Leksikon:Politivesen - Sideversjonshistorikk

Cnyborgbot: Robot: Legger til {{Bm}}

2024-03-12T15:17:49Z

Robot: Legger til {{Bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mar. 2024 kl. 15:17
Linje 11:		Linje 11:
	Det organiserte politivesen var i denne perioden et rent byfenomen, likeledes de fleste av de oppgavene politivesenet skulle utføre. Politimestrenes embetsområde var begrenset til byene. Men også på landsbygda skulle det utføres visse øvrighetsoppgaver som kan betraktes som politioppgaver. På landet var det ''[[Leksikon:fogden\|fogden]]'' (s.d.) som på 1600–1700- og store deler av 1800-tallet var utstyrt med politimyndighet og som skulle forestå de nødvendige politioppgaver. ''[[Leksikon:Lensmann\|Lensmennene]]'' (s.d.) fungerte vanligvis som fogdens politibetjenter i de enkelte bygdene, liksom de i tidligere tider hadde utført politioppgaver for sysselmenn og lensherrer. Blant annet skulle lensmennene holde arresthus. En politiorganisasjon for landsbygda tilsvarende byenes ble først etablert ved slutten av 1800-tallet. {{sign\|S.I.}}		Det organiserte politivesen var i denne perioden et rent byfenomen, likeledes de fleste av de oppgavene politivesenet skulle utføre. Politimestrenes embetsområde var begrenset til byene. Men også på landsbygda skulle det utføres visse øvrighetsoppgaver som kan betraktes som politioppgaver. På landet var det ''[[Leksikon:fogden\|fogden]]'' (s.d.) som på 1600–1700- og store deler av 1800-tallet var utstyrt med politimyndighet og som skulle forestå de nødvendige politioppgaver. ''[[Leksikon:Lensmann\|Lensmennene]]'' (s.d.) fungerte vanligvis som fogdens politibetjenter i de enkelte bygdene, liksom de i tidligere tider hadde utført politioppgaver for sysselmenn og lensherrer. Blant annet skulle lensmennene holde arresthus. En politiorganisasjon for landsbygda tilsvarende byenes ble først etablert ved slutten av 1800-tallet. {{sign\|S.I.}}
	{{nhl}}		{{nhl}}
			{{Klasserommet}}
			{{Bm}}

	[[Kategori:Politi\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Politi\|{{PAGENAME}}]]
	~~{{Klasserommet}}~~

Olve Utne: Teksterstatting – «{{gr.}}» til «gresk»

2022-12-01T19:25:34Z

Teksterstatting – «{{gr.}}» til «gresk»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. des. 2022 kl. 19:25
Linje 1:		Linje 1:
	'''Politivesen''' (politi av [[middelalderlatin]] ''politia'' fra ~~{{gr.}}~~ ''politeia'', det er borger. I samsvar med tysk praksis brukes ordet politi i eldre dansk lovspråk ofte i betydningen samfunnsordning, tilstand og lignende uttrykk som «god politi» betydde derfor ro og orden, lovlige forhold og lignende). Politiets oppgave skulle være å opprettholde ro og orden i samfunnet, se til at lover og vedtekter ble overholdt og så videre.		'''Politivesen''' (politi av [[middelalderlatin]] ''politia'' fra [[gresk]] ''politeia'', det er borger. I samsvar med tysk praksis brukes ordet politi i eldre dansk lovspråk ofte i betydningen samfunnsordning, tilstand og lignende uttrykk som «god politi» betydde derfor ro og orden, lovlige forhold og lignende). Politiets oppgave skulle være å opprettholde ro og orden i samfunnet, se til at lover og vedtekter ble overholdt og så videre.

	Et politivesen i moderne forstand fantes ikke i Norge før slutten av 1600-tallet, selv om forskjellige øvrighetsinstanser i by og bygd siden middelalderen hadde utført enkelte politioppgaver. Det er i stiftsbyene vi finner de første ansatsene til et moderne politi: Trondheim 1687, Bergen 1692, Kristiania 1744 og Kristiansand 1767. Før den tid var politioppgavene i byene blitt forvaltet av andre institusjoner. ''[[Leksikon:Byfogden\|Byfogden]]'' (s.d.) hadde utført mange av de funksjonene som senere kom til å ligge til politimesterembetet. Mange steder kom også byfogd- og politimesterembetet til periodevis å bli besatt av samme mann, og i mindre byer var magistraten, byfogd- og politimesterembetet ofte forent i en og samme person. Vekterkorpset, som også utførte viktige politioppgaver, hadde stått direkte under ''[[Leksikon:magistraten\|magistraten]]'' (s.d.). Ved opprettelsen av politimesterembetet i stiftbyene ble vekterne underlagt den nye embetsmannen. I tillegg til vekterne fikk politimesteren et varierende antall politibetjenter. I den første tiden var det ofte kompetansestrid mellom den nye etaten og de øvrighetspersoner som tidligere hadde forestått politioppgavene.		Et politivesen i moderne forstand fantes ikke i Norge før slutten av 1600-tallet, selv om forskjellige øvrighetsinstanser i by og bygd siden middelalderen hadde utført enkelte politioppgaver. Det er i stiftsbyene vi finner de første ansatsene til et moderne politi: Trondheim 1687, Bergen 1692, Kristiania 1744 og Kristiansand 1767. Før den tid var politioppgavene i byene blitt forvaltet av andre institusjoner. ''[[Leksikon:Byfogden\|Byfogden]]'' (s.d.) hadde utført mange av de funksjonene som senere kom til å ligge til politimesterembetet. Mange steder kom også byfogd- og politimesterembetet til periodevis å bli besatt av samme mann, og i mindre byer var magistraten, byfogd- og politimesterembetet ofte forent i en og samme person. Vekterkorpset, som også utførte viktige politioppgaver, hadde stått direkte under ''[[Leksikon:magistraten\|magistraten]]'' (s.d.). Ved opprettelsen av politimesterembetet i stiftbyene ble vekterne underlagt den nye embetsmannen. I tillegg til vekterne fikk politimesteren et varierende antall politibetjenter. I den første tiden var det ofte kompetansestrid mellom den nye etaten og de øvrighetspersoner som tidligere hadde forestått politioppgavene.

