Leksikon:Rådstueretten - Sideversjonshistorikk

Cnyborgbot: Robot: Legger til {{Bm}}

2024-03-12T15:08:30Z

Robot: Legger til {{Bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mar. 2024 kl. 15:08
Linje 12:		Linje 12:

	{{nhl}}		{{nhl}}

			{{Klasserommet}}
			{{Bm}}

	[[Kategori:Verdslige embeter\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Verdslige embeter\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:Justisvesen\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Justisvesen\|{{PAGENAME}}]]

	~~{{Klasserommet}}~~

Cnyborg: Teksterstatting – «[[Kategori:Rettsvesen» til «[[Kategori:Justisvesen»

2023-04-19T07:07:45Z

Teksterstatting – «[[Kategori:Rettsvesen» til «[[Kategori:Justisvesen»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. apr. 2023 kl. 07:07
Linje 14:		Linje 14:

	[[Kategori:Verdslige embeter\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Verdslige embeter\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:~~Rettsvesen~~\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Justisvesen\|{{PAGENAME}}]]

	{{Klasserommet}}		{{Klasserommet}}

Ola Alsvik på 17. mar. 2020 kl. 14:34

2020-03-17T14:34:20Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. mar. 2020 kl. 14:34
Linje 15:		Linje 15:
	[[Kategori:Verdslige embeter\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Verdslige embeter\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:Rettsvesen\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Rettsvesen\|{{PAGENAME}}]]

			{{Klasserommet}}

Ida Tolgensbakk: Lenker til de norske byprivilegiene av 1662.

2009-11-16T12:53:23Z

Lenker til de norske byprivilegiene av 1662.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. nov. 2009 kl. 12:53
Linje 3:		Linje 3:
	Som domstol kan imidlertid byrådet følges langt bakenfor det 17. årh. I [[middelalderen\|senmiddelalderen]] vokste rådet fram til å bli byens viktigste dømmende og administrative organ. Ved at lagmannen sluttet seg til rådet i utøvelsen av sin domsmyndighet økte rådets betydning som domstol i løpet av [[1400-tallet]]. Ut av samarbeidet lagmann-byråd vokste det fram en ny kollegial domstol som vi gjerne kaller ''[[Leksikon:lagmannsretten\|lagmannsretten]]''. Dette var på [[1500-tallet]] den viktigste domstolen både for byen og landområdet innen lagmannens embetsdistrikt. Enkelte rettsmøter med lagmannen og byrådet kalles også ''[[Leksikon:lagting\|lagting]]'' (s.d.). Bergepsbruken er således egnet til å forvirre. Med opprettelsen av ''[[Leksikon:bygdetinget\|bygdetinget]]'' som regulær førsteinstans for bygdas saker i 1590 ble lagmannens og byrådets domstol overrett for bygdetinget, men var fortsatt førsteinstans i byens saker.		Som domstol kan imidlertid byrådet følges langt bakenfor det 17. årh. I [[middelalderen\|senmiddelalderen]] vokste rådet fram til å bli byens viktigste dømmende og administrative organ. Ved at lagmannen sluttet seg til rådet i utøvelsen av sin domsmyndighet økte rådets betydning som domstol i løpet av [[1400-tallet]]. Ut av samarbeidet lagmann-byråd vokste det fram en ny kollegial domstol som vi gjerne kaller ''[[Leksikon:lagmannsretten\|lagmannsretten]]''. Dette var på [[1500-tallet]] den viktigste domstolen både for byen og landområdet innen lagmannens embetsdistrikt. Enkelte rettsmøter med lagmannen og byrådet kalles også ''[[Leksikon:lagting\|lagting]]'' (s.d.). Bergepsbruken er således egnet til å forvirre. Med opprettelsen av ''[[Leksikon:bygdetinget\|bygdetinget]]'' som regulær førsteinstans for bygdas saker i 1590 ble lagmannens og byrådets domstol overrett for bygdetinget, men var fortsatt førsteinstans i byens saker.

