Leksikon:Primstav - Sideversjonshistorikk

Cnyborgbot: Robot: Legger til {{Bm}}

2024-03-12T15:13:15Z

Robot: Legger til {{Bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mar. 2024 kl. 15:13
Linje 5:		Linje 5:
	{{nhl}}		{{nhl}}
	{{F1}}		{{F1}}
			{{Bm}}

	[[Kategori:Kronologi\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Kronologi\|{{PAGENAME}}]]

Olve Utne på 11. mai 2010 kl. 13:26

2010-05-11T13:26:57Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. mai 2010 kl. 13:26
Linje 1:		Linje 1:
	{{allmenning\|primstav}}		{{allmenning\|primstav}}
	<onlyinclude>~~[[Bilde:~~NHL290.jpg~~\|thumb~~\|Sommersiden av en primstav. Sommerdag 14. april øverst til venstre<br>Ill.: {{sign\|K.R.}}]]		<onlyinclude>{{thumb\|NHL290.jpg\|Sommersiden av en primstav.<noinclude> Sommerdag 14. april øverst til venstre<br/></noinclude>Ill.: {{sign\|K.R.}}}}
	'''Primstav''', kalenderstav av tre, brukt i middelalderen og noe inn i nyere tid. Primstaven var en evigvarende (syklisk) kalender, der hver dag i året var markert med et hakk eller en strek. Helligdager fikk i tillegg særskilte tegn, gjerne med grunnlag i den kirkelige tradisjonen som var knyttet til dagen (helgenattributter og lignende). Disse tegnene ble i folkelig tradisjon ofte sterkt forvansket eller omformet, for eksempel slik at de kom mer i overensstemmelse med den årlige arbeidssyklusen på en gård. </onlyinclude> Noen primstavtegn er rent folkelige. Primstaver har som regel dagmerker på to sider, helst med en vinterside (vinterhalvåret 14. okt.–13. april) og en sommerside. (B. Alver: ''Dag og merke'' s. 53f.) {{sign\|H.W.}}		'''[[Leksikon:Primstav\|Primstav]]''', kalenderstav av tre, brukt i middelalderen og noe inn i nyere tid. Primstaven var en evigvarende (syklisk) kalender, der hver dag i året var markert med et hakk eller en strek. Helligdager fikk i tillegg særskilte tegn, gjerne med grunnlag i den kirkelige tradisjonen som var knyttet til dagen (helgenattributter og lignende). Disse tegnene ble i folkelig tradisjon ofte sterkt forvansket eller omformet, for eksempel slik at de kom mer i overensstemmelse med den årlige arbeidssyklusen på en gård. </onlyinclude> Noen primstavtegn er rent folkelige. Primstaver har som regel dagmerker på to sider, helst med en vinterside (vinterhalvåret 14. okt.–13. april) og en sommerside. (B. Alver: ''Dag og merke'' s. 53f.) {{sign\|H.W.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}
	{{F1}}		{{F1}}
	[[Kategori:Kronologi\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Kronologi\|{{PAGENAME}}]]

