Leksikon:Prestegård - Sideversjonshistorikk

Cnyborgbot: Robot: Legger til {{Bm}}

2024-03-12T15:17:55Z

Robot: Legger til {{Bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mar. 2024 kl. 15:17
Linje 16:		Linje 16:

	{{nhl}}		{{nhl}}

			{{Klasserommet}}
			{{Bm}}

	[[Kategori:Prestegarder\| {{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Prestegarder\| {{PAGENAME}}]]
	~~{{Klasserommet}}~~

Ola Alsvik på 18. mar. 2020 kl. 08:56

2020-03-18T08:56:16Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. mar. 2020 kl. 08:56
Linje 18:		Linje 18:

	[[Kategori:Prestegarder\| {{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Prestegarder\| {{PAGENAME}}]]
			{{Klasserommet}}

Marthe Glad: forkortelse

2009-11-09T09:35:13Z

forkortelse

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. nov. 2009 kl. 09:35
Linje 1:		Linje 1:
	'''Prestegård''', gård avsatt til prestens underhold. Betegnelsen prestegård ble på 1500-tallet vanlig både om prestens hus og prestens gård, mens man i middelalderen kunne tale om «prestbol» som prestens bolig og jord, og ellers skille mellom «prestjord» og «preststofa».		'''Prestegård''', gård avsatt til prestens underhold. Betegnelsen prestegård ble på 1500-tallet vanlig både om prestens hus og prestens gård, mens man i middelalderen kunne tale om «prestbol» som prestens bolig og jord, og ellers skille mellom «prestjord» og «preststofa».

	I middelalderen fantes mange lokale variasjoner i forhold til opprinnelse og bruk av prestegården, og lovbestemmelsene er få på området. I den store avtalen mellom [[Magnus Lagabøte]] og erkebiskop [[Jon Raude]] fra [[1277]], den såkalte [[sættargerden i Tønsberg]] (NglL II s. 427f.), ble prestene innrømmet samme skattefrihet som kongens håndgangne menn, og selv om denne avtalen ble suspendert etter kong Magnus død i 1280, ble det i løpet av middelalderen hevd for at prestegården var skattefri på linje med adelens setegårder (se adel). De prestene som hadde geografisk avgrensede tjenester (se prest; prestegjeld) ser ut til å ha drevet prestegården selv, og hatt åbotsansvar overfor sine ettermenn i tjenesten. Det har også vært ordninger for menighetenes ansvar for vedlikehold av deler av prestegården.		I middelalderen fantes mange lokale variasjoner i forhold til opprinnelse og bruk av prestegården, og lovbestemmelsene er få på området. I den store avtalen mellom [[Magnus Lagabøte]] og erkebiskop [[Jon Raude]] fra [[1277]], den såkalte [[sættargerden i Tønsberg]] (NglL II s. 427f.), ble prestene innrømmet samme skattefrihet som kongens håndgangne menn, og selv om denne avtalen ble suspendert etter [[kong Magnus]] død i [[1280]], ble det i løpet av middelalderen hevd for at prestegården var skattefri på linje med adelens setegårder (se adel). De prestene som hadde geografisk avgrensede tjenester (se prest; prestegjeld) ser ut til å ha drevet prestegården selv, og hatt åbotsansvar overfor sine ettermenn i tjenesten. Det har også vært ordninger for menighetenes ansvar for vedlikehold av deler av prestegården.

