Leksikon:Markebol - Sideversjonshistorikk

Cnyborgbot: Robot: Legger til {{Bm}}

2024-03-12T15:07:53Z

Robot: Legger til {{Bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mar. 2024 kl. 15:07
Linje 10:		Linje 10:

	{{nhl}}		{{nhl}}
			{{Bm}}

	[[Kategori:Måleenheter\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Måleenheter\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:Skatt\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Skatt\|{{PAGENAME}}]]

Cnyborg: Teksterstatting – «[[Kategori:Mål og vekt» til «[[Kategori:Måleenheter»

2023-05-22T07:27:14Z

Teksterstatting – «[[Kategori:Mål og vekt» til «[[Kategori:Måleenheter»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. mai 2023 kl. 07:27
Linje 11:		Linje 11:
	{{nhl}}		{{nhl}}

	[[Kategori:~~Mål og vekt~~\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Måleenheter\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:Skatt\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Skatt\|{{PAGENAME}}]]

Aslak Kittelsen: fjerner "ukategorisert"

2012-10-25T08:44:36Z

fjerner "ukategorisert"

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. okt. 2012 kl. 08:44
Linje 13:		Linje 13:
	[[Kategori:Mål og vekt\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Mål og vekt\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:Skatt\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Skatt\|{{PAGENAME}}]]
	~~{{ukategorisert}}~~

Marthe Glad: forkortelse

2009-11-11T10:08:04Z

forkortelse

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. nov. 2009 kl. 10:08
Linje 1:		Linje 1:
	'''Markebol'''.		'''Markebol'''.

	'''I.''' I [[Trøndelag]] og på Østlandet vestover ~~t.o.m.~~ [[Aust-Agder]] var markebol en jordegodsenhet som før [[landskyldfallet]] i [[senmiddelalderen]] normalt kunne svare årlig ''[[Leksikon:landskyld\|landskyld]]'' til en verdi av 1 ''[[Leksikon:forngild\|forngild]]'' mark. Markebol var på denne tiden delt i 8 øresbol = 24 ''[[Leksikon:ertugbol\|ertugbol]]''; rundt [[Oslofjorden]] og nordover ~~t.o.m.~~ [[Toten]] var dessuten 1 ertugbol = 20 penningbol. Landskylda av 1 markebol kunne betales med f.eks. 3 lauper smør. Prisen på smør er ~~m.a.o.~~ regnet slik at 1 laup kostet 1/3 mark = 8 ertuger. En slik smørpris er kjent fra begynnelsen av 1300-tallet, og det er derfor vanlig å anta at denne markebolregningen oppsto ved den tiden. Avvikende (eldre) regnemåter er kjent fra flere strøk østafjells (se ''KLNM'' XI sp. 441f.).		'''I.''' I [[Trøndelag]] og på Østlandet vestover til og med [[Aust-Agder]] var markebol en jordegodsenhet som før [[landskyldfallet]] i [[senmiddelalderen]] normalt kunne svare årlig ''[[Leksikon:landskyld\|landskyld]]'' til en verdi av 1 ''[[Leksikon:forngild\|forngild]]'' mark. Markebol var på denne tiden delt i 8 øresbol = 24 ''[[Leksikon:ertugbol\|ertugbol]]''; rundt [[Oslofjorden]] og nordover til og med [[Toten]] var dessuten 1 ertugbol = 20 penningbol. Landskylda av 1 markebol kunne betales med f.eks. 3 lauper smør. Prisen på smør er med andre ord regnet slik at 1 laup kostet 1/3 mark = 8 ertuger. En slik smørpris er kjent fra begynnelsen av 1300-tallet, og det er derfor vanlig å anta at denne markebolregningen oppsto ved den tiden. Avvikende (eldre) regnemåter er kjent fra flere strøk østafjells (se ''KLNM'' XI sp. 441f.).

	I Trøndelag forsvant markebolregningen i løpet av 1400-tallet (jf. ''[[Leksikon:spannsleie\|spannsleie]]''). På Østlandet går den igjen i kildene fram til omkring 1600 i enkelte distrikter, men regnemåten ble noe forandret mot slutten, idet en regnet 24 eller 12 penningbol ~~pr.~~ ertugbol. På denne tiden var det heller ikke lenger noe samsvar mellom ''[[Leksikon:boltall\|boltallet]]'' (s.d.) og den reelle landskylda. {{sign\|H.W.}}		I Trøndelag forsvant markebolregningen i løpet av 1400-tallet (jf. ''[[Leksikon:spannsleie\|spannsleie]]''). På Østlandet går den igjen i kildene fram til omkring 1600 i enkelte distrikter, men regnemåten ble noe forandret mot slutten, idet en regnet 24 eller 12 penningbol per ertugbol. På denne tiden var det heller ikke lenger noe samsvar mellom ''[[Leksikon:boltall\|boltallet]]'' (s.d.) og den reelle landskylda. {{sign\|H.W.}}

