Leksikon:Ort - Sideversjonshistorikk

Cnyborgbot: Robot: Legger til {{Bm}}

2024-03-12T15:17:28Z

Robot: Legger til {{Bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mar. 2024 kl. 15:17
Linje 16:		Linje 16:

	{{nhl}}		{{nhl}}
			{{Bm}}

	[[Kategori:Mynt\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Mynt\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:Måleenheter\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Måleenheter\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:Bergverkstermer\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Bergverkstermer\|{{PAGENAME}}]]

Cnyborg: Teksterstatting – «[[Kategori:Mål og vekt» til «[[Kategori:Måleenheter»

2023-05-22T07:24:05Z

Teksterstatting – «[[Kategori:Mål og vekt» til «[[Kategori:Måleenheter»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. mai 2023 kl. 07:24
Linje 18:		Linje 18:

	[[Kategori:Mynt\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Mynt\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:~~Mål og vekt~~\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Måleenheter\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:Bergverkstermer\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Bergverkstermer\|{{PAGENAME}}]]

Olve Utne: Teksterstatting – «{{m.}}» til «''m.''»

2023-02-10T15:20:16Z

Teksterstatting – «{{m.}}» til «''m.''»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. feb. 2023 kl. 15:20
Linje 11:		Linje 11:
	:'''2)''' Minste alminnelige handelsvektenhet, lik 1/4 kvintin = 1/64 lodd. Loven av 28. juli 1824 regulerte vekten til 0,974 g og delte ort i 16 es à 16 gran. Se ''[[Leksikon:skålvekt\|skålvekt II]]''.		:'''2)''' Minste alminnelige handelsvektenhet, lik 1/4 kvintin = 1/64 lodd. Loven av 28. juli 1824 regulerte vekten til 0,974 g og delte ort i 16 es à 16 gran. Se ''[[Leksikon:skålvekt\|skålvekt II]]''.

	'''III.''' Bergverksuttrykk. Vannrett eller noenlunde vannrett gruvegang som ikke nådde ut i dagen (motsatt ''[[Leksikon:stoll\|stoll]]'', se dette). Ort var i alminnelighet cirka 2 x 1,5 m i tverrsnitt, men kunne også få langt mindre dimensjoner. Golvet i en ort kaltes såle ([[tysk]] ''Sohle'', ''[[grammatisk kjønn\|f.]]''), sideveggene dels ''stoss'' ([[tysk]], m.), dels ''vange'' (ty. Wange, ''[[grammatisk kjønn\|f.]]'') eller ''ulm'' (tysk Ulm, {{m.}} eller Ulme, f.), og endeveggen, der arbeidet foregikk, kaltes enten stoss eller skram (ty. Schramme, f.). Taket ble kalt ''fyrsten'' (tysk Firste eller Förste, f.).		'''III.''' Bergverksuttrykk. Vannrett eller noenlunde vannrett gruvegang som ikke nådde ut i dagen (motsatt ''[[Leksikon:stoll\|stoll]]'', se dette). Ort var i alminnelighet cirka 2 x 1,5 m i tverrsnitt, men kunne også få langt mindre dimensjoner. Golvet i en ort kaltes såle ([[tysk]] ''Sohle'', ''[[grammatisk kjønn\|f.]]''), sideveggene dels ''stoss'' ([[tysk]], m.), dels ''vange'' (ty. Wange, ''[[grammatisk kjønn\|f.]]'') eller ''ulm'' (tysk Ulm, ''[[grammatisk kjønn\|m.]]'' eller Ulme, f.), og endeveggen, der arbeidet foregikk, kaltes enten stoss eller skram (ty. Schramme, f.). Taket ble kalt ''fyrsten'' (tysk Firste eller Förste, f.).

	En ort hvor det ble arbeidet med ''[[Leksikon:fyrsetning\|fyrsetning]]'', kaltes ''fyr-ort''. ''Tverrslag'' (querslag, n.) var en ort som gikk på tvers av malmgangens retning, motsatt felt-ort som fulgte gangen. Etter formålet ble det ellers skilt mellom fordrings-ort, brukt til transport, og ventilasjons-ort («vejrvexlings-ort»). Fyll-ort var betegnelse på stedet der en ort munnet ut i en sjakt, og der arbeidet med å laste gruvevogna eller malmtønna foregikk; her trengtes derfor en noenlunde rommelig arbeidsplass. (Helland: ''Haandbog i grubedrift'' I s. 121 f., 207 f.). {{sign\|H.W.}}		En ort hvor det ble arbeidet med ''[[Leksikon:fyrsetning\|fyrsetning]]'', kaltes ''fyr-ort''. ''Tverrslag'' (querslag, n.) var en ort som gikk på tvers av malmgangens retning, motsatt felt-ort som fulgte gangen. Etter formålet ble det ellers skilt mellom fordrings-ort, brukt til transport, og ventilasjons-ort («vejrvexlings-ort»). Fyll-ort var betegnelse på stedet der en ort munnet ut i en sjakt, og der arbeidet med å laste gruvevogna eller malmtønna foregikk; her trengtes derfor en noenlunde rommelig arbeidsplass. (Helland: ''Haandbog i grubedrift'' I s. 121 f., 207 f.). {{sign\|H.W.}}

Olve Utne: Teksterstatting – «{{f.}}» til «''f.''»

