Leksikon:Matrikkel - Sideversjonshistorikk

Cnyborgbot: Robot: Legger til {{Bm}}

2024-03-12T15:10:55Z

Robot: Legger til {{Bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mar. 2024 kl. 15:10
Linje 20:		Linje 20:

	{{nhl}}		{{nhl}}
			{{Bm}}

	[[Kategori:Kjeldeomtaler fra Norsk historisk leksikon]]		[[Kategori:Kjeldeomtaler fra Norsk historisk leksikon]]
	[[Kategori:Eiendomsforhold\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Eiendomsforhold\|{{PAGENAME}}]]

Cnyborgbot: Robot: Erstatter kategorien Kjeldetyper med Kjeldeomtaler fra Norsk historisk leksikon

2024-03-04T12:10:39Z

Robot: Erstatter kategorien Kjeldetyper med Kjeldeomtaler fra Norsk historisk leksikon

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mar. 2024 kl. 12:10
Linje 21:		Linje 21:
	{{nhl}}		{{nhl}}

	[[Kategori:~~Kjeldetyper\|{{PAGENAME}}~~]]		[[Kategori:Kjeldeomtaler fra Norsk historisk leksikon]]
	[[Kategori:Eiendomsforhold\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Eiendomsforhold\|{{PAGENAME}}]]

Marianne Wiig: kat

2024-02-26T12:54:08Z

kat

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. feb. 2024 kl. 12:54
Linje 22:		Linje 22:

	[[Kategori:Kjeldetyper\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Kjeldetyper\|{{PAGENAME}}]]
	~~[[Kategori:Landbruk\|{{PAGENAME}}]]~~
	~~[[Kategori:Garder\|{{PAGENAME}} ]]~~
	[[Kategori:Eiendomsforhold\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Eiendomsforhold\|{{PAGENAME}}]]
	~~{{Klasserommet}}~~

Olve Utne: Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

2023-11-24T12:52:04Z

Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. nov. 2023 kl. 12:52
Linje 21:		Linje 21:
	{{nhl}}		{{nhl}}

	[[~~kategori~~:Kjeldetyper\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Kjeldetyper\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:Landbruk\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Landbruk\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:Garder\|{{PAGENAME}} ]]		[[Kategori:Garder\|{{PAGENAME}} ]]
	[[Kategori:Eiendomsforhold\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Eiendomsforhold\|{{PAGENAME}}]]
	{{Klasserommet}}		{{Klasserommet}}

Cnyborg: Teksterstatting – «{{lat.}}» til «latin»

2022-12-01T10:34:14Z

Teksterstatting – «{{lat.}}» til «latin»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. des. 2022 kl. 10:34
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>'''Matrikkel''' (~~{{lat.}}~~ ''matricula'', fortegnelse, liste) kan brukes om forskjellige typer lister eller registre, men forekommer i dag helst som betegnelse på et offentlig register over grunneiendom. Den någjeldende matrikkel for landdistriktene fører opp gårdens og brukets navn, eier eller bruker og matrikkelskyld. Gårdene står i topografisk orden, og alle eiendommene har [[gårdsnummer]] og [[bruksnummer]].		<onlyinclude>'''Matrikkel''' ([[latin]] ''matricula'', fortegnelse, liste) kan brukes om forskjellige typer lister eller registre, men forekommer i dag helst som betegnelse på et offentlig register over grunneiendom. Den någjeldende matrikkel for landdistriktene fører opp gårdens og brukets navn, eier eller bruker og matrikkelskyld. Gårdene står i topografisk orden, og alle eiendommene har [[gårdsnummer]] og [[bruksnummer]].

