Leksikon:Prestekalenter - Sideversjonshistorikk

Cnyborgbot: Robot: Legger til {{Bm}}

2024-03-12T15:17:55Z

Robot: Legger til {{Bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mar. 2024 kl. 15:17
Linje 4:		Linje 4:

	{{nhl}}		{{nhl}}
			{{Bm}}

	[[Kategori:Geistlig forvaltning\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Geistlig forvaltning\|{{PAGENAME}}]]

Marthe Glad: lenke

2009-11-09T09:32:32Z

lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. nov. 2009 kl. 09:32
Linje 1:		Linje 1:
	'''Prestekalenter''', ''prestegilder'' eller ''prostimøter'', sammenkomster av alle sogneprestene i prostiet som i selskapelig samvær skulle drøfte kirkelige anliggender. Ved midten av 1500-tallet ga sjællandsbispen Peder Palladius anvisning for hvordan prestekalenter skulle avholdes. Prestekalenter skulle sammenkalles årlig av prosten etter at det var avholdt ''[[Leksikon:stiftssynode\|stiftssynode]]''. Prestene skulle først gå til gudstjeneste, dernest skulle de samtale om hva som var skjedd på stiftssynoden, og til slutt skulle de samles til et «fromt og ædruligt» måltid.		'''Prestekalenter''', ''prestegilder'' eller ''prostimøter'', sammenkomster av alle sogneprestene i prostiet som i selskapelig samvær skulle drøfte kirkelige anliggender. Ved midten av 1500-tallet ga sjællandsbispen [[Peder Palladius]] anvisning for hvordan prestekalenter skulle avholdes. Prestekalenter skulle sammenkalles årlig av prosten etter at det var avholdt ''[[Leksikon:stiftssynode\|stiftssynode]]''. Prestene skulle først gå til gudstjeneste, dernest skulle de samtale om hva som var skjedd på stiftssynoden, og til slutt skulle de samles til et «fromt og ædruligt» måltid.

	Peder Palladius’ bestemmelser ble innført i [[Bergen stift]] i [[1580-årene]], men også i de andre norske bispedømmene ble det avholdt mer eller mindre regelmessige prestekalenter. Prestekalenter utartet gjerne; hovedposten på programmet ble måltidet, som sjelden var fromt og edruelig. Det fortelles om opptil femten retters middager med rikelig drikke. I 1629 ble gjestebudene forbudt, men kalentene skulle opprettholdes. Fra nå av ble det mer sjelden holdt prestekalenter, og etter 1660 opphørte prestemøtene. {{sign\|S.I.}}		Peder Palladius’ bestemmelser ble innført i [[Bergen stift]] i [[1580-årene]], men også i de andre norske bispedømmene ble det avholdt mer eller mindre regelmessige prestekalenter. Prestekalenter utartet gjerne; hovedposten på programmet ble måltidet, som sjelden var fromt og edruelig. Det fortelles om opptil femten retters middager med rikelig drikke. I [[1629]] ble gjestebudene forbudt, men kalentene skulle opprettholdes. Fra nå av ble det mer sjelden holdt prestekalenter, og etter [[1660]] opphørte prestemøtene. {{sign\|S.I.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

	[[Kategori:Geistlig forvaltning\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Geistlig forvaltning\|{{PAGENAME}}]]

Siri J på 1. nov. 2008 kl. 16:10

2008-11-01T16:10:18Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. nov. 2008 kl. 16:10
Linje 1:		Linje 1:
	'''Prestekalenter''', prestegilder eller prostimøter, sammenkomster av alle sogneprestene i prostiet som i selskapelig samvær skulle drøfte kirkelige anliggender. Ved midten av 1500-tallet ga sjællandsbispen Peder Palladius anvisning for hvordan prestekalenter skulle avholdes. Prestekalenter skulle sammenkalles årlig av prosten etter at det var avholdt stiftssynode. Prestene skulle først gå til gudstjeneste, dernest skulle de samtale om hva som var skjedd på stiftssynoden, og til slutt skulle de samles til et «fromt og ædruligt» måltid.		'''Prestekalenter''', ''prestegilder'' eller ''prostimøter'', sammenkomster av alle sogneprestene i prostiet som i selskapelig samvær skulle drøfte kirkelige anliggender. Ved midten av 1500-tallet ga sjællandsbispen Peder Palladius anvisning for hvordan prestekalenter skulle avholdes. Prestekalenter skulle sammenkalles årlig av prosten etter at det var avholdt ''[[Leksikon:stiftssynode\|stiftssynode]]''. Prestene skulle først gå til gudstjeneste, dernest skulle de samtale om hva som var skjedd på stiftssynoden, og til slutt skulle de samles til et «fromt og ædruligt» måltid.