2023-02-10T14:34:01Z

Teksterstatting – «{{f.}}» til «''f.''»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. feb. 2023 kl. 14:34
Linje 11:		Linje 11:
	:'''2)''' Minste alminnelige handelsvektenhet, lik 1/4 kvintin = 1/64 lodd. Loven av 28. juli 1824 regulerte vekten til 0,974 g og delte ort i 16 es à 16 gran. Se ''[[Leksikon:skålvekt\|skålvekt II]]''.		:'''2)''' Minste alminnelige handelsvektenhet, lik 1/4 kvintin = 1/64 lodd. Loven av 28. juli 1824 regulerte vekten til 0,974 g og delte ort i 16 es à 16 gran. Se ''[[Leksikon:skålvekt\|skålvekt II]]''.

	'''III.''' Bergverksuttrykk. Vannrett eller noenlunde vannrett gruvegang som ikke nådde ut i dagen (motsatt ''[[Leksikon:stoll\|stoll]]'', se dette). Ort var i alminnelighet cirka 2 x 1,5 m i tverrsnitt, men kunne også få langt mindre dimensjoner. Golvet i en ort kaltes såle ([[tysk]] ''Sohle'', {{f.}}), sideveggene dels ''stoss'' ([[tysk]], m.), dels ''vange'' (ty. Wange, {{f.}}) eller ''ulm'' (tysk Ulm, {{m.}} eller Ulme, f.), og endeveggen, der arbeidet foregikk, kaltes enten stoss eller skram (ty. Schramme, f.). Taket ble kalt ''fyrsten'' (tysk Firste eller Förste, f.).		'''III.''' Bergverksuttrykk. Vannrett eller noenlunde vannrett gruvegang som ikke nådde ut i dagen (motsatt ''[[Leksikon:stoll\|stoll]]'', se dette). Ort var i alminnelighet cirka 2 x 1,5 m i tverrsnitt, men kunne også få langt mindre dimensjoner. Golvet i en ort kaltes såle ([[tysk]] ''Sohle'', ''[[grammatisk kjønn\|f.]]''), sideveggene dels ''stoss'' ([[tysk]], m.), dels ''vange'' (ty. Wange, ''[[grammatisk kjønn\|f.]]'') eller ''ulm'' (tysk Ulm, {{m.}} eller Ulme, f.), og endeveggen, der arbeidet foregikk, kaltes enten stoss eller skram (ty. Schramme, f.). Taket ble kalt ''fyrsten'' (tysk Firste eller Förste, f.).

	En ort hvor det ble arbeidet med ''[[Leksikon:fyrsetning\|fyrsetning]]'', kaltes ''fyr-ort''. ''Tverrslag'' (querslag, n.) var en ort som gikk på tvers av malmgangens retning, motsatt felt-ort som fulgte gangen. Etter formålet ble det ellers skilt mellom fordrings-ort, brukt til transport, og ventilasjons-ort («vejrvexlings-ort»). Fyll-ort var betegnelse på stedet der en ort munnet ut i en sjakt, og der arbeidet med å laste gruvevogna eller malmtønna foregikk; her trengtes derfor en noenlunde rommelig arbeidsplass. (Helland: ''Haandbog i grubedrift'' I s. 121 f., 207 f.). {{sign\|H.W.}}		En ort hvor det ble arbeidet med ''[[Leksikon:fyrsetning\|fyrsetning]]'', kaltes ''fyr-ort''. ''Tverrslag'' (querslag, n.) var en ort som gikk på tvers av malmgangens retning, motsatt felt-ort som fulgte gangen. Etter formålet ble det ellers skilt mellom fordrings-ort, brukt til transport, og ventilasjons-ort («vejrvexlings-ort»). Fyll-ort var betegnelse på stedet der en ort munnet ut i en sjakt, og der arbeidet med å laste gruvevogna eller malmtønna foregikk; her trengtes derfor en noenlunde rommelig arbeidsplass. (Helland: ''Haandbog i grubedrift'' I s. 121 f., 207 f.). {{sign\|H.W.}}

Cnyborg: Teksterstatting – «{{ty.}}» til «tysk»

2022-12-01T10:53:13Z

Teksterstatting – «{{ty.}}» til «tysk»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. des. 2022 kl. 10:53
Linje 11:		Linje 11:
	:'''2)''' Minste alminnelige handelsvektenhet, lik 1/4 kvintin = 1/64 lodd. Loven av 28. juli 1824 regulerte vekten til 0,974 g og delte ort i 16 es à 16 gran. Se ''[[Leksikon:skålvekt\|skålvekt II]]''.		:'''2)''' Minste alminnelige handelsvektenhet, lik 1/4 kvintin = 1/64 lodd. Loven av 28. juli 1824 regulerte vekten til 0,974 g og delte ort i 16 es à 16 gran. Se ''[[Leksikon:skålvekt\|skålvekt II]]''.

	'''III.''' Bergverksuttrykk. Vannrett eller noenlunde vannrett gruvegang som ikke nådde ut i dagen (motsatt ''[[Leksikon:stoll\|stoll]]'', se dette). Ort var i alminnelighet cirka 2 x 1,5 m i tverrsnitt, men kunne også få langt mindre dimensjoner. Golvet i en ort kaltes såle (~~{{ty.}}~~ ''Sohle'', {{f.}}), sideveggene dels ''stoss'' (~~{{ty.}}~~, m.), dels ''vange'' (ty. Wange, {{f.}}) eller ''ulm'' (tysk Ulm, {{m.}} eller Ulme, f.), og endeveggen, der arbeidet foregikk, kaltes enten stoss eller skram (ty. Schramme, f.). Taket ble kalt ''fyrsten'' (tysk Firste eller Förste, f.).		'''III.''' Bergverksuttrykk. Vannrett eller noenlunde vannrett gruvegang som ikke nådde ut i dagen (motsatt ''[[Leksikon:stoll\|stoll]]'', se dette). Ort var i alminnelighet cirka 2 x 1,5 m i tverrsnitt, men kunne også få langt mindre dimensjoner. Golvet i en ort kaltes såle ([[tysk]] ''Sohle'', {{f.}}), sideveggene dels ''stoss'' ([[tysk]], m.), dels ''vange'' (ty. Wange, {{f.}}) eller ''ulm'' (tysk Ulm, {{m.}} eller Ulme, f.), og endeveggen, der arbeidet foregikk, kaltes enten stoss eller skram (ty. Schramme, f.). Taket ble kalt ''fyrsten'' (tysk Firste eller Förste, f.).