	'''II.''' I [[Setesdal]] og [[Telemark\|Øvre Telemark]] var de [[høymiddelalder]]ske landskyldtakstene i markebol satt svært høyt i forhold til landskyldregningen på Østlandets breibygder. Gårder med anslagsvis 30 dekar nyttbart åkerareal var her taksert til 12–18 markebol, mens bruksstørrelsen på breibygdene jevnt over var fra 1 til 2,5 markebol, og ''[[Leksikon:fullgårdene\|fullgårdene]]'' (s.d.) i gjennomsnitt lå på 3,25–3,75 markebol. Spørsmålet har derfor vært reist om takseringsenheten i Setesdal og Øvre Telemark var en annen og mindre mark enn den forngilde. Nyere undersøkelser har imidlertid godtgjort at det faktisk var ''den forngilde marken'' som lå til grunn for skyldsettingen her også. Delvis kan det høye skyldnivået ha sammenheng med at gårdenes ''utmarksressurser'' ble tillagt større vekt enn vanlig, ved den vurdering av samlet ressursgrunnlag og total bruksverdi som lå til grunn for skyldsettingen. Men delvis har det høye skyldnivået også vært forklart med henvisning til den overveiende dominansen av ''selveie'' i området i høymiddelalderen. Landskylda skulle dermed i første rekke ha tjent som ''beregningsgrunnlag for ideelle parter ved arveskifte''. I et videre perspektiv kan det oppskrudde skyldnivået ha fungert som et vern om selveiet, ved å virke som et incitament til innløsning av arvepartene.		'''II.''' I [[Setesdal]] og [[Telemark\|Øvre Telemark]] var de [[høymiddelalder]]ske landskyldtakstene i markebol satt svært høyt i forhold til landskyldregningen på Østlandets breibygder. Gårder med anslagsvis 30 dekar nyttbart åkerareal var her taksert til 12–18 markebol, mens bruksstørrelsen på breibygdene jevnt over var fra 1 til 2,5 markebol, og ''[[Leksikon:fullgårdene\|fullgårdene]]'' (s.d.) i gjennomsnitt lå på 3,25–3,75 markebol. Spørsmålet har derfor vært reist om takseringsenheten i Setesdal og Øvre Telemark var en annen og mindre mark enn den forngilde. Nyere undersøkelser har imidlertid godtgjort at det faktisk var ''den forngilde marken'' som lå til grunn for skyldsettingen her også. Delvis kan det høye skyldnivået ha sammenheng med at gårdenes ''utmarksressurser'' ble tillagt større vekt enn vanlig, ved den vurdering av samlet ressursgrunnlag og total bruksverdi som lå til grunn for skyldsettingen. Men delvis har det høye skyldnivået også vært forklart med henvisning til den overveiende dominansen av ''selveie'' i området i høymiddelalderen. Landskylda skulle dermed i første rekke ha tjent som ''beregningsgrunnlag for ideelle parter ved arveskifte''. I et videre perspektiv kan det oppskrudde skyldnivået ha fungert som et vern om selveiet, ved å virke som et incitament til innløsning av arvepartene.

Ida Tolgensbakk: Lenket.

2009-08-19T13:46:23Z

Lenket.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. aug. 2009 kl. 13:46
Linje 1:		Linje 1:
	'''Markebol'''.		'''Markebol'''.

	'''I.''' I [[Trøndelag]] og på Østlandet vestover t.o.m. [[Aust-Agder]] var markebol en jordegodsenhet som før landskyldfallet i [[senmiddelalderen]] normalt kunne svare årlig ''[[Leksikon:landskyld\|landskyld]]'' til en verdi av 1 ''[[Leksikon:forngild\|forngild]]'' mark. Markebol var på denne tiden delt i 8 øresbol = 24 ''[[Leksikon:ertugbol\|ertugbol]]''; rundt [[Oslofjorden]] og nordover t.o.m. [[Toten]] var dessuten 1 ertugbol = 20 penningbol. Landskylda av 1 markebol kunne betales med f.eks. 3 lauper smør. Prisen på smør er m.a.o. regnet slik at 1 laup kostet 1/3 mark = 8 ertuger. En slik smørpris er kjent fra begynnelsen av 1300-tallet, og det er derfor vanlig å anta at denne markebolregningen oppsto ved den tiden. Avvikende (eldre) regnemåter er kjent fra flere strøk østafjells (se ''KLNM'' XI sp. 441f.).		'''I.''' I [[Trøndelag]] og på Østlandet vestover t.o.m. [[Aust-Agder]] var markebol en jordegodsenhet som før [[landskyldfallet]] i [[senmiddelalderen]] normalt kunne svare årlig ''[[Leksikon:landskyld\|landskyld]]'' til en verdi av 1 ''[[Leksikon:forngild\|forngild]]'' mark. Markebol var på denne tiden delt i 8 øresbol = 24 ''[[Leksikon:ertugbol\|ertugbol]]''; rundt [[Oslofjorden]] og nordover t.o.m. [[Toten]] var dessuten 1 ertugbol = 20 penningbol. Landskylda av 1 markebol kunne betales med f.eks. 3 lauper smør. Prisen på smør er m.a.o. regnet slik at 1 laup kostet 1/3 mark = 8 ertuger. En slik smørpris er kjent fra begynnelsen av 1300-tallet, og det er derfor vanlig å anta at denne markebolregningen oppsto ved den tiden. Avvikende (eldre) regnemåter er kjent fra flere strøk østafjells (se ''KLNM'' XI sp. 441f.).

	I Trøndelag forsvant markebolregningen i løpet av 1400-tallet (jf. ''[[Leksikon:spannsleie\|spannsleie]]''). På Østlandet går den igjen i kildene fram til omkring 1600 i enkelte distrikter, men regnemåten ble noe forandret mot slutten, idet en regnet 24 eller 12 penningbol pr. ertugbol. På denne tiden var det heller ikke lenger noe samsvar mellom ''[[Leksikon:boltall\|boltallet]]'' (s.d.) og den reelle landskylda. {{sign\|H.W.}}		I Trøndelag forsvant markebolregningen i løpet av 1400-tallet (jf. ''[[Leksikon:spannsleie\|spannsleie]]''). På Østlandet går den igjen i kildene fram til omkring 1600 i enkelte distrikter, men regnemåten ble noe forandret mot slutten, idet en regnet 24 eller 12 penningbol pr. ertugbol. På denne tiden var det heller ikke lenger noe samsvar mellom ''[[Leksikon:boltall\|boltallet]]'' (s.d.) og den reelle landskylda. {{sign\|H.W.}}

Siri J på 25. jul. 2008 kl. 02:38

2008-07-25T02:38:07Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. jul. 2008 kl. 02:38
Linje 1:		Linje 1:
	'''Markebol'''.		'''Markebol'''.

