Leksikon:Overformynderi - Sideversjonshistorikk

Cnyborgbot: Robot: Legger til {{Bm}}

2024-03-12T15:17:30Z

Robot: Legger til {{Bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mar. 2024 kl. 15:17
Linje 8:		Linje 8:

	{{nhl}}		{{nhl}}
			{{Bm}}

	[[Kategori:Justisvesen\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Justisvesen\|{{PAGENAME}}]]

Cnyborg: Teksterstatting – «[[Kategori:Rettsvesen» til «[[Kategori:Justisvesen»

2023-04-19T07:10:48Z

Teksterstatting – «[[Kategori:Rettsvesen» til «[[Kategori:Justisvesen»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. apr. 2023 kl. 07:10
Linje 9:		Linje 9:
	{{nhl}}		{{nhl}}

	[[Kategori:~~Rettsvesen~~\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Justisvesen\|{{PAGENAME}}]]

Ida Tolgensbakk: Lenker.

2009-09-25T11:54:01Z

Lenker.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. sep. 2009 kl. 11:54
Linje 1:		Linje 1:
	'''Overformynderi'''. Et overformynderstyre ble organisert i de norske byene i løpet av [[1600-tallet]], i landdistriktene først etter 1770. Overformyndernes oppgave skulle være å delta i oppnevnelsen av og ha tilsyn med alle oppnevnte verger.		'''Overformynderi'''. Et overformynderstyre ble organisert i de norske byene i løpet av [[1600-tallet]], i landdistriktene først etter [[1770]]. Overformyndernes oppgave skulle være å delta i oppnevnelsen av og ha tilsyn med alle oppnevnte verger.

	De første bestemmelsene om overformynderi kom med en kongelig forordning [[7. april]] [[1619]]. Det er lite trolig at disse er blitt etterfulgt i alle de norske byene med en gang, men i [[Trondheim]] er det blitt ført overformynderruller alt i [[1625]]. Bestemmelsene fra 1619 ble gjentatt i [[C.5. no. lov]] (3–20–1), og i mellomtiden er sannsynligvis et overformynderstyre blitt opprettet i alle de norske byene.		De første bestemmelsene om overformynderi kom med en kongelig forordning [[7. april]] [[1619]]. Det er lite trolig at disse er blitt etterfulgt i alle de norske byene med en gang, men i [[Trondheim]] er det blitt ført overformynderruller alt i [[1625]]. Bestemmelsene fra 1619 ble gjentatt i [[C.5. no. lov]] (3–20–1), og i mellomtiden er sannsynligvis et overformynderstyre blitt opprettet i alle de norske byene.

Ida Tolgensbakk: Lenket og skrevet forkortelser helt ut.

2009-09-02T09:29:36Z

Lenket og skrevet forkortelser helt ut.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. sep. 2009 kl. 09:29
Linje 1:		Linje 1:
	'''Overformynderi'''. Et overformynderstyre ble organisert i de norske byene i løpet av 1600-tallet, i landdistriktene først etter 1770. Overformyndernes oppgave skulle være å delta i oppnevnelsen av og ha tilsyn med alle oppnevnte verger.		'''Overformynderi'''. Et overformynderstyre ble organisert i de norske byene i løpet av [[1600-tallet]], i landdistriktene først etter 1770. Overformyndernes oppgave skulle være å delta i oppnevnelsen av og ha tilsyn med alle oppnevnte verger.

	De første bestemmelsene om overformynderi kom med en ~~kgl. forordn.~~ [[7. april]] [[1619]]. Det er lite trolig at disse er blitt etterfulgt i alle de norske byene med en gang, men i Trondheim er det blitt ført overformynderruller alt i 1625. Bestemmelsene fra 1619 ble gjentatt i [[C.5. no. lov]] (3–20–1), og i mellomtiden er sannsynligvis et overformynderstyre blitt opprettet i alle de norske byene.		De første bestemmelsene om overformynderi kom med en kongelig forordning [[7. april]] [[1619]]. Det er lite trolig at disse er blitt etterfulgt i alle de norske byene med en gang, men i [[Trondheim]] er det blitt ført overformynderruller alt i [[1625]]. Bestemmelsene fra 1619 ble gjentatt i [[C.5. no. lov]] (3–20–1), og i mellomtiden er sannsynligvis et overformynderstyre blitt opprettet i alle de norske byene.