	Denne matrikkelen har sitt opphav i lensjordebøkene, registre over offentlig eiendom og faste offentlige inntekter, og i skattemanntall fra 1500- og 1600-tallet. Behovet for en skattereform, som ga økte statsinntekter og fordelte byrdene mer i samsvar med den faktiske skatteevne, ble stadig mer påtrengende, og var i 1640-årene akutt. Utligningsmåten for landskatten (kontribusjonen) ble derfor lagt om. Fra [[1647]] skulle grunnlaget være en kombinasjon av ''[[Leksikon:Gårdklasser\|gårdklasse]]'' (s.d.) og [[Leksikon:Landskyld\|landskyld]]. Til dette formålet krevde skattebrevet opplysninger om landskyldstørrelse, eierforhold og bygselrådighet. Eldre skattemanntall hadde bare gitt bruker- og gårdsnavn, foruten skattebeløpet. Den nye versjonen er senere blitt kalt en ''[[Skattematrikkelen 1647\|skattematrikkel]]''. Nyere matrikler og forarbeider til matrikler ga ofte andre opplysninger i tillegg, men de hadde alle til fremste oppgave å være fundament for skatteligning.</onlyinclude>		Denne matrikkelen har sitt opphav i lensjordebøkene, registre over offentlig eiendom og faste offentlige inntekter, og i skattemanntall fra 1500- og 1600-tallet. Behovet for en skattereform, som ga økte statsinntekter og fordelte byrdene mer i samsvar med den faktiske skatteevne, ble stadig mer påtrengende, og var i 1640-årene akutt. Utligningsmåten for landskatten (kontribusjonen) ble derfor lagt om. Fra [[1647]] skulle grunnlaget være en kombinasjon av ''[[Leksikon:Gårdklasser\|gårdklasse]]'' (s.d.) og [[Leksikon:Landskyld\|landskyld]]. Til dette formålet krevde skattebrevet opplysninger om landskyldstørrelse, eierforhold og bygselrådighet. Eldre skattemanntall hadde bare gitt bruker- og gårdsnavn, foruten skattebeløpet. Den nye versjonen er senere blitt kalt en ''[[Skattematrikkelen 1647\|skattematrikkel]]''. Nyere matrikler og forarbeider til matrikler ga ofte andre opplysninger i tillegg, men de hadde alle til fremste oppgave å være fundament for skatteligning.</onlyinclude>

Ola Alsvik på 19. mar. 2020 kl. 09:17

2020-03-19T09:17:33Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. mar. 2020 kl. 09:17
Linje 25:		Linje 25:
	[[Kategori:Garder\|{{PAGENAME}} ]]		[[Kategori:Garder\|{{PAGENAME}} ]]
	[[Kategori:Eiendomsforhold\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Eiendomsforhold\|{{PAGENAME}}]]
			{{Klasserommet}}

Cnyborg på 14. aug. 2015 kl. 11:20

2015-08-14T11:20:36Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. aug. 2015 kl. 11:20
Linje 1:		Linje 1:
	'''Matrikkel''' ({{lat.}} ''matricula'', fortegnelse, liste) kan brukes om forskjellige typer lister eller registre, men forekommer i dag helst som betegnelse på et offentlig register over grunneiendom. Den någjeldende matrikkel for landdistriktene fører opp gårdens og brukets navn, eier eller bruker og matrikkelskyld. Gårdene står i topografisk orden, og alle eiendommene har [[gårdsnummer]] og [[bruksnummer]].		<onlyinclude>'''Matrikkel''' ({{lat.}} ''matricula'', fortegnelse, liste) kan brukes om forskjellige typer lister eller registre, men forekommer i dag helst som betegnelse på et offentlig register over grunneiendom. Den någjeldende matrikkel for landdistriktene fører opp gårdens og brukets navn, eier eller bruker og matrikkelskyld. Gårdene står i topografisk orden, og alle eiendommene har [[gårdsnummer]] og [[bruksnummer]].