Cnyborg: Teksterstatting – «{{mlat.}}» til «middelalderlatin»

2022-12-01T11:56:30Z

Teksterstatting – «{{mlat.}}» til «middelalderlatin»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. des. 2022 kl. 11:56
Linje 1:		Linje 1:
	'''Politivesen''' (politi av ~~{{mlat.}}~~ ''politia'' fra {{gr.}} ''politeia'', det er borger. I samsvar med tysk praksis brukes ordet politi i eldre dansk lovspråk ofte i betydningen samfunnsordning, tilstand og lignende uttrykk som «god politi» betydde derfor ro og orden, lovlige forhold og lignende). Politiets oppgave skulle være å opprettholde ro og orden i samfunnet, se til at lover og vedtekter ble overholdt og så videre.		'''Politivesen''' (politi av [[middelalderlatin]] ''politia'' fra {{gr.}} ''politeia'', det er borger. I samsvar med tysk praksis brukes ordet politi i eldre dansk lovspråk ofte i betydningen samfunnsordning, tilstand og lignende uttrykk som «god politi» betydde derfor ro og orden, lovlige forhold og lignende). Politiets oppgave skulle være å opprettholde ro og orden i samfunnet, se til at lover og vedtekter ble overholdt og så videre.

	Et politivesen i moderne forstand fantes ikke i Norge før slutten av 1600-tallet, selv om forskjellige øvrighetsinstanser i by og bygd siden middelalderen hadde utført enkelte politioppgaver. Det er i stiftsbyene vi finner de første ansatsene til et moderne politi: Trondheim 1687, Bergen 1692, Kristiania 1744 og Kristiansand 1767. Før den tid var politioppgavene i byene blitt forvaltet av andre institusjoner. ''[[Leksikon:Byfogden\|Byfogden]]'' (s.d.) hadde utført mange av de funksjonene som senere kom til å ligge til politimesterembetet. Mange steder kom også byfogd- og politimesterembetet til periodevis å bli besatt av samme mann, og i mindre byer var magistraten, byfogd- og politimesterembetet ofte forent i en og samme person. Vekterkorpset, som også utførte viktige politioppgaver, hadde stått direkte under ''[[Leksikon:magistraten\|magistraten]]'' (s.d.). Ved opprettelsen av politimesterembetet i stiftbyene ble vekterne underlagt den nye embetsmannen. I tillegg til vekterne fikk politimesteren et varierende antall politibetjenter. I den første tiden var det ofte kompetansestrid mellom den nye etaten og de øvrighetspersoner som tidligere hadde forestått politioppgavene.		Et politivesen i moderne forstand fantes ikke i Norge før slutten av 1600-tallet, selv om forskjellige øvrighetsinstanser i by og bygd siden middelalderen hadde utført enkelte politioppgaver. Det er i stiftsbyene vi finner de første ansatsene til et moderne politi: Trondheim 1687, Bergen 1692, Kristiania 1744 og Kristiansand 1767. Før den tid var politioppgavene i byene blitt forvaltet av andre institusjoner. ''[[Leksikon:Byfogden\|Byfogden]]'' (s.d.) hadde utført mange av de funksjonene som senere kom til å ligge til politimesterembetet. Mange steder kom også byfogd- og politimesterembetet til periodevis å bli besatt av samme mann, og i mindre byer var magistraten, byfogd- og politimesterembetet ofte forent i en og samme person. Vekterkorpset, som også utførte viktige politioppgaver, hadde stått direkte under ''[[Leksikon:magistraten\|magistraten]]'' (s.d.). Ved opprettelsen av politimesterembetet i stiftbyene ble vekterne underlagt den nye embetsmannen. I tillegg til vekterne fikk politimesteren et varierende antall politibetjenter. I den første tiden var det ofte kompetansestrid mellom den nye etaten og de øvrighetspersoner som tidligere hadde forestått politioppgavene.

