Leksikon:Politirett - Sideversjonshistorikk

Cnyborgbot: Robot: Legger til {{Bm}}

2024-03-12T15:17:49Z

Robot: Legger til {{Bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mar. 2024 kl. 15:17
Linje 4:		Linje 4:

	{{nhl}}		{{nhl}}

			{{Klasserommet}}
			{{Bm}}

	[[Kategori:Politi\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Politi\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:Justisvesen\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Justisvesen\|{{PAGENAME}}]]

	~~{{Klasserommet}}~~

Cnyborg: Teksterstatting – «[[Kategori:Rettsvesen» til «[[Kategori:Justisvesen»

2023-04-19T07:09:35Z

Teksterstatting – «[[Kategori:Rettsvesen» til «[[Kategori:Justisvesen»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. apr. 2023 kl. 07:09
Linje 6:		Linje 6:

	[[Kategori:Politi\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Politi\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:~~Rettsvesen~~\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Justisvesen\|{{PAGENAME}}]]

	{{Klasserommet}}		{{Klasserommet}}

Ola Alsvik på 17. mar. 2020 kl. 14:41

2020-03-17T14:41:38Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. mar. 2020 kl. 14:41
Linje 7:		Linje 7:
	[[Kategori:Politi\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Politi\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:Rettsvesen\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Rettsvesen\|{{PAGENAME}}]]

			{{Klasserommet}}

Marthe Glad: fiks

2009-11-02T16:03:09Z

fiks

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. nov. 2009 kl. 16:03
Linje 1:		Linje 1:
	'''Politirett''', også kalt ''politikommisjon'', var en domstol som skulle dømme i større såkalte politisaker, og ellers føre et visst oppsyn med politivesenet i byen. Slike domstoler ble opprettet i de fire stiftbyene på 1700-tallet, samtidig som politivesenet der ble organisert som selvstendige etater (jf. ''[[Leksikon:politivesen\|politivesen]]'').		'''Politirett''', også kalt ''politikommisjon'', var en domstol som skulle dømme i større såkalte politisaker, og ellers føre et visst oppsyn med politivesenet i byen. Slike domstoler ble opprettet i de fire stiftbyene på 1700-tallet, samtidig som politivesenet der ble organisert som selvstendige etater (jf. ''[[Leksikon:politivesen\|politivesen]]'').

	Politirettssakene omfattet ~~bl.a.~~ overtredelse av byens handels- og håndverksprivilegier, ordensforskrifter, helligdagslovgivningen ~~m.m.~~ Politimesteren hadde myndighet til å ilegge bøter inntil 3–4 lodd sølv, større saker skulle innstevnes for politiretten. I politiretten satt stiftamtmannen, festningskommandanten, magistratspresidenten, en av de eligerte menn og, med unntak av Kristiania, byens sjøinnrulleringsoffiser. Det hendte at politimesteren var medlem av retten, men vanligvis fungerte han som aktor. De fleste dommene i politiretten kunne påankes direkte til høyesterett; i enkelte saker var imidlertid domsavsigelsen inappellabel eller overøvrigheten på stedet kunne fungere som overdommer. Politirett ble nedlagt ved lov om rettergangsordningen i straffesaker av 1. juli 1887. {{sign\|S.I.}}		Politirettssakene omfattet blant annet overtredelse av byens handels- og håndverksprivilegier, ordensforskrifter, helligdagslovgivningen med mer, Politimesteren hadde myndighet til å ilegge bøter inntil 3–4 lodd sølv, større saker skulle innstevnes for politiretten. I politiretten satt stiftamtmannen, festningskommandanten, magistratspresidenten, en av de eligerte menn og, med unntak av Kristiania, byens sjøinnrulleringsoffiser. Det hendte at politimesteren var medlem av retten, men vanligvis fungerte han som aktor. De fleste dommene i politiretten kunne påankes direkte til høyesterett; i enkelte saker var imidlertid domsavsigelsen inappellabel eller overøvrigheten på stedet kunne fungere som overdommer. Politirett ble nedlagt ved lov om rettergangsordningen i straffesaker av 1. juli 1887. {{sign\|S.I.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

Siri J på 1. nov. 2008 kl. 17:45

2008-11-01T17:45:30Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. nov. 2008 kl. 17:45
Linje 1:		Linje 1:
	'''Politirett''', også kalt politikommisjon, var en domstol som skulle dømme i større såkalte politisaker, og ellers føre et visst oppsyn med politivesenet i byen. Slike domstoler ble opprettet i de fire stiftbyene på 1700-tallet, samtidig som politivesenet der ble organisert som selvstendige etater (jf. ''[[Leksikon:politivesen\|politivesen]]'').		'''Politirett''', også kalt ''politikommisjon'', var en domstol som skulle dømme i større såkalte politisaker, og ellers føre et visst oppsyn med politivesenet i byen. Slike domstoler ble opprettet i de fire stiftbyene på 1700-tallet, samtidig som politivesenet der ble organisert som selvstendige etater (jf. ''[[Leksikon:politivesen\|politivesen]]'').