	Etter reformasjonen forble prestegården en viktig bestanddel i prestens avlønning, samtidig som presten hadde boplikt der (C.5. no. lov 2-12-1). Frihet for skatt og ytelser av prestegård belegges fra 1500-tallet, det samme gjelder allmuens plikt til å bygge og vedlikeholde 3 hus på p. Ved reformasjonen bestemmes at prestene skal beholde sine prestegårder etter sedvane. Regelen ble at kjøpstadprester hadde krav på fri bolig, på landet gjaldt derimot kompliserte regler. Den norske kirkeordinansen 1607 fastholder at allmuen skal holde borgestue, herrekammer og stall; det øvrige av p. skulle presten selv holde. C.5. ~~no.~~ lov forutsetter og bekrefter dette regelverket, men det var i mange tilfeller uklart hvilke deler av prestegården allmuen faktisk hadde ansvar for (sml. reskr. 4/10 1754), og mange lokale ordninger og avtaler finnes. Presten hadde åbotsansvar for den del av prestegården han skulle holde, herunder jordveien.		Etter reformasjonen forble prestegården en viktig bestanddel i prestens avlønning, samtidig som presten hadde boplikt der (C.5. no. lov 2-12-1). Frihet for skatt og ytelser av prestegård belegges fra 1500-tallet, det samme gjelder allmuens plikt til å bygge og vedlikeholde 3 hus på p. Ved reformasjonen bestemmes at prestene skal beholde sine prestegårder etter sedvane. Regelen ble at kjøpstadprester hadde krav på fri bolig, på landet gjaldt derimot kompliserte regler. Den norske kirkeordinansen 1607 fastholder at allmuen skal holde borgestue, herrekammer og stall; det øvrige av prestegården skulle presten selv holde. Christian 5. norske lov forutsetter og bekrefter dette regelverket, men det var i mange tilfeller uklart hvilke deler av prestegården allmuen faktisk hadde ansvar for (sml. reskr. 4/10 1754), og mange lokale ordninger og avtaler finnes. Presten hadde åbotsansvar for den del av prestegården han skulle holde, herunder jordveien.

	Det fantes mange reguleringer av prestens adgang til å avvirke prestegårdens skog (sml. forordn. 5/2 1685 og senere), men han hadde i hvert fall rett til hustømmer, ved og gjerdefang. Prestegården skulle ha fortegnelse over det som fulgte den av utstyr og inventar (prestegårdens inventarium, [[kirkeordinansen 1607]] og [[C.5. no. lov]]); ofte dreier det seg om gryter, sengetøy og husdyr, men dette ble flere steder erstattet av en fast pengesum som ble overført fra prest til prest.		Det fantes mange reguleringer av prestens adgang til å avvirke prestegårdens skog (sml. forordn. 5/2 1685 og senere), men han hadde i hvert fall rett til hustømmer, ved og gjerdefang. Prestegården skulle ha fortegnelse over det som fulgte den av utstyr og inventar (prestegårdens inventarium, [[kirkeordinansen 1607]] og [[C.5. no. lov]]); ofte dreier det seg om gryter, sengetøy og husdyr, men dette ble flere steder erstattet av en fast pengesum som ble overført fra prest til prest.

Marthe Glad: forkortelse

2009-11-09T09:33:55Z

forkortelse

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. nov. 2009 kl. 09:33
Linje 9:		Linje 9:
	Friheten fra skatter og ytelser av prestegården var ikke absolutt; ved flere tilfeller på 1600- og 1700-tallet ble prestenes avkastning av prestegården skattlagt; i 1750 ble prestegården i Akershus stift utlagt til dragon- og soldaterlegder, og skatteloven 1/7 1816 og 26/8 1833 påla prestegården direkte ytelser. Tilsyn med prestegården skjedde ved ''[[Leksikon:visitas\|visitas]]'' (s.d.).		Friheten fra skatter og ytelser av prestegården var ikke absolutt; ved flere tilfeller på 1600- og 1700-tallet ble prestenes avkastning av prestegården skattlagt; i 1750 ble prestegården i Akershus stift utlagt til dragon- og soldaterlegder, og skatteloven 1/7 1816 og 26/8 1833 påla prestegården direkte ytelser. Tilsyn med prestegården skjedde ved ''[[Leksikon:visitas\|visitas]]'' (s.d.).