Ola Alsvik på 17. mar. 2020 kl. 14:43

2020-03-17T14:43:01Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. mar. 2020 kl. 14:43
Linje 12:		Linje 12:
	{{nhl}}		{{nhl}}
	[[Kategori:Politi\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Politi\|{{PAGENAME}}]]
			{{Klasserommet}}

Marthe Glad: forkortelse

2009-11-06T09:14:59Z

forkortelse

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. nov. 2009 kl. 09:14
Linje 1:		Linje 1:
	'''Politivesen''' (politi av {{mlat.}} ''politia'' fra {{gr.}} ''politeia'', ~~d.e.~~ borger. I samsvar med tysk praksis brukes ordet politi i eldre dansk lovspråk ofte i betydningen samfunnsordning, tilstand ~~o.l.~~ uttrykk som «god politi» betydde derfor ro og orden, lovlige forhold ~~o.l.~~). Politiets oppgave skulle være å opprettholde ro og orden i samfunnet, se til at lover og vedtekter ble overholdt og så videre.		'''Politivesen''' (politi av {{mlat.}} ''politia'' fra {{gr.}} ''politeia'', det er borger. I samsvar med tysk praksis brukes ordet politi i eldre dansk lovspråk ofte i betydningen samfunnsordning, tilstand og lignende uttrykk som «god politi» betydde derfor ro og orden, lovlige forhold og lignende). Politiets oppgave skulle være å opprettholde ro og orden i samfunnet, se til at lover og vedtekter ble overholdt og så videre.

	Et politivesen i moderne forstand fantes ikke i Norge før slutten av 1600-tallet, selv om forskjellige øvrighetsinstanser i by og bygd siden middelalderen hadde utført enkelte politioppgaver. Det er i stiftsbyene vi finner de første ansatsene til et moderne politi: Trondheim 1687, Bergen 1692, Kristiania 1744 og Kristiansand 1767. Før den tid var politioppgavene i byene blitt forvaltet av andre institusjoner. ''[[Leksikon:Byfogden\|Byfogden]]'' (s.d.) hadde utført mange av de funksjonene som senere kom til å ligge til politimesterembetet. Mange steder kom også byfogd- og politimesterembetet til periodevis å bli besatt av samme mann, og i mindre byer var magistraten, byfogd- og politimesterembetet ofte forent i en og samme person. Vekterkorpset, som også utførte viktige politioppgaver, hadde stått direkte under ''[[Leksikon:magistraten\|magistraten]]'' (s.d.). Ved opprettelsen av politimesterembetet i stiftbyene ble vekterne underlagt den nye embetsmannen. I tillegg til vekterne fikk politimesteren et varierende antall politibetjenter. I den første tiden var det ofte kompetansestrid mellom den nye etaten og de øvrighetspersoner som tidligere hadde forestått politioppgavene.		Et politivesen i moderne forstand fantes ikke i Norge før slutten av 1600-tallet, selv om forskjellige øvrighetsinstanser i by og bygd siden middelalderen hadde utført enkelte politioppgaver. Det er i stiftsbyene vi finner de første ansatsene til et moderne politi: Trondheim 1687, Bergen 1692, Kristiania 1744 og Kristiansand 1767. Før den tid var politioppgavene i byene blitt forvaltet av andre institusjoner. ''[[Leksikon:Byfogden\|Byfogden]]'' (s.d.) hadde utført mange av de funksjonene som senere kom til å ligge til politimesterembetet. Mange steder kom også byfogd- og politimesterembetet til periodevis å bli besatt av samme mann, og i mindre byer var magistraten, byfogd- og politimesterembetet ofte forent i en og samme person. Vekterkorpset, som også utførte viktige politioppgaver, hadde stått direkte under ''[[Leksikon:magistraten\|magistraten]]'' (s.d.). Ved opprettelsen av politimesterembetet i stiftbyene ble vekterne underlagt den nye embetsmannen. I tillegg til vekterne fikk politimesteren et varierende antall politibetjenter. I den første tiden var det ofte kompetansestrid mellom den nye etaten og de øvrighetspersoner som tidligere hadde forestått politioppgavene.

Siri J: småpirk

2009-05-08T09:36:36Z

småpirk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mai 2009 kl. 09:36
Linje 1:		Linje 1:
	'''Politivesen''' (politi av {{mlat.}} ''politia'' fra gr. ''politeia'', d.e. borger. I samsvar med tysk praksis brukes ordet politi i eldre dansk lovspråk ofte i betydningen samfunnsordning, tilstand o.l. uttrykk som «god politi» betydde derfor ro og orden, lovlige forhold o.l.). Politiets oppgave skulle være å opprettholde ro og orden i samfunnet, se til at lover og vedtekter ble overholdt og så videre.		'''Politivesen''' (politi av {{mlat.}} ''politia'' fra {{gr.}} ''politeia'', d.e. borger. I samsvar med tysk praksis brukes ordet politi i eldre dansk lovspråk ofte i betydningen samfunnsordning, tilstand o.l. uttrykk som «god politi» betydde derfor ro og orden, lovlige forhold o.l.). Politiets oppgave skulle være å opprettholde ro og orden i samfunnet, se til at lover og vedtekter ble overholdt og så videre.