	Ved kgl. forordn. av [[6. august]] [[1607]] (''NRR'' IV s. 211 f.) trådte lagmannen ut av byrådet, som fra nå av skulle være ordinær underdomstol i byen. Den nye lagmannsretten som offisielt ble kalt lagting ble overrett både for rådet og bygdetinget. Byprivilegiene av [[30. juli~~]] [[~~1662]] (''Medd. no.'' RA I) bestemte at byfogden skulle dømme i alle byens mindre saker i første instans (jf. ''[[Leksikon:byting\|byting]]''). Rådet, eller magistraten som det nå kom til å hete, ble dermed regulær mellominstans mellom bytinget og lagmannen. Ordningen av 1662 ble stadfestet gjennom C.5. no. lov.		Ved kgl. forordn. av [[6. august]] [[1607]] (''NRR'' IV s. 211 f.) trådte lagmannen ut av byrådet, som fra nå av skulle være ordinær underdomstol i byen. Den nye lagmannsretten som offisielt ble kalt lagting ble overrett både for rådet og bygdetinget. [[De norske byprivilegiene av 1662\|Byprivilegiene av 30. juli 1662]] (''Medd. no.'' RA I) bestemte at byfogden skulle dømme i alle byens mindre saker i første instans (jf. ''[[Leksikon:byting\|byting]]''). Rådet, eller magistraten som det nå kom til å hete, ble dermed regulær mellominstans mellom bytinget og lagmannen. Ordningen av 1662 ble stadfestet gjennom C.5. no. lov.

	Rådstueprotokollene utgjør den viktigste kilden til rådstuerettens historie. Disse ble ført av rådstuerettens sekretær, ''[[Leksikon:rådstueskriveren\|rådstueskriveren]]''. (Skriverstillingen for rådstueretten og bytinget kunne være sammenslått i et by- og rådstueskriverembete.) Rådstueprotokollene rommer imidlertid ikke bare magistratens domsavsigelser, men også andre forretninger som var til behandling ved rådstueretten. Ved siden av å fungere som domstol var rådstueretten også rett forum for behandling og avgjørelse av alle byens anliggender som skulle avfattes i rettsgyldig form. Transaksjoner vedr. byens eiendom skulle ''[[Leksikon:tinglysing\|tinglyses]]'' i rådstueretten (private eiendomstransaksjoner og avtaler skulle tinglyses på bytinget). Off. kunngjøringer ble opplest i rådstueretten. Avgjørelser ang. borgerskap ble fattet i rådstueretten, og disse er ofte ført inn i rådstueprotokollen, slik at denne også har tjent som en borgerrulle. Enkelte byer har imidlertid ført egne protokoller for ''[[Leksikon:borgerskap\|borgerskap]]sbevillinger'' o.l. Bevillingsspørsmål skulle også behandles i rådstueretten, og avgjørelsen er ofte ført inn i rådstueprotokollen. Det samme gjelder rådstueattester, pristakster m.m. Rådslaging om byens anliggender ble stundom ført inn i egne protokoller, såkalte ''[[Leksikon:deliberasjonsprotokoller\|deliberasjonsprotokoller]]''.		Rådstueprotokollene utgjør den viktigste kilden til rådstuerettens historie. Disse ble ført av rådstuerettens sekretær, ''[[Leksikon:rådstueskriveren\|rådstueskriveren]]''. (Skriverstillingen for rådstueretten og bytinget kunne være sammenslått i et by- og rådstueskriverembete.) Rådstueprotokollene rommer imidlertid ikke bare magistratens domsavsigelser, men også andre forretninger som var til behandling ved rådstueretten. Ved siden av å fungere som domstol var rådstueretten også rett forum for behandling og avgjørelse av alle byens anliggender som skulle avfattes i rettsgyldig form. Transaksjoner vedr. byens eiendom skulle ''[[Leksikon:tinglysing\|tinglyses]]'' i rådstueretten (private eiendomstransaksjoner og avtaler skulle tinglyses på bytinget). Off. kunngjøringer ble opplest i rådstueretten. Avgjørelser ang. borgerskap ble fattet i rådstueretten, og disse er ofte ført inn i rådstueprotokollen, slik at denne også har tjent som en borgerrulle. Enkelte byer har imidlertid ført egne protokoller for ''[[Leksikon:borgerskap\|borgerskap]]sbevillinger'' o.l. Bevillingsspørsmål skulle også behandles i rådstueretten, og avgjørelsen er ofte ført inn i rådstueprotokollen. Det samme gjelder rådstueattester, pristakster m.m. Rådslaging om byens anliggender ble stundom ført inn i egne protokoller, såkalte ''[[Leksikon:deliberasjonsprotokoller\|deliberasjonsprotokoller]]''.