	Prestegården var ofte viktig samlingssted i sognet; kirkeordinansen 1607 forbød tingsamlinger og salg av øl og kramvarer på prestegården, senere har ~~f.eks.~~ katekisering og andre geistlige embetshandlinger, møter i skole-, fattig- og forlikskommisjoner kunnet holdes i prestegården.		Prestegården var ofte viktig samlingssted i sognet; kirkeordinansen 1607 forbød tingsamlinger og salg av øl og kramvarer på prestegården, senere har for eksempel katekisering og andre geistlige embetshandlinger, møter i skole-, fattig- og forlikskommisjoner kunnet holdes i prestegården.

	Prestegården ble drevet som enhver annen gård, og presten kunne legge ut husmannsplasser og få sedvanlig arbeidshjelp av prestegårdens husmenn. I tillegg var husmenn som ikke betalte presten tiende, pålagt en høstdags arbeid på prestegården (C.5. no. lov 2-12-7). Fra slutten av 1700-tallet finnes flere eksempler på prestegårder som mønstergårder i opplysningstidens ånd.		Prestegården ble drevet som enhver annen gård, og presten kunne legge ut husmannsplasser og få sedvanlig arbeidshjelp av prestegårdens husmenn. I tillegg var husmenn som ikke betalte presten tiende, pålagt en høstdags arbeid på prestegården (C.5. no. lov 2-12-7). Fra slutten av 1700-tallet finnes flere eksempler på prestegårder som mønstergårder i opplysningstidens ånd.

	Om prestegården for residerende kapellaner fantes ingen faste regler; de ble som regel utlagt av mensalgodset, og måtte ofte svare landskyld ~~o.a.~~ til		Om prestegården for residerende kapellaner fantes ingen faste regler; de ble som regel utlagt av mensalgodset, og måtte ofte svare landskyld og annet til sognepresten. {{sign\|A.B.A.}}
	sognepresten. {{sign\|A.B.A.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

	[[Kategori:Prestegarder\| {{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Prestegarder\| {{PAGENAME}}]]

Cnyborg på 24. aug. 2008 kl. 17:58

2008-08-24T17:58:00Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. aug. 2008 kl. 17:58
Linje 1:		Linje 1:
	'''Prestegård''', gård avsatt til prestens underhold. Betegnelsen prestegård ble på 1500-tallet vanlig både om prestens hus og prestens gård, mens man i middelalderen kunne tale om «prestbol» som prestens bolig og jord, og ellers skille mellom «prestjord» og «preststofa».		'''Prestegård''', gård avsatt til prestens underhold. Betegnelsen prestegård ble på 1500-tallet vanlig både om prestens hus og prestens gård, mens man i middelalderen kunne tale om «prestbol» som prestens bolig og jord, og ellers skille mellom «prestjord» og «preststofa».

	I middelalderen fantes mange lokale variasjoner i forhold til opprinnelse og bruk av prestegården, og lovbestemmelsene er få på området. I den store avtalen mellom Magnus Lagabøte og erkebiskop Jon Raude fra 1277, den såkalte sættargerden i Tønsberg (NglL II s. 427f.), ble prestene innrømmet samme skattefrihet som kongens håndgangne menn, og selv om denne avtalen ble suspendert etter kong Magnus død i 1280, ble det i løpet av middelalderen hevd for at prestegården var skattefri på linje med adelens setegårder (se adel). De prestene som hadde geografisk avgrensede tjenester (se prest; prestegjeld) ser ut til å ha drevet prestegården selv, og hatt åbotsansvar overfor sine ettermenn i tjenesten. Det har også vært ordninger for menighetenes ansvar for vedlikehold av deler av prestegården.		I middelalderen fantes mange lokale variasjoner i forhold til opprinnelse og bruk av prestegården, og lovbestemmelsene er få på området. I den store avtalen mellom [[Magnus Lagabøte]] og erkebiskop [[Jon Raude]] fra [[1277]], den såkalte [[sættargerden i Tønsberg]] (NglL II s. 427f.), ble prestene innrømmet samme skattefrihet som kongens håndgangne menn, og selv om denne avtalen ble suspendert etter kong Magnus død i 1280, ble det i løpet av middelalderen hevd for at prestegården var skattefri på linje med adelens setegårder (se adel). De prestene som hadde geografisk avgrensede tjenester (se prest; prestegjeld) ser ut til å ha drevet prestegården selv, og hatt åbotsansvar overfor sine ettermenn i tjenesten. Det har også vært ordninger for menighetenes ansvar for vedlikehold av deler av prestegården.

