Leksikon:Presteenke - Sideversjonshistorikk

Cnyborgbot: Robot: Legger til {{Bm}}

2024-03-12T15:17:55Z

Robot: Legger til {{Bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mar. 2024 kl. 15:17
Linje 8:		Linje 8:

	{{nhl}}		{{nhl}}
			{{Bm}}

	[[Kategori:Pensjonsordninger\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Pensjonsordninger\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:Den norske kirke\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Den norske kirke\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:Sivilstand\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Sivilstand\|{{PAGENAME}}]]

Marthe Glad: forkortelse

2009-11-09T09:38:32Z

forkortelse

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. nov. 2009 kl. 09:38
Linje 1:		Linje 1:
	'''Presteenke''' betegner teknisk sett en enke etter en prest som døde i et embetet eller fikk avskjed derfra i nåde. Da det ved reformasjonen ble vanlig at prestene inngikk ekteskap, ble spørsmålet om underhold av presteenke aktuelt. En rekke reguleringer og enkeltvedtak gjennom 1500- og 1600-tallet viser at spørsmålet var vanskelig å løse. ''[[Leksikon:Kirkeordinansen\|Kirkeordinansen]]'' 1539 ga presteenker i [[Leksikon:Kjøpstad\|kjøpstedene]] rett til fri bolig og eventuelt en viss fattigunderstøttelse, mens presteenker på landet kun hadde krav på ''[[Leksikon:nådens år\|nådens år]]'' (s.d.).		'''Presteenke''' betegner teknisk sett en enke etter en prest som døde i embetet eller fikk avskjed derfra i nåde. Da det ved reformasjonen ble vanlig at prestene inngikk ekteskap, ble spørsmålet om underhold av presteenke aktuelt. En rekke reguleringer og enkeltvedtak gjennom 1500- og 1600-tallet viser at spørsmålet var vanskelig å løse. ''[[Leksikon:Kirkeordinansen\|Kirkeordinansen]]'' 1539 ga presteenker i [[Leksikon:Kjøpstad\|kjøpstedene]] rett til fri bolig og eventuelt en viss fattigunderstøttelse, mens presteenker på landet kun hadde krav på ''[[Leksikon:nådens år\|nådens år]]'' (s.d.).

	I utkastet til den norske kirkeordinansen 1604 kom det forslag om i tillegg skattefritt å utlegge presteenkene på landet en av prestebordets eller kronens gårder, men dette ble ikke lovfestet. ''[[Leksikon:Kongebrev\|Kongebrev]]'' 17/5 1636 tillot alle presteenker skattefritt å bosette seg i kjøpstedene og drive «ringe handel» der. En annen løsning var å tillegge presteenker inntektene av bøter eller renter av bøtekapital, sml. forordn. 16/6 1637, 4/11 1655 og priv. 24/6 1661. En mer varig løsning kom i 1648, da presteenker ble åpnet adgang til å overta en frigård av ''[[Leksikon:prestebordsgodset\|prestebordsgodset]]'' (mensalgodset, åpent brev 29/8).		I utkastet til [[den norske kirkeordinansen]] [[1604]] kom det forslag om i tillegg skattefritt å utlegge presteenkene på landet en av prestebordets eller kronens gårder, men dette ble ikke lovfestet. ''[[Leksikon:Kongebrev\|Kongebrev]]'' 17/5 [[1636]] tillot alle presteenker skattefritt å bosette seg i kjøpstedene og drive «ringe handel» der. En annen løsning var å tillegge presteenker inntektene av bøter eller renter av bøtekapital, sml. forordn. 16/6 [[1637]], 4/11 [[1655]] og priv. 24/6 [[1661]]. En mer varig løsning kom i [[1648]], da presteenker ble åpnet adgang til å overta en frigård av ''[[Leksikon:prestebordsgodset\|prestebordsgodset]]'' (mensalgodset, åpent brev 29/8).