	Denne matrikkelen har sitt opphav i lensjordebøkene, registre over offentlig eiendom og faste offentlige inntekter, og i skattemanntall fra 1500- og 1600-tallet. Behovet for en skattereform, som ga økte statsinntekter og fordelte byrdene mer i samsvar med den faktiske skatteevne, ble stadig mer påtrengende, og var i 1640-årene akutt. Utligningsmåten for landskatten (kontribusjonen) ble derfor lagt om. Fra [[1647]] skulle grunnlaget være en kombinasjon av ''[[Leksikon:Gårdklasser\|gårdklasse]]'' (s.d.) og [[Leksikon:Landskyld\|landskyld]]. Til dette formålet krevde skattebrevet opplysninger om landskyldstørrelse, eierforhold og bygselrådighet. Eldre skattemanntall hadde bare gitt bruker- og gårdsnavn, foruten skattebeløpet. Den nye versjonen er senere blitt kalt en ''[[Skattematrikkelen 1647\|skattematrikkel]]''. Nyere matrikler og forarbeider til matrikler ga ofte andre opplysninger i tillegg, men de hadde alle til fremste oppgave å være fundament for skatteligning.		Denne matrikkelen har sitt opphav i lensjordebøkene, registre over offentlig eiendom og faste offentlige inntekter, og i skattemanntall fra 1500- og 1600-tallet. Behovet for en skattereform, som ga økte statsinntekter og fordelte byrdene mer i samsvar med den faktiske skatteevne, ble stadig mer påtrengende, og var i 1640-årene akutt. Utligningsmåten for landskatten (kontribusjonen) ble derfor lagt om. Fra [[1647]] skulle grunnlaget være en kombinasjon av ''[[Leksikon:Gårdklasser\|gårdklasse]]'' (s.d.) og [[Leksikon:Landskyld\|landskyld]]. Til dette formålet krevde skattebrevet opplysninger om landskyldstørrelse, eierforhold og bygselrådighet. Eldre skattemanntall hadde bare gitt bruker- og gårdsnavn, foruten skattebeløpet. Den nye versjonen er senere blitt kalt en ''[[Skattematrikkelen 1647\|skattematrikkel]]''. Nyere matrikler og forarbeider til matrikler ga ofte andre opplysninger i tillegg, men de hadde alle til fremste oppgave å være fundament for skatteligning.</onlyinclude>

	I [[1661]] nedsatte kongen en kommisjon, ''[[landkommisjonen 1661\|landkommisjonen]]'', som skulle registrere all jordeiendom i Norge og utarbeide forslag til ny matrikkel. Det siste punktet ble imidlertid annullert, og alt i [[1665]] ble nye matrikkelkommisjoner oppnevnt. Skatteevnen til hver gård skulle vurderes så nøyaktig som mulig. Derfor ble det innhentet opplysninger om husdyrhold, utsæd og/eller avling, til dels også om skog og utmark. Dessuten ble de faste jordeboksavgiftene notert. (I noen utstrekning finnes disse opplysningene også i 1661.) På grunnlag av dette skulle det settes ny skatteskyld. Matrikkelen ble fullført mellom 1665 og [[1670]], og ble i hovedtrekkene stående uendret til 1836, enda den skattefordelingen den ga, var ufullkommen fra først av (se nedenfor) og kunne bli urimelig etter hvert, når gårdenes bruksverdi endret seg innbyrdes. Fra [[1803]] gjorde ''[[Leksikon:Jordavgiften 1802\|jordavgiften]]'' (s.d.) tjeneste som supplement til og justering av matrikkelskatten.		I [[1661]] nedsatte kongen en kommisjon, ''[[landkommisjonen 1661\|landkommisjonen]]'', som skulle registrere all jordeiendom i Norge og utarbeide forslag til ny matrikkel. Det siste punktet ble imidlertid annullert, og alt i [[1665]] ble nye matrikkelkommisjoner oppnevnt. Skatteevnen til hver gård skulle vurderes så nøyaktig som mulig. Derfor ble det innhentet opplysninger om husdyrhold, utsæd og/eller avling, til dels også om skog og utmark. Dessuten ble de faste jordeboksavgiftene notert. (I noen utstrekning finnes disse opplysningene også i 1661.) På grunnlag av dette skulle det settes ny skatteskyld. Matrikkelen ble fullført mellom 1665 og [[1670]], og ble i hovedtrekkene stående uendret til 1836, enda den skattefordelingen den ga, var ufullkommen fra først av (se nedenfor) og kunne bli urimelig etter hvert, når gårdenes bruksverdi endret seg innbyrdes. Fra [[1803]] gjorde ''[[Leksikon:Jordavgiften 1802\|jordavgiften]]'' (s.d.) tjeneste som supplement til og justering av matrikkelskatten.