	Etter reformasjonen forble prestegården en viktig bestanddel i prestens avlønning, samtidig som presten hadde boplikt der (C.5. no. lov 2-12-1). Frihet for skatt og ytelser av prestegård belegges fra 1500-tallet, det samme gjelder allmuens plikt til å bygge og vedlikeholde 3 hus på p. Ved reformasjonen bestemmes at prestene skal beholde sine prestegårder etter sedvane. Regelen ble at kjøpstadprester hadde krav på fri bolig, på landet gjaldt derimot kompliserte regler. Den norske kirkeordinansen 1607 fastholder at allmuen skal holde borgestue, herrekammer og stall; det øvrige av p. skulle presten selv holde. C.5. no. lov forutsetter og bekrefter dette regelverket, men det var i mange tilfeller uklart hvilke deler av prestegården allmuen faktisk hadde ansvar for (sml. reskr. 4/10 1754), og mange lokale ordninger og avtaler finnes. Presten hadde åbotsansvar for den del av prestegården han skulle holde, herunder jordveien.		Etter reformasjonen forble prestegården en viktig bestanddel i prestens avlønning, samtidig som presten hadde boplikt der (C.5. no. lov 2-12-1). Frihet for skatt og ytelser av prestegård belegges fra 1500-tallet, det samme gjelder allmuens plikt til å bygge og vedlikeholde 3 hus på p. Ved reformasjonen bestemmes at prestene skal beholde sine prestegårder etter sedvane. Regelen ble at kjøpstadprester hadde krav på fri bolig, på landet gjaldt derimot kompliserte regler. Den norske kirkeordinansen 1607 fastholder at allmuen skal holde borgestue, herrekammer og stall; det øvrige av p. skulle presten selv holde. C.5. no. lov forutsetter og bekrefter dette regelverket, men det var i mange tilfeller uklart hvilke deler av prestegården allmuen faktisk hadde ansvar for (sml. reskr. 4/10 1754), og mange lokale ordninger og avtaler finnes. Presten hadde åbotsansvar for den del av prestegården han skulle holde, herunder jordveien.

	Det fantes mange reguleringer av prestens adgang til å avvirke prestegårdens skog (sml. forordn. 5/2 1685 og senere), men han hadde i hvert fall rett til hustømmer, ved og gjerdefang. Prestegården skulle ha fortegnelse over det som fulgte den av utstyr og inventar (prestegårdens inventarium, kirkeordinansen 1607 og C.5. no. lov); ofte dreier det seg om gryter, sengetøy og husdyr, men dette ble flere steder erstattet av en fast pengesum som ble overført fra prest til prest.		Det fantes mange reguleringer av prestens adgang til å avvirke prestegårdens skog (sml. forordn. 5/2 1685 og senere), men han hadde i hvert fall rett til hustømmer, ved og gjerdefang. Prestegården skulle ha fortegnelse over det som fulgte den av utstyr og inventar (prestegårdens inventarium, [[kirkeordinansen 1607]] og [[C.5. no. lov]]); ofte dreier det seg om gryter, sengetøy og husdyr, men dette ble flere steder erstattet av en fast pengesum som ble overført fra prest til prest.