			Politirettssakene omfattet bl.a. overtredelse av byens handels- og håndverksprivilegier, ordensforskrifter, helligdagslovgivningen m.m. Politimesteren hadde myndighet til å ilegge bøter inntil 3–4 lodd sølv, større saker skulle innstevnes for politiretten. I politiretten satt stiftamtmannen, festningskommandanten, magistratspresidenten, en av de eligerte menn og, med unntak av Kristiania, byens sjøinnrulleringsoffiser. Det hendte at politimesteren var medlem av retten, men vanligvis fungerte han som aktor. De fleste dommene i politiretten kunne påankes direkte til høyesterett; i enkelte saker var imidlertid domsavsigelsen inappellabel eller overøvrigheten på stedet kunne fungere som overdommer. Politirett ble nedlagt ved lov om rettergangsordningen i straffesaker av 1. juli 1887. {{sign\|S.I.}}

	Politirettssakene omfattet bl.a. overtredelse av byens handels- og håndverksprivilegier, ordensforskrifter, helligdagslovgivningen m.m. Politimesteren hadde myndighet til å ilegge bøter inntil 3–4 lodd sølv, større saker skulle innstevnes for politiretten. I politiretten satt stiftamtmannen, festningskommandanten, magistratspresidenten, en av de eligerte menn og, med unntak av Kristiania, byens sjøinnrulleringsoffiser. Det hendte at politimesteren var medlem av retten, men vanligvis fungerte han som aktor. De fleste dommene i politiretten kunne påankes direkte til høyesterett; i enkelte saker var imidlertid domsavsigelsen inappellabel eller overøvrigheten på stedet kunne fungere som overdommer. Politirett ble nedlagt ved lov om rettergangsordningen i straffesaker av 1. juli 1887. {{sign\|S.I.
	}}
	{{nhl}}		{{nhl}}

			[[Kategori:Politi\|{{PAGENAME}}]]
			[[Kategori:Rettsvesen\|{{PAGENAME}}]]

Marthe Glad på 22. aug. 2008 kl. 11:22

2008-08-22T11:22:18Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. aug. 2008 kl. 11:22
Linje 1:		Linje 1:
	'''Politirett''', også kalt politikommisjon, var en domstol som skulle dømme i større såkalte politisaker, og ellers føre et visst oppsyn med politivesenet i byen. Slike domstoler ble opprettet i de fire stiftbyene på 1700-tallet, samtidig som politivesenet der ble organisert som selvstendige etater (jf. ''[[Leksikon:politivesen\|politivesen]]'').		'''Politirett''', også kalt politikommisjon, var en domstol som skulle dømme i større såkalte politisaker, og ellers føre et visst oppsyn med politivesenet i byen. Slike domstoler ble opprettet i de fire stiftbyene på 1700-tallet, samtidig som politivesenet der ble organisert som selvstendige etater (jf. ''[[Leksikon:politivesen\|politivesen]]'').

	Politirettssakene omfattet bl.a. overtredelse av byens handels- og håndverksprivilegier, ordensforskrifter, helligdagslovgivningen m.m. Politimesteren hadde myndighet til å ilegge bøter inntil 3–4 lodd sølv, større saker skulle innstevnes for politiretten. I politiretten satt stiftamtmannen, festningskommandanten, magistratspresidenten, en av de eligerte menn og, med unntak av Kristiania, byens sjøinnrulleringsoffiser. Det hendte at politimesteren var medlem av retten, men vanligvis fungerte han som aktor. De fleste dommene i politiretten kunne påankes direkte til høyesterett; i enkelte saker var imidlertid domsavsigelsen inappellabel eller overøvrigheten på stedet kunne fungere som overdommer. Politirett ble nedlagt ved lov om rettergangsordningen i straffesaker av 1. juli 1887. S.I.		Politirettssakene omfattet bl.a. overtredelse av byens handels- og håndverksprivilegier, ordensforskrifter, helligdagslovgivningen m.m. Politimesteren hadde myndighet til å ilegge bøter inntil 3–4 lodd sølv, større saker skulle innstevnes for politiretten. I politiretten satt stiftamtmannen, festningskommandanten, magistratspresidenten, en av de eligerte menn og, med unntak av Kristiania, byens sjøinnrulleringsoffiser. Det hendte at politimesteren var medlem av retten, men vanligvis fungerte han som aktor. De fleste dommene i politiretten kunne påankes direkte til høyesterett; i enkelte saker var imidlertid domsavsigelsen inappellabel eller overøvrigheten på stedet kunne fungere som overdommer. Politirett ble nedlagt ved lov om rettergangsordningen i straffesaker av 1. juli 1887. {{sign\|S.I.
			}}
	{{nhl}}		{{nhl}}