Cnyborg på 14. aug. 2015 kl. 11:19

2015-08-14T11:19:08Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. aug. 2015 kl. 11:19
Linje 21:		Linje 21:
	{{nhl}}		{{nhl}}

	[[kategori:~~Matrikler~~\| ]]		[[kategori:Kjeldetyper\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:Landbruk\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Landbruk\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:Garder\|{{PAGENAME}} ]]		[[Kategori:Garder\|{{PAGENAME}} ]]
	[[Kategori:Eiendomsforhold\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Eiendomsforhold\|{{PAGENAME}}]]

Cnyborg på 19. des. 2012 kl. 09:51

2012-12-19T09:51:37Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. des. 2012 kl. 09:51
Linje 3:		Linje 3:
	Denne matrikkelen har sitt opphav i lensjordebøkene, registre over offentlig eiendom og faste offentlige inntekter, og i skattemanntall fra 1500- og 1600-tallet. Behovet for en skattereform, som ga økte statsinntekter og fordelte byrdene mer i samsvar med den faktiske skatteevne, ble stadig mer påtrengende, og var i 1640-årene akutt. Utligningsmåten for landskatten (kontribusjonen) ble derfor lagt om. Fra [[1647]] skulle grunnlaget være en kombinasjon av ''[[Leksikon:Gårdklasser\|gårdklasse]]'' (s.d.) og [[Leksikon:Landskyld\|landskyld]]. Til dette formålet krevde skattebrevet opplysninger om landskyldstørrelse, eierforhold og bygselrådighet. Eldre skattemanntall hadde bare gitt bruker- og gårdsnavn, foruten skattebeløpet. Den nye versjonen er senere blitt kalt en ''[[Skattematrikkelen 1647\|skattematrikkel]]''. Nyere matrikler og forarbeider til matrikler ga ofte andre opplysninger i tillegg, men de hadde alle til fremste oppgave å være fundament for skatteligning.		Denne matrikkelen har sitt opphav i lensjordebøkene, registre over offentlig eiendom og faste offentlige inntekter, og i skattemanntall fra 1500- og 1600-tallet. Behovet for en skattereform, som ga økte statsinntekter og fordelte byrdene mer i samsvar med den faktiske skatteevne, ble stadig mer påtrengende, og var i 1640-årene akutt. Utligningsmåten for landskatten (kontribusjonen) ble derfor lagt om. Fra [[1647]] skulle grunnlaget være en kombinasjon av ''[[Leksikon:Gårdklasser\|gårdklasse]]'' (s.d.) og [[Leksikon:Landskyld\|landskyld]]. Til dette formålet krevde skattebrevet opplysninger om landskyldstørrelse, eierforhold og bygselrådighet. Eldre skattemanntall hadde bare gitt bruker- og gårdsnavn, foruten skattebeløpet. Den nye versjonen er senere blitt kalt en ''[[Skattematrikkelen 1647\|skattematrikkel]]''. Nyere matrikler og forarbeider til matrikler ga ofte andre opplysninger i tillegg, men de hadde alle til fremste oppgave å være fundament for skatteligning.

	I [[1661]] nedsatte kongen en kommisjon, ''landkommisjonen'', som skulle registrere all jordeiendom i Norge og utarbeide forslag til ny matrikkel. Det siste punktet ble imidlertid annullert, og alt i [[1665]] ble nye matrikkelkommisjoner oppnevnt. Skatteevnen til hver gård skulle vurderes så nøyaktig som mulig. Derfor ble det innhentet opplysninger om husdyrhold, utsæd og/eller avling, til dels også om skog og utmark. Dessuten ble de faste jordeboksavgiftene notert. (I noen utstrekning finnes disse opplysningene også i 1661.) På grunnlag av dette skulle det settes ny skatteskyld. Matrikkelen ble fullført mellom 1665 og [[1670]], og ble i hovedtrekkene stående uendret til 1836, enda den skattefordelingen den ga, var ufullkommen fra først av (se nedenfor) og kunne bli urimelig etter hvert, når gårdenes bruksverdi endret seg innbyrdes. Fra [[1803]] gjorde ''[[Leksikon:Jordavgiften 1802\|jordavgiften]]'' (s.d.) tjeneste som supplement til og justering av matrikkelskatten.		I [[1661]] nedsatte kongen en kommisjon, ''[[landkommisjonen 1661\|landkommisjonen]]'', som skulle registrere all jordeiendom i Norge og utarbeide forslag til ny matrikkel. Det siste punktet ble imidlertid annullert, og alt i [[1665]] ble nye matrikkelkommisjoner oppnevnt. Skatteevnen til hver gård skulle vurderes så nøyaktig som mulig. Derfor ble det innhentet opplysninger om husdyrhold, utsæd og/eller avling, til dels også om skog og utmark. Dessuten ble de faste jordeboksavgiftene notert. (I noen utstrekning finnes disse opplysningene også i 1661.) På grunnlag av dette skulle det settes ny skatteskyld. Matrikkelen ble fullført mellom 1665 og [[1670]], og ble i hovedtrekkene stående uendret til 1836, enda den skattefordelingen den ga, var ufullkommen fra først av (se nedenfor) og kunne bli urimelig etter hvert, når gårdenes bruksverdi endret seg innbyrdes. Fra [[1803]] gjorde ''[[Leksikon:Jordavgiften 1802\|jordavgiften]]'' (s.d.) tjeneste som supplement til og justering av matrikkelskatten.