	Med [[C.5. no. lov]] ble lovverket regulert og presisert: Presteenken hadde rett til underhold så lenge hun forble i enkestand. Underholdet besto av tre elementer, nemlig inntektene av mannens prestekall og bruksrett til prestegården i ett år etter hans død (''[[Leksikon:nådens år\|nådens år]]'', s.d.), en årlig pensjon som skulle utredes av ettermannen i kallet og bruksrett til en av embetets gårder (''[[Leksikon:enkesete\|enkesete]]'', s.d.). Dette viste seg fortsatt ikke tilstrekkelig, og på 1700-tallet ble flere frivillige geistlige enkekasser opprettet: Nedre (senere Nedre og Vestre) Borgesyssel prosti 1719, Akershus stift 1732 og Christiansand stift 1736. De prester som ikke hadde innskudd i slike, ble ved forordn. 4/8 1788 pålagt innskudd i den såkalte alminnelige enkekasse.		Med [[C.5. no. lov]] ble lovverket regulert og presisert: Presteenken hadde rett til underhold så lenge hun forble i enkestand. Underholdet besto av tre elementer, nemlig inntektene av mannens prestekall og bruksrett til prestegården i ett år etter hans død (''[[Leksikon:nådens år\|nådens år]]'', s.d.), en årlig pensjon som skulle utredes av ettermannen i kallet og bruksrett til en av embetets gårder (''[[Leksikon:enkesete\|enkesete]]'', s.d.). Dette viste seg fortsatt ikke tilstrekkelig, og på 1700-tallet ble flere frivillige geistlige enkekasser opprettet: Nedre (senere Nedre og Vestre) Borgesyssel prosti 1719, Akershus stift 1732 og Christiansand stift [[1736]]. De prester som ikke hadde innskudd i slike, ble ved forordn. 4/8 1788 pålagt innskudd i den såkalte alminnelige enkekasse.

	Uansett løsninger ble presteenker et problem mange steder; mange av dem satt i vanskelige økonomiske kår, og enkepensjonen kunne være tyngende for mange prester. I noen tilfeller kunne løsningen derfor være at yngre prester inngikk ekteskap med stedets presteenke. Oppfordringer og eksempler på dette er særlig kjent fra 1600-tallet. {{sign\|A.B.A.}}		Uansett løsninger ble presteenker et problem mange steder; mange av dem satt i vanskelige økonomiske kår, og enkepensjonen kunne være tyngende for mange prester. I noen tilfeller kunne løsningen derfor være at yngre prester inngikk ekteskap med stedets presteenke. Oppfordringer og eksempler på dette er særlig kjent fra 1600-tallet. {{sign\|A.B.A.}}

Ida Tolgensbakk: Nye kategorier.

2009-11-04T11:54:37Z

Nye kategorier.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. nov. 2009 kl. 11:54
Linje 11:		Linje 11:
	[[Kategori:Pensjonsordninger\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Pensjonsordninger\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:Den norske kirke\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Den norske kirke\|{{PAGENAME}}]]
			[[Kategori:Sivilstand\|{{PAGENAME}}]]

Siri J på 24. jan. 2009 kl. 10:02

2009-01-24T10:02:13Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. jan. 2009 kl. 10:02
Linje 1:		Linje 1:
	'''Presteenke''' betegner teknisk sett en enke etter en prest som døde i et embetet eller fikk avskjed derfra i nåde. Da det ved reformasjonen ble vanlig at prestene inngikk ekteskap, ble spørsmålet om underhold av presteenke aktuelt. En rekke reguleringer og enkeltvedtak gjennom 1500- og 1600-tallet viser at spørsmålet var vanskelig å løse. Kirkeordinansen 1539 ga presteenker i [[Leksikon:Kjøpstad\|kjøpstedene]] rett til fri bolig og eventuelt en viss fattigunderstøttelse, mens presteenker på landet kun hadde krav på ''[[Leksikon:nådens år\|nådens år]]'' (s.d.).		'''Presteenke''' betegner teknisk sett en enke etter en prest som døde i et embetet eller fikk avskjed derfra i nåde. Da det ved reformasjonen ble vanlig at prestene inngikk ekteskap, ble spørsmålet om underhold av presteenke aktuelt. En rekke reguleringer og enkeltvedtak gjennom 1500- og 1600-tallet viser at spørsmålet var vanskelig å løse. ''[[Leksikon:Kirkeordinansen\|Kirkeordinansen]]'' 1539 ga presteenker i [[Leksikon:Kjøpstad\|kjøpstedene]] rett til fri bolig og eventuelt en viss fattigunderstøttelse, mens presteenker på landet kun hadde krav på ''[[Leksikon:nådens år\|nådens år]]'' (s.d.).

