dvs. 214,32 g; i 1500-årene også delt i 16 ''[[Leksikon:lodd\|lodd]]''. I annen halvdel av årh. overtok ''[[Leksikon:mark kølnsk\|m. kølnsk]]'' (s.d.) = ½ skålpund = 16 lodd à 4 ''[[Leksikon:kvintin\|kvintin]]'', dvs. 233,85 g. Fra 1683 offisielt lik bismermark (se nedenfor). Jf. ''[[Leksikon:skålvekt\|skålvekt]]''.

	B. ''Bismervekt'', lik ½₄ ''[[Leksikon:bismerpund\|bismerpund]]'', i [[middelalderen]] og til fram mot 1600 identisk med skålvektmark på 214,32 g. Ca. 1600 kom trolig mark kølnsk (233,85 g) i bruk også i bismervektsystemet (bl.a. herredagsretterbot 1580, ''NHD'' II s. 108f.). Forordn. 1. mai 1683 satte 1 mark = 249,875 g, justert ved lov 28. juli 1824 til 249,056 g. Jf. ''[[Leksikon:~~bismervekt~~\|~~bismervekt~~]]''.		B. ''Bismervekt'', lik ½₄ ''[[Leksikon:bismerpund\|bismerpund]]'', i [[middelalderen]] og til fram mot 1600 identisk med skålvektmark på 214,32 g. Ca. 1600 kom trolig mark kølnsk (233,85 g) i bruk også i bismervektsystemet (bl.a. herredagsretterbot 1580, ''NHD'' II s. 108f.). Forordn. 1. mai 1683 satte 1 mark = 249,875 g, justert ved lov 28. juli 1824 til 249,056 g. Jf. ''[[Leksikon:bismervekt\|bismervekt]]''.

	C. ''Skippundvekt''. 1 mark eller pundarmark var i 1600-årene og tidligere 257,18 g, og utgjorde ⅓₆ østnorsk ''[[Leksikon:lispund\|lispund]]'' = ½₄ vestnorsk og trøndersk lispund. Senere samme vekt som bismermark. Jf. ''[[Leksikon:skippundvekt\|skippundvekt]]'' III.		C. ''Skippundvekt''. 1 mark eller pundarmark var i 1600-årene og tidligere 257,18 g, og utgjorde ⅓₆ østnorsk ''[[Leksikon:lispund\|lispund]]'' = ½₄ vestnorsk og trøndersk lispund. Senere samme vekt som bismermark. Jf. ''[[Leksikon:skippundvekt\|skippundvekt]]'' III.