	Et stort [[matrikkelforarbeidet 1723\|matrikkelforarbeid]] fra [[1723]] inneholder enda flere opplysninger om gårdene enn matrikkelen av 1665, men det ble trukket tilbake. Virkning fikk bare skyldsettingen av nyrydninger. Fullstendige skattematrikler, med ajourførte oppgaver over eiere og brukere, finnes det mange av som vedlegg til fogderegnskapene fra siste halvdel av 1600-tallet og gjennom 1700-årene.		Et stort [[matrikkelforarbeidet 1723\|matrikkelforarbeid]] fra [[1723]] inneholder enda flere opplysninger om gårdene enn matrikkelen av 1665, men det ble trukket tilbake. Virkning fikk bare skyldsettingen av nyrydninger. Fullstendige skattematrikler, med ajourførte oppgaver over eiere og brukere, finnes det mange av som vedlegg til fogderegnskapene fra siste halvdel av 1600-tallet og gjennom 1700-årene.

Cnyborg: lenke

2012-12-19T09:49:45Z

lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. des. 2012 kl. 09:49
Linje 5:		Linje 5:
	I [[1661]] nedsatte kongen en kommisjon, ''landkommisjonen'', som skulle registrere all jordeiendom i Norge og utarbeide forslag til ny matrikkel. Det siste punktet ble imidlertid annullert, og alt i [[1665]] ble nye matrikkelkommisjoner oppnevnt. Skatteevnen til hver gård skulle vurderes så nøyaktig som mulig. Derfor ble det innhentet opplysninger om husdyrhold, utsæd og/eller avling, til dels også om skog og utmark. Dessuten ble de faste jordeboksavgiftene notert. (I noen utstrekning finnes disse opplysningene også i 1661.) På grunnlag av dette skulle det settes ny skatteskyld. Matrikkelen ble fullført mellom 1665 og [[1670]], og ble i hovedtrekkene stående uendret til 1836, enda den skattefordelingen den ga, var ufullkommen fra først av (se nedenfor) og kunne bli urimelig etter hvert, når gårdenes bruksverdi endret seg innbyrdes. Fra [[1803]] gjorde ''[[Leksikon:Jordavgiften 1802\|jordavgiften]]'' (s.d.) tjeneste som supplement til og justering av matrikkelskatten.		I [[1661]] nedsatte kongen en kommisjon, ''landkommisjonen'', som skulle registrere all jordeiendom i Norge og utarbeide forslag til ny matrikkel. Det siste punktet ble imidlertid annullert, og alt i [[1665]] ble nye matrikkelkommisjoner oppnevnt. Skatteevnen til hver gård skulle vurderes så nøyaktig som mulig. Derfor ble det innhentet opplysninger om husdyrhold, utsæd og/eller avling, til dels også om skog og utmark. Dessuten ble de faste jordeboksavgiftene notert. (I noen utstrekning finnes disse opplysningene også i 1661.) På grunnlag av dette skulle det settes ny skatteskyld. Matrikkelen ble fullført mellom 1665 og [[1670]], og ble i hovedtrekkene stående uendret til 1836, enda den skattefordelingen den ga, var ufullkommen fra først av (se nedenfor) og kunne bli urimelig etter hvert, når gårdenes bruksverdi endret seg innbyrdes. Fra [[1803]] gjorde ''[[Leksikon:Jordavgiften 1802\|jordavgiften]]'' (s.d.) tjeneste som supplement til og justering av matrikkelskatten.