	En ort hvor det ble arbeidet med ''[[Leksikon:fyrsetning\|fyrsetning]]'', kaltes ''fyr-ort''. ''Tverrslag'' (querslag, n.) var en ort som gikk på tvers av malmgangens retning, motsatt felt-ort som fulgte gangen. Etter formålet ble det ellers skilt mellom fordrings-ort, brukt til transport, og ventilasjons-ort («vejrvexlings-ort»). Fyll-ort var betegnelse på stedet der en ort munnet ut i en sjakt, og der arbeidet med å laste gruvevogna eller malmtønna foregikk; her trengtes derfor en noenlunde rommelig arbeidsplass. (Helland: ''Haandbog i grubedrift'' I s. 121 f., 207 f.). {{sign\|H.W.}}		En ort hvor det ble arbeidet med ''[[Leksikon:fyrsetning\|fyrsetning]]'', kaltes ''fyr-ort''. ''Tverrslag'' (querslag, n.) var en ort som gikk på tvers av malmgangens retning, motsatt felt-ort som fulgte gangen. Etter formålet ble det ellers skilt mellom fordrings-ort, brukt til transport, og ventilasjons-ort («vejrvexlings-ort»). Fyll-ort var betegnelse på stedet der en ort munnet ut i en sjakt, og der arbeidet med å laste gruvevogna eller malmtønna foregikk; her trengtes derfor en noenlunde rommelig arbeidsplass. (Helland: ''Haandbog i grubedrift'' I s. 121 f., 207 f.). {{sign\|H.W.}}

Olve Utne på 20. aug. 2014 kl. 21:42

2014-08-20T21:42:22Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. aug. 2014 kl. 21:42
Linje 18:		Linje 18:

	[[Kategori:Mynt\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Mynt\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:~~Vekt~~\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Mål og vekt\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:Bergverkstermer\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Bergverkstermer\|{{PAGENAME}}]]

Ida Tolgensbakk: Lenket og skrevet forkortelser helt ut.

2009-09-24T08:48:48Z

Lenket og skrevet forkortelser helt ut.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. sep. 2009 kl. 08:48
Linje 1:		Linje 1:
	'''Ort''' (~~dvs.~~ kvart), 1/4 av en myntenhet, et mål eller en vekt.		'''Ort''' (det vil si kvart), 1/4 av en myntenhet, et mål eller en vekt.

	'''I.''' Myntenheten ort (''ortdlr.'', ''riks-ort'') var før 1816 lik 1/4 ~~rdlr.~~ ''[[Leksikon:kurant\|kurant]]'', ~~dvs.~~ fjerdedelen av ''[[Leksikon:speciedlr.\|speciedlr.]]s'' offisielle skillingtall, fra 1620-årene derfor lik 24 ''[[Leksikon:sk.\|sk.]]'' (~~jf.~~ ''[[Leksikon:daler\|daler I]]'').		'''I.''' Myntenheten ort (''ortdlr.'', ''riks-ort'') var før [[1816]] lik 1/4 [[riksdaler]] ''[[Leksikon:kurant\|kurant]]'', det vil si fjerdedelen av ''[[Leksikon:speciedlr.\|speciedlr.]]s'' offisielle skillingtall, fra [[1620-årene]] derfor lik 24 ''[[Leksikon:sk.\|sk.]]'' (jamfør ''[[Leksikon:daler\|daler I]]'').

	Ort ble første gang utmyntet i Danmark i 1545 (da lik 12 ~~sk.~~), i Norge fra 1628 (riks-ort à 24 ~~sk.~~). Ort utmyntet etter kurantmyntfoten ble slått i Danmark fra 1731, i Norge fra 1734. Fra da av og til ~~ca.~~ 1770 var ort den viktigste kurantmynten i Danmark-Norge. Da forholdet mellom ~~rdlr.~~ in specie og ~~rdlr.~~ kurant i 1794 ble fastsatt til 4:5, ble ortmynten å regne som 1/5 ~~rdlr.~~ in specie. Ved overgangen til nytt myntsystem i 1816 (se ''[[Leksikon:daler\|daler VII]]'') ble denne regnemåten opprettholdt: 1 ort = 24 sk. = 1/5 ~~speciedlr~~.		Ort ble første gang utmyntet i Danmark i [[1545]] (da lik 12 [[Leksikon:skilling\|skilling]]), i Norge fra [[1628]] (riks-ort à 24 skilling). Ort utmyntet etter kurantmyntfoten ble slått i Danmark fra [[1731]], i Norge fra [[1734]]. Fra da av og til cirka 1770 var ort den viktigste kurantmynten i Danmark-Norge. Da forholdet mellom riksdaler in specie og riksdaler kurant i [[1794]] ble fastsatt til 4:5, ble ortmynten å regne som 1/5 riksdaler in specie. Ved overgangen til nytt myntsystem i 1816 (se ''[[Leksikon:daler\|daler VII]]'') ble denne regnemåten opprettholdt: 1 ort = 24 sk. = 1/5 speciedaler.