	I utkastet til den norske kirkeordinansen 1604 kom det forslag om i tillegg skattefritt å utlegge presteenkene på landet en av prestebordets eller kronens gårder, men dette ble ikke lovfestet. Kongebrev 17/5 1636 tillot alle presteenker skattefritt å bosette seg i kjøpstedene og drive «ringe handel» der. En annen løsning var å tillegge presteenker inntektene av bøter eller renter av bøtekapital, sml. forordn. 16/6 1637, 4/11 1655 og priv. 24/6 1661. En mer varig løsning kom i 1648, da presteenker ble åpnet adgang til å overta en frigård av prestebordsgodset (mensalgodset, åpent brev 29/8).		I utkastet til den norske kirkeordinansen 1604 kom det forslag om i tillegg skattefritt å utlegge presteenkene på landet en av prestebordets eller kronens gårder, men dette ble ikke lovfestet. ''[[Leksikon:Kongebrev\|Kongebrev]]'' 17/5 1636 tillot alle presteenker skattefritt å bosette seg i kjøpstedene og drive «ringe handel» der. En annen løsning var å tillegge presteenker inntektene av bøter eller renter av bøtekapital, sml. forordn. 16/6 1637, 4/11 1655 og priv. 24/6 1661. En mer varig løsning kom i 1648, da presteenker ble åpnet adgang til å overta en frigård av ''[[Leksikon:prestebordsgodset\|prestebordsgodset]]'' (mensalgodset, åpent brev 29/8).

	Med [[C.5. no. lov]] ble lovverket regulert og presisert: Presteenken hadde rett til underhold så lenge hun forble i enkestand. Underholdet besto av tre elementer, nemlig inntektene av mannens prestekall og bruksrett til prestegården i ett år etter hans død (''[[Leksikon:nådens år\|nådens år]]'', s.d.), en årlig pensjon som skulle utredes av ettermannen i kallet og bruksrett til en av embetets gårder (''[[Leksikon:enkesete\|enkesete]]'', s.d.). Dette viste seg fortsatt ikke tilstrekkelig, og på 1700-tallet ble flere frivillige geistlige enkekasser opprettet: Nedre (senere Nedre og Vestre) Borgesyssel prosti 1719, Akershus stift 1732 og Christiansand stift 1736. De prester som ikke hadde innskudd i slike, ble ved forordn. 4/8 1788 pålagt innskudd i den såkalte alminnelige enkekasse.		Med [[C.5. no. lov]] ble lovverket regulert og presisert: Presteenken hadde rett til underhold så lenge hun forble i enkestand. Underholdet besto av tre elementer, nemlig inntektene av mannens prestekall og bruksrett til prestegården i ett år etter hans død (''[[Leksikon:nådens år\|nådens år]]'', s.d.), en årlig pensjon som skulle utredes av ettermannen i kallet og bruksrett til en av embetets gårder (''[[Leksikon:enkesete\|enkesete]]'', s.d.). Dette viste seg fortsatt ikke tilstrekkelig, og på 1700-tallet ble flere frivillige geistlige enkekasser opprettet: Nedre (senere Nedre og Vestre) Borgesyssel prosti 1719, Akershus stift 1732 og Christiansand stift 1736. De prester som ikke hadde innskudd i slike, ble ved forordn. 4/8 1788 pålagt innskudd i den såkalte alminnelige enkekasse.
Linje 8:		Linje 8:

	{{nhl}}		{{nhl}}

			[[Kategori:Pensjonsordninger\|{{PAGENAME}}]]
			[[Kategori:Den norske kirke\|{{PAGENAME}}]]

Siri J på 31. des. 2008 kl. 16:50

2008-12-31T16:50:44Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. des. 2008 kl. 16:50
Linje 1:		Linje 1:
	'''Presteenke''' betegner teknisk sett en enke etter en prest som døde i et embetet eller fikk avskjed derfra i nåde. Da det ved reformasjonen ble vanlig at prestene inngikk ekteskap, ble spørsmålet om underhold av presteenke aktuelt. En rekke reguleringer og enkeltvedtak gjennom 1500- og 1600-tallet viser at spørsmålet var vanskelig å løse. Kirkeordinansen 1539 ga presteenker i kjøpstedene rett til fri bolig og eventuelt en viss fattigunderstøttelse, mens presteenker på landet kun hadde krav på ''[[Leksikon:nådens år\|nådens år]]'' (s.d.).		'''Presteenke''' betegner teknisk sett en enke etter en prest som døde i et embetet eller fikk avskjed derfra i nåde. Da det ved reformasjonen ble vanlig at prestene inngikk ekteskap, ble spørsmålet om underhold av presteenke aktuelt. En rekke reguleringer og enkeltvedtak gjennom 1500- og 1600-tallet viser at spørsmålet var vanskelig å løse. Kirkeordinansen 1539 ga presteenker i [[Leksikon:Kjøpstad\|kjøpstedene]] rett til fri bolig og eventuelt en viss fattigunderstøttelse, mens presteenker på landet kun hadde krav på ''[[Leksikon:nådens år\|nådens år]]'' (s.d.).