Olve Utne på 11. mai 2010 kl. 13:25

2010-05-11T13:25:28Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. mai 2010 kl. 13:25
Linje 1:		Linje 1:
	{{allmenning\|primstav}}		{{allmenning\|primstav}}
	<onlyinclude>[[Bilde:NHL290.jpg\|thumb\|Sommersiden av en primstav. Sommerdag 14. april øverst til venstre<br>Ill.: {{sign\|K.R.}}]]		<onlyinclude>[[Bilde:NHL290.jpg\|thumb\|Sommersiden av en primstav. Sommerdag 14. april øverst til venstre<br>Ill.: {{sign\|K.R.}}]]
	'''Primstav''', kalenderstav av tre, brukt i middelalderen og noe inn i nyere tid. Primstaven var en evigvarende (syklisk) kalender, der hver dag i året var markert med et hakk eller en strek. Helligdager fikk i tillegg særskilte tegn, gjerne med grunnlag i den kirkelige tradisjonen som var knyttet til dagen (helgenattributter og lignende). Disse tegnene ble i folkelig tradisjon ofte sterkt forvansket eller omformet, for eksempel slik at de kom mer i overensstemmelse med den årlige arbeidssyklusen på en gård.		'''Primstav''', kalenderstav av tre, brukt i middelalderen og noe inn i nyere tid. Primstaven var en evigvarende (syklisk) kalender, der hver dag i året var markert med et hakk eller en strek. Helligdager fikk i tillegg særskilte tegn, gjerne med grunnlag i den kirkelige tradisjonen som var knyttet til dagen (helgenattributter og lignende). Disse tegnene ble i folkelig tradisjon ofte sterkt forvansket eller omformet, for eksempel slik at de kom mer i overensstemmelse med den årlige arbeidssyklusen på en gård. </onlyinclude> Noen primstavtegn er rent folkelige. Primstaver har som regel dagmerker på to sider, helst med en vinterside (vinterhalvåret 14. okt.–13. april) og en sommerside. (B. Alver: ''Dag og merke'' s. 53f.) {{sign\|H.W.}}
	</onlyinclude> Noen primstavtegn er rent folkelige. Primstaver har som regel dagmerker på to sider, helst med en vinterside (vinterhalvåret 14. okt.–13. april) og en sommerside. (B. Alver: ''Dag og merke'' s. 53f.) {{sign\|H.W.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}
	{{F1}}		{{F1}}
	[[Kategori:Kronologi\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Kronologi\|{{PAGENAME}}]]

Olve Utne på 11. mai 2010 kl. 13:25

2010-05-11T13:25:05Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. mai 2010 kl. 13:25
Linje 1:		Linje 1:
	{{allmenning\|primstav}}		{{allmenning\|primstav}}
	[[Bilde:NHL290.jpg\|thumb\|Sommersiden av en primstav. Sommerdag 14. april øverst til venstre<br>Ill.: {{sign\|K.R.}}]]		<onlyinclude>[[Bilde:NHL290.jpg\|thumb\|Sommersiden av en primstav. Sommerdag 14. april øverst til venstre<br>Ill.: {{sign\|K.R.}}]]
	'''Primstav''', kalenderstav av tre, brukt i middelalderen og noe inn i nyere tid. Primstaven var en evigvarende (syklisk) kalender, der hver dag i året var markert med et hakk eller en strek. Helligdager fikk i tillegg særskilte tegn, gjerne med grunnlag i den kirkelige tradisjonen som var knyttet til dagen (helgenattributter og lignende). Disse tegnene ble i folkelig tradisjon ofte sterkt forvansket eller omformet, for eksempel slik at de kom mer i overensstemmelse med den årlige arbeidssyklusen på en gård. Noen primstavtegn er rent folkelige. Primstaver har som regel dagmerker på to sider, helst med en vinterside (vinterhalvåret 14. okt.–13. april) og en sommerside. (B. Alver: ''Dag og merke'' s. 53f.) {{sign\|H.W.}}		'''Primstav''', kalenderstav av tre, brukt i middelalderen og noe inn i nyere tid. Primstaven var en evigvarende (syklisk) kalender, der hver dag i året var markert med et hakk eller en strek. Helligdager fikk i tillegg særskilte tegn, gjerne med grunnlag i den kirkelige tradisjonen som var knyttet til dagen (helgenattributter og lignende). Disse tegnene ble i folkelig tradisjon ofte sterkt forvansket eller omformet, for eksempel slik at de kom mer i overensstemmelse med den årlige arbeidssyklusen på en gård.
			</onlyinclude> Noen primstavtegn er rent folkelige. Primstaver har som regel dagmerker på to sider, helst med en vinterside (vinterhalvåret 14. okt.–13. april) og en sommerside. (B. Alver: ''Dag og merke'' s. 53f.) {{sign\|H.W.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}
			{{F1}}
	[[Kategori:Kronologi\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Kronologi\|{{PAGENAME}}]]