	'''I.''' I [[Trøndelag]] og på Østlandet vestover t.o.m. [[Aust-Agder]] var markebol en jordegodsenhet som før landskyldfallet i [[senmiddelalderen]] normalt kunne svare årlig ''[[Leksikon:landskyld\|landskyld]]'' til en verdi av 1 ''[[Leksikon:forngild\|forngild]]'' mark. Markebol var på denne tiden delt i 8 øresbol = 24 ''[[Leksikon:ertugbol\|ertugbol]]''; rundt [[Oslofjorden]] og nordover t.o.m. [[Toten]] var dessuten 1 ertugbol = 20 penningbol. Landskylda av 1 markebol kunne betales med f.eks. 3 ~~''[[Leksikon:laupe\|laupe]]''r~~ smør. Prisen på smør er m.a.o. regnet slik at 1 laup kostet 1/3 mark = 8 ertuger. En slik smørpris er kjent fra begynnelsen av 1300-tallet, og det er derfor vanlig å anta at denne markebolregningen oppsto ved den tiden. Avvikende (eldre) regnemåter er kjent fra flere strøk østafjells (se ''KLNM'' XI sp. 441f.).		'''I.''' I [[Trøndelag]] og på Østlandet vestover t.o.m. [[Aust-Agder]] var markebol en jordegodsenhet som før landskyldfallet i [[senmiddelalderen]] normalt kunne svare årlig ''[[Leksikon:landskyld\|landskyld]]'' til en verdi av 1 ''[[Leksikon:forngild\|forngild]]'' mark. Markebol var på denne tiden delt i 8 øresbol = 24 ''[[Leksikon:ertugbol\|ertugbol]]''; rundt [[Oslofjorden]] og nordover t.o.m. [[Toten]] var dessuten 1 ertugbol = 20 penningbol. Landskylda av 1 markebol kunne betales med f.eks. 3 lauper smør. Prisen på smør er m.a.o. regnet slik at 1 laup kostet 1/3 mark = 8 ertuger. En slik smørpris er kjent fra begynnelsen av 1300-tallet, og det er derfor vanlig å anta at denne markebolregningen oppsto ved den tiden. Avvikende (eldre) regnemåter er kjent fra flere strøk østafjells (se ''KLNM'' XI sp. 441f.).

	I Trøndelag forsvant markebolregningen i løpet av 1400-tallet (jf. ''[[Leksikon:spannsleie\|spannsleie]]''). På Østlandet går den igjen i kildene fram til omkring 1600 i enkelte distrikter, men regnemåten ble noe forandret mot slutten, idet en regnet 24 eller 12 penningbol pr. ertugbol. På denne tiden var det heller ikke lenger noe samsvar mellom ''[[Leksikon:boltall\|boltallet]]'' (s.d.) og den reelle landskylda. {{sign\|H.W.}}		I Trøndelag forsvant markebolregningen i løpet av 1400-tallet (jf. ''[[Leksikon:spannsleie\|spannsleie]]''). På Østlandet går den igjen i kildene fram til omkring 1600 i enkelte distrikter, men regnemåten ble noe forandret mot slutten, idet en regnet 24 eller 12 penningbol pr. ertugbol. På denne tiden var det heller ikke lenger noe samsvar mellom ''[[Leksikon:boltall\|boltallet]]'' (s.d.) og den reelle landskylda. {{sign\|H.W.}}

Siri J på 25. jul. 2008 kl. 02:37

2008-07-25T02:37:17Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. jul. 2008 kl. 02:37
Linje 1:		Linje 1:
	'''Markebol'''. '''I.''' I Trøndelag og på Østlandet vestover t.o.m. Aust-Agder var m. en jordegodsenhet som før landskyldfallet i senmiddelalderen normalt kunne svare årlig landskyld til en verdi av 1 ''[[Leksikon:forngild\|forngild]]'' mark. M. var på denne tiden delt i 8 ''øresbol'' = 24 ''ertugbol''; rundt Oslofjorden og nordover t.o.m. Toten var dessuten 1 ertugbol = 20 ''penningbol''. Landskylda av 1 m. kunne betales med f.eks. 3 lauper smør. Prisen på smør er m.a.o. regnet slik at 1 laup kostet 1/3 mark = 8 ertuger. En slik smørpris er kjent fra begynnelsen av 1300-tallet, og det er derfor vanlig å anta at denne m.regningen oppsto ved den tiden. Avvikende (eldre) regnemåter er kjent fra flere strøk østafjells (se ''KLNM'' XI sp. 441f.).		'''Markebol'''.

	I Trøndelag ~~forsvant~~ m.~~regningen~~ i ~~løpet~~ av ~~1400-tallet (jf.~~ ''[[Leksikon:~~spannsleie~~\|~~spannsleie~~]]''). ~~På Østlandet går den igjen i kildene fram til omkring 1600~~ i ~~enkelte distrikter, men regnemåten ble noe forandret mot slutten, idet en regnet~~ 24 ~~eller 12~~ penningbol pr. ~~ertugbol~~. ~~På denne tiden var det heller ikke lenger noe samsvar mellom~~ ''[[Leksikon:~~boltall~~\|~~boltallet~~]]'' (s.d.) og den ~~reelle landskylda~~. ~~{{sign\|H~~.W.}}		'''I.''' I [[Trøndelag]] og på Østlandet vestover t.o.m. [[Aust-Agder]] var markebol en jordegodsenhet som før landskyldfallet i [[senmiddelalderen]] normalt kunne svare årlig ''[[Leksikon:landskyld\|landskyld]]'' til en verdi av 1 ''[[Leksikon:forngild\|forngild]]'' mark. Markebol var på denne tiden delt i 8 øresbol = 24 ''[[Leksikon:ertugbol\|ertugbol]]''; rundt [[Oslofjorden]] og nordover t.o.m. [[Toten]] var dessuten 1 ertugbol = 20 penningbol. Landskylda av 1 markebol kunne betales med f.eks. 3 ''[[Leksikon:laupe\|laupe]]''r smør. Prisen på smør er m.a.o. regnet slik at 1 laup kostet 1/3 mark = 8 ertuger. En slik smørpris er kjent fra begynnelsen av 1300-tallet, og det er derfor vanlig å anta at denne markebolregningen oppsto ved den tiden. Avvikende (eldre) regnemåter er kjent fra flere strøk østafjells (se ''KLNM'' XI sp. 441f.).