	I utkastet til den norske kirkeordinansen 1604 kom det forslag om i tillegg skattefritt å utlegge presteenkene på landet en av prestebordets eller kronens gårder, men dette ble ikke lovfestet. Kongebrev 17/5 1636 tillot alle presteenker skattefritt å bosette seg i kjøpstedene og drive «ringe handel» der. En annen løsning var å tillegge presteenker inntektene av bøter eller renter av bøtekapital, sml. forordn. 16/6 1637, 4/11 1655 og priv. 24/6 1661. En mer varig løsning kom i 1648, da presteenker ble åpnet adgang til å overta en frigård av prestebordsgodset (mensalgodset, åpent brev 29/8).		I utkastet til den norske kirkeordinansen 1604 kom det forslag om i tillegg skattefritt å utlegge presteenkene på landet en av prestebordets eller kronens gårder, men dette ble ikke lovfestet. Kongebrev 17/5 1636 tillot alle presteenker skattefritt å bosette seg i kjøpstedene og drive «ringe handel» der. En annen løsning var å tillegge presteenker inntektene av bøter eller renter av bøtekapital, sml. forordn. 16/6 1637, 4/11 1655 og priv. 24/6 1661. En mer varig løsning kom i 1648, da presteenker ble åpnet adgang til å overta en frigård av prestebordsgodset (mensalgodset, åpent brev 29/8).

	Med C.5. no. lov ble lovverket regulert og presisert: Presteenken hadde rett til underhold så lenge hun forble i enkestand. Underholdet besto av tre elementer, nemlig inntektene av mannens prestekall og bruksrett til prestegården i ett år etter hans død (''[[Leksikon:nådens år\|nådens år]]'', s.d.), en årlig pensjon som skulle utredes av ettermannen i kallet og bruksrett til en av embetets gårder (enkesete, s.d.). Dette viste seg fortsatt ikke tilstrekkelig, og på 1700-tallet ble flere frivillige geistlige enkekasser opprettet: Nedre (senere Nedre og Vestre) Borgesyssel prosti 1719, Akershus stift 1732 og Christiansand stift 1736. De prester som ikke hadde innskudd i slike, ble ved forordn. 4/8 1788 pålagt innskudd i den såkalte alminnelige enkekasse.		Med [[C.5. no. lov]] ble lovverket regulert og presisert: Presteenken hadde rett til underhold så lenge hun forble i enkestand. Underholdet besto av tre elementer, nemlig inntektene av mannens prestekall og bruksrett til prestegården i ett år etter hans død (''[[Leksikon:nådens år\|nådens år]]'', s.d.), en årlig pensjon som skulle utredes av ettermannen i kallet og bruksrett til en av embetets gårder (''[[Leksikon:enkesete\|enkesete]]'', s.d.). Dette viste seg fortsatt ikke tilstrekkelig, og på 1700-tallet ble flere frivillige geistlige enkekasser opprettet: Nedre (senere Nedre og Vestre) Borgesyssel prosti 1719, Akershus stift 1732 og Christiansand stift 1736. De prester som ikke hadde innskudd i slike, ble ved forordn. 4/8 1788 pålagt innskudd i den såkalte alminnelige enkekasse.