	Et politivesen i moderne forstand fantes ikke i Norge før slutten av 1600-tallet, selv om forskjellige øvrighetsinstanser i by og bygd siden middelalderen hadde utført enkelte politioppgaver. Det er i stiftsbyene vi finner de første ansatsene til et moderne politi: Trondheim 1687, Bergen 1692, Kristiania 1744 og Kristiansand 1767. Før den tid var politioppgavene i byene blitt forvaltet av andre institusjoner. ''[[Leksikon:Byfogden\|Byfogden]]'' (s.d.) hadde utført mange av de funksjonene som senere kom til å ligge til politimesterembetet. Mange steder kom også byfogd- og politimesterembetet til periodevis å bli besatt av samme mann, og i mindre byer var magistraten, byfogd- og politimesterembetet ofte forent i en og samme person. Vekterkorpset, som også utførte viktige ~~p.oppgaver~~, hadde stått direkte under ''[[Leksikon:magistraten\|magistraten]]'' (s.d.). Ved opprettelsen av politimesterembetet i stiftbyene ble vekterne underlagt den nye embetsmannen. I tillegg til vekterne fikk politimesteren et varierende antall politibetjenter. I den første tiden var det ofte kompetansestrid mellom den nye etaten og de øvrighetspersoner som tidligere hadde forestått politioppgavene.		Et politivesen i moderne forstand fantes ikke i Norge før slutten av 1600-tallet, selv om forskjellige øvrighetsinstanser i by og bygd siden middelalderen hadde utført enkelte politioppgaver. Det er i stiftsbyene vi finner de første ansatsene til et moderne politi: Trondheim 1687, Bergen 1692, Kristiania 1744 og Kristiansand 1767. Før den tid var politioppgavene i byene blitt forvaltet av andre institusjoner. ''[[Leksikon:Byfogden\|Byfogden]]'' (s.d.) hadde utført mange av de funksjonene som senere kom til å ligge til politimesterembetet. Mange steder kom også byfogd- og politimesterembetet til periodevis å bli besatt av samme mann, og i mindre byer var magistraten, byfogd- og politimesterembetet ofte forent i en og samme person. Vekterkorpset, som også utførte viktige politioppgaver, hadde stått direkte under ''[[Leksikon:magistraten\|magistraten]]'' (s.d.). Ved opprettelsen av politimesterembetet i stiftbyene ble vekterne underlagt den nye embetsmannen. I tillegg til vekterne fikk politimesteren et varierende antall politibetjenter. I den første tiden var det ofte kompetansestrid mellom den nye etaten og de øvrighetspersoner som tidligere hadde forestått politioppgavene.

	Da det ikke kom ensartede, landsgyldige bestemmelser om politivesenets ordning før i 2. halvdel av 1800-tallet, er det vanskelig å gi et entydig bilde av politivesens organisasjon i denne perioden. I 1738 ble riktignok den danske politivesenanordningen av 22. oktober 1701 også utvidet til å gjelde for Norge med unntak av Bergen, men i virkeligheten var det bare de forskjellige politiveseninstruksene for de enkelte norske byene som fikk noen betydning (24. januar 1710 og 9. desember 1746 for Bergen, 12. februar 1745 for Kristiania, 23. september 1783 for Trondheim og 5. juni 1776 for Kristiansand).		Da det ikke kom ensartede, landsgyldige bestemmelser om politivesenets ordning før i 2. halvdel av 1800-tallet, er det vanskelig å gi et entydig bilde av politivesens organisasjon i denne perioden. I 1738 ble riktignok den danske politivesenanordningen av 22. oktober 1701 også utvidet til å gjelde for Norge med unntak av Bergen, men i virkeligheten var det bare de forskjellige politiveseninstruksene for de enkelte norske byene som fikk noen betydning (24. januar 1710 og 9. desember 1746 for Bergen, 12. februar 1745 for Kristiania, 23. september 1783 for Trondheim og 5. juni 1776 for Kristiansand).

	De nye politimestrene skulle se til at helligdagslovgivningen ble overholdt og at sedelighetstilstanden var tilfredsstillende. De skulle påse at folk respekterte handels- og håndverksprivilegier, kontrollere priser og passe på at det ble brukt lovlig mål og vekt. Politietaten skulle også ha ettersyn med allmenninger, gater, havner, vannvesen osv., og dertil ha tilsyn med fattige, omstreifere, reisende m.m. I disse og lignende småsaker, politisaker, fikk politimestrene en begrenset domsmyndighet. De kunne fritt ilegge og oppkreve bøter inntil 3–4 lodd sølv.		De nye politimestrene skulle se til at helligdagslovgivningen ble overholdt og at sedelighetstilstanden var tilfredsstillende. De skulle påse at folk respekterte handels- og håndverksprivilegier, kontrollere priser og passe på at det ble brukt lovlig mål og vekt. Politietaten skulle også ha ettersyn med allmenninger, gater, havner, vannvesen osv., og dertil ha tilsyn med fattige, omstreifere, reisende m.m. I disse og lignende småsaker, politisaker, fikk politimestrene en begrenset domsmyndighet. De kunne fritt ilegge og oppkreve bøter inntil 3–4 ''[[Leksikon:lodd\|lodd]]'' sølv.