	I byene var overformynderi organisert slik at magistraten skulle oppnevne to gode borgere til overformyndere. Disse skulle fungere en fireårsperiode og stå under magistratens tilsyn. De hadde plikt til å føre protokoll over de saker som vedrørte deres arbeid som overformyndere, overformynderprotokoller eller overformynderruller. Dessuten var de pålagt å føre regnskap.		I byene var overformynderi organisert slik at magistraten skulle oppnevne to gode borgere til overformyndere. Disse skulle fungere en fireårsperiode og stå under magistratens tilsyn. De hadde plikt til å føre protokoll over de saker som vedrørte deres arbeid som overformyndere, overformynderprotokoller eller overformynderruller. Dessuten var de pålagt å føre regnskap.

	Da det ble opprettet overformynderi i landdistriktene etter 1770, ble dette organisert annerledes enn i byene. Sorenskriveren, som foresto skiftejurisdiksjonen, ble overformynder og førte overformynderrullene. Hvert år skulle ''[[Leksikon:sorenskriveren\|sorenskriveren]]'' innkalle vergene til vergeting, hvor de skulle gjøre regnskap for vergemålene. Ved lov av 28. september 1857 ble overformynderstyret på landet organisert på linje med overformynderi i byene. Fra nå av skulle det velges to overformyndere fra hvert ''[[Leksikon:tinglag\|tinglag]]'' og i hvert ''[[Leksikon:ladested\|ladested]]'' med eget formannskap. Men sorenskriveren hadde fortsatt stor innflytelse på overformynderi da han fikk en framtredende plass ved valget av overformyndere. Som i byene skulle overformynderne på landet virke i en fireårsperiode. {{sign\|S.I.}}		Da det ble opprettet overformynderi i landdistriktene etter 1770, ble dette organisert annerledes enn i byene. [[Leksikon:Sorenskriver\|Sorenskriveren]], som foresto skiftejurisdiksjonen, ble overformynder og førte overformynderrullene. Hvert år skulle ''[[Leksikon:sorenskriveren\|sorenskriveren]]'' innkalle vergene til vergeting, hvor de skulle gjøre regnskap for vergemålene. Ved lov av 28. september [[1857]] ble overformynderstyret på landet organisert på linje med overformynderi i byene. Fra nå av skulle det velges to overformyndere fra hvert ''[[Leksikon:tinglag\|tinglag]]'' og i hvert ''[[Leksikon:ladested\|ladested]]'' med eget formannskap. Men sorenskriveren hadde fortsatt stor innflytelse på overformynderi da han fikk en framtredende plass ved valget av overformyndere. Som i byene skulle overformynderne på landet virke i en fireårsperiode. {{sign\|S.I.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

	[[Kategori:Rettsvesen\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Rettsvesen\|{{PAGENAME}}]]

Siri J: wikify

2008-10-13T21:12:33Z

wikify

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. okt. 2008 kl. 21:12
Linje 1:		Linje 1:
	Overformynderi. Et overformynderstyre ble organisert i de norske byene i løpet av 1600-tallet, i landdistriktene først etter 1770. Overformyndernes oppgave skulle være å delta i		'''Overformynderi'''. Et overformynderstyre ble organisert i de norske byene i løpet av 1600-tallet, i landdistriktene først etter 1770. Overformyndernes oppgave skulle være å delta i oppnevnelsen av og ha tilsyn med alle oppnevnte verger.
	oppnevnelsen av og ha tilsyn med alle oppnevnte verger.

	De første bestemmelsene om o. kom med en kgl. forordn. 7. april 1619. Det er lite trolig at disse er blitt etterfulgt i alle de norske byene med en gang, men i Trondheim er det blitt ført overformynderruller alt i 1625. Bestemmelsene fra 1619 ble gjentatt i C.5. no. lov. (3–20–1), og i mellomtiden er sannsynligvis et overformynderstyre blitt opprettet i alle de norske byene.		De første bestemmelsene om overformynderi kom med en kgl. forordn. [[7. april]] [[1619]]. Det er lite trolig at disse er blitt etterfulgt i alle de norske byene med en gang, men i Trondheim er det blitt ført overformynderruller alt i 1625. Bestemmelsene fra 1619 ble gjentatt i [[C.5. no. lov]] (3–20–1), og i mellomtiden er sannsynligvis et overformynderstyre blitt opprettet i alle de norske byene.