Marthe Glad: forkortelse

2009-11-09T08:54:26Z

forkortelse

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. nov. 2009 kl. 08:54
Linje 1:		Linje 1:
	{{allmenning\|primstav}}		{{allmenning\|primstav}}
	[[Bilde:NHL290.jpg\|thumb\|Sommersiden av en primstav. Sommerdag 14. april øverst til venstre<br>Ill.: {{sign\|K.R.}}]]		[[Bilde:NHL290.jpg\|thumb\|Sommersiden av en primstav. Sommerdag 14. april øverst til venstre<br>Ill.: {{sign\|K.R.}}]]
	'''Primstav''', kalenderstav av tre, brukt i middelalderen og noe inn i nyere tid. Primstaven var en evigvarende (syklisk) kalender, der hver dag i året var markert med et hakk eller en strek. Helligdager fikk i tillegg særskilte tegn, gjerne med grunnlag i den kirkelige tradisjonen som var knyttet til dagen (helgenattributter ~~o.l.~~). Disse tegnene ble i folkelig tradisjon ofte sterkt forvansket eller omformet, ~~f.eks.~~ slik at de kom mer i overensstemmelse med den årlige arbeidssyklusen på en gård. Noen primstavtegn er rent folkelige. Primstaver har som regel dagmerker på to sider, helst med en vinterside (vinterhalvåret 14. okt.–13. april) og en sommerside. (B. Alver: ''Dag og merke'' s. 53f.) {{sign\|H.W.}}		'''Primstav''', kalenderstav av tre, brukt i middelalderen og noe inn i nyere tid. Primstaven var en evigvarende (syklisk) kalender, der hver dag i året var markert med et hakk eller en strek. Helligdager fikk i tillegg særskilte tegn, gjerne med grunnlag i den kirkelige tradisjonen som var knyttet til dagen (helgenattributter og lignende). Disse tegnene ble i folkelig tradisjon ofte sterkt forvansket eller omformet, for eksempel slik at de kom mer i overensstemmelse med den årlige arbeidssyklusen på en gård. Noen primstavtegn er rent folkelige. Primstaver har som regel dagmerker på to sider, helst med en vinterside (vinterhalvåret 14. okt.–13. april) og en sommerside. (B. Alver: ''Dag og merke'' s. 53f.) {{sign\|H.W.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

	[[Kategori:Kronologi\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Kronologi\|{{PAGENAME}}]]

Siri J: sign

2008-08-16T09:43:05Z

sign

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. aug. 2008 kl. 09:43
Linje 1:		Linje 1:
	{{allmenning\|primstav}}		{{allmenning\|primstav}}
	[[Bilde:NHL290.jpg\|thumb\|Sommersiden av en primstav. Sommerdag 14. april øverst til venstre]]		[[Bilde:NHL290.jpg\|thumb\|Sommersiden av en primstav. Sommerdag 14. april øverst til venstre<br>Ill.: {{sign\|K.R.}}]]
	'''Primstav''', kalenderstav av tre, brukt i middelalderen og noe inn i nyere tid. Primstaven var en evigvarende (syklisk) kalender, der hver dag i året var markert med et hakk eller en strek. Helligdager fikk i tillegg særskilte tegn, gjerne med grunnlag i den kirkelige tradisjonen som var knyttet til dagen (helgenattributter o.l.). Disse tegnene ble i folkelig tradisjon ofte sterkt forvansket eller omformet, f.eks. slik at de kom mer i overensstemmelse med den årlige arbeidssyklusen på en gård. Noen primstavtegn er rent folkelige. Primstaver har som regel dagmerker på to sider, helst med en vinterside (vinterhalvåret 14. okt.–13. april) og en sommerside. (B. Alver: ''Dag og merke'' s. 53f.) {{sign\|H.W.}}		'''Primstav''', kalenderstav av tre, brukt i middelalderen og noe inn i nyere tid. Primstaven var en evigvarende (syklisk) kalender, der hver dag i året var markert med et hakk eller en strek. Helligdager fikk i tillegg særskilte tegn, gjerne med grunnlag i den kirkelige tradisjonen som var knyttet til dagen (helgenattributter o.l.). Disse tegnene ble i folkelig tradisjon ofte sterkt forvansket eller omformet, f.eks. slik at de kom mer i overensstemmelse med den årlige arbeidssyklusen på en gård. Noen primstavtegn er rent folkelige. Primstaver har som regel dagmerker på to sider, helst med en vinterside (vinterhalvåret 14. okt.–13. april) og en sommerside. (B. Alver: ''Dag og merke'' s. 53f.) {{sign\|H.W.}}