	Friheten fra skatter og ytelser av prestegården var ikke absolutt; ved flere tilfeller på 1600- og 1700-tallet ble prestenes avkastning av prestegården skattlagt; i 1750 ble prestegården i Akershus stift utlagt til dragon- og soldaterlegder, og skatteloven 1/7 1816 og 26/8 1833 påla prestegården direkte ytelser. Tilsyn med prestegården skjedde ved ''[[Leksikon:visitas\|visitas]]'' (s.d.).		Friheten fra skatter og ytelser av prestegården var ikke absolutt; ved flere tilfeller på 1600- og 1700-tallet ble prestenes avkastning av prestegården skattlagt; i 1750 ble prestegården i Akershus stift utlagt til dragon- og soldaterlegder, og skatteloven 1/7 1816 og 26/8 1833 påla prestegården direkte ytelser. Tilsyn med prestegården skjedde ved ''[[Leksikon:visitas\|visitas]]'' (s.d.).
Linje 17:		Linje 17:

	{{nhl}}		{{nhl}}

			[[Kategori:Prestegarder\| {{PAGENAME}}]]

Marthe Glad på 22. aug. 2008 kl. 11:41

2008-08-22T11:41:34Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. aug. 2008 kl. 11:41
Linje 14:		Linje 14:

	Om prestegården for residerende kapellaner fantes ingen faste regler; de ble som regel utlagt av mensalgodset, og måtte ofte svare landskyld o.a. til		Om prestegården for residerende kapellaner fantes ingen faste regler; de ble som regel utlagt av mensalgodset, og måtte ofte svare landskyld o.a. til
	sognepresten. ~~''[[Leksikon:A.B.A.~~\|A.B.A.~~]]''~~		sognepresten. {{sign\|A.B.A.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

Marthe Glad på 22. aug. 2008 kl. 11:41

2008-08-22T11:41:22Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. aug. 2008 kl. 11:41
Linje 14:		Linje 14:

	Om prestegården for residerende kapellaner fantes ingen faste regler; de ble som regel utlagt av mensalgodset, og måtte ofte svare landskyld o.a. til		Om prestegården for residerende kapellaner fantes ingen faste regler; de ble som regel utlagt av mensalgodset, og måtte ofte svare landskyld o.a. til
	sognepresten. A.B.A.		sognepresten. ''[[Leksikon:A.B.A.\|A.B.A.]]''

	{{nhl}}		{{nhl}}

Marthe Glad på 22. aug. 2008 kl. 10:58

2008-08-22T10:58:01Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. aug. 2008 kl. 10:58
Linje 1:		Linje 1:
	Prestegård, gård avsatt til prestens underhold. Betegnelsen p. ble på 1500-tallet vanlig både om prestens hus og prestens gård, mens man i middelalderen kunne tale om «prestbol» som prestens bolig og jord, og ellers skille mellom «prestjord» og «preststofa».		'''Prestegård''', gård avsatt til prestens underhold. Betegnelsen prestegård ble på 1500-tallet vanlig både om prestens hus og prestens gård, mens man i middelalderen kunne tale om «prestbol» som prestens bolig og jord, og ellers skille mellom «prestjord» og «preststofa».

	I middelalderen fantes mange lokale variasjoner i forhold til opprinnelse og bruk av p., og lovbestemmelsene er få på området. I den store avtalen mellom Magnus Lagabøte og erkebiskop Jon Raude fra 1277, den såkalte sættargerden i Tønsberg (NglL II s. 427f.), ble prestene innrømmet samme skattefrihet som kongens håndgangne menn, og selv om denne avtalen ble suspendert etter kong Magnus død i 1280, ble det i løpet av middelalderen hevd for at p. var skattefri på linje med adelens setegårder (se adel). De prestene som hadde geografisk avgrensede tjenester (se prest; prestegjeld) ser ut til å ha drevet p. selv, og hatt åbotsansvar overfor sine ettermenn i tjenesten. Det har også vært ordninger for menighetenes ansvar for vedlikehold av deler av p.		I middelalderen fantes mange lokale variasjoner i forhold til opprinnelse og bruk av prestegården, og lovbestemmelsene er få på området. I den store avtalen mellom Magnus Lagabøte og erkebiskop Jon Raude fra 1277, den såkalte sættargerden i Tønsberg (NglL II s. 427f.), ble prestene innrømmet samme skattefrihet som kongens håndgangne menn, og selv om denne avtalen ble suspendert etter kong Magnus død i 1280, ble det i løpet av middelalderen hevd for at prestegården var skattefri på linje med adelens setegårder (se adel). De prestene som hadde geografisk avgrensede tjenester (se prest; prestegjeld) ser ut til å ha drevet prestegården selv, og hatt åbotsansvar overfor sine ettermenn i tjenesten. Det har også vært ordninger for menighetenes ansvar for vedlikehold av deler av prestegården.