	I østlandske kilder brukes gjerne betegnelsen mark (og marktegnet) i stedet for ort.		I østlandske kilder brukes gjerne betegnelsen mark (og marktegnet) i stedet for ort.

	'''II.''' Vektenhet.		'''II.''' Vektenhet.
	:'''1)''' Sølvvekt lik 1/4 ''[[Leksikon:kvintin\|kvintin]]'' = 1/64 ''[[Leksikon:lodd\|lodd]]'', ved loven av 28. juli 1824 satt til 0,9162 g og delt i 16 es à 16 ''[[Leksikon:gran\|gran]]''. Tidligere varierte vekten med størrelsen på det kølnske pundet (se ''[[Leksikon:skålvekt\|skålvekt I]]'').		:'''1)''' Sølvvekt lik 1/4 ''[[Leksikon:kvintin\|kvintin]]'' = 1/64 ''[[Leksikon:lodd\|lodd]]'', ved loven av 28. juli [[1824]] satt til 0,9162 g og delt i 16 es à 16 ''[[Leksikon:gran\|gran]]''. Tidligere varierte vekten med størrelsen på det kølnske pundet (se ''[[Leksikon:skålvekt\|skålvekt I]]'').
	:'''2)''' Minste alminnelige handelsvektenhet, lik 1/4 kvintin = 1/64 lodd. Loven av 28. juli 1824 regulerte vekten til 0,974 g og delte o. i 16 es à 16 gran. Se ''[[Leksikon:skålvekt\|skålvekt II]]''.		:'''2)''' Minste alminnelige handelsvektenhet, lik 1/4 kvintin = 1/64 lodd. Loven av 28. juli 1824 regulerte vekten til 0,974 g og delte ort i 16 es à 16 gran. Se ''[[Leksikon:skålvekt\|skålvekt II]]''.

	'''III.''' Bergverksuttrykk. Vannrett eller noenlunde vannrett gruvegang som ikke nådde ut i dagen (motsatt ''[[Leksikon:stoll\|stoll]]'', ~~s.d.~~). Ort var i alminnelighet ~~ca.~~ 2 x 1,5 m i tverrsnitt, men kunne også få langt mindre dimensjoner. Golvet i en ort kaltes såle ({{ty.}} ''Sohle'', {{f.}}), sideveggene dels ''stoss'' (ty., m.), dels ''vange'' (ty. Wange, f.) eller ''ulm'' (~~ty.~~ Ulm, m. eller Ulme, f.), og endeveggen, der arbeidet foregikk, kaltes enten stoss eller skram (ty. Schramme, f.). Taket ble kalt ''fyrsten'' (~~ty.~~ Firste eller Förste, f.).		'''III.''' Bergverksuttrykk. Vannrett eller noenlunde vannrett gruvegang som ikke nådde ut i dagen (motsatt ''[[Leksikon:stoll\|stoll]]'', se dette). Ort var i alminnelighet cirka 2 x 1,5 m i tverrsnitt, men kunne også få langt mindre dimensjoner. Golvet i en ort kaltes såle ({{ty.}} ''Sohle'', {{f.}}), sideveggene dels ''stoss'' ({{ty.}}, m.), dels ''vange'' (ty. Wange, {{f.}}) eller ''ulm'' (tysk Ulm, {{m.}} eller Ulme, f.), og endeveggen, der arbeidet foregikk, kaltes enten stoss eller skram (ty. Schramme, f.). Taket ble kalt ''fyrsten'' (tysk Firste eller Förste, f.).

	En ort hvor det ble arbeidet med ''[[Leksikon:fyrsetning\|fyrsetning]]'', kaltes ''fyr-ort''. ''Tverrslag'' (querslag, n.) var en ort som gikk på tvers av malmgangens retning, motsatt felt-ort som fulgte gangen. Etter formålet ble det ellers skilt mellom fordrings-ort, brukt til transport, og ventilasjons-ort («vejrvexlings-ort»). Fyll-ort var betegnelse på stedet der en ort munnet ut i en sjakt, og der arbeidet med å laste gruvevogna eller malmtønna foregikk; her trengtes derfor en noenlunde rommelig arbeidsplass. (Helland: ''Haandbog i grubedrift'' I s. 121 f., 207 f.). {{sign\|H.W.}}		En ort hvor det ble arbeidet med ''[[Leksikon:fyrsetning\|fyrsetning]]'', kaltes ''fyr-ort''. ''Tverrslag'' (querslag, n.) var en ort som gikk på tvers av malmgangens retning, motsatt felt-ort som fulgte gangen. Etter formålet ble det ellers skilt mellom fordrings-ort, brukt til transport, og ventilasjons-ort («vejrvexlings-ort»). Fyll-ort var betegnelse på stedet der en ort munnet ut i en sjakt, og der arbeidet med å laste gruvevogna eller malmtønna foregikk; her trengtes derfor en noenlunde rommelig arbeidsplass. (Helland: ''Haandbog i grubedrift'' I s. 121 f., 207 f.). {{sign\|H.W.}}

Siri J: wikify

2008-10-13T21:06:27Z

wikify

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. okt. 2008 kl. 21:06
Linje 1:		Linje 1:
	Ort (dvs. kvart), 1/4 av en myntenhet, et mål		'''Ort''' (dvs. kvart), 1/4 av en myntenhet, et mål eller en vekt.
	eller en vekt.