	Politimestrene utøvde sin domsmyndighet i den såkalte politikammerretten. Foruten politimesteren og siktede var det gjerne to rettsvitner til stede. Politikammerretten skulle føre protokoll over de saker den behandlet. De samme protokollene kom for øvrig ofte til å bli benyttet av forhørsretten, som vanligvis ble satt på politikammeret. (Forhøret ble gjerne administrert av politimesteren, vanligvis med to tilnevnte rettsvitner.) Større politisaker skulle innstevnes for ''[[Leksikon:politiretten\|politiretten]]'' (s.d.). I Bergen ble politikammerretten nedlagt allerede i 1811, og etter 1851 kom den også til å få svært		Politimestrene utøvde sin domsmyndighet i den såkalte politikammerretten. Foruten politimesteren og siktede var det gjerne to rettsvitner til stede. Politikammerretten skulle føre protokoll over de saker den behandlet. De samme protokollene kom for øvrig ofte til å bli benyttet av forhørsretten, som vanligvis ble satt på politikammeret. (Forhøret ble gjerne administrert av politimesteren, vanligvis med to tilnevnte rettsvitner.) Større politisaker skulle innstevnes for ''[[Leksikon:politiretten\|politiretten]]'' (s.d.). I Bergen ble politikammerretten nedlagt allerede i 1811, og etter 1851 kom den også til å få svært begrenset myndighet i de øvrige norske byene.
	begrenset myndighet i de øvrige norske byene.

	Det organiserte politivesen var i denne perioden et rent byfenomen, likeledes de fleste av de oppgavene politivesenet skulle utføre. Politimestrenes embetsområde var begrenset til byene. Men også på landsbygda skulle det utføres visse øvrighetsoppgaver som kan betraktes som politioppgaver. På landet var det ''[[Leksikon:fogden\|fogden]]'' (s.d.) som på 1600–1700- og store deler av 1800-tallet var utstyrt med politimyndighet og som skulle forestå de nødvendige politioppgaver. ''[[Leksikon:Lensmann\|Lensmennene]]'' (s.d.) fungerte vanligvis som fogdens politibetjenter i de enkelte bygdene, liksom de i tidligere tider hadde utført politioppgaver for sysselmenn og lensherrer. Blant annet skulle lensmennene holde arresthus. En politiorganisasjon for landsbygda tilsvarende byenes ble først etablert ved slutten av 1800-tallet. {{sign\|S.I.		Det organiserte politivesen var i denne perioden et rent byfenomen, likeledes de fleste av de oppgavene politivesenet skulle utføre. Politimestrenes embetsområde var begrenset til byene. Men også på landsbygda skulle det utføres visse øvrighetsoppgaver som kan betraktes som politioppgaver. På landet var det ''[[Leksikon:fogden\|fogden]]'' (s.d.) som på 1600–1700- og store deler av 1800-tallet var utstyrt med politimyndighet og som skulle forestå de nødvendige politioppgaver. ''[[Leksikon:Lensmann\|Lensmennene]]'' (s.d.) fungerte vanligvis som fogdens politibetjenter i de enkelte bygdene, liksom de i tidligere tider hadde utført politioppgaver for sysselmenn og lensherrer. Blant annet skulle lensmennene holde arresthus. En politiorganisasjon for landsbygda tilsvarende byenes ble først etablert ved slutten av 1800-tallet. {{sign\|S.I.}}
	}}
	{{nhl}}		{{nhl}}
	[[Kategori:Politi]]		[[Kategori:Politi\|{{PAGENAME}}]]

Marthe Glad: formatert

2009-05-08T09:18:03Z

formatert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mai 2009 kl. 09:18
Linje 1:		Linje 1:
	'''Politivesen''' (politi av mlat. ''politia'' fra gr. ''politeia'', d.e. borger. I samsvar med tysk praksis brukes ordet politi i eldre dansk lovspråk ofte i betydningen samfunnsordning, tilstand o.l. uttrykk som «god politi» betydde derfor ro og orden, lovlige forhold o.l.). Politiets oppgave skulle være å opprettholde ro og orden i samfunnet, se til at lover og vedtekter ble overholdt ~~osv~~		'''Politivesen''' (politi av {{mlat.}} ''politia'' fra gr. ''politeia'', d.e. borger. I samsvar med tysk praksis brukes ordet politi i eldre dansk lovspråk ofte i betydningen samfunnsordning, tilstand o.l. uttrykk som «god politi» betydde derfor ro og orden, lovlige forhold o.l.). Politiets oppgave skulle være å opprettholde ro og orden i samfunnet, se til at lover og vedtekter ble overholdt og så videre.