	Uansett løsninger ble presteenker et problem mange steder; mange av dem satt i vanskelige økonomiske kår, og enkepensjonen kunne være tyngende for mange prester. I noen tilfeller kunne løsningen derfor være at yngre prester inngikk ekteskap med stedets presteenke. Oppfordringer og eksempler på dette er særlig kjent fra 1600-tallet. {{sign\|A.B.A.}}		Uansett løsninger ble presteenker et problem mange steder; mange av dem satt i vanskelige økonomiske kår, og enkepensjonen kunne være tyngende for mange prester. I noen tilfeller kunne løsningen derfor være at yngre prester inngikk ekteskap med stedets presteenke. Oppfordringer og eksempler på dette er særlig kjent fra 1600-tallet. {{sign\|A.B.A.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

Marthe Glad på 22. aug. 2008 kl. 11:39

2008-08-22T11:39:48Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. aug. 2008 kl. 11:39
Linje 5:		Linje 5:
	Med C.5. no. lov ble lovverket regulert og presisert: Presteenken hadde rett til underhold så lenge hun forble i enkestand. Underholdet besto av tre elementer, nemlig inntektene av mannens prestekall og bruksrett til prestegården i ett år etter hans død (''[[Leksikon:nådens år\|nådens år]]'', s.d.), en årlig pensjon som skulle utredes av ettermannen i kallet og bruksrett til en av embetets gårder (enkesete, s.d.). Dette viste seg fortsatt ikke tilstrekkelig, og på 1700-tallet ble flere frivillige geistlige enkekasser opprettet: Nedre (senere Nedre og Vestre) Borgesyssel prosti 1719, Akershus stift 1732 og Christiansand stift 1736. De prester som ikke hadde innskudd i slike, ble ved forordn. 4/8 1788 pålagt innskudd i den såkalte alminnelige enkekasse.		Med C.5. no. lov ble lovverket regulert og presisert: Presteenken hadde rett til underhold så lenge hun forble i enkestand. Underholdet besto av tre elementer, nemlig inntektene av mannens prestekall og bruksrett til prestegården i ett år etter hans død (''[[Leksikon:nådens år\|nådens år]]'', s.d.), en årlig pensjon som skulle utredes av ettermannen i kallet og bruksrett til en av embetets gårder (enkesete, s.d.). Dette viste seg fortsatt ikke tilstrekkelig, og på 1700-tallet ble flere frivillige geistlige enkekasser opprettet: Nedre (senere Nedre og Vestre) Borgesyssel prosti 1719, Akershus stift 1732 og Christiansand stift 1736. De prester som ikke hadde innskudd i slike, ble ved forordn. 4/8 1788 pålagt innskudd i den såkalte alminnelige enkekasse.

	Uansett løsninger ble presteenker et problem mange steder; mange av dem satt i vanskelige økonomiske kår, og enkepensjonen kunne være tyngende for mange prester. I noen tilfeller kunne løsningen derfor være at yngre prester inngikk ekteskap med stedets presteenke. Oppfordringer og eksempler på dette er særlig kjent fra 1600-tallet. A.B.A.		Uansett løsninger ble presteenker et problem mange steder; mange av dem satt i vanskelige økonomiske kår, og enkepensjonen kunne være tyngende for mange prester. I noen tilfeller kunne løsningen derfor være at yngre prester inngikk ekteskap med stedets presteenke. Oppfordringer og eksempler på dette er særlig kjent fra 1600-tallet. {{sign\|A.B.A.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

Marthe Glad på 22. aug. 2008 kl. 10:46

2008-08-22T10:46:45Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. aug. 2008 kl. 10:46
Linje 1:		Linje 1:
	Presteenke betegner teknisk sett en enke etter en prest som døde i et embetet eller fikk avskjed derfra i nåde. Da det ved reformasjonen ble vanlig at prestene inngikk ekteskap, ble spørsmålet om underhold av p. aktuelt. En rekke reguleringer og enkeltvedtak gjennom 1500- og 1600-tallet viser at spørsmålet var vanskelig å løse. Kirkeordinansen 1539 ga p. i kjøpstedene rett til fri bolig og eventuelt en viss fattigunderstøttelse, mens p. på landet kun hadde krav på nådens år (s.d.).		'''Presteenke''' betegner teknisk sett en enke etter en prest som døde i et embetet eller fikk avskjed derfra i nåde. Da det ved reformasjonen ble vanlig at prestene inngikk ekteskap, ble spørsmålet om underhold av presteenke aktuelt. En rekke reguleringer og enkeltvedtak gjennom 1500- og 1600-tallet viser at spørsmålet var vanskelig å løse. Kirkeordinansen 1539 ga presteenker i kjøpstedene rett til fri bolig og eventuelt en viss fattigunderstøttelse, mens presteenker på landet kun hadde krav på ''[[Leksikon:nådens år\|nådens år]]'' (s.d.).