Siri J: wikify

2008-08-14T14:24:06Z

wikify

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. aug. 2008 kl. 14:24
Linje 1:		Linje 1:
	'''Rådstueretten''', d.e. i det 17. og 18. årh. rådet eller ''[[Leksikon:magistraten\|magistraten]]'' (s.d.) som domstol. Fram til 1662 var rådstueretten regulær underrett i byene, deretter dømte magistraten samlet i annen instans, både i straffesaker og i private søksmål. Noen få saker kunne imidlertid avgjøres av rådstueretten i første instans. Rådstuerettens dommer kunne normalt appelleres til lagmannen, men enkelte byer, først og framst stiftsbyene, ble mot slutten av 1700-tallet innrømmet det privilegium at rådstuerettens dommer kunne appelleres direkte til overhoffretten (C.5. no. lov 1–6–8). Rådstueretten ble avskaffet i løpet av 1700-tallet. Lengst besto domstolen i de fire stiftsbyene, hvor den først ble avskaffet ved kongelig forordn. av 11. august 1797.		'''Rådstueretten''', d.e. i det [[17. århundre\|17.]] og [[18. årh.]] rådet eller ''[[Leksikon:magistraten\|magistraten]]'' (s.d.) som domstol. Fram til [[1662]] var rådstueretten regulær ''[[Leksikon:underrett\|underrett]]'' i byene, deretter dømte magistraten samlet i annen instans, både i straffesaker og i private søksmål. Noen få saker kunne imidlertid avgjøres av rådstueretten i første instans. Rådstuerettens dommer kunne normalt appelleres til ''[[Leksikon:lagmannen\|lagmannen]]'', men enkelte byer, først og framst stiftsbyene, ble mot slutten av 1700-tallet innrømmet det privilegium at rådstuerettens dommer kunne appelleres direkte til overhoffretten ([[C.5. no. lov]] 1–6–8). Rådstueretten ble avskaffet i løpet av 1700-tallet. Lengst besto domstolen i de fire stiftsbyene, hvor den først ble avskaffet ved kongelig forordn. av [[11. august]] [[1797]].

	Som domstol kan imidlertid byrådet følges langt bakenfor det 17. årh. I senmiddelalderen vokste rådet fram til å bli byens viktigste dømmende og administrative organ. Ved at lagmannen sluttet seg til rådet i utøvelsen av sin domsmyndighet økte rådets betydning som domstol i løpet av 1400-tallet. Ut av samarbeidet lagmann-byråd vokste det fram en ny kollegial domstol som vi gjerne kaller lagmannsretten. Dette var på 1500-tallet den viktigste domstolen både for byen og landområdet innen lagmannens embetsdistrikt. Enkelte rettsmøter med lagmannen og byrådet kalles også ''[[Leksikon:lagting\|lagting]]'' (s.d.). Bergepsbruken er således egnet til å forvirre. Med opprettelsen av ~~bygde¬tinget~~ som regulær førsteinstans for bygdas saker i 1590 ble lagmannens og byrådets domstol overrett for bygdetinget, men var fortsatt ~~første¬instans~~ i byens saker.		Som domstol kan imidlertid byrådet følges langt bakenfor det 17. årh. I [[middelalderen\|senmiddelalderen]] vokste rådet fram til å bli byens viktigste dømmende og administrative organ. Ved at lagmannen sluttet seg til rådet i utøvelsen av sin domsmyndighet økte rådets betydning som domstol i løpet av [[1400-tallet]]. Ut av samarbeidet lagmann-byråd vokste det fram en ny kollegial domstol som vi gjerne kaller ''[[Leksikon:lagmannsretten\|lagmannsretten]]''. Dette var på [[1500-tallet]] den viktigste domstolen både for byen og landområdet innen lagmannens embetsdistrikt. Enkelte rettsmøter med lagmannen og byrådet kalles også ''[[Leksikon:lagting\|lagting]]'' (s.d.). Bergepsbruken er således egnet til å forvirre. Med opprettelsen av ''[[Leksikon:bygdetinget\|bygdetinget]]'' som regulær førsteinstans for bygdas saker i 1590 ble lagmannens og byrådets domstol overrett for bygdetinget, men var fortsatt førsteinstans i byens saker.

	Ved kgl. forordn. av 6. august 1607 (NRR IV s. 211 f.) trådte lagmannen ut av byrådet, som fra nå av skulle være ordinær underdomstol i byen. Den nye lagmannsretten som offisielt ble kalt lagting ble overrett både for rådet og bygdetinget. Byprivilegiene av 30. juli 1662 (Medd. no. RA I) bestemte at byfogden skulle dømme i alle byens mindre saker i første instans (jf. ''[[Leksikon:byting\|byting]]''). Rådet, eller magistraten som det nå kom til å hete, ble dermed regulær mellominstans mellom bytinget og lagmannen. Ordningen av 1662 ble stadfestet gjennom C.5. no. lov.		Ved kgl. forordn. av [[6. august]] [[1607]] (''NRR'' IV s. 211 f.) trådte lagmannen ut av byrådet, som fra nå av skulle være ordinær underdomstol i byen. Den nye lagmannsretten som offisielt ble kalt lagting ble overrett både for rådet og bygdetinget. Byprivilegiene av [[30. juli]] [[1662]] (''Medd. no.'' RA I) bestemte at byfogden skulle dømme i alle byens mindre saker i første instans (jf. ''[[Leksikon:byting\|byting]]''). Rådet, eller magistraten som det nå kom til å hete, ble dermed regulær mellominstans mellom bytinget og lagmannen. Ordningen av 1662 ble stadfestet gjennom C.5. no. lov.