	Et politivesen i moderne forstand fantes ikke i Norge før slutten av 1600-tallet, selv om forskjellige øvrighetsinstanser i by og bygd siden middelalderen hadde utført enkelte politioppgaver. Det er i stiftsbyene vi finner de første ansatsene til et moderne politi: Trondheim 1687, Bergen 1692, Kristiania 1744 og Kristiansand 1767. Før den tid var politioppgavene i byene blitt forvaltet av andre institusjoner. ''[[Leksikon:Byfogden\|Byfogden]]'' (s.d.) hadde utført mange av de funksjonene som senere kom til å ligge til politimesterembetet. Mange steder kom også byfogd- og politimesterembetet til periodevis å bli besatt av samme mann, og i mindre byer var magistraten, byfogd- og politimesterembetet ofte forent i en og samme person. Vekterkorpset, som også utførte viktige p.oppgaver, hadde stått direkte under ''[[Leksikon:magistraten\|magistraten]]'' (s.d.). Ved opprettelsen av politimesterembetet i stiftbyene ble vekterne underlagt den nye embetsmannen. I tillegg til vekterne fikk politimesteren et varierende antall politibetjenter. I den første tiden var det ofte kompetansestrid mellom den nye etaten og de øvrighetspersoner som tidligere hadde forestått ~~p.oppgavene~~.		Et politivesen i moderne forstand fantes ikke i Norge før slutten av 1600-tallet, selv om forskjellige øvrighetsinstanser i by og bygd siden middelalderen hadde utført enkelte politioppgaver. Det er i stiftsbyene vi finner de første ansatsene til et moderne politi: Trondheim 1687, Bergen 1692, Kristiania 1744 og Kristiansand 1767. Før den tid var politioppgavene i byene blitt forvaltet av andre institusjoner. ''[[Leksikon:Byfogden\|Byfogden]]'' (s.d.) hadde utført mange av de funksjonene som senere kom til å ligge til politimesterembetet. Mange steder kom også byfogd- og politimesterembetet til periodevis å bli besatt av samme mann, og i mindre byer var magistraten, byfogd- og politimesterembetet ofte forent i en og samme person. Vekterkorpset, som også utførte viktige p.oppgaver, hadde stått direkte under ''[[Leksikon:magistraten\|magistraten]]'' (s.d.). Ved opprettelsen av politimesterembetet i stiftbyene ble vekterne underlagt den nye embetsmannen. I tillegg til vekterne fikk politimesteren et varierende antall politibetjenter. I den første tiden var det ofte kompetansestrid mellom den nye etaten og de øvrighetspersoner som tidligere hadde forestått politioppgavene.

	Da det ikke kom ensartede, landsgyldige bestemmelser om politivesenets ordning før i 2. halvdel av 1800-tallet, er det vanskelig å gi et entydig bilde av politivesens organisasjon i denne perioden. I 1738 ble riktignok den danske politivesenanordningen av 22. oktober 1701 også utvidet til å gjelde for Norge med unntak av Bergen, men i virkeligheten var det bare de forskjellige politiveseninstruksene for de enkelte norske byene som fikk noen betydning (24. januar 1710 og 9. desember 1746 for Bergen, 12. februar 1745 for Kristiania, 23. september 1783 for Trondheim og 5. juni 1776 for Kristiansand).		Da det ikke kom ensartede, landsgyldige bestemmelser om politivesenets ordning før i 2. halvdel av 1800-tallet, er det vanskelig å gi et entydig bilde av politivesens organisasjon i denne perioden. I 1738 ble riktignok den danske politivesenanordningen av 22. oktober 1701 også utvidet til å gjelde for Norge med unntak av Bergen, men i virkeligheten var det bare de forskjellige politiveseninstruksene for de enkelte norske byene som fikk noen betydning (24. januar 1710 og 9. desember 1746 for Bergen, 12. februar 1745 for Kristiania, 23. september 1783 for Trondheim og 5. juni 1776 for Kristiansand).
Linje 10:		Linje 10:
	begrenset myndighet i de øvrige norske byene.		begrenset myndighet i de øvrige norske byene.

	Det organiserte politivesen var i denne perioden et rent byfenomen, likeledes de fleste av de oppgavene politivesenet skulle utføre. Politimestrenes embetsområde var begrenset til byene. Men også på landsbygda skulle det utføres visse øvrighetsoppgaver som kan betraktes som politioppgaver. På landet var det ''[[Leksikon:fogden\|fogden]]'' (s.d.) som på 1600–1700- og store deler av 1800-tallet var utstyrt med politimyndighet og som skulle forestå de nødvendige politioppgaver. ''[[Leksikon:Lensmann\|Lensmennene]]'' (s.d.) fungerte vanligvis som fogdens politibetjenter i de enkelte bygdene, liksom de i tidligere tider hadde utført politioppgaver for sysselmenn og lensherrer. ~~Bl.a.~~ skulle lensmennene holde arresthus. En politiorganisasjon for landsbygda tilsvarende byenes ble først etablert ved slutten av 1800-tallet. {{sign\|S.I.		Det organiserte politivesen var i denne perioden et rent byfenomen, likeledes de fleste av de oppgavene politivesenet skulle utføre. Politimestrenes embetsområde var begrenset til byene. Men også på landsbygda skulle det utføres visse øvrighetsoppgaver som kan betraktes som politioppgaver. På landet var det ''[[Leksikon:fogden\|fogden]]'' (s.d.) som på 1600–1700- og store deler av 1800-tallet var utstyrt med politimyndighet og som skulle forestå de nødvendige politioppgaver. ''[[Leksikon:Lensmann\|Lensmennene]]'' (s.d.) fungerte vanligvis som fogdens politibetjenter i de enkelte bygdene, liksom de i tidligere tider hadde utført politioppgaver for sysselmenn og lensherrer. Blant annet skulle lensmennene holde arresthus. En politiorganisasjon for landsbygda tilsvarende byenes ble først etablert ved slutten av 1800-tallet. {{sign\|S.I.
	}}		}}
	{{nhl}}		{{nhl}}
			[[Kategori:Politi]]