Cnyborg på 7. jul. 2008 kl. 17:48

2008-07-07T17:48:59Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. jul. 2008 kl. 17:48
Linje 1:		Linje 1:
			{{allmenning\|primstav}}
	[[Bilde:NHL290.jpg\|thumb\|Sommersiden av en primstav. Sommerdag 14. april øverst til venstre]]		[[Bilde:NHL290.jpg\|thumb\|Sommersiden av en primstav. Sommerdag 14. april øverst til venstre]]
	'''Primstav''', kalenderstav av tre, brukt i middelalderen og noe inn i nyere tid. Primstaven var en evigvarende (syklisk) kalender, der hver dag i året var markert med et hakk eller en strek. Helligdager fikk i tillegg særskilte tegn, gjerne med grunnlag i den kirkelige tradisjonen som var knyttet til dagen (helgenattributter o.l.). Disse tegnene ble i folkelig tradisjon ofte sterkt forvansket eller omformet, f.eks. slik at de kom mer i overensstemmelse med den årlige arbeidssyklusen på en gård. Noen primstavtegn er rent folkelige. Primstaver har som regel dagmerker på to sider, helst med en vinterside (vinterhalvåret 14. okt.–13. april) og en sommerside. (B. Alver: ''Dag og merke'' s. 53f.) {{sign\|H.W.}}		'''Primstav''', kalenderstav av tre, brukt i middelalderen og noe inn i nyere tid. Primstaven var en evigvarende (syklisk) kalender, der hver dag i året var markert med et hakk eller en strek. Helligdager fikk i tillegg særskilte tegn, gjerne med grunnlag i den kirkelige tradisjonen som var knyttet til dagen (helgenattributter o.l.). Disse tegnene ble i folkelig tradisjon ofte sterkt forvansket eller omformet, f.eks. slik at de kom mer i overensstemmelse med den årlige arbeidssyklusen på en gård. Noen primstavtegn er rent folkelige. Primstaver har som regel dagmerker på to sider, helst med en vinterside (vinterhalvåret 14. okt.–13. april) og en sommerside. (B. Alver: ''Dag og merke'' s. 53f.) {{sign\|H.W.}}

