Leksikon:Pukkverk - Sideversjonshistorikk

Cnyborgbot: Robot: Legger til {{Bm}}

2024-03-12T15:18:01Z

Robot: Legger til {{Bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mar. 2024 kl. 15:18
Linje 4:		Linje 4:

	{{nhl}}		{{nhl}}
			{{Bm}}

	[[Kategori:Bergverk\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Bergverk\|{{PAGENAME}}]]

Olve Utne: Teksterstatting – «{{n.}}» til «''n.''»

2023-02-10T14:53:26Z

Teksterstatting – «{{n.}}» til «''n.''»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. feb. 2023 kl. 14:53
Linje 1:		Linje 1:
	'''Pukkverk''', {{n.}} ([[tysk]] ''Pochwerk'', n.), steinknuser anvendt på den løsbrutte steinen ved et gruveanlegg. Pukkverksarbeidet fulgte etter håndscheidingen (se ''[[Leksikon:scheide\|scheide]]'', ''verb'') og gikk forut for vaskingen. Eldre pukkverk var bygd praktisk talt bare av tre. I bunnen av en rommelig grøft i bakken ble det lagt tverrsviller, og over disse en grunnsvill som måtte ha betydelige dimensjoner. På grunnsvillen ble det reist pukksøyler som ble avstivet på forskjellig vis, og som bidro til å holde pukkstemplene i stilling. Plassen mellom to pukksøyler ga plass til et pukktrau, som i bunnen ble fôret med en pukksåle, som enten var av støpejern eller besto av en fast, hard stein; hardstampet stein og grus ble også ansett brukbart som såle.		'''Pukkverk''', ''[[grammatisk kjønn\|n.]]'' ([[tysk]] ''Pochwerk'', n.), steinknuser anvendt på den løsbrutte steinen ved et gruveanlegg. Pukkverksarbeidet fulgte etter håndscheidingen (se ''[[Leksikon:scheide\|scheide]]'', ''verb'') og gikk forut for vaskingen. Eldre pukkverk var bygd praktisk talt bare av tre. I bunnen av en rommelig grøft i bakken ble det lagt tverrsviller, og over disse en grunnsvill som måtte ha betydelige dimensjoner. På grunnsvillen ble det reist pukksøyler som ble avstivet på forskjellig vis, og som bidro til å holde pukkstemplene i stilling. Plassen mellom to pukksøyler ga plass til et pukktrau, som i bunnen ble fôret med en pukksåle, som enten var av støpejern eller besto av en fast, hard stein; hardstampet stein og grus ble også ansett brukbart som såle.

	Til hvert pukktrau hørte gjerne 2 eller 3 jernskodde pukkstempler. Skaftet på stemplet var firkanthogd og skulle være av kvistfri, rettvokst gran eller furu (ev. eik, jf. ''[[Leksikon:stempeltømmer\|stempeltømmer]]''). Pukkverk ble som regel drevet med vasshjul med forlenget aksel, hjulstokk. I hjulstokken var det innsatt knaster som grep tak i fordypninger eller tilsvarende knaster (dumlinger) på stempelskaftet. Derved ble stemplene løftet og sluppet i en bestemt rekkefølge. Godset som skulle pukkes, ble enten tømt inn under stemplene av arbeidere eller ført inn ved hjelp av en vannstrøm. Den forpukkede massen ble oftest ført ut av pukktrauet med vann, men det kunne også være nødvendig å øse den ut. (Helland: ''Haandbog i grubedrift'' II s. 270 ff.) {{sign\|H.W.}}		Til hvert pukktrau hørte gjerne 2 eller 3 jernskodde pukkstempler. Skaftet på stemplet var firkanthogd og skulle være av kvistfri, rettvokst gran eller furu (ev. eik, jf. ''[[Leksikon:stempeltømmer\|stempeltømmer]]''). Pukkverk ble som regel drevet med vasshjul med forlenget aksel, hjulstokk. I hjulstokken var det innsatt knaster som grep tak i fordypninger eller tilsvarende knaster (dumlinger) på stempelskaftet. Derved ble stemplene løftet og sluppet i en bestemt rekkefølge. Godset som skulle pukkes, ble enten tømt inn under stemplene av arbeidere eller ført inn ved hjelp av en vannstrøm. Den forpukkede massen ble oftest ført ut av pukktrauet med vann, men det kunne også være nødvendig å øse den ut. (Helland: ''Haandbog i grubedrift'' II s. 270 ff.) {{sign\|H.W.}}