	'''~~II.~~'~~'' I Setesdal og Øvre Telemark var de høymiddelalderske landskyldtakstene i m~~. ~~satt svært høyt~~ i ~~forhold~~ til ~~landskyldregningen på Østlandets breibygder~~. ~~Gårder med anslagsvis 30 dekar nyttbart åkerareal var her taksert til 12–18 m~~.~~, mens bruksstørrelsen på breibygdene jevnt over~~ var ~~fra 1 til 2,5 m., og~~ ''[[Leksikon:~~fullgårdene~~\|~~fullgårdene~~]]'' (s.d.) ~~i gjennomsnitt lå på 3,25–3,75 m. Spørsmålet har derfor vært reist om takseringsenheten i Setesdal og Øvre Telemark var en annen~~ og ~~mindre mark enn~~ den ~~forngilde~~. Nyere undersøkelser har imidlertid godtgjort at det faktisk var ''den forngilde marken'' som lå til grunn for skyldsettingen her også. Delvis kan det høye skyldnivået ha sammenheng med at gårdenes ''utmarksressurser'' ble tillagt større vekt enn vanlig, ved den vurdering av samlet ressursgrunnlag og total bruksverdi som lå til grunn for skyldsettingen. Men delvis har det høye skyldnivået også vært forklart med henvisning til den overveiende dominansen av ''selveie'' i området i høymiddelalderen. Landskylda skulle dermed i første rekke ha tjent som ''beregningsgrunnlag for ideelle parter ved arveskifte''. I et videre perspektiv kan det oppskrudde skyldnivået ha fungert som et vern om selveiet, ved å virke som et incitament til innløsning av arvepartene.		I Trøndelag forsvant markebolregningen i løpet av 1400-tallet (jf. ''[[Leksikon:spannsleie\|spannsleie]]''). På Østlandet går den igjen i kildene fram til omkring 1600 i enkelte distrikter, men regnemåten ble noe forandret mot slutten, idet en regnet 24 eller 12 penningbol pr. ertugbol. På denne tiden var det heller ikke lenger noe samsvar mellom ''[[Leksikon:boltall\|boltallet]]'' (s.d.) og den reelle landskylda. {{sign\|H.W.}}

	Med senmiddelalderens bosettingsnedgang og landskyldfall fikk gårder med samme opprinnelige ~~m.takst~~ ulik bruksverdi, alt etter hvor godt eller dårlig de var blitt holdt i hevd gjennom nedgangsperioden. Likevel fortsatte bøndene i Setesdal og Øvre Telemark å bruke den høymiddelalderske m.-regningen i stor utstrekning gjennom 1500- og 1600-tallet. Når dette var mulig, skyldtes det at ~~m.takseringen~~ ble gitt et nytt og aktuelt innhold, ved at det i tillegg ble innført en ''kyrlagstakst på ~~m.ene~~''. Dvs. at de opprinnelige ~~m.takstene~~ ble korrigert gjennom henvisning til hvor mange ''[[Leksikon:kyrlag\|kyrlag]]'' (s.d.) hvert m. var verdt i det aktuelle tilfellet. Kyrlagstaksten ga altså et uttrykk for kapitaliseringsverdien av ~~m.ene~~ for den aktuelle gårdens vedkommende. Slik kunne m. i de gamle høymiddelaldertakstene på 1500- og 1600-tallet snart verdsettes for 6, og snart for 7, 8 eller 9 kyrlag (''DN Fyresdal''). {{sign\|L.I.H.}}		'''II.''' I [[Setesdal]] og [[Telemark\|Øvre Telemark]] var de [[høymiddelalder]]ske landskyldtakstene i markebol satt svært høyt i forhold til landskyldregningen på Østlandets breibygder. Gårder med anslagsvis 30 dekar nyttbart åkerareal var her taksert til 12–18 markebol, mens bruksstørrelsen på breibygdene jevnt over var fra 1 til 2,5 markebol, og ''[[Leksikon:fullgårdene\|fullgårdene]]'' (s.d.) i gjennomsnitt lå på 3,25–3,75 markebol. Spørsmålet har derfor vært reist om takseringsenheten i Setesdal og Øvre Telemark var en annen og mindre mark enn den forngilde. Nyere undersøkelser har imidlertid godtgjort at det faktisk var ''den forngilde marken'' som lå til grunn for skyldsettingen her også. Delvis kan det høye skyldnivået ha sammenheng med at gårdenes ''utmarksressurser'' ble tillagt større vekt enn vanlig, ved den vurdering av samlet ressursgrunnlag og total bruksverdi som lå til grunn for skyldsettingen. Men delvis har det høye skyldnivået også vært forklart med henvisning til den overveiende dominansen av ''selveie'' i området i høymiddelalderen. Landskylda skulle dermed i første rekke ha tjent som ''beregningsgrunnlag for ideelle parter ved arveskifte''. I et videre perspektiv kan det oppskrudde skyldnivået ha fungert som et vern om selveiet, ved å virke som et incitament til innløsning av arvepartene.

			Med senmiddelalderens bosettingsnedgang og landskyldfall fikk gårder med samme opprinnelige markeboltakst ulik bruksverdi, alt etter hvor godt eller dårlig de var blitt holdt i hevd gjennom nedgangsperioden. Likevel fortsatte bøndene i Setesdal og Øvre Telemark å bruke den høymiddelalderske markebol-regningen i stor utstrekning gjennom 1500- og 1600-tallet. Når dette var mulig, skyldtes det at markeboltakseringen ble gitt et nytt og aktuelt innhold, ved at det i tillegg ble innført en ''kyrlagstakst på markebolene''. Dvs. at de opprinnelige markeboltakstene ble korrigert gjennom henvisning til hvor mange ''[[Leksikon:kyrlag\|kyrlag]]'' (s.d.) hvert markebol var verdt i det aktuelle tilfellet. Kyrlagstaksten ga altså et uttrykk for kapitaliseringsverdien av markebolene for den aktuelle gårdens vedkommende. Slik kunne markebol i de gamle høymiddelaldertakstene på 1500- og 1600-tallet snart verdsettes for 6, og snart for 7, 8 eller 9 kyrlag (''DN Fyresdal''). {{sign\|L.I.H.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

			[[Kategori:Mål og vekt\|{{PAGENAME}}]]
			[[Kategori:Skatt\|{{PAGENAME}}]]
			{{ukategorisert}}