	Etter reformasjonen forble p. en viktig bestanddel i prestens avlønning, samtidig som presten hadde boplikt der (C.5. no. lov 2-12-1). Frihet for skatt og ytelser av p. belegges fra 1500-tallet, det samme gjelder allmuens plikt til å bygge og vedlikeholde 3 hus på p. Ved reformasjonen bestemmes at prestene skal beholde sine p. etter sedvane. Regelen ble at kjøpstadprester hadde krav på fri bolig, på landet gjaldt derimot kompliserte regler. Den norske kirkeordinansen 1607 fastholder at allmuen skal holde borgestue, herrekammer og stall; det øvrige av p. skulle presten selv holde. C.5. no. lov forutsetter og bekrefter dette regelverket, men det var i mange tilfeller uklart hvilke deler av p. allmuen faktisk hadde ansvar for (sml. reskr. 4/10 1754), og mange lokale ordninger og avtaler finnes. Presten hadde åbotsansvar for den del av p. han skulle holde, herunder jordveien.		Etter reformasjonen forble prestegården en viktig bestanddel i prestens avlønning, samtidig som presten hadde boplikt der (C.5. no. lov 2-12-1). Frihet for skatt og ytelser av prestegård belegges fra 1500-tallet, det samme gjelder allmuens plikt til å bygge og vedlikeholde 3 hus på p. Ved reformasjonen bestemmes at prestene skal beholde sine prestegårder etter sedvane. Regelen ble at kjøpstadprester hadde krav på fri bolig, på landet gjaldt derimot kompliserte regler. Den norske kirkeordinansen 1607 fastholder at allmuen skal holde borgestue, herrekammer og stall; det øvrige av p. skulle presten selv holde. C.5. no. lov forutsetter og bekrefter dette regelverket, men det var i mange tilfeller uklart hvilke deler av prestegården allmuen faktisk hadde ansvar for (sml. reskr. 4/10 1754), og mange lokale ordninger og avtaler finnes. Presten hadde åbotsansvar for den del av prestegården han skulle holde, herunder jordveien.

	Det fantes mange reguleringer av prestens adgang til å avvirke ~~p.s~~ skog (sml. forordn. 5/2 1685 og senere), men han hadde i hvert fall rett til hustømmer, ved og gjerdefang. P. skulle ha fortegnelse over det som fulgte den av utstyr og inventar (~~p.s~~ inventarium, kirkeordinansen 1607 og C.5. no. lov); ofte dreier det seg om gryter, sengetøy og husdyr, men dette ble flere steder erstattet av en fast pengesum som ble overført fra prest til prest.		Det fantes mange reguleringer av prestens adgang til å avvirke prestegårdens skog (sml. forordn. 5/2 1685 og senere), men han hadde i hvert fall rett til hustømmer, ved og gjerdefang. Prestegården skulle ha fortegnelse over det som fulgte den av utstyr og inventar (prestegårdens inventarium, kirkeordinansen 1607 og C.5. no. lov); ofte dreier det seg om gryter, sengetøy og husdyr, men dette ble flere steder erstattet av en fast pengesum som ble overført fra prest til prest.