	I. Myntenheten o. (~~o.dlr~~., riks-o.) var før 1816 lik 1/4 rdlr. kurant, dvs. fjerdedelen av speciedlr.s offisielle skillingtall, fra 1620-årene derfor lik 24 sk. (jf. daler I).		'''I.''' Myntenheten ort (''ortdlr.'', ''riks-ort'') var før 1816 lik 1/4 rdlr. ''[[Leksikon:kurant\|kurant]]'', dvs. fjerdedelen av ''[[Leksikon:speciedlr.\|speciedlr.]]s'' offisielle skillingtall, fra 1620-årene derfor lik 24 ''[[Leksikon:sk.\|sk.]]'' (jf. ''[[Leksikon:daler\|daler I]]'').

	O. ble første gang utmyntet i Danmark i 1545 (da lik 12 sk.), i Norge fra 1628 (riks-o. à 24 sk.). O. utmyntet etter kurantmyntfoten ble slått i Danmark fra 1731, i Norge fra 1734. Fra da av og til ca. 1770 var o. den viktigste kurantmynten i Danmark-Norge. Da forholdet mellom rdlr. in specie og rdlr. kurant i 1794 ble fastsatt til 4 :5, ble ~~o.mynten~~ å regne som 1/5 rdlr. in specie. Ved overgangen til nytt myntsystem i 1816 (se daler VII) ble denne regnemåten opprettholdt: 1 o. = 24 sk. = 1/5 speciedlr.		Ort ble første gang utmyntet i Danmark i 1545 (da lik 12 sk.), i Norge fra 1628 (riks-ort à 24 sk.). Ort utmyntet etter kurantmyntfoten ble slått i Danmark fra 1731, i Norge fra 1734. Fra da av og til ca. 1770 var ort den viktigste kurantmynten i Danmark-Norge. Da forholdet mellom rdlr. in specie og rdlr. kurant i 1794 ble fastsatt til 4:5, ble ortmynten å regne som 1/5 rdlr. in specie. Ved overgangen til nytt myntsystem i 1816 (se ''[[Leksikon:daler\|daler VII]]'') ble denne regnemåten opprettholdt: 1 ort = 24 sk. = 1/5 speciedlr.

	I østlandske kilder brukes gjerne betegnelsen mark (og marktegnet) i stedet for o.		I østlandske kilder brukes gjerne betegnelsen mark (og marktegnet) i stedet for ort.

	II. Vektenhet. 1) Sølvvekt lik 1/4 kvintin = 1/64 lodd, ved loven av 28. juli 1824 satt til 0,9162 g og delt i 16 es à 16 gran. Tidligere varierte vekten med størrelsen på det kølnske pundet (se skålvekt I). 2) Minste alminnelige handelsvektenhet, lik 1/4 kvintin = 1/64 lodd. Loven av 28. juli 1824		'''II.''' Vektenhet.
	regulerte vekten til 0,974 g og delte o. i 16 es à 16 gran. Se skålvekt II.		:'''1)''' Sølvvekt lik 1/4 ''[[Leksikon:kvintin\|kvintin]]'' = 1/64 ''[[Leksikon:lodd\|lodd]]'', ved loven av 28. juli 1824 satt til 0,9162 g og delt i 16 es à 16 ''[[Leksikon:gran\|gran]]''. Tidligere varierte vekten med størrelsen på det kølnske pundet (se ''[[Leksikon:skålvekt\|skålvekt I]]'').
			:'''2)''' Minste alminnelige handelsvektenhet, lik 1/4 kvintin = 1/64 lodd. Loven av 28. juli 1824 regulerte vekten til 0,974 g og delte o. i 16 es à 16 gran. Se ''[[Leksikon:skålvekt\|skålvekt II]]''.

	III. Bergverksuttrykk. Vannrett eller noenlunde vannrett gruvegang som ikke nådde ut i dagen (motsatt stoll, s.d.). O. var i alminnelighet ca. 2 x 1,5 m i tverrsnitt, men kunne også få langt mindre dimensjoner. Golvet i en o. kaltes såle (ty. Sohle, f.), sideveggene dels stoss (ty., m.), dels vange (ty. Wange, f.) eller ulm (ty. Ulm, m. eller Ulme, f.), og endeveggen, der arbeidet foregikk, kaltes		'''III.''' Bergverksuttrykk. Vannrett eller noenlunde vannrett gruvegang som ikke nådde ut i dagen (motsatt ''[[Leksikon:stoll\|stoll]]'', s.d.). Ort var i alminnelighet ca. 2 x 1,5 m i tverrsnitt, men kunne også få langt mindre dimensjoner. Golvet i en ort kaltes såle ({{ty.}} ''Sohle'', {{f.}}), sideveggene dels ''stoss'' (ty., m.), dels ''vange'' (ty. Wange, f.) eller ''ulm'' (ty. Ulm, m. eller Ulme, f.), og endeveggen, der arbeidet foregikk, kaltes enten stoss eller skram (ty. Schramme, f.). Taket ble kalt ''fyrsten'' (ty. Firste eller Förste, f.).
	enten stoss eller skram (ty. Schramme, f.). Taket ble kalt fyrsten (ty. Firste eller Förste, f.).