Marthe Glad på 22. aug. 2008 kl. 11:22

2008-08-22T11:22:36Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. aug. 2008 kl. 11:22
Linje 10:		Linje 10:
	begrenset myndighet i de øvrige norske byene.		begrenset myndighet i de øvrige norske byene.

	Det organiserte politivesen var i denne perioden et rent byfenomen, likeledes de fleste av de oppgavene politivesenet skulle utføre. Politimestrenes embetsområde var begrenset til byene. Men også på landsbygda skulle det utføres visse øvrighetsoppgaver som kan betraktes som politioppgaver. På landet var det ''[[Leksikon:fogden\|fogden]]'' (s.d.) som på 1600–1700- og store deler av 1800-tallet var utstyrt med politimyndighet og som skulle forestå de nødvendige politioppgaver. ''[[Leksikon:Lensmann\|Lensmennene]]'' (s.d.) fungerte vanligvis som fogdens politibetjenter i de enkelte bygdene, liksom de i tidligere tider hadde utført politioppgaver for sysselmenn og lensherrer. Bl.a. skulle lensmennene holde arresthus. En politiorganisasjon for landsbygda tilsvarende byenes ble først etablert ved slutten av 1800-tallet. S.I.		Det organiserte politivesen var i denne perioden et rent byfenomen, likeledes de fleste av de oppgavene politivesenet skulle utføre. Politimestrenes embetsområde var begrenset til byene. Men også på landsbygda skulle det utføres visse øvrighetsoppgaver som kan betraktes som politioppgaver. På landet var det ''[[Leksikon:fogden\|fogden]]'' (s.d.) som på 1600–1700- og store deler av 1800-tallet var utstyrt med politimyndighet og som skulle forestå de nødvendige politioppgaver. ''[[Leksikon:Lensmann\|Lensmennene]]'' (s.d.) fungerte vanligvis som fogdens politibetjenter i de enkelte bygdene, liksom de i tidligere tider hadde utført politioppgaver for sysselmenn og lensherrer. Bl.a. skulle lensmennene holde arresthus. En politiorganisasjon for landsbygda tilsvarende byenes ble først etablert ved slutten av 1800-tallet. {{sign\|S.I.
			}}
	{{nhl}}		{{nhl}}

Marthe Glad på 22. aug. 2008 kl. 09:15

2008-08-22T09:15:56Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. aug. 2008 kl. 09:15
Linje 10:		Linje 10:
	begrenset myndighet i de øvrige norske byene.		begrenset myndighet i de øvrige norske byene.

	Det organiserte politivesen var i denne perioden et rent byfenomen, likeledes de fleste av de oppgavene politivesenet skulle utføre. Politimestrenes embetsområde var begrenset til byene. Men også på landsbygda skulle det utføres visse øvrighetsoppgaver som kan betraktes som politioppgaver. På landet var det ''[[Leksikon:fogden\|fogden]]'' (s.d.) som på 1600–1700- og store deler av 1800-tallet var utstyrt med politimyndighet og som skulle forestå de nødvendige politioppgaver. ''[[Leksikon:~~Lensmennene~~\|Lensmennene]]'' (s.d.) fungerte vanligvis som fogdens politibetjenter i de enkelte bygdene, liksom de i tidligere tider hadde utført politioppgaver for sysselmenn og lensherrer. Bl.a. skulle lensmennene holde arresthus. En politiorganisasjon for landsbygda tilsvarende byenes ble først etablert ved slutten av 1800-tallet. S.I.		Det organiserte politivesen var i denne perioden et rent byfenomen, likeledes de fleste av de oppgavene politivesenet skulle utføre. Politimestrenes embetsområde var begrenset til byene. Men også på landsbygda skulle det utføres visse øvrighetsoppgaver som kan betraktes som politioppgaver. På landet var det ''[[Leksikon:fogden\|fogden]]'' (s.d.) som på 1600–1700- og store deler av 1800-tallet var utstyrt med politimyndighet og som skulle forestå de nødvendige politioppgaver. ''[[Leksikon:Lensmann\|Lensmennene]]'' (s.d.) fungerte vanligvis som fogdens politibetjenter i de enkelte bygdene, liksom de i tidligere tider hadde utført politioppgaver for sysselmenn og lensherrer. Bl.a. skulle lensmennene holde arresthus. En politiorganisasjon for landsbygda tilsvarende byenes ble først etablert ved slutten av 1800-tallet. S.I.