	Rådstueprotokollene utgjør den viktigste kilden til rådstuerettens historie. Disse ble ført av rådstuerettens sekretær, rådstueskriveren. (Skriverstillingen for rådstueretten og bytinget kunne være sammenslått i et by- og rådstueskriverembete.) Rådstueprotokollene rommer imidlertid ikke bare magistratens domsavsigelser, men også andre forretninger som var til behandling ved rådstueretten. Ved siden av å fungere som domstol var rådstueretten også rett forum for behandling og avgjørelse av alle byens anliggender som skulle avfattes i ~~retts¬gyldig~~ form. Transaksjoner vedr. byens eiendom skulle tinglyses i rådstueretten (private eiendomstransaksjoner og avtaler skulle tinglyses på bytinget). Off. kunngjøringer ble opplest i rådstueretten Avgjørelser ang. borgerskap ble fattet i rådstueretten, og disse er ofte ført inn i rådstueprotokollen, slik at denne også har tjent som en borgerrulle. Enkelte byer har imidlertid ført egne protokoller for ~~borgerskaps¬bevillinger~~ o.l. Bevillingsspørsmål skulle også behandles i rådstueretten, og avgjørelsen er ofte ført inn i rådstueprotokollen. Det samme gjelder rådstueattester, pristakster m.m. Rådslaging om byens anliggender ble stundom ført inn i egne protokoller, såkalte deliberasjonsprotokoller.		Rådstueprotokollene utgjør den viktigste kilden til rådstuerettens historie. Disse ble ført av rådstuerettens sekretær, ''[[Leksikon:rådstueskriveren\|rådstueskriveren]]''. (Skriverstillingen for rådstueretten og bytinget kunne være sammenslått i et by- og rådstueskriverembete.) Rådstueprotokollene rommer imidlertid ikke bare magistratens domsavsigelser, men også andre forretninger som var til behandling ved rådstueretten. Ved siden av å fungere som domstol var rådstueretten også rett forum for behandling og avgjørelse av alle byens anliggender som skulle avfattes i rettsgyldig form. Transaksjoner vedr. byens eiendom skulle ''[[Leksikon:tinglysing\|tinglyses]]'' i rådstueretten (private eiendomstransaksjoner og avtaler skulle tinglyses på bytinget). Off. kunngjøringer ble opplest i rådstueretten. Avgjørelser ang. borgerskap ble fattet i rådstueretten, og disse er ofte ført inn i rådstueprotokollen, slik at denne også har tjent som en borgerrulle. Enkelte byer har imidlertid ført egne protokoller for ''[[Leksikon:borgerskap\|borgerskap]]sbevillinger'' o.l. Bevillingsspørsmål skulle også behandles i rådstueretten, og avgjørelsen er ofte ført inn i rådstueprotokollen. Det samme gjelder rådstueattester, pristakster m.m. Rådslaging om byens anliggender ble stundom ført inn i egne protokoller, såkalte ''[[Leksikon:deliberasjonsprotokoller\|deliberasjonsprotokoller]]''.

	Utnevnelse og valg av forskjellige tjenestemenn og tillitsmenn i byen fant også sted i rådstueretten – kemnere, takserborgere, underfogder, formyndere osv.		Utnevnelse og valg av forskjellige tjenestemenn og tillitsmenn i byen fant også sted i rådstueretten – ''[[Leksikon:kemnere\|kemnere]]'', ''[[Leksikon:takserborgere\|takserborgere]]'', ''[[Leksikon:underfogder\|underfogder]]'', formyndere osv.

	Enkelte magistratpersoner satt gjerne som dommere i forskjellige særdomstoler med ~~rådstue¬skriveren~~ som sekretær. Disse domstolenes rettsprotokoller og dokumenter er derfor å finne i		Enkelte magistratpersoner satt gjerne som dommere i forskjellige særdomstoler med rådstueskriveren som sekretær. Disse domstolenes rettsprotokoller og dokumenter er derfor å finne i magistrats- eller rådstuearkivet. {{sign\|S.I.}}
	magistrats- eller rådstuearkivet. S.I.