	I utkastet til den norske kirkeordinansen 1604 kom det forslag om i tillegg skattefritt å utlegge p. på landet en av prestebordets eller kronens gårder, men dette ble ikke lovfestet. Kongebrev 17/5 1636 tillot alle p. skattefritt å bosette seg i kjøpstedene og drive «ringe handel» der. En annen løsning var å tillegge p. inntektene av bøter eller renter av bøtekapital, sml. forordn. 16/6 1637, 4/11 1655 og priv. 24/6 1661. En mer varig løsning kom i 1648, da p. ble åpnet adgang til å overta en frigård av prestebordsgodset (mensalgodset, åpent brev 29/8).		I utkastet til den norske kirkeordinansen 1604 kom det forslag om i tillegg skattefritt å utlegge presteenkene på landet en av prestebordets eller kronens gårder, men dette ble ikke lovfestet. Kongebrev 17/5 1636 tillot alle presteenker skattefritt å bosette seg i kjøpstedene og drive «ringe handel» der. En annen løsning var å tillegge presteenker inntektene av bøter eller renter av bøtekapital, sml. forordn. 16/6 1637, 4/11 1655 og priv. 24/6 1661. En mer varig løsning kom i 1648, da presteenker ble åpnet adgang til å overta en frigård av prestebordsgodset (mensalgodset, åpent brev 29/8).

	Med C.5. no. lov ble lovverket regulert og presisert: P. hadde rett til underhold så lenge hun forble i enkestand. Underholdet besto av tre elementer, nemlig inntektene av mannens prestekall og bruksrett til prestegården i ett år etter hans død (nådens år, s.d.), en årlig pensjon som skulle utredes av ettermannen i kallet og bruksrett til en av embetets gårder (enkesete, s.d.). Dette viste seg fortsatt ikke tilstrekkelig, og på 1700-tallet ble flere frivillige geistlige enkekasser opprettet: Nedre (senere Nedre og Vestre) Borgesyssel prosti 1719, Akershus stift 1732 og Christiansand stift 1736. De prester som ikke hadde innskudd i slike, ble ved forordn. 4/8 1788 pålagt innskudd i den såkalte alminnelige enkekasse.		Med C.5. no. lov ble lovverket regulert og presisert: Presteenken hadde rett til underhold så lenge hun forble i enkestand. Underholdet besto av tre elementer, nemlig inntektene av mannens prestekall og bruksrett til prestegården i ett år etter hans død (''[[Leksikon:nådens år\|nådens år]]'', s.d.), en årlig pensjon som skulle utredes av ettermannen i kallet og bruksrett til en av embetets gårder (enkesete, s.d.). Dette viste seg fortsatt ikke tilstrekkelig, og på 1700-tallet ble flere frivillige geistlige enkekasser opprettet: Nedre (senere Nedre og Vestre) Borgesyssel prosti 1719, Akershus stift 1732 og Christiansand stift 1736. De prester som ikke hadde innskudd i slike, ble ved forordn. 4/8 1788 pålagt innskudd i den såkalte alminnelige enkekasse.

	Uansett løsninger ble p. et problem mange steder; mange av dem satt i vanskelige økonomiske kår, og enkepensjonen kunne være tyngende for mange prester. I noen tilfeller kunne løsningen derfor være at yngre prester inngikk ekteskap med stedets p. Oppfordringer og eksempler på dette er særlig kjent fra 1600-tallet. A.B.A.		Uansett løsninger ble presteenker et problem mange steder; mange av dem satt i vanskelige økonomiske kår, og enkepensjonen kunne være tyngende for mange prester. I noen tilfeller kunne løsningen derfor være at yngre prester inngikk ekteskap med stedets presteenke. Oppfordringer og eksempler på dette er særlig kjent fra 1600-tallet. A.B.A.

	{{nhl}}		{{nhl}}

Cnyborg: Ny side: Presteenke betegner teknisk sett en enke etter en prest som døde i et embetet eller fikk avskjed derfra i nåde. Da det ved reformasjonen ble vanlig at prestene inngikk ekteskap, ble spør...

2008-07-03T08:29:03Z

Ny side: Presteenke betegner teknisk sett en enke etter en prest som døde i et embetet eller fikk avskjed derfra i nåde. Da det ved reformasjonen ble vanlig at prestene inngikk ekteskap, ble spør...