	I byene var o. organisert slik at magistraten skulle oppnevne to gode borgere til overformyndere. Disse skulle fungere en fireårsperiode og stå under magistratens tilsyn. De hadde plikt til å føre protokoll over de saker som vedrørte deres arbeid som overformyndere, overformynderprotokoller eller overformynderruller. Dessuten var de pålagt å føre regnskap.		I byene var overformynderi organisert slik at magistraten skulle oppnevne to gode borgere til overformyndere. Disse skulle fungere en fireårsperiode og stå under magistratens tilsyn. De hadde plikt til å føre protokoll over de saker som vedrørte deres arbeid som overformyndere, overformynderprotokoller eller overformynderruller. Dessuten var de pålagt å føre regnskap.

	Da det ble opprettet o. i landdistriktene etter 1770, ble dette organisert annerledes enn i byene. Sorenskriveren, som foresto skiftejurisdiksjonen, ble overformynder og førte overformynderrullene. Hvert år skulle sorenskriveren innkalle vergene til vergeting, hvor de skulle gjøre regnskap for vergemålene. Ved lov av 28. september 1857 ble overformynderstyret på landet organisert på linje med o. i byene. Fra nå av skulle det velges to overformyndere fra hvert tinglag og i hvert ladested med eget formannskap. Men sorenskriveren hadde fortsatt stor innflytelse på o. da han fikk en framtredende plass ved valget av overformyndere. Som i byene skulle overformynderne på landet virke i en fireårsperiode. S.I.		Da det ble opprettet overformynderi i landdistriktene etter 1770, ble dette organisert annerledes enn i byene. Sorenskriveren, som foresto skiftejurisdiksjonen, ble overformynder og førte overformynderrullene. Hvert år skulle ''[[Leksikon:sorenskriveren\|sorenskriveren]]'' innkalle vergene til vergeting, hvor de skulle gjøre regnskap for vergemålene. Ved lov av 28. september 1857 ble overformynderstyret på landet organisert på linje med overformynderi i byene. Fra nå av skulle det velges to overformyndere fra hvert ''[[Leksikon:tinglag\|tinglag]]'' og i hvert ''[[Leksikon:ladested\|ladested]]'' med eget formannskap. Men sorenskriveren hadde fortsatt stor innflytelse på overformynderi da han fikk en framtredende plass ved valget av overformyndere. Som i byene skulle overformynderne på landet virke i en fireårsperiode. {{sign\|S.I.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

			[[Kategori:Rettsvesen\|{{PAGENAME}}]]

Cnyborg: Ny side: Overformynderi. Et overformynderstyre ble organisert i de norske byene i løpet av 1600-tallet, i landdistriktene først etter 1770. Overformyndernes oppgave skulle være å delta i oppn...

2008-07-03T20:30:36Z

Ny side: Overformynderi. Et overformynderstyre ble organisert i de norske byene i løpet av 1600-tallet, i landdistriktene først etter 1770. Overformyndernes oppgave skulle være å delta i oppn...

Ny side

Overformynderi. Et overformynderstyre ble organisert i de norske byene i løpet av 1600-tallet, i landdistriktene først etter 1770. Overformyndernes oppgave skulle være å delta i
oppnevnelsen av og ha tilsyn med alle oppnevnte verger.

De første bestemmelsene om o. kom med en kgl. forordn. 7. april 1619. Det er lite trolig at disse er blitt etterfulgt i alle de norske byene med en gang, men i Trondheim er det blitt ført overformynderruller alt i 1625. Bestemmelsene fra 1619 ble gjentatt i C.5. no. lov. (3–20–1), og i mellomtiden er sannsynligvis et overformynderstyre blitt opprettet i alle de norske byene.

I byene var o. organisert slik at magistraten skulle oppnevne to gode borgere til overformyndere. Disse skulle fungere en fireårsperiode og stå under magistratens tilsyn. De hadde plikt til å føre protokoll over de saker som vedrørte deres arbeid som overformyndere, overformynderprotokoller eller overformynderruller. Dessuten var de pålagt å føre regnskap.

Da det ble opprettet o. i landdistriktene etter 1770, ble dette organisert annerledes enn i byene. Sorenskriveren, som foresto skiftejurisdiksjonen, ble overformynder og førte overformynderrullene. Hvert år skulle sorenskriveren innkalle vergene til vergeting, hvor de skulle gjøre regnskap for vergemålene. Ved lov av 28. september 1857 ble overformynderstyret på landet organisert på linje med o. i byene. Fra nå av skulle det velges to overformyndere fra hvert tinglag og i hvert ladested med eget formannskap. Men sorenskriveren hadde fortsatt stor innflytelse på o. da han fikk en framtredende plass ved valget av overformyndere. Som i byene skulle overformynderne på landet virke i en fireårsperiode. S.I.

{{nhl}}