Leksikon:Nattverd - Sideversjonshistorikk

Cnyborgbot: Robot: Legger til {{Bm}}

2024-03-12T15:19:30Z

Robot: Legger til {{Bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mar. 2024 kl. 15:19
Linje 15:		Linje 15:
	{{nhl}}		{{nhl}}


			{{Klasserommet}}
			{{Bm}}

	[[Kategori:Kirkelige handlinger\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Kirkelige handlinger\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:Folketru\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Folketru\|{{PAGENAME}}]]
	~~{{Klasserommet}}~~

Ola Alsvik på 19. mar. 2020 kl. 08:59

2020-03-19T08:59:50Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. mar. 2020 kl. 08:59
Linje 18:		Linje 18:
	[[Kategori:Kirkelige handlinger\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Kirkelige handlinger\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:Folketru\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Folketru\|{{PAGENAME}}]]
			{{Klasserommet}}

Cnyborg på 30. okt. 2018 kl. 09:03

2018-10-30T09:03:06Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. okt. 2018 kl. 09:03
Linje 18:		Linje 18:
	[[Kategori:Kirkelige handlinger\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Kirkelige handlinger\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:Folketru\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Folketru\|{{PAGENAME}}]]
	~~[[Kategori:Nattverd\|{{PAGENAME}}]]~~

Cnyborg på 30. okt. 2018 kl. 09:02

2018-10-30T09:02:57Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. okt. 2018 kl. 09:02
Linje 16:		Linje 16:


	[[Kategori:~~Liturgi~~\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Kirkelige handlinger\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:Folketru\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Folketru\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:Nattverd\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Nattverd\|{{PAGENAME}}]]

Cnyborg: kategorirydding

2013-09-24T09:07:15Z

kategorirydding

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. sep. 2013 kl. 09:07
Linje 17:		Linje 17:

	[[Kategori:Liturgi\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Liturgi\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:~~Folketro~~\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Folketru\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:Nattverd\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Nattverd\|{{PAGENAME}}]]

Hanne Lillevold: Fjernet overordnet kategori

2012-06-04T09:06:28Z

Fjernet overordnet kategori

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. jun. 2012 kl. 09:06
Linje 15:		Linje 15:
	{{nhl}}		{{nhl}}

	~~[[Kategori:Kristendom\|{{PAGENAME}}]]~~
	[[Kategori:Liturgi\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Liturgi\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:Folketro\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Folketro\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:Nattverd\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Nattverd\|{{PAGENAME}}]]

Ida Tolgensbakk: Lagt til kategori.

2009-10-21T14:49:41Z

Lagt til kategori.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. okt. 2009 kl. 14:49
Linje 18:		Linje 18:
	[[Kategori:Liturgi\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Liturgi\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:Folketro\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Folketro\|{{PAGENAME}}]]
			[[Kategori:Nattverd\|{{PAGENAME}}]]

Cnyborg på 7. jul. 2008 kl. 12:06

2008-07-07T12:06:42Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. jul. 2008 kl. 12:06
Linje 1:		Linje 1:
	Nattverd (egentlig aftensmåltid), i romerskkatolsk og luthersk teologi navn på det sakrament der Kristi legeme og blod meddeles gjennom brød og vin (~~n.elementene~~). Andre navn kan være Herrens bord, eukaristi, kommunion eller alterens sakrament. I middelalderen ble det vanlig å forstå n. som en ublodig gjentagelse av Jesu offerdød på Golgata («messeoffer») med sonende betydning for de levende og for de avdødes sjeler i skjærsilden. I 1215 ble det dogmefestet at brødet og		'''Nattverd''' (egentlig aftensmåltid), i romerskkatolsk og luthersk teologi navn på det sakrament der Kristi legeme og blod meddeles gjennom brød og vin (nattverdselementene). Andre navn kan være ''Herrens bord'', ''eukaristi'', ''kommunion'' eller ''alterens sakrament''. I middelalderen ble det vanlig å forstå nattverd som en ublodig gjentagelse av Jesu offerdød på Golgata («messeoffer») med sonende betydning for de levende og for de avdødes sjeler i skjærsilden. I [[1215]] ble det dogmefestet at brødet og vinen ved lesning av innstiftelsesordene ble varig og virkelig forvandlet til Jesu legeme og blod under annen substans (''transsubstansiasjon''). Nattverdselementene måtte ikke gå til spille eller vanhelliges. I høymiddelalderen ble det vanlig at legfolket bare fikk nattverdsbrød, og at restene av brødet ble oppbevart i en egen beholder (''ciborium'' eller ''monstrans''). Kun presten mottok nattverdsvinen.
	vinen ved lesning av innstiftelsesordene ble varig og virkelig forvandlet til Jesu legeme og blod under annen substans (transsubstansiasjon). ~~N.elementene~~ måtte ikke gå til spille eller ~~vanhellige~~
	s. I høymiddelalderen ble det vanlig at legfolket bare fikk ~~n.brød~~, og at restene av brødet ble oppbevart i en egen beholder (ciborium eller monstrans). Kun presten mottok ~~n. vinen~~.