Olve Utne: Teksterstatting – «{{v.}}» til «''verb''»

2023-02-10T14:04:52Z

Teksterstatting – «{{v.}}» til «''verb''»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. feb. 2023 kl. 14:04
Linje 1:		Linje 1:
	'''Pukkverk''', {{n.}} ([[tysk]] ''Pochwerk'', n.), steinknuser anvendt på den løsbrutte steinen ved et gruveanlegg. Pukkverksarbeidet fulgte etter håndscheidingen (se ''[[Leksikon:scheide\|scheide]]'', ~~{{v.}}~~) og gikk forut for vaskingen. Eldre pukkverk var bygd praktisk talt bare av tre. I bunnen av en rommelig grøft i bakken ble det lagt tverrsviller, og over disse en grunnsvill som måtte ha betydelige dimensjoner. På grunnsvillen ble det reist pukksøyler som ble avstivet på forskjellig vis, og som bidro til å holde pukkstemplene i stilling. Plassen mellom to pukksøyler ga plass til et pukktrau, som i bunnen ble fôret med en pukksåle, som enten var av støpejern eller besto av en fast, hard stein; hardstampet stein og grus ble også ansett brukbart som såle.		'''Pukkverk''', {{n.}} ([[tysk]] ''Pochwerk'', n.), steinknuser anvendt på den løsbrutte steinen ved et gruveanlegg. Pukkverksarbeidet fulgte etter håndscheidingen (se ''[[Leksikon:scheide\|scheide]]'', ''verb'') og gikk forut for vaskingen. Eldre pukkverk var bygd praktisk talt bare av tre. I bunnen av en rommelig grøft i bakken ble det lagt tverrsviller, og over disse en grunnsvill som måtte ha betydelige dimensjoner. På grunnsvillen ble det reist pukksøyler som ble avstivet på forskjellig vis, og som bidro til å holde pukkstemplene i stilling. Plassen mellom to pukksøyler ga plass til et pukktrau, som i bunnen ble fôret med en pukksåle, som enten var av støpejern eller besto av en fast, hard stein; hardstampet stein og grus ble også ansett brukbart som såle.

	Til hvert pukktrau hørte gjerne 2 eller 3 jernskodde pukkstempler. Skaftet på stemplet var firkanthogd og skulle være av kvistfri, rettvokst gran eller furu (ev. eik, jf. ''[[Leksikon:stempeltømmer\|stempeltømmer]]''). Pukkverk ble som regel drevet med vasshjul med forlenget aksel, hjulstokk. I hjulstokken var det innsatt knaster som grep tak i fordypninger eller tilsvarende knaster (dumlinger) på stempelskaftet. Derved ble stemplene løftet og sluppet i en bestemt rekkefølge. Godset som skulle pukkes, ble enten tømt inn under stemplene av arbeidere eller ført inn ved hjelp av en vannstrøm. Den forpukkede massen ble oftest ført ut av pukktrauet med vann, men det kunne også være nødvendig å øse den ut. (Helland: ''Haandbog i grubedrift'' II s. 270 ff.) {{sign\|H.W.}}		Til hvert pukktrau hørte gjerne 2 eller 3 jernskodde pukkstempler. Skaftet på stemplet var firkanthogd og skulle være av kvistfri, rettvokst gran eller furu (ev. eik, jf. ''[[Leksikon:stempeltømmer\|stempeltømmer]]''). Pukkverk ble som regel drevet med vasshjul med forlenget aksel, hjulstokk. I hjulstokken var det innsatt knaster som grep tak i fordypninger eller tilsvarende knaster (dumlinger) på stempelskaftet. Derved ble stemplene løftet og sluppet i en bestemt rekkefølge. Godset som skulle pukkes, ble enten tømt inn under stemplene av arbeidere eller ført inn ved hjelp av en vannstrøm. Den forpukkede massen ble oftest ført ut av pukktrauet med vann, men det kunne også være nødvendig å øse den ut. (Helland: ''Haandbog i grubedrift'' II s. 270 ff.) {{sign\|H.W.}}

Cnyborg: Teksterstatting – «{{ty.}}» til «tysk»