Ny side

Presteenke betegner teknisk sett en enke etter en prest som døde i et embetet eller fikk avskjed derfra i nåde. Da det ved reformasjonen ble vanlig at prestene inngikk ekteskap, ble spørsmålet om underhold av p. aktuelt. En rekke reguleringer og enkeltvedtak gjennom 1500- og 1600-tallet viser at spørsmålet var vanskelig å løse. Kirkeordinansen 1539 ga p. i kjøpstedene rett til fri bolig og eventuelt en viss fattigunderstøttelse, mens p. på landet kun hadde krav på nådens år (s.d.).

I utkastet til den norske kirkeordinansen 1604 kom det forslag om i tillegg skattefritt å utlegge p. på landet en av prestebordets eller kronens gårder, men dette ble ikke lovfestet. Kongebrev 17/5 1636 tillot alle p. skattefritt å bosette seg i kjøpstedene og drive «ringe handel» der. En annen løsning var å tillegge p. inntektene av bøter eller renter av bøtekapital, sml. forordn. 16/6 1637, 4/11 1655 og priv. 24/6 1661. En mer varig løsning kom i 1648, da p. ble åpnet adgang til å overta en frigård av prestebordsgodset (mensalgodset, åpent brev 29/8).

Med C.5. no. lov ble lovverket regulert og presisert: P. hadde rett til underhold så lenge hun forble i enkestand. Underholdet besto av tre elementer, nemlig inntektene av mannens prestekall og bruksrett til prestegården i ett år etter hans død (nådens år, s.d.), en årlig pensjon som skulle utredes av ettermannen i kallet og bruksrett til en av embetets gårder (enkesete, s.d.). Dette viste seg fortsatt ikke tilstrekkelig, og på 1700-tallet ble flere frivillige geistlige enkekasser opprettet: Nedre (senere Nedre og Vestre) Borgesyssel prosti 1719, Akershus stift 1732 og Christiansand stift 1736. De prester som ikke hadde innskudd i slike, ble ved forordn. 4/8 1788 pålagt innskudd i den såkalte alminnelige enkekasse.

Uansett løsninger ble p. et problem mange steder; mange av dem satt i vanskelige økonomiske kår, og enkepensjonen kunne være tyngende for mange prester. I noen tilfeller kunne løsningen derfor være at yngre prester inngikk ekteskap med stedets p. Oppfordringer og eksempler på dette er særlig kjent fra 1600-tallet. A.B.A.

{{nhl}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. nov. 2009 kl. 09:38
Linje 1:		Linje 1:
	'''Presteenke''' betegner teknisk sett en enke etter en prest som døde i et embetet eller fikk avskjed derfra i nåde. Da det ved reformasjonen ble vanlig at prestene inngikk ekteskap, ble spørsmålet om underhold av presteenke aktuelt. En rekke reguleringer og enkeltvedtak gjennom 1500- og 1600-tallet viser at spørsmålet var vanskelig å løse. ''[[Leksikon:Kirkeordinansen\|Kirkeordinansen]]'' 1539 ga presteenker i [[Leksikon:Kjøpstad\|kjøpstedene]] rett til fri bolig og eventuelt en viss fattigunderstøttelse, mens presteenker på landet kun hadde krav på ''[[Leksikon:nådens år\|nådens år]]'' (s.d.).		'''Presteenke''' betegner teknisk sett en enke etter en prest som døde i embetet eller fikk avskjed derfra i nåde. Da det ved reformasjonen ble vanlig at prestene inngikk ekteskap, ble spørsmålet om underhold av presteenke aktuelt. En rekke reguleringer og enkeltvedtak gjennom 1500- og 1600-tallet viser at spørsmålet var vanskelig å løse. ''[[Leksikon:Kirkeordinansen\|Kirkeordinansen]]'' 1539 ga presteenker i [[Leksikon:Kjøpstad\|kjøpstedene]] rett til fri bolig og eventuelt en viss fattigunderstøttelse, mens presteenker på landet kun hadde krav på ''[[Leksikon:nådens år\|nådens år]]'' (s.d.).