	Den lutherske reformasjon hadde oppgjør med den romerske ~~n.lære~~ og ~~n.praksis~~ som viktig anliggende. Reformatorene gjennomførte at legfolk skulle motta begge elementer, men avviste læren om messeofferet og transsubstansiasjonen. Martin Luther framhevet likevel at Jesu legeme og blod virkelig var til stede i ~~n.elementene~~ etter at innstiftelsesordene var lest (realpresens) og at n. ga syndsforlatelse, men blant reformatorene var det skarp strid om ~~n.s~~ betydning. Både Ulrich Zwingli, Jean Calvin og Philip Melanchton la større vekt på at n. var symbol eller tegn på syndstilgivelsen, og gjennom store deler av 1500-tallet preget		Den lutherske reformasjon hadde oppgjør med den romerske nattverdslære og nattverdspraksis som viktig anliggende. Reformatorene gjennomførte at legfolk skulle motta begge elementer, men avviste læren om messeofferet og transsubstansiasjonen. Martin Luther framhevet likevel at Jesu legeme og blod virkelig var til stede i nattverdselementene etter at innstiftelsesordene var lest (''realpresens'') og at nattverd ga syndsforlatelse, men blant reformatorene var det skarp strid om nattverdens betydning. Både Ulrich Zwingli, Jean Calvin og Philip Melanchton la større vekt på at nattverd var symbol eller tegn på syndstilgivelsen, og gjennom store deler av 1500-tallet preget uenigheten de reformatoriske kirker. Ytterliggående symbolske nattverdssyn gjorde seg gjeldende i mange friere religiøse grupper (ofte kalt ''[[Leksikon:sakramenterere\|sakramenterere]]'', s.d.) på 1500-tallet, men de ble tidlig nektet opphold i [[Danmark-Norge]] (sml. forordn. 29/9 1555). Luthers syn ble etter hvert det ortodokst lutherske syn, mens tilhengere av andre oppfatninger (av motstanderne ofte kalt kryptokalvinister og filippister) ble strengt fordømt av det teologiske flertall. Nattverdsstriden var en viktig bakgrunn for at ''[[Leksikon:Konkordieboken\|Konkordieboken]]'' (s.d.) ikke ble antatt som læregrunnlag i den dansk-norske kirke.
	uenigheten de reformatoriske kirker. Ytterliggående symbolske ~~n.syn~~ gjorde seg gjeldende i mange friere religiøse grupper (ofte kalt sakramenterere, s.d.) på 1500-tallet, men de ble tidlig nektet opphold i Danmark-Norge (sml. forordn. 29/9 1555). Luthers syn ble etter hvert det ortodokst lutherske syn, mens tilhengere av andre oppfatninger (av motstanderne ofte kalt kryptokalvinister og filippister) ble strengt fordømt av det teologiske flertall. ~~N.striden~~ var en viktig bakgrunn for at Konkordieboken (s.d.) ikke ble antatt som læregrunnlag i den dansk-norske kirke.

	Fra reformasjonstiden ble n. utdelt ved at legfolk knelende mottok vin og brød av prestens hånd ved alteret; vanlig ordning til 1800-tallet var at mennene knelte på høyre side og kvinnene på venstre side av alterringen. ~~N.brødet~~ var laget av vann og usyret mel (se oblat), vinen var enten hvit eller rød og ble utdelt av en felleskalk (se kalk og disk). I den lutherske tradisjon ble det ikke tillatt presten å meddele seg selv n. (selvkommunion); han måtte motta den av en embetsbroder. Dette ble først endret i 1901 (rundskr. 19/3 og 13/4).		Fra reformasjonstiden ble nattverd utdelt ved at legfolk knelende mottok vin og brød av prestens hånd ved alteret; vanlig ordning til 1800-tallet var at mennene knelte på høyre side og kvinnene på venstre side av alterringen. Nattverdsbrødet var laget av vann og usyret mel (se ''[[Leksikon:oblat\|oblat]]''), vinen var enten hvit eller rød og ble utdelt av en felleskalk (se ''[[Leksikon:kalk og disk\|kalk og disk]]''). I den lutherske tradisjon ble det ikke tillatt presten å meddele seg selv nattverd (''selvkommunion''); han måtte motta den av en embetsbroder. Dette ble først endret i 1901 (rundskr. 19/3 og 13/4).