2022-12-01T10:52:08Z

Teksterstatting – «{{ty.}}» til «tysk»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. des. 2022 kl. 10:52
Linje 1:		Linje 1:
	'''Pukkverk''', {{n.}} (~~{{ty.}}~~ ''Pochwerk'', n.), steinknuser anvendt på den løsbrutte steinen ved et gruveanlegg. Pukkverksarbeidet fulgte etter håndscheidingen (se ''[[Leksikon:scheide\|scheide]]'', {{v.}}) og gikk forut for vaskingen. Eldre pukkverk var bygd praktisk talt bare av tre. I bunnen av en rommelig grøft i bakken ble det lagt tverrsviller, og over disse en grunnsvill som måtte ha betydelige dimensjoner. På grunnsvillen ble det reist pukksøyler som ble avstivet på forskjellig vis, og som bidro til å holde pukkstemplene i stilling. Plassen mellom to pukksøyler ga plass til et pukktrau, som i bunnen ble fôret med en pukksåle, som enten var av støpejern eller besto av en fast, hard stein; hardstampet stein og grus ble også ansett brukbart som såle.		'''Pukkverk''', {{n.}} ([[tysk]] ''Pochwerk'', n.), steinknuser anvendt på den løsbrutte steinen ved et gruveanlegg. Pukkverksarbeidet fulgte etter håndscheidingen (se ''[[Leksikon:scheide\|scheide]]'', {{v.}}) og gikk forut for vaskingen. Eldre pukkverk var bygd praktisk talt bare av tre. I bunnen av en rommelig grøft i bakken ble det lagt tverrsviller, og over disse en grunnsvill som måtte ha betydelige dimensjoner. På grunnsvillen ble det reist pukksøyler som ble avstivet på forskjellig vis, og som bidro til å holde pukkstemplene i stilling. Plassen mellom to pukksøyler ga plass til et pukktrau, som i bunnen ble fôret med en pukksåle, som enten var av støpejern eller besto av en fast, hard stein; hardstampet stein og grus ble også ansett brukbart som såle.

	Til hvert pukktrau hørte gjerne 2 eller 3 jernskodde pukkstempler. Skaftet på stemplet var firkanthogd og skulle være av kvistfri, rettvokst gran eller furu (ev. eik, jf. ''[[Leksikon:stempeltømmer\|stempeltømmer]]''). Pukkverk ble som regel drevet med vasshjul med forlenget aksel, hjulstokk. I hjulstokken var det innsatt knaster som grep tak i fordypninger eller tilsvarende knaster (dumlinger) på stempelskaftet. Derved ble stemplene løftet og sluppet i en bestemt rekkefølge. Godset som skulle pukkes, ble enten tømt inn under stemplene av arbeidere eller ført inn ved hjelp av en vannstrøm. Den forpukkede massen ble oftest ført ut av pukktrauet med vann, men det kunne også være nødvendig å øse den ut. (Helland: ''Haandbog i grubedrift'' II s. 270 ff.) {{sign\|H.W.}}		Til hvert pukktrau hørte gjerne 2 eller 3 jernskodde pukkstempler. Skaftet på stemplet var firkanthogd og skulle være av kvistfri, rettvokst gran eller furu (ev. eik, jf. ''[[Leksikon:stempeltømmer\|stempeltømmer]]''). Pukkverk ble som regel drevet med vasshjul med forlenget aksel, hjulstokk. I hjulstokken var det innsatt knaster som grep tak i fordypninger eller tilsvarende knaster (dumlinger) på stempelskaftet. Derved ble stemplene løftet og sluppet i en bestemt rekkefølge. Godset som skulle pukkes, ble enten tømt inn under stemplene av arbeidere eller ført inn ved hjelp av en vannstrøm. Den forpukkede massen ble oftest ført ut av pukktrauet med vann, men det kunne også være nødvendig å øse den ut. (Helland: ''Haandbog i grubedrift'' II s. 270 ff.) {{sign\|H.W.}}