	{{nhl}}		{{nhl}}

Marthe Glad på 22. aug. 2008 kl. 09:15

2008-08-22T09:15:32Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. aug. 2008 kl. 09:15
Linje 7:		Linje 7:
	De nye politimestrene skulle se til at helligdagslovgivningen ble overholdt og at sedelighetstilstanden var tilfredsstillende. De skulle påse at folk respekterte handels- og håndverksprivilegier, kontrollere priser og passe på at det ble brukt lovlig mål og vekt. Politietaten skulle også ha ettersyn med allmenninger, gater, havner, vannvesen osv., og dertil ha tilsyn med fattige, omstreifere, reisende m.m. I disse og lignende småsaker, politisaker, fikk politimestrene en begrenset domsmyndighet. De kunne fritt ilegge og oppkreve bøter inntil 3–4 lodd sølv.		De nye politimestrene skulle se til at helligdagslovgivningen ble overholdt og at sedelighetstilstanden var tilfredsstillende. De skulle påse at folk respekterte handels- og håndverksprivilegier, kontrollere priser og passe på at det ble brukt lovlig mål og vekt. Politietaten skulle også ha ettersyn med allmenninger, gater, havner, vannvesen osv., og dertil ha tilsyn med fattige, omstreifere, reisende m.m. I disse og lignende småsaker, politisaker, fikk politimestrene en begrenset domsmyndighet. De kunne fritt ilegge og oppkreve bøter inntil 3–4 lodd sølv.

	Politimestrene utøvde sin domsmyndighet i den såkalte politikammerretten. Foruten politimesteren og siktede var det gjerne to rettsvitner til stede. Politikammerretten skulle føre protokoll over de saker den behandlet. De samme protokollene kom for øvrig ofte til å bli benyttet av forhørsretten, som vanligvis ble satt på politikammeret. (Forhøret ble gjerne administrert av politimesteren, vanligvis med to tilnevnte rettsvitner.) Større politisaker skulle innstevnes for politiretten (s.d.). I Bergen ble politikammerretten nedlagt allerede i 1811, og etter 1851 kom den også til å få svært		Politimestrene utøvde sin domsmyndighet i den såkalte politikammerretten. Foruten politimesteren og siktede var det gjerne to rettsvitner til stede. Politikammerretten skulle føre protokoll over de saker den behandlet. De samme protokollene kom for øvrig ofte til å bli benyttet av forhørsretten, som vanligvis ble satt på politikammeret. (Forhøret ble gjerne administrert av politimesteren, vanligvis med to tilnevnte rettsvitner.) Større politisaker skulle innstevnes for ''[[Leksikon:politiretten\|politiretten]]'' (s.d.). I Bergen ble politikammerretten nedlagt allerede i 1811, og etter 1851 kom den også til å få svært
	begrenset myndighet i de øvrige norske byene.		begrenset myndighet i de øvrige norske byene.

	Det organiserte p. var i denne perioden et rent byfenomen, likeledes de fleste av de oppgavene p. skulle utføre. Politimestrenes embetsområde var begrenset til byene. Men også på landsbygda skulle det utføres visse øvrighetsoppgaver som kan betraktes som ~~p.oppgaver~~. På landet var det fogden (s.d.) som på 1600–1700- og store deler av 1800-tallet var utstyrt med ~~p.myndighet~~ og som skulle forestå de nødvendige ~~p.oppgaver~~. Lensmennene (s.d.) fungerte vanligvis som fogdens politibetjenter i de enkelte bygdene, liksom de i tidligere tider hadde utført ~~p.oppgaver~~ for sysselmenn og lensherrer. Bl.a. skulle lensmennene holde arresthus. En ~~p.organisasjon~~ for landsbygda tilsvarende byenes ble først etablert ved slutten av 1800-tallet. S.I.		Det organiserte politivesen var i denne perioden et rent byfenomen, likeledes de fleste av de oppgavene politivesenet skulle utføre. Politimestrenes embetsområde var begrenset til byene. Men også på landsbygda skulle det utføres visse øvrighetsoppgaver som kan betraktes som politioppgaver. På landet var det ''[[Leksikon:fogden\|fogden]]'' (s.d.) som på 1600–1700- og store deler av 1800-tallet var utstyrt med politimyndighet og som skulle forestå de nødvendige politioppgaver. ''[[Leksikon:Lensmennene\|Lensmennene]]'' (s.d.) fungerte vanligvis som fogdens politibetjenter i de enkelte bygdene, liksom de i tidligere tider hadde utført politioppgaver for sysselmenn og lensherrer. Bl.a. skulle lensmennene holde arresthus. En politiorganisasjon for landsbygda tilsvarende byenes ble først etablert ved slutten av 1800-tallet. S.I.

	{{nhl}}		{{nhl}}