Cnyborg på 16. jun. 2008 kl. 17:02

2008-06-16T17:02:52Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. jun. 2008 kl. 17:02
Linje 1:		Linje 1:
	'''Markebol'''. '''I.''' I Trøndelag og på Østlandet vestover t.o.m. Aust-Agder var m. en jordegodsenhet som før landskyldfallet i senmiddelalderen normalt kunne svare årlig landskyld til en verdi av 1 ''[[Leksikon:forngild\|forngild]]'' mark. M. var på denne tiden delt i 8 ''øresbol'' = 24 ''ertugbol''; rundt Oslofjorden og nordover t.o.m. Toten var dessuten 1 ertugbol = 20 ''penningbol''. Landskylda av 1 m. kunne betales med f.eks. 3 lauper smør. Prisen på smør er m.a.o. regnet slik at 1 laup kostet 1/3 mark = 8 ertuger. En slik smørpris er kjent fra begynnelsen av 1300-tallet, og det er derfor vanlig å anta at denne m.regningen oppsto ved den tiden. Avvikende (eldre) regnemåter er kjent fra flere strøk østafjells (se ''KLNM'' XI sp. 441f.).		'''Markebol'''. '''I.''' I Trøndelag og på Østlandet vestover t.o.m. Aust-Agder var m. en jordegodsenhet som før landskyldfallet i senmiddelalderen normalt kunne svare årlig landskyld til en verdi av 1 ''[[Leksikon:forngild\|forngild]]'' mark. M. var på denne tiden delt i 8 ''øresbol'' = 24 ''ertugbol''; rundt Oslofjorden og nordover t.o.m. Toten var dessuten 1 ertugbol = 20 ''penningbol''. Landskylda av 1 m. kunne betales med f.eks. 3 lauper smør. Prisen på smør er m.a.o. regnet slik at 1 laup kostet 1/3 mark = 8 ertuger. En slik smørpris er kjent fra begynnelsen av 1300-tallet, og det er derfor vanlig å anta at denne m.regningen oppsto ved den tiden. Avvikende (eldre) regnemåter er kjent fra flere strøk østafjells (se ''KLNM'' XI sp. 441f.).

	I Trøndelag forsvant m.regningen i løpet av 1400-tallet (jf. ''[[Leksikon:spannsleie\|spannsleie]]''). På Østlandet går den igjen i kildene fram til omkring 1600 i enkelte distrikter, men regnemåten ble noe forandret mot slutten, idet en regnet 24 eller 12 penningbol pr. ertugbol. På denne tiden var det heller ikke lenger noe samsvar mellom ''[[Leksikon:~~boltallet~~\|boltallet]]'' (s.d.) og den reelle landskylda. {{sign\|H.W.}}		I Trøndelag forsvant m.regningen i løpet av 1400-tallet (jf. ''[[Leksikon:spannsleie\|spannsleie]]''). På Østlandet går den igjen i kildene fram til omkring 1600 i enkelte distrikter, men regnemåten ble noe forandret mot slutten, idet en regnet 24 eller 12 penningbol pr. ertugbol. På denne tiden var det heller ikke lenger noe samsvar mellom ''[[Leksikon:boltall\|boltallet]]'' (s.d.) og den reelle landskylda. {{sign\|H.W.}}

	'''II.''' I Setesdal og Øvre Telemark var de høymiddelalderske landskyldtakstene i m. satt svært høyt i forhold til landskyldregningen på Østlandets breibygder. Gårder med anslagsvis 30 dekar nyttbart åkerareal var her taksert til 12–18 m., mens bruksstørrelsen på breibygdene jevnt over var fra 1 til 2,5 m., og ''[[Leksikon:fullgårdene\|fullgårdene]]'' (s.d.) i gjennomsnitt lå på 3,25–3,75 m. Spørsmålet har derfor vært reist om takseringsenheten i Setesdal og Øvre Telemark var en annen og mindre mark enn den forngilde. Nyere undersøkelser har imidlertid godtgjort at det faktisk var ''den forngilde marken'' som lå til grunn for skyldsettingen her også. Delvis kan det høye skyldnivået ha sammenheng med at gårdenes ''utmarksressurser'' ble tillagt større vekt enn vanlig, ved den vurdering av samlet ressursgrunnlag og total bruksverdi som lå til grunn for skyldsettingen. Men delvis har det høye skyldnivået også vært forklart med henvisning til den overveiende dominansen av ''selveie'' i området i høymiddelalderen. Landskylda skulle dermed i første rekke ha tjent som ''beregningsgrunnlag for ideelle parter ved arveskifte''. I et videre perspektiv kan det oppskrudde skyldnivået ha fungert som et vern om selveiet, ved å virke som et incitament til innløsning av arvepartene.		'''II.''' I Setesdal og Øvre Telemark var de høymiddelalderske landskyldtakstene i m. satt svært høyt i forhold til landskyldregningen på Østlandets breibygder. Gårder med anslagsvis 30 dekar nyttbart åkerareal var her taksert til 12–18 m., mens bruksstørrelsen på breibygdene jevnt over var fra 1 til 2,5 m., og ''[[Leksikon:fullgårdene\|fullgårdene]]'' (s.d.) i gjennomsnitt lå på 3,25–3,75 m. Spørsmålet har derfor vært reist om takseringsenheten i Setesdal og Øvre Telemark var en annen og mindre mark enn den forngilde. Nyere undersøkelser har imidlertid godtgjort at det faktisk var ''den forngilde marken'' som lå til grunn for skyldsettingen her også. Delvis kan det høye skyldnivået ha sammenheng med at gårdenes ''utmarksressurser'' ble tillagt større vekt enn vanlig, ved den vurdering av samlet ressursgrunnlag og total bruksverdi som lå til grunn for skyldsettingen. Men delvis har det høye skyldnivået også vært forklart med henvisning til den overveiende dominansen av ''selveie'' i området i høymiddelalderen. Landskylda skulle dermed i første rekke ha tjent som ''beregningsgrunnlag for ideelle parter ved arveskifte''. I et videre perspektiv kan det oppskrudde skyldnivået ha fungert som et vern om selveiet, ved å virke som et incitament til innløsning av arvepartene.