	Friheten fra skatter og ytelser av p. var ikke absolutt; ved flere tilfeller på 1600- og 1700-tallet ble prestenes avkastning av p. skattlagt; i 1750 ble p. i Akershus stift utlagt til dragon- og soldaterlegder, og skatteloven 1/7 1816 og 26/8 1833 påla p. direkte ytelser. Tilsyn med p. skjedde ved visitas (s.d.).		Friheten fra skatter og ytelser av prestegården var ikke absolutt; ved flere tilfeller på 1600- og 1700-tallet ble prestenes avkastning av prestegården skattlagt; i 1750 ble prestegården i Akershus stift utlagt til dragon- og soldaterlegder, og skatteloven 1/7 1816 og 26/8 1833 påla prestegården direkte ytelser. Tilsyn med prestegården skjedde ved ''[[Leksikon:visitas\|visitas]]'' (s.d.).

	P. var ofte viktig samlingssted i sognet; kirkeordinansen 1607 forbød tingsamlinger og salg av øl og kramvarer på p., senere har f.eks. katekisering og andre geistlige embetshandlinger, møter i skole-, fattig- og forlikskommisjoner kunnet holdes i p.		Prestegården var ofte viktig samlingssted i sognet; kirkeordinansen 1607 forbød tingsamlinger og salg av øl og kramvarer på prestegården, senere har f.eks. katekisering og andre geistlige embetshandlinger, møter i skole-, fattig- og forlikskommisjoner kunnet holdes i prestegården.

	P. ble drevet som enhver annen gård, og presten kunne legge ut husmannsplasser og få sedvanlig arbeidshjelp av ~~p.s~~ husmenn. I tillegg var husmenn som ikke betalte presten tiende, pålagt en høstdags arbeid på p. (C.5. no. lov 2-12-7). Fra slutten av 1700-tallet finnes flere eksempler på p. som mønstergårder i opplysningstidens ånd.		Prestegården ble drevet som enhver annen gård, og presten kunne legge ut husmannsplasser og få sedvanlig arbeidshjelp av prestegårdens husmenn. I tillegg var husmenn som ikke betalte presten tiende, pålagt en høstdags arbeid på prestegården (C.5. no. lov 2-12-7). Fra slutten av 1700-tallet finnes flere eksempler på prestegårder som mønstergårder i opplysningstidens ånd.

	Om p. for residerende kapellaner fantes ingen faste regler; de ble som regel utlagt av mensalgodset, og måtte ofte svare landskyld o.a. til		Om prestegården for residerende kapellaner fantes ingen faste regler; de ble som regel utlagt av mensalgodset, og måtte ofte svare landskyld o.a. til
	sognepresten. A.B.A.		sognepresten. A.B.A.

	{{nhl}}		{{nhl}}

Cnyborg: Ny side: Prestegård, gård avsatt til prestens underhold. Betegnelsen p. ble på 1500-tallet vanlig både om prestens hus og prestens gård, mens man i middelalderen kunne tale om «prestbol» so...

2008-07-03T08:27:58Z

Ny side: Prestegård, gård avsatt til prestens underhold. Betegnelsen p. ble på 1500-tallet vanlig både om prestens hus og prestens gård, mens man i middelalderen kunne tale om «prestbol» so...

Ny side

Prestegård, gård avsatt til prestens underhold. Betegnelsen p. ble på 1500-tallet vanlig både om prestens hus og prestens gård, mens man i middelalderen kunne tale om «prestbol» som prestens bolig og jord, og ellers skille mellom «prestjord» og «preststofa».

I middelalderen fantes mange lokale variasjoner i forhold til opprinnelse og bruk av p., og lovbestemmelsene er få på området. I den store avtalen mellom Magnus Lagabøte og erkebiskop Jon Raude fra 1277, den såkalte sættargerden i Tønsberg (NglL II s. 427f.), ble prestene innrømmet samme skattefrihet som kongens håndgangne menn, og selv om denne avtalen ble suspendert etter kong Magnus død i 1280, ble det i løpet av middelalderen hevd for at p. var skattefri på linje med adelens setegårder (se adel). De prestene som hadde geografisk avgrensede tjenester (se prest; prestegjeld) ser ut til å ha drevet p. selv, og hatt åbotsansvar overfor sine ettermenn i tjenesten. Det har også vært ordninger for menighetenes ansvar for vedlikehold av deler av p.