	I søndagens gudstjenester ble n. meddelt etter prekenen, mens Kirkeritualet 1685 bestemte at dåp skulle utføres mellom preken og n. Iflg. Kirkeritualet skulle to lys brenne på alteret så lenge n. varte, men praksis har her variert (se ~~lysholdspenger~~). Utgiftene til vin og brød påløp kirkens regnskap. På 1700-tallet var privat n. for høyere standspersoner vanlig mange steder; n. ble meddelt i kirken utenom gudstjenestetid eller i hjemmet. Dette var lovstridig og møtte protester fra prester og biskoper.		I søndagens gudstjenester ble nattverd meddelt etter prekenen, mens Kirkeritualet 1685 bestemte at dåp skulle utføres mellom preken og nattverd. Iflg. Kirkeritualet skulle to lys brenne på alteret så lenge nattverden varte, men praksis har her variert (se ''[[Leksikon:lysholdspenger\|lysholdspenger]]''). Utgiftene til vin og brød påløp kirkens regnskap. På 1700-tallet var privat nattverd for høyere standspersoner vanlig mange steder; nattverd ble meddelt i kirken utenom gudstjenestetid eller i hjemmet. Dette var lovstridig og møtte protester fra prester og biskoper.

	I middelalderen var årlig altergang (påskedag) påbudt, og tradisjonen med å motta n. 1–2 ganger årlig – vår og høst – holdt seg de fleste steder til 1800-tallets siste del. Å holde seg borte fra n. i mer enn et år medførte at man måtte stå offentlig skrifte og i verste fall ble bannlyst (C.5. no. lov 2-5-26), men denne bestemmelsen ble i løpet av 1700-tallet moderert ved flere anledninger. Forutsetning for å motta n. var at man på forhånd hadde skriftet og fått syndenes forlatelse (C.5. no. lov 2-5-10) (se skriftemål), og hadde et minstemål av kristendomskunnskap (C.5. no. lov 2-5-11). Etter innføringen av konfirmasjonen 1736 ga den i praksis adgang til n. Forordn. 25/5 1759 fastsatte en egen konfirmantaltergang søndagen etter konfirmasjonen.		I middelalderen var årlig altergang (påskedag) påbudt, og tradisjonen med å motta nattverd 1–2 ganger årlig – vår og høst – holdt seg de fleste steder til 1800-tallets siste del. Å holde seg borte fra nattverd i mer enn et år medførte at man måtte stå offentlig skrifte og i verste fall ble bannlyst ([[C.5. no. lov]] 2-5-26), men denne bestemmelsen ble i løpet av 1700-tallet moderert ved flere anledninger. Forutsetning for å motta nattverd var at man på forhånd hadde skriftet og fått syndenes forlatelse (C.5. no. lov 2-5-10) (se skriftemål), og hadde et minstemål av kristendomskunnskap (C.5. no. lov 2-5-11). Etter innføringen av konfirmasjonen 1736 ga den i praksis adgang til nattverd. Forordn. 25/5 1759 fastsatte en egen konfirmantaltergang søndagen etter konfirmasjonen.

	~~N.gjestene~~ måtte melde seg (tegne seg) på forhånd (C.5.no.lov 2-5-12), iflg. reskr. 7/1 1741 3–4 dager før til klokkeren, allmuefolk på landet søndagen før (sml. tegnepenger). Som resultat av denne ordningen ble det ført egne kommunikantprotokoller (s.d.).		Nattverdsgjestene måtte melde seg (tegne seg) på forhånd (C.5.no.lov 2-5-12), iflg. reskr. 7/1 1741 3–4 dager før til klokkeren, allmuefolk på landet søndagen før (sml. ''[[Leksikon:tegnepenger\|tegnepenger]]''). Som resultat av denne ordningen ble det ført egne ''[[Leksikon:kommunikantprotokoller\|kommunikantprotokoller]]'' (s.d.).