Cnyborg på 16. jun. 2008 kl. 17:02

2008-06-16T17:02:13Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. jun. 2008 kl. 17:02
Linje 1:		Linje 1:
	'''Markebol'''. '''I.''' I Trøndelag og på Østlandet vestover t.o.m. Aust-Agder var m. en jordegodsenhet som før landskyldfallet i senmiddelalderen normalt kunne svare årlig landskyld til en verdi av 1 forngild mark. M. var på denne tiden delt i 8 ''øresbol'' = 24 ''ertugbol''; rundt Oslofjorden og nordover t.o.m. Toten var dessuten 1 ertugbol = 20 ''penningbol''. Landskylda av 1 m. kunne betales med f.eks. 3 lauper smør. Prisen på smør er m.a.o. regnet slik at 1 laup kostet 1/3 mark = 8 ertuger. En slik smørpris er kjent fra begynnelsen av 1300-tallet, og det er derfor vanlig å anta at denne m.regningen oppsto ved den tiden. Avvikende (eldre) regnemåter er kjent fra flere strøk østafjells (se ''KLNM'' XI sp. 441f.).		'''Markebol'''. '''I.''' I Trøndelag og på Østlandet vestover t.o.m. Aust-Agder var m. en jordegodsenhet som før landskyldfallet i senmiddelalderen normalt kunne svare årlig landskyld til en verdi av 1 ''[[Leksikon:forngild\|forngild]]'' mark. M. var på denne tiden delt i 8 ''øresbol'' = 24 ''ertugbol''; rundt Oslofjorden og nordover t.o.m. Toten var dessuten 1 ertugbol = 20 ''penningbol''. Landskylda av 1 m. kunne betales med f.eks. 3 lauper smør. Prisen på smør er m.a.o. regnet slik at 1 laup kostet 1/3 mark = 8 ertuger. En slik smørpris er kjent fra begynnelsen av 1300-tallet, og det er derfor vanlig å anta at denne m.regningen oppsto ved den tiden. Avvikende (eldre) regnemåter er kjent fra flere strøk østafjells (se ''KLNM'' XI sp. 441f.).

	I Trøndelag forsvant m.regningen i løpet av 1400-tallet (jf. ''[[Leksikon:spannsleie\|spannsleie]]''). På Østlandet går den igjen i kildene fram til omkring 1600 i enkelte distrikter, men regnemåten ble noe forandret mot slutten, idet en regnet 24 eller 12 penningbol pr. ertugbol. På denne tiden var det heller ikke lenger noe samsvar mellom ''[[Leksikon:boltallet\|boltallet]]'' (s.d.) og den reelle landskylda. {{sign\|H.W.}}		I Trøndelag forsvant m.regningen i løpet av 1400-tallet (jf. ''[[Leksikon:spannsleie\|spannsleie]]''). På Østlandet går den igjen i kildene fram til omkring 1600 i enkelte distrikter, men regnemåten ble noe forandret mot slutten, idet en regnet 24 eller 12 penningbol pr. ertugbol. På denne tiden var det heller ikke lenger noe samsvar mellom ''[[Leksikon:boltallet\|boltallet]]'' (s.d.) og den reelle landskylda. {{sign\|H.W.}}

Olve Utne: Ny side: '''Markebol'''. '''I.''' I Trøndelag og på Østlandet vestover t.o.m. Aust-Agder var m. en jordegodsenhet som før landskyldfallet i senmiddelalderen normalt kunne svare årlig landskyl...

2008-06-12T21:29:34Z

Ny side: '''Markebol'''. '''I.''' I Trøndelag og på Østlandet vestover t.o.m. Aust-Agder var m. en jordegodsenhet som før landskyldfallet i senmiddelalderen normalt kunne svare årlig landskyl...

Ny side

'''Markebol'''. '''I.''' I Trøndelag og på Østlandet vestover t.o.m. Aust-Agder var m. en jordegodsenhet som før landskyldfallet i senmiddelalderen normalt kunne svare årlig landskyld til en verdi av 1 forngild mark. M. var på denne tiden delt i 8 ''øresbol'' = 24 ''ertugbol''; rundt Oslofjorden og nordover t.o.m. Toten var dessuten 1 ertugbol = 20 ''penningbol''. Landskylda av 1 m. kunne betales med f.eks. 3 lauper smør. Prisen på smør er m.a.o. regnet slik at 1 laup kostet 1/3 mark = 8 ertuger. En slik smørpris er kjent fra begynnelsen av 1300-tallet, og det er derfor vanlig å anta at denne m.regningen oppsto ved den tiden. Avvikende (eldre) regnemåter er kjent fra flere strøk østafjells (se ''KLNM'' XI sp. 441f.).

I Trøndelag forsvant m.regningen i løpet av 1400-tallet (jf. ''[[Leksikon:spannsleie|spannsleie]]''). På Østlandet går den igjen i kildene fram til omkring 1600 i enkelte distrikter, men regnemåten ble noe forandret mot slutten, idet en regnet 24 eller 12 penningbol pr. ertugbol. På denne tiden var det heller ikke lenger noe samsvar mellom ''[[Leksikon:boltallet|boltallet]]'' (s.d.) og den reelle landskylda. {{sign|H.W.}}

'''II.''' I Setesdal og Øvre Telemark var de høymiddelalderske landskyldtakstene i m. satt svært høyt i forhold til landskyldregningen på Østlandets breibygder. Gårder med anslagsvis 30 dekar nyttbart åkerareal var her taksert til 12–18 m., mens bruksstørrelsen på breibygdene jevnt over var fra 1 til 2,5 m., og ''[[Leksikon:fullgårdene|fullgårdene]]'' (s.d.) i gjennomsnitt lå på 3,25–3,75 m. Spørsmålet har derfor vært reist om takseringsenheten i Setesdal og Øvre Telemark var en annen og mindre mark enn den forngilde. Nyere undersøkelser har imidlertid godtgjort at det faktisk var ''den forngilde marken'' som lå til grunn for skyldsettingen her også. Delvis kan det høye skyldnivået ha sammenheng med at gårdenes ''utmarksressurser'' ble tillagt større vekt enn vanlig, ved den vurdering av samlet ressursgrunnlag og total bruksverdi som lå til grunn for skyldsettingen. Men delvis har det høye skyldnivået også vært forklart med henvisning til den overveiende dominansen av ''selveie'' i området i høymiddelalderen. Landskylda skulle dermed i første rekke ha tjent som ''beregningsgrunnlag for ideelle parter ved arveskifte''. I et videre perspektiv kan det oppskrudde skyldnivået ha fungert som et vern om selveiet, ved å virke som et incitament til innløsning av arvepartene.