	Et stort matrikkelforarbeid fra [[1723]] inneholder enda flere opplysninger om gårdene enn matrikkelen av 1665, men det ble trukket tilbake. Virkning fikk bare skyldsettingen av nyrydninger. Fullstendige skattematrikler, med ajourførte oppgaver over eiere og brukere, finnes det mange av som vedlegg til fogderegnskapene fra siste halvdel av 1600-tallet og gjennom 1700-årene.		Et stort [[matrikkelforarbeidet 1723\|matrikkelforarbeid]] fra [[1723]] inneholder enda flere opplysninger om gårdene enn matrikkelen av 1665, men det ble trukket tilbake. Virkning fikk bare skyldsettingen av nyrydninger. Fullstendige skattematrikler, med ajourførte oppgaver over eiere og brukere, finnes det mange av som vedlegg til fogderegnskapene fra siste halvdel av 1600-tallet og gjennom 1700-årene.

	I [[1818]] ble endelig arbeidet med å utarbeide en helt ny matrikkel tatt opp. Det ble avsluttet i [[1838]]. I hvert tinglag ble det valgt en normalgård, som fikk et sammenligningstall, og på alle gårder i tinglaget ble det satt tall i forhold til dette. For normalgårdene ble det laget en detaljert regnskapsoppstilling, nærmest et driftsregnskap for ett år, mens opplysningene for de andre gårdene i regelen er knappe. For arbeidet sto ''distriktsmatrikuleringskommisjoner'' i fogderiene, og dertil en landsomfattende ''hovedmatrikuleringskommisjon''.		I [[1818]] ble endelig arbeidet med å utarbeide en helt ny matrikkel tatt opp. Det ble avsluttet i [[1838]]. I hvert tinglag ble det valgt en normalgård, som fikk et sammenligningstall, og på alle gårder i tinglaget ble det satt tall i forhold til dette. For normalgårdene ble det laget en detaljert regnskapsoppstilling, nærmest et driftsregnskap for ett år, mens opplysningene for de andre gårdene i regelen er knappe. For arbeidet sto ''distriktsmatrikuleringskommisjoner'' i fogderiene, og dertil en landsomfattende ''hovedmatrikuleringskommisjon''.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. feb. 2024 kl. 12:54
Linje 22:		Linje 22:

	[[Kategori:Kjeldetyper\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Kjeldetyper\|{{PAGENAME}}]]
	~~[[Kategori:Landbruk\|{{PAGENAME}}]]~~
	~~[[Kategori:Garder\|{{PAGENAME}} ]]~~
	[[Kategori:Eiendomsforhold\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Eiendomsforhold\|{{PAGENAME}}]]
	~~{{Klasserommet}}~~

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. aug. 2015 kl. 11:19
Linje 21:		Linje 21:
	{{nhl}}		{{nhl}}

	[[kategori:~~Matrikler~~\| ]]		[[kategori:Kjeldetyper\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:Landbruk\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Landbruk\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:Garder\|{{PAGENAME}} ]]		[[Kategori:Garder\|{{PAGENAME}} ]]
	[[Kategori:Eiendomsforhold\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Eiendomsforhold\|{{PAGENAME}}]]

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. des. 2012 kl. 09:51
Linje 3:		Linje 3:
	Denne matrikkelen har sitt opphav i lensjordebøkene, registre over offentlig eiendom og faste offentlige inntekter, og i skattemanntall fra 1500- og 1600-tallet. Behovet for en skattereform, som ga økte statsinntekter og fordelte byrdene mer i samsvar med den faktiske skatteevne, ble stadig mer påtrengende, og var i 1640-årene akutt. Utligningsmåten for landskatten (kontribusjonen) ble derfor lagt om. Fra [[1647]] skulle grunnlaget være en kombinasjon av ''[[Leksikon:Gårdklasser\|gårdklasse]]'' (s.d.) og [[Leksikon:Landskyld\|landskyld]]. Til dette formålet krevde skattebrevet opplysninger om landskyldstørrelse, eierforhold og bygselrådighet. Eldre skattemanntall hadde bare gitt bruker- og gårdsnavn, foruten skattebeløpet. Den nye versjonen er senere blitt kalt en ''[[Skattematrikkelen 1647\|skattematrikkel]]''. Nyere matrikler og forarbeider til matrikler ga ofte andre opplysninger i tillegg, men de hadde alle til fremste oppgave å være fundament for skatteligning.		Denne matrikkelen har sitt opphav i lensjordebøkene, registre over offentlig eiendom og faste offentlige inntekter, og i skattemanntall fra 1500- og 1600-tallet. Behovet for en skattereform, som ga økte statsinntekter og fordelte byrdene mer i samsvar med den faktiske skatteevne, ble stadig mer påtrengende, og var i 1640-årene akutt. Utligningsmåten for landskatten (kontribusjonen) ble derfor lagt om. Fra [[1647]] skulle grunnlaget være en kombinasjon av ''[[Leksikon:Gårdklasser\|gårdklasse]]'' (s.d.) og [[Leksikon:Landskyld\|landskyld]]. Til dette formålet krevde skattebrevet opplysninger om landskyldstørrelse, eierforhold og bygselrådighet. Eldre skattemanntall hadde bare gitt bruker- og gårdsnavn, foruten skattebeløpet. Den nye versjonen er senere blitt kalt en ''[[Skattematrikkelen 1647\|skattematrikkel]]''. Nyere matrikler og forarbeider til matrikler ga ofte andre opplysninger i tillegg, men de hadde alle til fremste oppgave å være fundament for skatteligning.