Cnyborg på 2. jul. 2008 kl. 22:30

2008-07-02T22:30:16Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jul. 2008 kl. 22:30
Linje 1:		Linje 1:
	Pukkverk, n. (ty. Pochwerk, n.), steinknuser anvendt på den løsbrutte steinen ved et gruveanlegg. ~~P.arbeidet~~ fulgte etter håndscheidingen (se scheide, v.) og gikk forut for vaskingen. Eldre p. var bygd praktisk talt bare av tre. I bunnen av en rommelig grøft i bakken ble det lagt tverrsviller, og over disse en grunnsvill som måtte ha betydelige dimensjoner. På grunnsvillen ble det reist pukksøyler som ble avstivet på forskjellig vis, og som bidro til å holde pukkstemplene i stilling. Plassen mellom to pukksøyler ga plass til et pukktrau, som i bunnen ble fôret med en pukksåle, som enten var av støpejern eller besto av en fast, hard stein; hardstampet stein og grus ble også ansett brukbart som såle.		'''Pukkverk''', {{n.}} ({{ty.}} ''Pochwerk'', n.), steinknuser anvendt på den løsbrutte steinen ved et gruveanlegg. Pukkverksarbeidet fulgte etter håndscheidingen (se ''[[Leksikon:scheide\|scheide]]'', {{v.}}) og gikk forut for vaskingen. Eldre pukkverk var bygd praktisk talt bare av tre. I bunnen av en rommelig grøft i bakken ble det lagt tverrsviller, og over disse en grunnsvill som måtte ha betydelige dimensjoner. På grunnsvillen ble det reist pukksøyler som ble avstivet på forskjellig vis, og som bidro til å holde pukkstemplene i stilling. Plassen mellom to pukksøyler ga plass til et pukktrau, som i bunnen ble fôret med en pukksåle, som enten var av støpejern eller besto av en fast, hard stein; hardstampet stein og grus ble også ansett brukbart som såle.

	Til hvert pukktrau hørte gjerne 2 eller 3 jernskodde pukkstempler. Skaftet på stemplet var firkanthogd og skulle være av kvistfri, rettvokst gran eller furu (ev. eik, jf. stempeltømmer). P. ble som regel drevet med vasshjul med forlenget aksel, hjulstokk. I hjulstokken var det innsatt knaster som grep tak i fordypninger eller tilsvarende knaster (dumlinger) på stempelskaftet. Derved ble stemplene løftet og sluppet i en bestemt rekkefølge. Godset som skulle pukkes, ble enten tømt inn under stemplene av arbeidere eller ført inn ved hjelp av en vannstrøm. Den forpukkede massen ble oftest ført ut av pukktrauet med vann, men det kunne også være nødvendig å øse den ut. (Helland: Haandbog i grubedrift II s. 270 ff.) H.W.		Til hvert pukktrau hørte gjerne 2 eller 3 jernskodde pukkstempler. Skaftet på stemplet var firkanthogd og skulle være av kvistfri, rettvokst gran eller furu (ev. eik, jf. ''[[Leksikon:stempeltømmer\|stempeltømmer]]''). Pukkverk ble som regel drevet med vasshjul med forlenget aksel, hjulstokk. I hjulstokken var det innsatt knaster som grep tak i fordypninger eller tilsvarende knaster (dumlinger) på stempelskaftet. Derved ble stemplene løftet og sluppet i en bestemt rekkefølge. Godset som skulle pukkes, ble enten tømt inn under stemplene av arbeidere eller ført inn ved hjelp av en vannstrøm. Den forpukkede massen ble oftest ført ut av pukktrauet med vann, men det kunne også være nødvendig å øse den ut. (Helland: ''Haandbog i grubedrift'' II s. 270 ff.) {{sign\|H.W.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

			[[Kategori:Bergverk\|{{PAGENAME}}]]

Cnyborg: Tilbakestilte endring av Siri J (diskusjon · blokker) til siste versjon av Cnyborg

2008-07-02T22:28:57Z

Tilbakestilte endring av Siri J (diskusjon · blokker) til siste versjon av Cnyborg