	{{nhl}}		{{nhl}}

			[[Kategori:Verdslige embeter\|{{PAGENAME}}]]
			[[Kategori:Rettsvesen\|{{PAGENAME}}]]

Marthe Glad på 14. jul. 2008 kl. 14:45

2008-07-14T14:45:11Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. jul. 2008 kl. 14:45
Linje 1:		Linje 1:
	Rådstueretten, d.e. i det 17. og 18. årh. rådet eller magistraten (s.d.) som domstol. Fram til 1662 var p. regulær underrett i byene, deretter dømte magistraten samlet i annen instans, både i straffesaker og i private søksmål. Noen få saker kunne imidlertid avgjøres av r. i første instans. ~~R.s~~ dommer kunne normalt appelleres til lagmannen, men enkelte byer, først og framst stiftsbyene, ble mot slutten av 1700-tallet innrømmet det privilegium at ~~r.s~~ dommer kunne appelleres direkte til overhoffretten (C.5. no. lov 1–6–8). R. ble avskaffet i løpet av 1700-tallet. Lengst besto domstolen i de fire stiftsbyene, hvor den først ble avskaffet ved ~~kgl.~~ forordn. av 11. august 1797.		'''Rådstueretten''', d.e. i det 17. og 18. årh. rådet eller ''[[Leksikon:magistraten\|magistraten]]'' (s.d.) som domstol. Fram til 1662 var rådstueretten regulær underrett i byene, deretter dømte magistraten samlet i annen instans, både i straffesaker og i private søksmål. Noen få saker kunne imidlertid avgjøres av rådstueretten i første instans. Rådstuerettens dommer kunne normalt appelleres til lagmannen, men enkelte byer, først og framst stiftsbyene, ble mot slutten av 1700-tallet innrømmet det privilegium at rådstuerettens dommer kunne appelleres direkte til overhoffretten (C.5. no. lov 1–6–8). Rådstueretten ble avskaffet i løpet av 1700-tallet. Lengst besto domstolen i de fire stiftsbyene, hvor den først ble avskaffet ved kongelig forordn. av 11. august 1797.

	Som domstol kan imidlertid byrådet følges langt bakenfor det 17. årh. I senmiddelalderen vokste rådet fram til å bli byens viktigste dømmende og administrative organ. Ved at lagmannen sluttet seg til rådet i utøvelsen av sin domsmyndighet økte rådets betydning som domstol i løpet av 1400-tallet. Ut av samarbeidet lagmann-byråd vokste det fram en ny kollegial domstol som vi gjerne kaller lagmannsretten. Dette var på 1500-tallet den viktigste domstolen både for byen og landområdet innen lagmannens embetsdistrikt. Enkelte rettsmøter med lagmannen og byrådet kalles også lagting (s.d.). Bergepsbruken er således egnet til å forvirre. Med opprettelsen av bygde¬tinget som regulær førsteinstans for bygdas saker i 1590 ble lagmannens og byrådets domstol overrett for bygdetinget, men var fortsatt første¬instans i byens saker.		Som domstol kan imidlertid byrådet følges langt bakenfor det 17. årh. I senmiddelalderen vokste rådet fram til å bli byens viktigste dømmende og administrative organ. Ved at lagmannen sluttet seg til rådet i utøvelsen av sin domsmyndighet økte rådets betydning som domstol i løpet av 1400-tallet. Ut av samarbeidet lagmann-byråd vokste det fram en ny kollegial domstol som vi gjerne kaller lagmannsretten. Dette var på 1500-tallet den viktigste domstolen både for byen og landområdet innen lagmannens embetsdistrikt. Enkelte rettsmøter med lagmannen og byrådet kalles også ''[[Leksikon:lagting\|lagting]]'' (s.d.). Bergepsbruken er således egnet til å forvirre. Med opprettelsen av bygde¬tinget som regulær førsteinstans for bygdas saker i 1590 ble lagmannens og byrådets domstol overrett for bygdetinget, men var fortsatt første¬instans i byens saker.