	I [[1661]] nedsatte kongen en kommisjon, ''landkommisjonen'', som skulle registrere all jordeiendom i Norge og utarbeide forslag til ny matrikkel. Det siste punktet ble imidlertid annullert, og alt i [[1665]] ble nye matrikkelkommisjoner oppnevnt. Skatteevnen til hver gård skulle vurderes så nøyaktig som mulig. Derfor ble det innhentet opplysninger om husdyrhold, utsæd og/eller avling, til dels også om skog og utmark. Dessuten ble de faste jordeboksavgiftene notert. (I noen utstrekning finnes disse opplysningene også i 1661.) På grunnlag av dette skulle det settes ny skatteskyld. Matrikkelen ble fullført mellom 1665 og [[1670]], og ble i hovedtrekkene stående uendret til 1836, enda den skattefordelingen den ga, var ufullkommen fra først av (se nedenfor) og kunne bli urimelig etter hvert, når gårdenes bruksverdi endret seg innbyrdes. Fra [[1803]] gjorde ''[[Leksikon:Jordavgiften 1802\|jordavgiften]]'' (s.d.) tjeneste som supplement til og justering av matrikkelskatten.		I [[1661]] nedsatte kongen en kommisjon, ''[[landkommisjonen 1661\|landkommisjonen]]'', som skulle registrere all jordeiendom i Norge og utarbeide forslag til ny matrikkel. Det siste punktet ble imidlertid annullert, og alt i [[1665]] ble nye matrikkelkommisjoner oppnevnt. Skatteevnen til hver gård skulle vurderes så nøyaktig som mulig. Derfor ble det innhentet opplysninger om husdyrhold, utsæd og/eller avling, til dels også om skog og utmark. Dessuten ble de faste jordeboksavgiftene notert. (I noen utstrekning finnes disse opplysningene også i 1661.) På grunnlag av dette skulle det settes ny skatteskyld. Matrikkelen ble fullført mellom 1665 og [[1670]], og ble i hovedtrekkene stående uendret til 1836, enda den skattefordelingen den ga, var ufullkommen fra først av (se nedenfor) og kunne bli urimelig etter hvert, når gårdenes bruksverdi endret seg innbyrdes. Fra [[1803]] gjorde ''[[Leksikon:Jordavgiften 1802\|jordavgiften]]'' (s.d.) tjeneste som supplement til og justering av matrikkelskatten.

	Et stort [[matrikkelforarbeidet 1723\|matrikkelforarbeid]] fra [[1723]] inneholder enda flere opplysninger om gårdene enn matrikkelen av 1665, men det ble trukket tilbake. Virkning fikk bare skyldsettingen av nyrydninger. Fullstendige skattematrikler, med ajourførte oppgaver over eiere og brukere, finnes det mange av som vedlegg til fogderegnskapene fra siste halvdel av 1600-tallet og gjennom 1700-årene.		Et stort [[matrikkelforarbeidet 1723\|matrikkelforarbeid]] fra [[1723]] inneholder enda flere opplysninger om gårdene enn matrikkelen av 1665, men det ble trukket tilbake. Virkning fikk bare skyldsettingen av nyrydninger. Fullstendige skattematrikler, med ajourførte oppgaver over eiere og brukere, finnes det mange av som vedlegg til fogderegnskapene fra siste halvdel av 1600-tallet og gjennom 1700-årene.