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jul. 2008 kl. 22:28
Linje 1:		Linje 1:
	~~'''~~Pukkverk~~'''~~, n. (~~tysk:~~ Pochwerk, n.), steinknuser anvendt på den løsbrutte steinen ved et gruveanlegg. ~~Pukkverksarbeidet~~ fulgte etter håndscheidingen (se [[scheide]], v.) og gikk forut for vaskingen. Eldre ~~pukkverk~~ var bygd praktisk talt bare av tre. I bunnen av en rommelig grøft i bakken ble det lagt tverrsviller, og over disse en grunnsvill som måtte ha betydelige dimensjoner. På grunnsvillen ble det reist pukksøyler som ble avstivet på forskjellig vis, og som bidro til å holde pukkstemplene i stilling. Plassen mellom to pukksøyler ga plass til et pukktrau, som i bunnen ble fôret med en pukksåle, som enten var av støpejern eller besto av en fast, hard stein; hardstampet stein og grus ble også ansett brukbart som såle.		Pukkverk, n. (ty. Pochwerk, n.), steinknuser anvendt på den løsbrutte steinen ved et gruveanlegg. P.arbeidet fulgte etter håndscheidingen (se scheide, v.) og gikk forut for vaskingen. Eldre p. var bygd praktisk talt bare av tre. I bunnen av en rommelig grøft i bakken ble det lagt tverrsviller, og over disse en grunnsvill som måtte ha betydelige dimensjoner. På grunnsvillen ble det reist pukksøyler som ble avstivet på forskjellig vis, og som bidro til å holde pukkstemplene i stilling. Plassen mellom to pukksøyler ga plass til et pukktrau, som i bunnen ble fôret med en pukksåle, som enten var av støpejern eller besto av en fast, hard stein; hardstampet stein og grus ble også ansett brukbart som såle.

	Til hvert pukktrau hørte gjerne 2 eller 3 jernskodde pukkstempler. Skaftet på stemplet var firkanthogd og skulle være av kvistfri, rettvokst gran eller furu (~~eventuelt~~ eik, ~~jamfør [[~~stempeltømmer]]). ~~Pukkverk~~ ble som regel drevet med vasshjul med forlenget aksel, hjulstokk. I hjulstokken var det innsatt knaster som grep tak i fordypninger eller tilsvarende knaster (dumlinger) på stempelskaftet. Derved ble stemplene løftet og sluppet i en bestemt rekkefølge. Godset som skulle pukkes, ble enten tømt inn under stemplene av arbeidere eller ført inn ved hjelp av en vannstrøm. Den forpukkede massen ble oftest ført ut av pukktrauet med vann, men det kunne også være nødvendig å øse den ut. (Helland: Haandbog i grubedrift II s. 270 ff.) H.W.		Til hvert pukktrau hørte gjerne 2 eller 3 jernskodde pukkstempler. Skaftet på stemplet var firkanthogd og skulle være av kvistfri, rettvokst gran eller furu (ev. eik, jf. stempeltømmer). P. ble som regel drevet med vasshjul med forlenget aksel, hjulstokk. I hjulstokken var det innsatt knaster som grep tak i fordypninger eller tilsvarende knaster (dumlinger) på stempelskaftet. Derved ble stemplene løftet og sluppet i en bestemt rekkefølge. Godset som skulle pukkes, ble enten tømt inn under stemplene av arbeidere eller ført inn ved hjelp av en vannstrøm. Den forpukkede massen ble oftest ført ut av pukktrauet med vann, men det kunne også være nødvendig å øse den ut. (Helland: Haandbog i grubedrift II s. 270 ff.) H.W.

	{{nhl}}		{{nhl}}

Siri J på 2. jul. 2008 kl. 21:24

2008-07-02T21:24:34Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jul. 2008 kl. 21:24
Linje 1:		Linje 1:
	Pukkverk, n. (~~ty.~~ Pochwerk, n.), steinknuser anvendt på den løsbrutte steinen ved et gruveanlegg. ~~P.arbeidet~~ fulgte etter håndscheidingen (se scheide, v.) og gikk forut for vaskingen. Eldre p. var bygd praktisk talt bare av tre. I bunnen av en rommelig grøft i bakken ble det lagt tverrsviller, og over disse en grunnsvill som måtte ha betydelige dimensjoner. På grunnsvillen ble det reist pukksøyler som ble avstivet på forskjellig vis, og som bidro til å holde pukkstemplene i stilling. Plassen mellom to pukksøyler ga plass til et pukktrau, som i bunnen ble fôret med en pukksåle, som enten var av støpejern eller besto av en fast, hard stein; hardstampet stein og grus ble også ansett brukbart som såle.		'''Pukkverk''', n. (tysk: Pochwerk, n.), steinknuser anvendt på den løsbrutte steinen ved et gruveanlegg. Pukkverksarbeidet fulgte etter håndscheidingen (se [[scheide]], v.) og gikk forut for vaskingen. Eldre pukkverk var bygd praktisk talt bare av tre. I bunnen av en rommelig grøft i bakken ble det lagt tverrsviller, og over disse en grunnsvill som måtte ha betydelige dimensjoner. På grunnsvillen ble det reist pukksøyler som ble avstivet på forskjellig vis, og som bidro til å holde pukkstemplene i stilling. Plassen mellom to pukksøyler ga plass til et pukktrau, som i bunnen ble fôret med en pukksåle, som enten var av støpejern eller besto av en fast, hard stein; hardstampet stein og grus ble også ansett brukbart som såle.