	I folketradisjonen holdt man lenge fast på at man skulle møte fastende til n.; denne skikken stammer fra middelalderen, men ble anbefalt også ved kongebrev 2/9 1628. En annen utbredt folkelig forestilling var at man ved å motta n. bekreftet sin uskyld eller at man hadde talt sant (ikke minst ved offentlig skriftemål); C.5. no. lov (2-5-22) forbyr dette, men tradisjonen holdt seg lenge. I folkemedisin og trolldomstro ble ~~n.s~~ vin og brød tillagt helbredende eller overnaturlige krefter. A.B.A.		I folketradisjonen holdt man lenge fast på at man skulle møte fastende til nattverd; denne skikken stammer fra [[middelalderen]], men ble anbefalt også ved kongebrev 2/9 1628. En annen utbredt folkelig forestilling var at man ved å motta nattverd bekreftet sin uskyld eller at man hadde talt sant (ikke minst ved offentlig skriftemål); C.5. no. lov (2-5-22) forbyr dette, men tradisjonen holdt seg lenge. I folkemedisin og trolldomstro ble nattverdens vin og brød tillagt helbredende eller overnaturlige krefter. {{sign\|A.B.A.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

			[[Kategori:Kristendom\|{{PAGENAME}}]]
			[[Kategori:Liturgi\|{{PAGENAME}}]]
			[[Kategori:Folketro\|{{PAGENAME}}]]

Cnyborg: Ny side: Nattverd (egentlig aftensmåltid), i romerskkatolsk og luthersk teologi navn på det sakrament der Kristi legeme og blod meddeles gjennom brød og vin (n.elementene). Andre navn kan være...

2008-07-06T21:06:43Z

Ny side: Nattverd (egentlig aftensmåltid), i romerskkatolsk og luthersk teologi navn på det sakrament der Kristi legeme og blod meddeles gjennom brød og vin (n.elementene). Andre navn kan være...

Ny side

Nattverd (egentlig aftensmåltid), i romerskkatolsk og luthersk teologi navn på det sakrament der Kristi legeme og blod meddeles gjennom brød og vin (n.elementene). Andre navn kan være Herrens bord, eukaristi, kommunion eller alterens sakrament. I middelalderen ble det vanlig å forstå n. som en ublodig gjentagelse av Jesu offerdød på Golgata («messeoffer») med sonende betydning for de levende og for de avdødes sjeler i skjærsilden. I 1215 ble det dogmefestet at brødet og
vinen ved lesning av innstiftelsesordene ble varig og virkelig forvandlet til Jesu legeme og blod under annen substans (transsubstansiasjon). N.elementene måtte ikke gå til spille eller vanhellige
s. I høymiddelalderen ble det vanlig at legfolket bare fikk n.brød, og at restene av brødet ble oppbevart i en egen beholder (ciborium eller monstrans). Kun presten mottok n. vinen.

Den lutherske reformasjon hadde oppgjør med den romerske n.lære og n.praksis som viktig anliggende. Reformatorene gjennomførte at legfolk skulle motta begge elementer, men avviste læren om messeofferet og transsubstansiasjonen. Martin Luther framhevet likevel at Jesu legeme og blod virkelig var til stede i n.elementene etter at innstiftelsesordene var lest (realpresens) og at n. ga syndsforlatelse, men blant reformatorene var det skarp strid om n.s betydning. Både Ulrich Zwingli, Jean Calvin og Philip Melanchton la større vekt på at n. var symbol eller tegn på syndstilgivelsen, og gjennom store deler av 1500-tallet preget
uenigheten de reformatoriske kirker. Ytterliggående symbolske n.syn gjorde seg gjeldende i mange friere religiøse grupper (ofte kalt sakramenterere, s.d.) på 1500-tallet, men de ble tidlig nektet opphold i Danmark-Norge (sml. forordn. 29/9 1555). Luthers syn ble etter hvert det ortodokst lutherske syn, mens tilhengere av andre oppfatninger (av motstanderne ofte kalt kryptokalvinister og filippister) ble strengt fordømt av det teologiske flertall. N.striden var en viktig bakgrunn for at Konkordieboken (s.d.) ikke ble antatt som læregrunnlag i den dansk-norske kirke.