	En o. hvor det ble arbeidet med fyrsetning, kaltes fyr-o. Tverrslag (querslag, n.) var en o. som gikk på tvers av malmgangens retning, motsatt felt-o. som fulgte gangen. Etter formålet ble det ellers skilt mellom fordrings-o., brukt til transport, og ventilasjons-o. («vejrvexlings-~~o.»~~). Fyll-o. var betegnelse på stedet der en o. munnet ut i en sjakt, og der arbeidet med å laste gruvevogna eller malmtønna foregikk; her trengtes derfor en noenlunde rommelig arbeidsplass. (Helland: Haandbog i grubedrift I s. 121 f., 207 f.). H.W.		En ort hvor det ble arbeidet med ''[[Leksikon:fyrsetning\|fyrsetning]]'', kaltes ''fyr-ort''. ''Tverrslag'' (querslag, n.) var en ort som gikk på tvers av malmgangens retning, motsatt felt-ort som fulgte gangen. Etter formålet ble det ellers skilt mellom fordrings-ort, brukt til transport, og ventilasjons-ort («vejrvexlings-ort»). Fyll-ort var betegnelse på stedet der en ort munnet ut i en sjakt, og der arbeidet med å laste gruvevogna eller malmtønna foregikk; her trengtes derfor en noenlunde rommelig arbeidsplass. (Helland: ''Haandbog i grubedrift'' I s. 121 f., 207 f.). {{sign\|H.W.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

			[[Kategori:Mynt\|{{PAGENAME}}]]
			[[Kategori:Vekt\|{{PAGENAME}}]]
			[[Kategori:Bergverkstermer\|{{PAGENAME}}]]

Cnyborg: Ny side: Ort (dvs. kvart), 1/4 av en myntenhet, et mål eller en vekt. I. Myntenheten o. (o.dlr., riks-o.) var før 1816 lik 1/4 rdlr. kurant, dvs. fjerdedelen av speciedlr.s offisielle skillingta...

2008-07-05T16:42:10Z

Ny side: Ort (dvs. kvart), 1/4 av en myntenhet, et mål eller en vekt. I. Myntenheten o. (o.dlr., riks-o.) var før 1816 lik 1/4 rdlr. kurant, dvs. fjerdedelen av speciedlr.s offisielle skillingta...

Ny side

Ort (dvs. kvart), 1/4 av en myntenhet, et mål
eller en vekt.

I. Myntenheten o. (o.dlr., riks-o.) var før 1816 lik 1/4 rdlr. kurant, dvs. fjerdedelen av speciedlr.s offisielle skillingtall, fra 1620-årene derfor lik 24 sk. (jf. daler I).

O. ble første gang utmyntet i Danmark i 1545 (da lik 12 sk.), i Norge fra 1628 (riks-o. à 24 sk.). O. utmyntet etter kurantmyntfoten ble slått i Danmark fra 1731, i Norge fra 1734. Fra da av og til ca. 1770 var o. den viktigste kurantmynten i Danmark-Norge. Da forholdet mellom rdlr. in specie og rdlr. kurant i 1794 ble fastsatt til 4 :5, ble o.mynten å regne som 1/5 rdlr. in specie. Ved overgangen til nytt myntsystem i 1816 (se daler VII) ble denne regnemåten opprettholdt: 1 o. = 24 sk. = 1/5 speciedlr.

I østlandske kilder brukes gjerne betegnelsen mark (og marktegnet) i stedet for o.

II. Vektenhet. 1) Sølvvekt lik 1/4 kvintin = 1/64 lodd, ved loven av 28. juli 1824 satt til 0,9162 g og delt i 16 es à 16 gran. Tidligere varierte vekten med størrelsen på det kølnske pundet (se skålvekt I). 2) Minste alminnelige handelsvektenhet, lik 1/4 kvintin = 1/64 lodd. Loven av 28. juli 1824
regulerte vekten til 0,974 g og delte o. i 16 es à 16 gran. Se skålvekt II.

III. Bergverksuttrykk. Vannrett eller noenlunde vannrett gruvegang som ikke nådde ut i dagen (motsatt stoll, s.d.). O. var i alminnelighet ca. 2 x 1,5 m i tverrsnitt, men kunne også få langt mindre dimensjoner. Golvet i en o. kaltes såle (ty. Sohle, f.), sideveggene dels stoss (ty., m.), dels vange (ty. Wange, f.) eller ulm (ty. Ulm, m. eller Ulme, f.), og endeveggen, der arbeidet foregikk, kaltes
enten stoss eller skram (ty. Schramme, f.). Taket ble kalt fyrsten (ty. Firste eller Förste, f.).

En o. hvor det ble arbeidet med fyrsetning, kaltes fyr-o. Tverrslag (querslag, n.) var en o. som gikk på tvers av malmgangens retning, motsatt felt-o. som fulgte gangen. Etter formålet ble det ellers skilt mellom fordrings-o., brukt til transport, og ventilasjons-o. («vejrvexlings-o.»). Fyll-o. var betegnelse på stedet der en o. munnet ut i en sjakt, og der arbeidet med å laste gruvevogna eller malmtønna foregikk; her trengtes derfor en noenlunde rommelig arbeidsplass. (Helland: Haandbog i grubedrift I s. 121 f., 207 f.). H.W.

{{nhl}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. mai 2023 kl. 07:24
Linje 18:		Linje 18:

	[[Kategori:Mynt\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Mynt\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:~~Mål og vekt~~\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Måleenheter\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:Bergverkstermer\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Bergverkstermer\|{{PAGENAME}}]]

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. feb. 2023 kl. 15:20
Linje 11:		Linje 11:
	:'''2)''' Minste alminnelige handelsvektenhet, lik 1/4 kvintin = 1/64 lodd. Loven av 28. juli 1824 regulerte vekten til 0,974 g og delte ort i 16 es à 16 gran. Se ''[[Leksikon:skålvekt\|skålvekt II]]''.		:'''2)''' Minste alminnelige handelsvektenhet, lik 1/4 kvintin = 1/64 lodd. Loven av 28. juli 1824 regulerte vekten til 0,974 g og delte ort i 16 es à 16 gran. Se ''[[Leksikon:skålvekt\|skålvekt II]]''.