	Ved kgl. forordn. av 6. august 1607 (NRR IV s. 211 f.) trådte lagmannen ut av byrådet, som fra nå av skulle være ordinær underdomstol i byen. Den nye lagmannsretten som offisielt ble kalt lagting ble overrett både for rådet og bygdetinget. ~~By¬privilegiene~~ av 30. juli 1662 (Medd. no. RA I) bestemte at byfogden skulle dømme i alle byens mindre saker i første instans (jf. byting). Rådet, eller magistraten som det nå kom til å hete, ble dermed regulær mellominstans mellom bytinget og lagmannen. Ordningen av 1662 ble stadfestet gjennom C.5. no. lov.		Ved kgl. forordn. av 6. august 1607 (NRR IV s. 211 f.) trådte lagmannen ut av byrådet, som fra nå av skulle være ordinær underdomstol i byen. Den nye lagmannsretten som offisielt ble kalt lagting ble overrett både for rådet og bygdetinget. Byprivilegiene av 30. juli 1662 (Medd. no. RA I) bestemte at byfogden skulle dømme i alle byens mindre saker i første instans (jf. ''[[Leksikon:byting\|byting]]''). Rådet, eller magistraten som det nå kom til å hete, ble dermed regulær mellominstans mellom bytinget og lagmannen. Ordningen av 1662 ble stadfestet gjennom C.5. no. lov.

	Rådstueprotokollene utgjør den viktigste kilden til ~~r.s~~ historie. Disse ble ført av ~~r.s~~ sekretær, rådstueskriveren. (Skriverstillingen for r. og bytinget kunne være sammenslått i et by- og ~~rådstueskriver¬embete~~.) Rådstueprotokollene rommer imidlertid ikke bare magistratens domsavsigelser, men også andre forretninger som var til behandling ved r. Ved siden av å fungere som domstol var r. også rett forum for behandling og avgjørelse av alle byens anliggender som skulle avfattes i retts¬gyldig form. Transaksjoner vedr. byens eiendom skulle tinglyses i r. (private eiendomstransaksjoner og avtaler skulle tinglyses på bytinget). Off. kunngjøringer ble opplest i r. Avgjørelser ang. borgerskap ble fattet i r., og disse er ofte ført inn i rådstueprotokollen, slik at denne også har tjent som en borgerrulle. Enkelte byer har imidlertid ført egne protokoller for borgerskaps¬bevillinger o.l. Bevillingsspørsmål skulle også behandles i r., og avgjørelsen er ofte ført inn i rådstueprotokollen. Det samme gjelder rådstueattester, pristakster m.m. Rådslaging om byens anliggender ble stundom ført inn i egne protokoller, såkalte deliberasjonsprotokoller.		Rådstueprotokollene utgjør den viktigste kilden til rådstuerettens historie. Disse ble ført av rådstuerettens sekretær, rådstueskriveren. (Skriverstillingen for rådstueretten og bytinget kunne være sammenslått i et by- og rådstueskriverembete.) Rådstueprotokollene rommer imidlertid ikke bare magistratens domsavsigelser, men også andre forretninger som var til behandling ved rådstueretten. Ved siden av å fungere som domstol var rådstueretten også rett forum for behandling og avgjørelse av alle byens anliggender som skulle avfattes i retts¬gyldig form. Transaksjoner vedr. byens eiendom skulle tinglyses i rådstueretten (private eiendomstransaksjoner og avtaler skulle tinglyses på bytinget). Off. kunngjøringer ble opplest i rådstueretten Avgjørelser ang. borgerskap ble fattet i rådstueretten, og disse er ofte ført inn i rådstueprotokollen, slik at denne også har tjent som en borgerrulle. Enkelte byer har imidlertid ført egne protokoller for borgerskaps¬bevillinger o.l. Bevillingsspørsmål skulle også behandles i rådstueretten, og avgjørelsen er ofte ført inn i rådstueprotokollen. Det samme gjelder rådstueattester, pristakster m.m. Rådslaging om byens anliggender ble stundom ført inn i egne protokoller, såkalte deliberasjonsprotokoller.

	Utnevnelse og valg av forskjellige tjenestemenn og tillitsmenn i byen fant også sted i r. – kemnere, takserborgere, underfogder, formyndere osv.		Utnevnelse og valg av forskjellige tjenestemenn og tillitsmenn i byen fant også sted i rådstueretten – kemnere, takserborgere, underfogder, formyndere osv.

	Enkelte magistratpersoner satt gjerne som dommere i forskjellige særdomstoler med rådstue¬skriveren som sekretær. Disse domstolenes rettsprotokoller og dokumenter er derfor å finne i		Enkelte magistratpersoner satt gjerne som dommere i forskjellige særdomstoler med rådstue¬skriveren som sekretær. Disse domstolenes rettsprotokoller og dokumenter er derfor å finne i

Marthe Glad: Ny side: Rådstueretten, d.e. i det 17. og 18. årh. rådet eller magistraten (s.d.) som domstol. Fram til 1662 var p. regulær underrett i byene, deretter dømte magistraten samlet i annen instans,...