Fra reformasjonstiden ble n. utdelt ved at legfolk knelende mottok vin og brød av prestens hånd ved alteret; vanlig ordning til 1800-tallet var at mennene knelte på høyre side og kvinnene på venstre side av alterringen. N.brødet var laget av vann og usyret mel (se oblat), vinen var enten hvit eller rød og ble utdelt av en felleskalk (se kalk og disk). I den lutherske tradisjon ble det ikke tillatt presten å meddele seg selv n. (selvkommunion); han måtte motta den av en embetsbroder. Dette ble først endret i 1901 (rundskr. 19/3 og 13/4).

I søndagens gudstjenester ble n. meddelt etter prekenen, mens Kirkeritualet 1685 bestemte at dåp skulle utføres mellom preken og n. Iflg. Kirkeritualet skulle to lys brenne på alteret så lenge n. varte, men praksis har her variert (se lysholdspenger). Utgiftene til vin og brød påløp kirkens regnskap. På 1700-tallet var privat n. for høyere standspersoner vanlig mange steder; n. ble meddelt i kirken utenom gudstjenestetid eller i hjemmet. Dette var lovstridig og møtte protester fra prester og biskoper.

I middelalderen var årlig altergang (påskedag) påbudt, og tradisjonen med å motta n. 1–2 ganger årlig – vår og høst – holdt seg de fleste steder til 1800-tallets siste del. Å holde seg borte fra n. i mer enn et år medførte at man måtte stå offentlig skrifte og i verste fall ble bannlyst (C.5. no. lov 2-5-26), men denne bestemmelsen ble i løpet av 1700-tallet moderert ved flere anledninger. Forutsetning for å motta n. var at man på forhånd hadde skriftet og fått syndenes forlatelse (C.5. no. lov 2-5-10) (se skriftemål), og hadde et minstemål av kristendomskunnskap (C.5. no. lov 2-5-11). Etter innføringen av konfirmasjonen 1736 ga den i praksis adgang til n. Forordn. 25/5 1759 fastsatte en egen konfirmantaltergang søndagen etter konfirmasjonen.

N.gjestene måtte melde seg (tegne seg) på forhånd (C.5.no.lov 2-5-12), iflg. reskr. 7/1 1741 3–4 dager før til klokkeren, allmuefolk på landet søndagen før (sml. tegnepenger). Som resultat av denne ordningen ble det ført egne kommunikantprotokoller (s.d.).

I folketradisjonen holdt man lenge fast på at man skulle møte fastende til n.; denne skikken stammer fra middelalderen, men ble anbefalt også ved kongebrev 2/9 1628. En annen utbredt folkelig forestilling var at man ved å motta n. bekreftet sin uskyld eller at man hadde talt sant (ikke minst ved offentlig skriftemål); C.5. no. lov (2-5-22) forbyr dette, men tradisjonen holdt seg lenge. I folkemedisin og trolldomstro ble n.s vin og brød tillagt helbredende eller overnaturlige krefter. A.B.A.

{{nhl}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. okt. 2018 kl. 09:03
Linje 18:		Linje 18:
	[[Kategori:Kirkelige handlinger\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Kirkelige handlinger\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:Folketru\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Folketru\|{{PAGENAME}}]]
	~~[[Kategori:Nattverd\|{{PAGENAME}}]]~~

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. okt. 2018 kl. 09:02
Linje 16:		Linje 16:


	[[Kategori:~~Liturgi~~\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Kirkelige handlinger\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:Folketru\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Folketru\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:Nattverd\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Nattverd\|{{PAGENAME}}]]

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. sep. 2013 kl. 09:07
Linje 17:		Linje 17:

	[[Kategori:Liturgi\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Liturgi\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:~~Folketro~~\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Folketru\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:Nattverd\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Nattverd\|{{PAGENAME}}]]

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. jun. 2012 kl. 09:06
Linje 15:		Linje 15:
	{{nhl}}		{{nhl}}

	~~[[Kategori:Kristendom\|{{PAGENAME}}]]~~
	[[Kategori:Liturgi\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Liturgi\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:Folketro\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Folketro\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:Nattverd\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Nattverd\|{{PAGENAME}}]]

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. okt. 2009 kl. 14:49
Linje 18:		Linje 18:
	[[Kategori:Liturgi\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Liturgi\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:Folketro\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Folketro\|{{PAGENAME}}]]
			[[Kategori:Nattverd\|{{PAGENAME}}]]