Marthe Glad på 22. aug. 2008 kl. 09:09

2008-08-22T09:09:46Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. aug. 2008 kl. 09:09
Linje 1:		Linje 1:
	Politirett, også kalt politikommisjon, var en domstol som skulle dømme i større såkalte politisaker, og ellers føre et visst oppsyn med politivesenet i byen. Slike domstoler ble opprettet i de fire stiftbyene på 1700-tallet, samtidig som politivesenet der ble organisert som selvstendige etater (jf. politivesen).		'''Politirett''', også kalt politikommisjon, var en domstol som skulle dømme i større såkalte politisaker, og ellers føre et visst oppsyn med politivesenet i byen. Slike domstoler ble opprettet i de fire stiftbyene på 1700-tallet, samtidig som politivesenet der ble organisert som selvstendige etater (jf. ''[[Leksikon:politivesen\|politivesen]]'').

	~~P.sakene~~ omfattet bl.a. overtredelse av byens handels- og håndverksprivilegier, ordensforskrifter, helligdagslovgivningen m.m. Politimesteren hadde myndighet til å ilegge bøter inntil 3–4 lodd sølv, større saker skulle innstevnes for p. I p. satt stiftamtmannen, festningskommandanten, magistratspresidenten, en av de eligerte menn og, med unntak av Kristiania, byens sjøinnrulleringsoffiser. Det hendte at politimesteren var medlem av retten, men vanligvis fungerte han som aktor. De fleste dommene i p. kunne påankes direkte til høyesterett; i enkelte saker var imidlertid domsavsigelsen inappellabel eller overøvrigheten på stedet kunne fungere som overdommer. P. ble nedlagt ved lov om rettergangsordningen i straffesaker av 1. juli 1887. S.I.		Politirettssakene omfattet bl.a. overtredelse av byens handels- og håndverksprivilegier, ordensforskrifter, helligdagslovgivningen m.m. Politimesteren hadde myndighet til å ilegge bøter inntil 3–4 lodd sølv, større saker skulle innstevnes for politiretten. I politiretten satt stiftamtmannen, festningskommandanten, magistratspresidenten, en av de eligerte menn og, med unntak av Kristiania, byens sjøinnrulleringsoffiser. Det hendte at politimesteren var medlem av retten, men vanligvis fungerte han som aktor. De fleste dommene i politiretten kunne påankes direkte til høyesterett; i enkelte saker var imidlertid domsavsigelsen inappellabel eller overøvrigheten på stedet kunne fungere som overdommer. Politirett ble nedlagt ved lov om rettergangsordningen i straffesaker av 1. juli 1887. S.I.

	{{nhl}}		{{nhl}}

Cnyborg: Ny side: Politirett, også kalt politikommisjon, var en domstol som skulle dømme i større såkalte politisaker, og ellers føre et visst oppsyn med politivesenet i byen. Slike domstoler ble oppr...

2008-07-03T10:48:39Z

Ny side: Politirett, også kalt politikommisjon, var en domstol som skulle dømme i større såkalte politisaker, og ellers føre et visst oppsyn med politivesenet i byen. Slike domstoler ble oppr...

Ny side

Politirett, også kalt politikommisjon, var en domstol som skulle dømme i større såkalte politisaker, og ellers føre et visst oppsyn med politivesenet i byen. Slike domstoler ble opprettet i de fire stiftbyene på 1700-tallet, samtidig som politivesenet der ble organisert som selvstendige etater (jf. politivesen).

P.sakene omfattet bl.a. overtredelse av byens handels- og håndverksprivilegier, ordensforskrifter, helligdagslovgivningen m.m. Politimesteren hadde myndighet til å ilegge bøter inntil 3–4 lodd sølv, større saker skulle innstevnes for p. I p. satt stiftamtmannen, festningskommandanten, magistratspresidenten, en av de eligerte menn og, med unntak av Kristiania, byens sjøinnrulleringsoffiser. Det hendte at politimesteren var medlem av retten, men vanligvis fungerte han som aktor. De fleste dommene i p. kunne påankes direkte til høyesterett; i enkelte saker var imidlertid domsavsigelsen inappellabel eller overøvrigheten på stedet kunne fungere som overdommer. P. ble nedlagt ved lov om rettergangsordningen i straffesaker av 1. juli 1887. S.I.

{{nhl}}