2008-06-12T11:50:35Z

Ny side: Rådstueretten, d.e. i det 17. og 18. årh. rådet eller magistraten (s.d.) som domstol. Fram til 1662 var p. regulær underrett i byene, deretter dømte magistraten samlet i annen instans,...

Ny side

Rådstueretten, d.e. i det 17. og 18. årh. rådet eller magistraten (s.d.) som domstol. Fram til 1662 var p. regulær underrett i byene, deretter dømte magistraten samlet i annen instans, både i straffesaker og i private søksmål. Noen få saker kunne imidlertid avgjøres av r. i første instans. R.s dommer kunne normalt appelleres til lagmannen, men enkelte byer, først og framst stiftsbyene, ble mot slutten av 1700-tallet innrømmet det privilegium at r.s dommer kunne appelleres direkte til overhoffretten (C.5. no. lov 1–6–8). R. ble avskaffet i løpet av 1700-tallet. Lengst besto domstolen i de fire stiftsbyene, hvor den først ble avskaffet ved kgl. forordn. av 11. august 1797.

Som domstol kan imidlertid byrådet følges langt bakenfor det 17. årh. I senmiddelalderen vokste rådet fram til å bli byens viktigste dømmende og administrative organ. Ved at lagmannen sluttet seg til rådet i utøvelsen av sin domsmyndighet økte rådets betydning som domstol i løpet av 1400-tallet. Ut av samarbeidet lagmann-byråd vokste det fram en ny kollegial domstol som vi gjerne kaller lagmannsretten. Dette var på 1500-tallet den viktigste domstolen både for byen og landområdet innen lagmannens embetsdistrikt. Enkelte rettsmøter med lagmannen og byrådet kalles også lagting (s.d.). Bergepsbruken er således egnet til å forvirre. Med opprettelsen av bygde¬tinget som regulær førsteinstans for bygdas saker i 1590 ble lagmannens og byrådets domstol overrett for bygdetinget, men var fortsatt første¬instans i byens saker.

Ved kgl. forordn. av 6. august 1607 (NRR IV s. 211 f.) trådte lagmannen ut av byrådet, som fra nå av skulle være ordinær underdomstol i byen. Den nye lagmannsretten som offisielt ble kalt lagting ble overrett både for rådet og bygdetinget. By¬privilegiene av 30. juli 1662 (Medd. no. RA I) bestemte at byfogden skulle dømme i alle byens mindre saker i første instans (jf. byting). Rådet, eller magistraten som det nå kom til å hete, ble dermed regulær mellominstans mellom bytinget og lagmannen. Ordningen av 1662 ble stadfestet gjennom C.5. no. lov.

Rådstueprotokollene utgjør den viktigste kilden til r.s historie. Disse ble ført av r.s sekretær, rådstueskriveren. (Skriverstillingen for r. og bytinget kunne være sammenslått i et by- og rådstueskriver¬embete.) Rådstueprotokollene rommer imidlertid ikke bare magistratens domsavsigelser, men også andre forretninger som var til behandling ved r. Ved siden av å fungere som domstol var r. også rett forum for behandling og avgjørelse av alle byens anliggender som skulle avfattes i retts¬gyldig form. Transaksjoner vedr. byens eiendom skulle tinglyses i r. (private eiendomstransaksjoner og avtaler skulle tinglyses på bytinget). Off. kunngjøringer ble opplest i r. Avgjørelser ang. borgerskap ble fattet i r., og disse er ofte ført inn i rådstueprotokollen, slik at denne også har tjent som en borgerrulle. Enkelte byer har imidlertid ført egne protokoller for borgerskaps¬bevillinger o.l. Bevillingsspørsmål skulle også behandles i r., og avgjørelsen er ofte ført inn i rådstueprotokollen. Det samme gjelder rådstueattester, pristakster m.m. Rådslaging om byens anliggender ble stundom ført inn i egne protokoller, såkalte deliberasjonsprotokoller.

Utnevnelse og valg av forskjellige tjenestemenn og tillitsmenn i byen fant også sted i r. – kemnere, takserborgere, underfogder, formyndere osv.

Enkelte magistratpersoner satt gjerne som dommere i forskjellige særdomstoler med rådstue¬skriveren som sekretær. Disse domstolenes rettsprotokoller og dokumenter er derfor å finne i
magistrats- eller rådstuearkivet. S.I.