Cnyborg på 30. jun. 2008 kl. 16:17

2008-06-30T16:17:40Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. jun. 2008 kl. 16:17
Linje 1:		Linje 1:
	[[Bilde:NHL290.jpg\|thumb\|Sommersiden av en ~~primstad~~. ~~ommerdag~~ 14. april øverst til venstre]]		[[Bilde:NHL290.jpg\|thumb\|Sommersiden av en primstav. Sommerdag 14. april øverst til venstre]]
	'''Primstav''', kalenderstav av tre, brukt i middelalderen og noe inn i nyere tid. Primstaven var en evigvarende (syklisk) kalender, der hver dag i året var markert med et hakk eller en strek. Helligdager fikk i tillegg særskilte tegn, gjerne med grunnlag i den kirkelige tradisjonen som var knyttet til dagen (helgenattributter o.l.). Disse tegnene ble i folkelig tradisjon ofte sterkt forvansket eller omformet, f.eks. slik at de kom mer i overensstemmelse med den årlige arbeidssyklusen på en gård. Noen primstavtegn er rent folkelige. Primstaver har som regel dagmerker på to sider, helst med en vinterside (vinterhalvåret 14. okt.–13. april) og en sommerside. (B. Alver: ''Dag og merke'' s. 53f.) {{sign\|H.W.}}		'''Primstav''', kalenderstav av tre, brukt i middelalderen og noe inn i nyere tid. Primstaven var en evigvarende (syklisk) kalender, der hver dag i året var markert med et hakk eller en strek. Helligdager fikk i tillegg særskilte tegn, gjerne med grunnlag i den kirkelige tradisjonen som var knyttet til dagen (helgenattributter o.l.). Disse tegnene ble i folkelig tradisjon ofte sterkt forvansket eller omformet, f.eks. slik at de kom mer i overensstemmelse med den årlige arbeidssyklusen på en gård. Noen primstavtegn er rent folkelige. Primstaver har som regel dagmerker på to sider, helst med en vinterside (vinterhalvåret 14. okt.–13. april) og en sommerside. (B. Alver: ''Dag og merke'' s. 53f.) {{sign\|H.W.}}

Cnyborg: Ny side: Sommersiden av en primstad. ommerdag 14. april øverst til venstre '''Primstav''', kalenderstav av tre, brukt i middelalderen og noe inn i nyere tid. Primstaven...

2008-06-23T17:16:53Z

Ny side: thumb|Sommersiden av en primstad. ommerdag 14. april øverst til venstre '''Primstav''', kalenderstav av tre, brukt i middelalderen og noe inn i nyere tid. Primstaven...

Ny side

[[Bilde:NHL290.jpg|thumb|Sommersiden av en primstad. ommerdag 14. april øverst til venstre]]
'''Primstav''', kalenderstav av tre, brukt i middelalderen og noe inn i nyere tid. Primstaven var en evigvarende (syklisk) kalender, der hver dag i året var markert med et hakk eller en strek. Helligdager fikk i tillegg særskilte tegn, gjerne med grunnlag i den kirkelige tradisjonen som var knyttet til dagen (helgenattributter o.l.). Disse tegnene ble i folkelig tradisjon ofte sterkt forvansket eller omformet, f.eks. slik at de kom mer i overensstemmelse med den årlige arbeidssyklusen på en gård. Noen primstavtegn er rent folkelige. Primstaver har som regel dagmerker på to sider, helst med en vinterside (vinterhalvåret 14. okt.–13. april) og en sommerside. (B. Alver: ''Dag og merke'' s. 53f.) {{sign|H.W.}}

{{nhl}}

[[Kategori:Kronologi|{{PAGENAME}}]]

Leksikon:Primstav - Sideversjonshistorikk

Cnyborgbot: Robot: Legger til {{Bm}}

Olve Utne på 11. mai 2010 kl. 13:26

Olve Utne på 11. mai 2010 kl. 13:25

Olve Utne på 11. mai 2010 kl. 13:25

Marthe Glad: forkortelse

Siri J: sign

Cnyborg på 7. jul. 2008 kl. 17:48

Cnyborg på 30. jun. 2008 kl. 16:17

Cnyborg: Ny side: Sommersiden av en primstad. ommerdag 14. april øverst til venstre '''Primstav''', kalenderstav av tre, brukt i middel­alderen og noe inn i nyere tid. Primstaven...

Cnyborg: Ny side: Sommersiden av en primstad. ommerdag 14. april øverst til venstre '''Primstav''', kalenderstav av tre, brukt i middelalderen og noe inn i nyere tid. Primstaven...