	Til hvert pukktrau hørte gjerne 2 eller 3 jernskodde pukkstempler. Skaftet på stemplet var firkanthogd og skulle være av kvistfri, rettvokst gran eller furu (~~ev.~~ eik, ~~jf.~~ stempeltømmer). P. ble som regel drevet med vasshjul med forlenget aksel, hjulstokk. I hjulstokken var det innsatt knaster som grep tak i fordypninger eller tilsvarende knaster (dumlinger) på stempelskaftet. Derved ble stemplene løftet og sluppet i en bestemt rekkefølge. Godset som skulle pukkes, ble enten tømt inn under stemplene av arbeidere eller ført inn ved hjelp av en vannstrøm. Den forpukkede massen ble oftest ført ut av pukktrauet med vann, men det kunne også være nødvendig å øse den ut. (Helland: Haandbog i grubedrift II s. 270 ff.) H.W.		Til hvert pukktrau hørte gjerne 2 eller 3 jernskodde pukkstempler. Skaftet på stemplet var firkanthogd og skulle være av kvistfri, rettvokst gran eller furu (eventuelt eik, jamfør [[stempeltømmer]]). Pukkverk ble som regel drevet med vasshjul med forlenget aksel, hjulstokk. I hjulstokken var det innsatt knaster som grep tak i fordypninger eller tilsvarende knaster (dumlinger) på stempelskaftet. Derved ble stemplene løftet og sluppet i en bestemt rekkefølge. Godset som skulle pukkes, ble enten tømt inn under stemplene av arbeidere eller ført inn ved hjelp av en vannstrøm. Den forpukkede massen ble oftest ført ut av pukktrauet med vann, men det kunne også være nødvendig å øse den ut. (Helland: Haandbog i grubedrift II s. 270 ff.) H.W.

	{{nhl}}		{{nhl}}

Cnyborg: Ny side: Pukkverk, n. (ty. Pochwerk, n.), steinknuser anvendt på den løsbrutte steinen ved et gruveanlegg. P.arbeidet fulgte etter håndscheidingen (se scheide, v.) og gikk forut for vaskingen. ...

2008-07-02T19:26:51Z

Ny side: Pukkverk, n. (ty. Pochwerk, n.), steinknuser anvendt på den løsbrutte steinen ved et gruveanlegg. P.arbeidet fulgte etter håndscheidingen (se scheide, v.) og gikk forut for vaskingen. ...

Ny side

Pukkverk, n. (ty. Pochwerk, n.), steinknuser anvendt på den løsbrutte steinen ved et gruveanlegg. P.arbeidet fulgte etter håndscheidingen (se scheide, v.) og gikk forut for vaskingen. Eldre p. var bygd praktisk talt bare av tre. I bunnen av en rommelig grøft i bakken ble det lagt tverrsviller, og over disse en grunnsvill som måtte ha betydelige dimensjoner. På grunnsvillen ble det reist pukksøyler som ble avstivet på forskjellig vis, og som bidro til å holde pukkstemplene i stilling. Plassen mellom to pukksøyler ga plass til et pukktrau, som i bunnen ble fôret med en pukksåle, som enten var av støpejern eller besto av en fast, hard stein; hardstampet stein og grus ble også ansett brukbart som såle.

Til hvert pukktrau hørte gjerne 2 eller 3 jernskodde pukkstempler. Skaftet på stemplet var firkanthogd og skulle være av kvistfri, rettvokst gran eller furu (ev. eik, jf. stempeltømmer). P. ble som regel drevet med vasshjul med forlenget aksel, hjulstokk. I hjulstokken var det innsatt knaster som grep tak i fordypninger eller tilsvarende knaster (dumlinger) på stempelskaftet. Derved ble stemplene løftet og sluppet i en bestemt rekkefølge. Godset som skulle pukkes, ble enten tømt inn under stemplene av arbeidere eller ført inn ved hjelp av en vannstrøm. Den forpukkede massen ble oftest ført ut av pukktrauet med vann, men det kunne også være nødvendig å øse den ut. (Helland: Haandbog i grubedrift II s. 270 ff.) H.W.

{{nhl}}