	Peder Palladius’ bestemmelser ble innført i Bergen stift i 1580-årene, men også i de andre norske bispedømmene ble det avholdt mer eller mindre regelmessige prestekalenter. Prestekalenter utartet gjerne; hovedposten på programmet ble måltidet, som sjelden var fromt og edruelig. Det fortelles om opptil femten retters middager med rikelig drikke. I 1629 ble gjestebudene forbudt, men kalentene skulle opprettholdes. Fra nå av ble det mer sjelden holdt prestekalenter, og etter 1660 opphørte prestemøtene. S.I.		Peder Palladius’ bestemmelser ble innført i [[Bergen stift]] i [[1580-årene]], men også i de andre norske bispedømmene ble det avholdt mer eller mindre regelmessige prestekalenter. Prestekalenter utartet gjerne; hovedposten på programmet ble måltidet, som sjelden var fromt og edruelig. Det fortelles om opptil femten retters middager med rikelig drikke. I 1629 ble gjestebudene forbudt, men kalentene skulle opprettholdes. Fra nå av ble det mer sjelden holdt prestekalenter, og etter 1660 opphørte prestemøtene. {{sign\|S.I.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

			[[Kategori:Geistlig forvaltning\|{{PAGENAME}}]]

Marthe Glad på 22. aug. 2008 kl. 11:01

2008-08-22T11:01:30Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. aug. 2008 kl. 11:01
Linje 1:		Linje 1:
	'''Prestekalenter''', prestegilder eller prostimøter, sammenkomster av alle sogneprestene i prostiet som i selskapelig samvær skulle drøfte kirkelige anliggender. Ved midten av 1500-tallet ga sjællandsbispen Peder Palladius anvisning for hvordan p. skulle avholdes. Prestekalenter skulle sammenkalles årlig av prosten etter at det var avholdt stiftssynode. Prestene skulle først gå til gudstjeneste, dernest skulle de samtale om hva som var skjedd på stiftssynoden, og til slutt skulle de samles til et «fromt og ædruligt» måltid.		'''Prestekalenter''', prestegilder eller prostimøter, sammenkomster av alle sogneprestene i prostiet som i selskapelig samvær skulle drøfte kirkelige anliggender. Ved midten av 1500-tallet ga sjællandsbispen Peder Palladius anvisning for hvordan prestekalenter skulle avholdes. Prestekalenter skulle sammenkalles årlig av prosten etter at det var avholdt stiftssynode. Prestene skulle først gå til gudstjeneste, dernest skulle de samtale om hva som var skjedd på stiftssynoden, og til slutt skulle de samles til et «fromt og ædruligt» måltid.

	Peder Palladius’ bestemmelser ble innført i Bergen stift i 1580-årene, men også i de andre norske bispedømmene ble det avholdt mer eller mindre regelmessige prestekalenter. Prestekalenter utartet gjerne; hovedposten på programmet ble måltidet, som sjelden var fromt og edruelig. Det fortelles om opptil femten retters middager med rikelig drikke. I 1629 ble gjestebudene forbudt, men kalentene skulle opprettholdes. Fra nå av ble det mer sjelden holdt prestekalenter, og etter 1660 opphørte prestemøtene. S.I.		Peder Palladius’ bestemmelser ble innført i Bergen stift i 1580-årene, men også i de andre norske bispedømmene ble det avholdt mer eller mindre regelmessige prestekalenter. Prestekalenter utartet gjerne; hovedposten på programmet ble måltidet, som sjelden var fromt og edruelig. Det fortelles om opptil femten retters middager med rikelig drikke. I 1629 ble gjestebudene forbudt, men kalentene skulle opprettholdes. Fra nå av ble det mer sjelden holdt prestekalenter, og etter 1660 opphørte prestemøtene. S.I.