	I utkastet til den norske kirkeordinansen 1604 kom det forslag om i tillegg skattefritt å utlegge presteenkene på landet en av prestebordets eller kronens gårder, men dette ble ikke lovfestet. ''[[Leksikon:Kongebrev\|Kongebrev]]'' 17/5 1636 tillot alle presteenker skattefritt å bosette seg i kjøpstedene og drive «ringe handel» der. En annen løsning var å tillegge presteenker inntektene av bøter eller renter av bøtekapital, sml. forordn. 16/6 1637, 4/11 1655 og priv. 24/6 1661. En mer varig løsning kom i 1648, da presteenker ble åpnet adgang til å overta en frigård av ''[[Leksikon:prestebordsgodset\|prestebordsgodset]]'' (mensalgodset, åpent brev 29/8).		I utkastet til [[den norske kirkeordinansen]] [[1604]] kom det forslag om i tillegg skattefritt å utlegge presteenkene på landet en av prestebordets eller kronens gårder, men dette ble ikke lovfestet. ''[[Leksikon:Kongebrev\|Kongebrev]]'' 17/5 [[1636]] tillot alle presteenker skattefritt å bosette seg i kjøpstedene og drive «ringe handel» der. En annen løsning var å tillegge presteenker inntektene av bøter eller renter av bøtekapital, sml. forordn. 16/6 [[1637]], 4/11 [[1655]] og priv. 24/6 [[1661]]. En mer varig løsning kom i [[1648]], da presteenker ble åpnet adgang til å overta en frigård av ''[[Leksikon:prestebordsgodset\|prestebordsgodset]]'' (mensalgodset, åpent brev 29/8).

	Med [[C.5. no. lov]] ble lovverket regulert og presisert: Presteenken hadde rett til underhold så lenge hun forble i enkestand. Underholdet besto av tre elementer, nemlig inntektene av mannens prestekall og bruksrett til prestegården i ett år etter hans død (''[[Leksikon:nådens år\|nådens år]]'', s.d.), en årlig pensjon som skulle utredes av ettermannen i kallet og bruksrett til en av embetets gårder (''[[Leksikon:enkesete\|enkesete]]'', s.d.). Dette viste seg fortsatt ikke tilstrekkelig, og på 1700-tallet ble flere frivillige geistlige enkekasser opprettet: Nedre (senere Nedre og Vestre) Borgesyssel prosti 1719, Akershus stift 1732 og Christiansand stift 1736. De prester som ikke hadde innskudd i slike, ble ved forordn. 4/8 1788 pålagt innskudd i den såkalte alminnelige enkekasse.		Med [[C.5. no. lov]] ble lovverket regulert og presisert: Presteenken hadde rett til underhold så lenge hun forble i enkestand. Underholdet besto av tre elementer, nemlig inntektene av mannens prestekall og bruksrett til prestegården i ett år etter hans død (''[[Leksikon:nådens år\|nådens år]]'', s.d.), en årlig pensjon som skulle utredes av ettermannen i kallet og bruksrett til en av embetets gårder (''[[Leksikon:enkesete\|enkesete]]'', s.d.). Dette viste seg fortsatt ikke tilstrekkelig, og på 1700-tallet ble flere frivillige geistlige enkekasser opprettet: Nedre (senere Nedre og Vestre) Borgesyssel prosti 1719, Akershus stift 1732 og Christiansand stift [[1736]]. De prester som ikke hadde innskudd i slike, ble ved forordn. 4/8 1788 pålagt innskudd i den såkalte alminnelige enkekasse.

	Uansett løsninger ble presteenker et problem mange steder; mange av dem satt i vanskelige økonomiske kår, og enkepensjonen kunne være tyngende for mange prester. I noen tilfeller kunne løsningen derfor være at yngre prester inngikk ekteskap med stedets presteenke. Oppfordringer og eksempler på dette er særlig kjent fra 1600-tallet. {{sign\|A.B.A.}}		Uansett løsninger ble presteenker et problem mange steder; mange av dem satt i vanskelige økonomiske kår, og enkepensjonen kunne være tyngende for mange prester. I noen tilfeller kunne løsningen derfor være at yngre prester inngikk ekteskap med stedets presteenke. Oppfordringer og eksempler på dette er særlig kjent fra 1600-tallet. {{sign\|A.B.A.}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. nov. 2009 kl. 11:54
Linje 11:		Linje 11:
	[[Kategori:Pensjonsordninger\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Pensjonsordninger\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:Den norske kirke\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Den norske kirke\|{{PAGENAME}}]]
			[[Kategori:Sivilstand\|{{PAGENAME}}]]