Etter reformasjonen forble p. en viktig bestanddel i prestens avlønning, samtidig som presten hadde boplikt der (C.5. no. lov 2-12-1). Frihet for skatt og ytelser av p. belegges fra 1500-tallet, det samme gjelder allmuens plikt til å bygge og vedlikeholde 3 hus på p. Ved reformasjonen bestemmes at prestene skal beholde sine p. etter sedvane. Regelen ble at kjøpstadprester hadde krav på fri bolig, på landet gjaldt derimot kompliserte regler. Den norske kirkeordinansen 1607 fastholder at allmuen skal holde borgestue, herrekammer og stall; det øvrige av p. skulle presten selv holde. C.5. no. lov forutsetter og bekrefter dette regelverket, men det var i mange tilfeller uklart hvilke deler av p. allmuen faktisk hadde ansvar for (sml. reskr. 4/10 1754), og mange lokale ordninger og avtaler finnes. Presten hadde åbotsansvar for den del av p. han skulle holde, herunder jordveien.

Det fantes mange reguleringer av prestens adgang til å avvirke p.s skog (sml. forordn. 5/2 1685 og senere), men han hadde i hvert fall rett til hustømmer, ved og gjerdefang. P. skulle ha fortegnelse over det som fulgte den av utstyr og inventar (p.s inventarium, kirkeordinansen 1607 og C.5. no. lov); ofte dreier det seg om gryter, sengetøy og husdyr, men dette ble flere steder erstattet av en fast pengesum som ble overført fra prest til prest.

Friheten fra skatter og ytelser av p. var ikke absolutt; ved flere tilfeller på 1600- og 1700-tallet ble prestenes avkastning av p. skattlagt; i 1750 ble p. i Akershus stift utlagt til dragon- og soldaterlegder, og skatteloven 1/7 1816 og 26/8 1833 påla p. direkte ytelser. Tilsyn med p. skjedde ved visitas (s.d.).

P. var ofte viktig samlingssted i sognet; kirkeordinansen 1607 forbød tingsamlinger og salg av øl og kramvarer på p., senere har f.eks. katekisering og andre geistlige embetshandlinger, møter i skole-, fattig- og forlikskommisjoner kunnet holdes i p.

P. ble drevet som enhver annen gård, og presten kunne legge ut husmannsplasser og få sedvanlig arbeidshjelp av p.s husmenn. I tillegg var husmenn som ikke betalte presten tiende, pålagt en høstdags arbeid på p. (C.5. no. lov 2-12-7). Fra slutten av 1700-tallet finnes flere eksempler på p. som mønstergårder i opplysningstidens ånd.

Om p. for residerende kapellaner fantes ingen faste regler; de ble som regel utlagt av mensalgodset, og måtte ofte svare landskyld o.a. til
sognepresten. A.B.A.

{{nhl}}

Leksikon:Prestegård - Sideversjonshistorikk

Cnyborgbot: Robot: Legger til {{Bm}}

Ola Alsvik på 18. mar. 2020 kl. 08:56

Marthe Glad: forkortelse

Marthe Glad: forkortelse

Cnyborg på 24. aug. 2008 kl. 17:58

Marthe Glad på 22. aug. 2008 kl. 11:41

Marthe Glad på 22. aug. 2008 kl. 11:41

Marthe Glad på 22. aug. 2008 kl. 10:58

Cnyborg: Ny side: Prestegård, gård avsatt til prestens underhold. Betegnelsen p. ble på 1500-tallet vanlig både om prestens hus og prestens gård, mens man i middel­alderen kunne tale om «prestbol» so...

Cnyborg: Ny side: Prestegård, gård avsatt til prestens underhold. Betegnelsen p. ble på 1500-tallet vanlig både om prestens hus og prestens gård, mens man i middelalderen kunne tale om «prestbol» so...