	'''III.''' Bergverksuttrykk. Vannrett eller noenlunde vannrett gruvegang som ikke nådde ut i dagen (motsatt ''[[Leksikon:stoll\|stoll]]'', se dette). Ort var i alminnelighet cirka 2 x 1,5 m i tverrsnitt, men kunne også få langt mindre dimensjoner. Golvet i en ort kaltes såle ([[tysk]] ''Sohle'', ''[[grammatisk kjønn\|f.]]''), sideveggene dels ''stoss'' ([[tysk]], m.), dels ''vange'' (ty. Wange, ''[[grammatisk kjønn\|f.]]'') eller ''ulm'' (tysk Ulm, {{m.}} eller Ulme, f.), og endeveggen, der arbeidet foregikk, kaltes enten stoss eller skram (ty. Schramme, f.). Taket ble kalt ''fyrsten'' (tysk Firste eller Förste, f.).		'''III.''' Bergverksuttrykk. Vannrett eller noenlunde vannrett gruvegang som ikke nådde ut i dagen (motsatt ''[[Leksikon:stoll\|stoll]]'', se dette). Ort var i alminnelighet cirka 2 x 1,5 m i tverrsnitt, men kunne også få langt mindre dimensjoner. Golvet i en ort kaltes såle ([[tysk]] ''Sohle'', ''[[grammatisk kjønn\|f.]]''), sideveggene dels ''stoss'' ([[tysk]], m.), dels ''vange'' (ty. Wange, ''[[grammatisk kjønn\|f.]]'') eller ''ulm'' (tysk Ulm, ''[[grammatisk kjønn\|m.]]'' eller Ulme, f.), og endeveggen, der arbeidet foregikk, kaltes enten stoss eller skram (ty. Schramme, f.). Taket ble kalt ''fyrsten'' (tysk Firste eller Förste, f.).

	En ort hvor det ble arbeidet med ''[[Leksikon:fyrsetning\|fyrsetning]]'', kaltes ''fyr-ort''. ''Tverrslag'' (querslag, n.) var en ort som gikk på tvers av malmgangens retning, motsatt felt-ort som fulgte gangen. Etter formålet ble det ellers skilt mellom fordrings-ort, brukt til transport, og ventilasjons-ort («vejrvexlings-ort»). Fyll-ort var betegnelse på stedet der en ort munnet ut i en sjakt, og der arbeidet med å laste gruvevogna eller malmtønna foregikk; her trengtes derfor en noenlunde rommelig arbeidsplass. (Helland: ''Haandbog i grubedrift'' I s. 121 f., 207 f.). {{sign\|H.W.}}		En ort hvor det ble arbeidet med ''[[Leksikon:fyrsetning\|fyrsetning]]'', kaltes ''fyr-ort''. ''Tverrslag'' (querslag, n.) var en ort som gikk på tvers av malmgangens retning, motsatt felt-ort som fulgte gangen. Etter formålet ble det ellers skilt mellom fordrings-ort, brukt til transport, og ventilasjons-ort («vejrvexlings-ort»). Fyll-ort var betegnelse på stedet der en ort munnet ut i en sjakt, og der arbeidet med å laste gruvevogna eller malmtønna foregikk; her trengtes derfor en noenlunde rommelig arbeidsplass. (Helland: ''Haandbog i grubedrift'' I s. 121 f., 207 f.). {{sign\|H.W.}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. feb. 2023 kl. 14:34
Linje 11:		Linje 11:
	:'''2)''' Minste alminnelige handelsvektenhet, lik 1/4 kvintin = 1/64 lodd. Loven av 28. juli 1824 regulerte vekten til 0,974 g og delte ort i 16 es à 16 gran. Se ''[[Leksikon:skålvekt\|skålvekt II]]''.		:'''2)''' Minste alminnelige handelsvektenhet, lik 1/4 kvintin = 1/64 lodd. Loven av 28. juli 1824 regulerte vekten til 0,974 g og delte ort i 16 es à 16 gran. Se ''[[Leksikon:skålvekt\|skålvekt II]]''.

	'''III.''' Bergverksuttrykk. Vannrett eller noenlunde vannrett gruvegang som ikke nådde ut i dagen (motsatt ''[[Leksikon:stoll\|stoll]]'', se dette). Ort var i alminnelighet cirka 2 x 1,5 m i tverrsnitt, men kunne også få langt mindre dimensjoner. Golvet i en ort kaltes såle ([[tysk]] ''Sohle'', {{f.}}), sideveggene dels ''stoss'' ([[tysk]], m.), dels ''vange'' (ty. Wange, {{f.}}) eller ''ulm'' (tysk Ulm, {{m.}} eller Ulme, f.), og endeveggen, der arbeidet foregikk, kaltes enten stoss eller skram (ty. Schramme, f.). Taket ble kalt ''fyrsten'' (tysk Firste eller Förste, f.).		'''III.''' Bergverksuttrykk. Vannrett eller noenlunde vannrett gruvegang som ikke nådde ut i dagen (motsatt ''[[Leksikon:stoll\|stoll]]'', se dette). Ort var i alminnelighet cirka 2 x 1,5 m i tverrsnitt, men kunne også få langt mindre dimensjoner. Golvet i en ort kaltes såle ([[tysk]] ''Sohle'', ''[[grammatisk kjønn\|f.]]''), sideveggene dels ''stoss'' ([[tysk]], m.), dels ''vange'' (ty. Wange, ''[[grammatisk kjønn\|f.]]'') eller ''ulm'' (tysk Ulm, {{m.}} eller Ulme, f.), og endeveggen, der arbeidet foregikk, kaltes enten stoss eller skram (ty. Schramme, f.). Taket ble kalt ''fyrsten'' (tysk Firste eller Förste, f.).