Med senmiddelalderens bosettingsnedgang og landskyldfall fikk gårder med samme opprinnelige m.takst ulik bruksverdi, alt etter hvor godt eller dårlig de var blitt holdt i hevd gjennom nedgangsperioden. Likevel fortsatte bøndene i Setesdal og Øvre Telemark å bruke den høymiddelalderske m.-regningen i stor utstrekning gjennom 1500- og 1600-tallet. Når dette var mulig, skyldtes det at m.takseringen ble gitt et nytt og aktuelt innhold, ved at det i tillegg ble innført en ''kyrlagstakst på m.ene''. Dvs. at de opprinnelige m.takstene ble korrigert gjennom henvisning til hvor mange ''[[Leksikon:kyrlag|kyrlag]]'' (s.d.) hvert m. var verdt i det aktuelle tilfellet. Kyrlagstaksten ga altså et uttrykk for kapitaliseringsverdien av m.ene for den aktuelle gårdens vedkommende. Slik kunne m. i de gamle høymiddelaldertakstene på 1500- og 1600-tallet snart verdsettes for 6, og snart for 7, 8 eller 9 kyrlag (''DN Fyresdal''). {{sign|L.I.H.}}

{{nhl}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. jul. 2008 kl. 02:37
Linje 1:		Linje 1:
	'''Markebol'''. '''I.''' I Trøndelag og på Østlandet vestover t.o.m. Aust-Agder var m. en jordegodsenhet som før landskyldfallet i senmiddelalderen normalt kunne svare årlig landskyld til en verdi av 1 ''[[Leksikon:forngild\|forngild]]'' mark. M. var på denne tiden delt i 8 ''øresbol'' = 24 ''ertugbol''; rundt Oslofjorden og nordover t.o.m. Toten var dessuten 1 ertugbol = 20 ''penningbol''. Landskylda av 1 m. kunne betales med f.eks. 3 lauper smør. Prisen på smør er m.a.o. regnet slik at 1 laup kostet 1/3 mark = 8 ertuger. En slik smørpris er kjent fra begynnelsen av 1300-tallet, og det er derfor vanlig å anta at denne m.regningen oppsto ved den tiden. Avvikende (eldre) regnemåter er kjent fra flere strøk østafjells (se ''KLNM'' XI sp. 441f.).		'''Markebol'''.

	I Trøndelag ~~forsvant~~ m.~~regningen~~ i ~~løpet~~ av ~~1400-tallet (jf.~~ ''[[Leksikon:~~spannsleie~~\|~~spannsleie~~]]''). ~~På Østlandet går den igjen i kildene fram til omkring 1600~~ i ~~enkelte distrikter, men regnemåten ble noe forandret mot slutten, idet en regnet~~ 24 ~~eller 12~~ penningbol pr. ~~ertugbol~~. ~~På denne tiden var det heller ikke lenger noe samsvar mellom~~ ''[[Leksikon:~~boltall~~\|~~boltallet~~]]'' (s.d.) og den ~~reelle landskylda~~. ~~{{sign\|H~~.W.}}		'''I.''' I [[Trøndelag]] og på Østlandet vestover t.o.m. [[Aust-Agder]] var markebol en jordegodsenhet som før landskyldfallet i [[senmiddelalderen]] normalt kunne svare årlig ''[[Leksikon:landskyld\|landskyld]]'' til en verdi av 1 ''[[Leksikon:forngild\|forngild]]'' mark. Markebol var på denne tiden delt i 8 øresbol = 24 ''[[Leksikon:ertugbol\|ertugbol]]''; rundt [[Oslofjorden]] og nordover t.o.m. [[Toten]] var dessuten 1 ertugbol = 20 penningbol. Landskylda av 1 markebol kunne betales med f.eks. 3 ''[[Leksikon:laupe\|laupe]]''r smør. Prisen på smør er m.a.o. regnet slik at 1 laup kostet 1/3 mark = 8 ertuger. En slik smørpris er kjent fra begynnelsen av 1300-tallet, og det er derfor vanlig å anta at denne markebolregningen oppsto ved den tiden. Avvikende (eldre) regnemåter er kjent fra flere strøk østafjells (se ''KLNM'' XI sp. 441f.).

	'''~~II.~~'~~'' I Setesdal og Øvre Telemark var de høymiddelalderske landskyldtakstene i m~~. ~~satt svært høyt~~ i ~~forhold~~ til ~~landskyldregningen på Østlandets breibygder~~. ~~Gårder med anslagsvis 30 dekar nyttbart åkerareal var her taksert til 12–18 m~~.~~, mens bruksstørrelsen på breibygdene jevnt over~~ var ~~fra 1 til 2,5 m., og~~ ''[[Leksikon:~~fullgårdene~~\|~~fullgårdene~~]]'' (s.d.) ~~i gjennomsnitt lå på 3,25–3,75 m. Spørsmålet har derfor vært reist om takseringsenheten i Setesdal og Øvre Telemark var en annen~~ og ~~mindre mark enn~~ den ~~forngilde~~. Nyere undersøkelser har imidlertid godtgjort at det faktisk var ''den forngilde marken'' som lå til grunn for skyldsettingen her også. Delvis kan det høye skyldnivået ha sammenheng med at gårdenes ''utmarksressurser'' ble tillagt større vekt enn vanlig, ved den vurdering av samlet ressursgrunnlag og total bruksverdi som lå til grunn for skyldsettingen. Men delvis har det høye skyldnivået også vært forklart med henvisning til den overveiende dominansen av ''selveie'' i området i høymiddelalderen. Landskylda skulle dermed i første rekke ha tjent som ''beregningsgrunnlag for ideelle parter ved arveskifte''. I et videre perspektiv kan det oppskrudde skyldnivået ha fungert som et vern om selveiet, ved å virke som et incitament til innløsning av arvepartene.		I Trøndelag forsvant markebolregningen i løpet av 1400-tallet (jf. ''[[Leksikon:spannsleie\|spannsleie]]''). På Østlandet går den igjen i kildene fram til omkring 1600 i enkelte distrikter, men regnemåten ble noe forandret mot slutten, idet en regnet 24 eller 12 penningbol pr. ertugbol. På denne tiden var det heller ikke lenger noe samsvar mellom ''[[Leksikon:boltall\|boltallet]]'' (s.d.) og den reelle landskylda. {{sign\|H.W.}}