	{{nhl}}		{{nhl}}

Marthe Glad på 22. aug. 2008 kl. 10:59

2008-08-22T10:59:02Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. aug. 2008 kl. 10:59
Linje 1:		Linje 1:
	Prestekalenter, prestegilder eller prostimøter, sammenkomster av alle sogneprestene i prostiet som i selskapelig samvær skulle drøfte kirkelige anliggender. Ved midten av 1500-tallet ga sjællandsbispen Peder Palladius anvisning for hvordan p. skulle avholdes. P. skulle sammenkalles årlig av prosten etter at det var avholdt stiftssynode. Prestene skulle først gå til gudstjeneste, dernest skulle de samtale om hva som var skjedd på stiftssynoden, og til slutt skulle de samles til et «fromt og ædruligt» måltid.		'''Prestekalenter''', prestegilder eller prostimøter, sammenkomster av alle sogneprestene i prostiet som i selskapelig samvær skulle drøfte kirkelige anliggender. Ved midten av 1500-tallet ga sjællandsbispen Peder Palladius anvisning for hvordan p. skulle avholdes. Prestekalenter skulle sammenkalles årlig av prosten etter at det var avholdt stiftssynode. Prestene skulle først gå til gudstjeneste, dernest skulle de samtale om hva som var skjedd på stiftssynoden, og til slutt skulle de samles til et «fromt og ædruligt» måltid.

	Peder Palladius’ bestemmelser ble innført i Bergen stift i 1580-årene, men også i de andre norske bispedømmene ble det avholdt mer eller mindre regelmessige ~~p. P~~. utartet gjerne; hovedposten på programmet ble måltidet, som sjelden var fromt og edruelig. Det fortelles om opptil femten retters middager med rikelig drikke. I 1629 ble gjestebudene forbudt, men kalentene skulle opprettholdes. Fra nå av ble det mer sjelden holdt p., og etter 1660 opphørte prestemøtene. S.I.		Peder Palladius’ bestemmelser ble innført i Bergen stift i 1580-årene, men også i de andre norske bispedømmene ble det avholdt mer eller mindre regelmessige prestekalenter. Prestekalenter utartet gjerne; hovedposten på programmet ble måltidet, som sjelden var fromt og edruelig. Det fortelles om opptil femten retters middager med rikelig drikke. I 1629 ble gjestebudene forbudt, men kalentene skulle opprettholdes. Fra nå av ble det mer sjelden holdt prestekalenter, og etter 1660 opphørte prestemøtene. S.I.

	{{nhl}}		{{nhl}}

Cnyborg: Ny side: Prestekalenter, prestegilder eller prostimøter, sammenkomster av alle sogneprestene i prostiet som i selskapelig samvær skulle drøfte kirkelige anliggender. Ved midten av 1500-tallet g...

2008-07-03T08:27:20Z

Ny side: Prestekalenter, prestegilder eller prostimøter, sammenkomster av alle sogneprestene i prostiet som i selskapelig samvær skulle drøfte kirkelige anliggender. Ved midten av 1500-tallet g...

Ny side

Prestekalenter, prestegilder eller prostimøter, sammenkomster av alle sogneprestene i prostiet som i selskapelig samvær skulle drøfte kirkelige anliggender. Ved midten av 1500-tallet ga sjællandsbispen Peder Palladius anvisning for hvordan p. skulle avholdes. P. skulle sammenkalles årlig av prosten etter at det var avholdt stiftssynode. Prestene skulle først gå til gudstjeneste, dernest skulle de samtale om hva som var skjedd på stiftssynoden, og til slutt skulle de samles til et «fromt og ædruligt» måltid.

Peder Palladius’ bestemmelser ble innført i Bergen stift i 1580-årene, men også i de andre norske bispedømmene ble det avholdt mer eller mindre regelmessige p. P. utartet gjerne; hovedposten på programmet ble måltidet, som sjelden var fromt og edruelig. Det fortelles om opptil femten retters middager med rikelig drikke. I 1629 ble gjestebudene forbudt, men kalentene skulle opprettholdes. Fra nå av ble det mer sjelden holdt p., og etter 1660 opphørte prestemøtene. S.I.

{{nhl}}