	En ort hvor det ble arbeidet med ''[[Leksikon:fyrsetning\|fyrsetning]]'', kaltes ''fyr-ort''. ''Tverrslag'' (querslag, n.) var en ort som gikk på tvers av malmgangens retning, motsatt felt-ort som fulgte gangen. Etter formålet ble det ellers skilt mellom fordrings-ort, brukt til transport, og ventilasjons-ort («vejrvexlings-ort»). Fyll-ort var betegnelse på stedet der en ort munnet ut i en sjakt, og der arbeidet med å laste gruvevogna eller malmtønna foregikk; her trengtes derfor en noenlunde rommelig arbeidsplass. (Helland: ''Haandbog i grubedrift'' I s. 121 f., 207 f.). {{sign\|H.W.}}		En ort hvor det ble arbeidet med ''[[Leksikon:fyrsetning\|fyrsetning]]'', kaltes ''fyr-ort''. ''Tverrslag'' (querslag, n.) var en ort som gikk på tvers av malmgangens retning, motsatt felt-ort som fulgte gangen. Etter formålet ble det ellers skilt mellom fordrings-ort, brukt til transport, og ventilasjons-ort («vejrvexlings-ort»). Fyll-ort var betegnelse på stedet der en ort munnet ut i en sjakt, og der arbeidet med å laste gruvevogna eller malmtønna foregikk; her trengtes derfor en noenlunde rommelig arbeidsplass. (Helland: ''Haandbog i grubedrift'' I s. 121 f., 207 f.). {{sign\|H.W.}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. des. 2022 kl. 10:53
Linje 11:		Linje 11:
	:'''2)''' Minste alminnelige handelsvektenhet, lik 1/4 kvintin = 1/64 lodd. Loven av 28. juli 1824 regulerte vekten til 0,974 g og delte ort i 16 es à 16 gran. Se ''[[Leksikon:skålvekt\|skålvekt II]]''.		:'''2)''' Minste alminnelige handelsvektenhet, lik 1/4 kvintin = 1/64 lodd. Loven av 28. juli 1824 regulerte vekten til 0,974 g og delte ort i 16 es à 16 gran. Se ''[[Leksikon:skålvekt\|skålvekt II]]''.

	'''III.''' Bergverksuttrykk. Vannrett eller noenlunde vannrett gruvegang som ikke nådde ut i dagen (motsatt ''[[Leksikon:stoll\|stoll]]'', se dette). Ort var i alminnelighet cirka 2 x 1,5 m i tverrsnitt, men kunne også få langt mindre dimensjoner. Golvet i en ort kaltes såle (~~{{ty.}}~~ ''Sohle'', {{f.}}), sideveggene dels ''stoss'' (~~{{ty.}}~~, m.), dels ''vange'' (ty. Wange, {{f.}}) eller ''ulm'' (tysk Ulm, {{m.}} eller Ulme, f.), og endeveggen, der arbeidet foregikk, kaltes enten stoss eller skram (ty. Schramme, f.). Taket ble kalt ''fyrsten'' (tysk Firste eller Förste, f.).		'''III.''' Bergverksuttrykk. Vannrett eller noenlunde vannrett gruvegang som ikke nådde ut i dagen (motsatt ''[[Leksikon:stoll\|stoll]]'', se dette). Ort var i alminnelighet cirka 2 x 1,5 m i tverrsnitt, men kunne også få langt mindre dimensjoner. Golvet i en ort kaltes såle ([[tysk]] ''Sohle'', {{f.}}), sideveggene dels ''stoss'' ([[tysk]], m.), dels ''vange'' (ty. Wange, {{f.}}) eller ''ulm'' (tysk Ulm, {{m.}} eller Ulme, f.), og endeveggen, der arbeidet foregikk, kaltes enten stoss eller skram (ty. Schramme, f.). Taket ble kalt ''fyrsten'' (tysk Firste eller Förste, f.).

	En ort hvor det ble arbeidet med ''[[Leksikon:fyrsetning\|fyrsetning]]'', kaltes ''fyr-ort''. ''Tverrslag'' (querslag, n.) var en ort som gikk på tvers av malmgangens retning, motsatt felt-ort som fulgte gangen. Etter formålet ble det ellers skilt mellom fordrings-ort, brukt til transport, og ventilasjons-ort («vejrvexlings-ort»). Fyll-ort var betegnelse på stedet der en ort munnet ut i en sjakt, og der arbeidet med å laste gruvevogna eller malmtønna foregikk; her trengtes derfor en noenlunde rommelig arbeidsplass. (Helland: ''Haandbog i grubedrift'' I s. 121 f., 207 f.). {{sign\|H.W.}}		En ort hvor det ble arbeidet med ''[[Leksikon:fyrsetning\|fyrsetning]]'', kaltes ''fyr-ort''. ''Tverrslag'' (querslag, n.) var en ort som gikk på tvers av malmgangens retning, motsatt felt-ort som fulgte gangen. Etter formålet ble det ellers skilt mellom fordrings-ort, brukt til transport, og ventilasjons-ort («vejrvexlings-ort»). Fyll-ort var betegnelse på stedet der en ort munnet ut i en sjakt, og der arbeidet med å laste gruvevogna eller malmtønna foregikk; her trengtes derfor en noenlunde rommelig arbeidsplass. (Helland: ''Haandbog i grubedrift'' I s. 121 f., 207 f.). {{sign\|H.W.}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. aug. 2014 kl. 21:42
Linje 18:		Linje 18:

	[[Kategori:Mynt\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Mynt\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:~~Vekt~~\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Mål og vekt\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:Bergverkstermer\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Bergverkstermer\|{{PAGENAME}}]]