	Med senmiddelalderens bosettingsnedgang og landskyldfall fikk gårder med samme opprinnelige ~~m.takst~~ ulik bruksverdi, alt etter hvor godt eller dårlig de var blitt holdt i hevd gjennom nedgangsperioden. Likevel fortsatte bøndene i Setesdal og Øvre Telemark å bruke den høymiddelalderske m.-regningen i stor utstrekning gjennom 1500- og 1600-tallet. Når dette var mulig, skyldtes det at ~~m.takseringen~~ ble gitt et nytt og aktuelt innhold, ved at det i tillegg ble innført en ''kyrlagstakst på ~~m.ene~~''. Dvs. at de opprinnelige ~~m.takstene~~ ble korrigert gjennom henvisning til hvor mange ''[[Leksikon:kyrlag\|kyrlag]]'' (s.d.) hvert m. var verdt i det aktuelle tilfellet. Kyrlagstaksten ga altså et uttrykk for kapitaliseringsverdien av ~~m.ene~~ for den aktuelle gårdens vedkommende. Slik kunne m. i de gamle høymiddelaldertakstene på 1500- og 1600-tallet snart verdsettes for 6, og snart for 7, 8 eller 9 kyrlag (''DN Fyresdal''). {{sign\|L.I.H.}}		'''II.''' I [[Setesdal]] og [[Telemark\|Øvre Telemark]] var de [[høymiddelalder]]ske landskyldtakstene i markebol satt svært høyt i forhold til landskyldregningen på Østlandets breibygder. Gårder med anslagsvis 30 dekar nyttbart åkerareal var her taksert til 12–18 markebol, mens bruksstørrelsen på breibygdene jevnt over var fra 1 til 2,5 markebol, og ''[[Leksikon:fullgårdene\|fullgårdene]]'' (s.d.) i gjennomsnitt lå på 3,25–3,75 markebol. Spørsmålet har derfor vært reist om takseringsenheten i Setesdal og Øvre Telemark var en annen og mindre mark enn den forngilde. Nyere undersøkelser har imidlertid godtgjort at det faktisk var ''den forngilde marken'' som lå til grunn for skyldsettingen her også. Delvis kan det høye skyldnivået ha sammenheng med at gårdenes ''utmarksressurser'' ble tillagt større vekt enn vanlig, ved den vurdering av samlet ressursgrunnlag og total bruksverdi som lå til grunn for skyldsettingen. Men delvis har det høye skyldnivået også vært forklart med henvisning til den overveiende dominansen av ''selveie'' i området i høymiddelalderen. Landskylda skulle dermed i første rekke ha tjent som ''beregningsgrunnlag for ideelle parter ved arveskifte''. I et videre perspektiv kan det oppskrudde skyldnivået ha fungert som et vern om selveiet, ved å virke som et incitament til innløsning av arvepartene.

			Med senmiddelalderens bosettingsnedgang og landskyldfall fikk gårder med samme opprinnelige markeboltakst ulik bruksverdi, alt etter hvor godt eller dårlig de var blitt holdt i hevd gjennom nedgangsperioden. Likevel fortsatte bøndene i Setesdal og Øvre Telemark å bruke den høymiddelalderske markebol-regningen i stor utstrekning gjennom 1500- og 1600-tallet. Når dette var mulig, skyldtes det at markeboltakseringen ble gitt et nytt og aktuelt innhold, ved at det i tillegg ble innført en ''kyrlagstakst på markebolene''. Dvs. at de opprinnelige markeboltakstene ble korrigert gjennom henvisning til hvor mange ''[[Leksikon:kyrlag\|kyrlag]]'' (s.d.) hvert markebol var verdt i det aktuelle tilfellet. Kyrlagstaksten ga altså et uttrykk for kapitaliseringsverdien av markebolene for den aktuelle gårdens vedkommende. Slik kunne markebol i de gamle høymiddelaldertakstene på 1500- og 1600-tallet snart verdsettes for 6, og snart for 7, 8 eller 9 kyrlag (''DN Fyresdal''). {{sign\|L.I.H.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

			[[Kategori:Mål og vekt\|{{PAGENAME}}]]
			[[Kategori:Skatt\|{{PAGENAME}}]]
			{{ukategorisert}}

Leksikon:Markebol - Sideversjonshistorikk

Cnyborgbot: Robot: Legger til {{Bm}}

Cnyborg: Teksterstatting – «[[Kategori:Mål og vekt» til «[[Kategori:Måleenheter»

Aslak Kittelsen: fjerner "ukategorisert"

Marthe Glad: forkortelse

Ida Tolgensbakk: Lenket.

Siri J på 25. jul. 2008 kl. 02:38

Siri J på 25. jul. 2008 kl. 02:37

Cnyborg på 16. jun. 2008 kl. 17:02

Cnyborg på 16. jun. 2008 kl. 17:02

Olve Utne: Ny side: '''Markebol'''. '''I.''' I Trøndelag og på Østlandet vestover t.o.m. Aust-Agder var m. en jordegods­enhet som før landskyldfallet i senmiddelalderen normalt kunne svare årlig landskyl...

Olve Utne: Ny side: '''Markebol'''. '''I.''' I Trøndelag og på Østlandet vestover t.o.m. Aust-Agder var m. en jordegodsenhet som før landskyldfallet i senmiddelalderen normalt kunne svare årlig landskyl...