{{nhl}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. nov. 2009 kl. 12:53
Linje 3:		Linje 3:
	Som domstol kan imidlertid byrådet følges langt bakenfor det 17. årh. I [[middelalderen\|senmiddelalderen]] vokste rådet fram til å bli byens viktigste dømmende og administrative organ. Ved at lagmannen sluttet seg til rådet i utøvelsen av sin domsmyndighet økte rådets betydning som domstol i løpet av [[1400-tallet]]. Ut av samarbeidet lagmann-byråd vokste det fram en ny kollegial domstol som vi gjerne kaller ''[[Leksikon:lagmannsretten\|lagmannsretten]]''. Dette var på [[1500-tallet]] den viktigste domstolen både for byen og landområdet innen lagmannens embetsdistrikt. Enkelte rettsmøter med lagmannen og byrådet kalles også ''[[Leksikon:lagting\|lagting]]'' (s.d.). Bergepsbruken er således egnet til å forvirre. Med opprettelsen av ''[[Leksikon:bygdetinget\|bygdetinget]]'' som regulær førsteinstans for bygdas saker i 1590 ble lagmannens og byrådets domstol overrett for bygdetinget, men var fortsatt førsteinstans i byens saker.		Som domstol kan imidlertid byrådet følges langt bakenfor det 17. årh. I [[middelalderen\|senmiddelalderen]] vokste rådet fram til å bli byens viktigste dømmende og administrative organ. Ved at lagmannen sluttet seg til rådet i utøvelsen av sin domsmyndighet økte rådets betydning som domstol i løpet av [[1400-tallet]]. Ut av samarbeidet lagmann-byråd vokste det fram en ny kollegial domstol som vi gjerne kaller ''[[Leksikon:lagmannsretten\|lagmannsretten]]''. Dette var på [[1500-tallet]] den viktigste domstolen både for byen og landområdet innen lagmannens embetsdistrikt. Enkelte rettsmøter med lagmannen og byrådet kalles også ''[[Leksikon:lagting\|lagting]]'' (s.d.). Bergepsbruken er således egnet til å forvirre. Med opprettelsen av ''[[Leksikon:bygdetinget\|bygdetinget]]'' som regulær førsteinstans for bygdas saker i 1590 ble lagmannens og byrådets domstol overrett for bygdetinget, men var fortsatt førsteinstans i byens saker.

	Ved kgl. forordn. av [[6. august]] [[1607]] (''NRR'' IV s. 211 f.) trådte lagmannen ut av byrådet, som fra nå av skulle være ordinær underdomstol i byen. Den nye lagmannsretten som offisielt ble kalt lagting ble overrett både for rådet og bygdetinget. Byprivilegiene av [[30. juli~~]] [[~~1662]] (''Medd. no.'' RA I) bestemte at byfogden skulle dømme i alle byens mindre saker i første instans (jf. ''[[Leksikon:byting\|byting]]''). Rådet, eller magistraten som det nå kom til å hete, ble dermed regulær mellominstans mellom bytinget og lagmannen. Ordningen av 1662 ble stadfestet gjennom C.5. no. lov.		Ved kgl. forordn. av [[6. august]] [[1607]] (''NRR'' IV s. 211 f.) trådte lagmannen ut av byrådet, som fra nå av skulle være ordinær underdomstol i byen. Den nye lagmannsretten som offisielt ble kalt lagting ble overrett både for rådet og bygdetinget. [[De norske byprivilegiene av 1662\|Byprivilegiene av 30. juli 1662]] (''Medd. no.'' RA I) bestemte at byfogden skulle dømme i alle byens mindre saker i første instans (jf. ''[[Leksikon:byting\|byting]]''). Rådet, eller magistraten som det nå kom til å hete, ble dermed regulær mellominstans mellom bytinget og lagmannen. Ordningen av 1662 ble stadfestet gjennom C.5. no. lov.

	Rådstueprotokollene utgjør den viktigste kilden til rådstuerettens historie. Disse ble ført av rådstuerettens sekretær, ''[[Leksikon:rådstueskriveren\|rådstueskriveren]]''. (Skriverstillingen for rådstueretten og bytinget kunne være sammenslått i et by- og rådstueskriverembete.) Rådstueprotokollene rommer imidlertid ikke bare magistratens domsavsigelser, men også andre forretninger som var til behandling ved rådstueretten. Ved siden av å fungere som domstol var rådstueretten også rett forum for behandling og avgjørelse av alle byens anliggender som skulle avfattes i rettsgyldig form. Transaksjoner vedr. byens eiendom skulle ''[[Leksikon:tinglysing\|tinglyses]]'' i rådstueretten (private eiendomstransaksjoner og avtaler skulle tinglyses på bytinget). Off. kunngjøringer ble opplest i rådstueretten. Avgjørelser ang. borgerskap ble fattet i rådstueretten, og disse er ofte ført inn i rådstueprotokollen, slik at denne også har tjent som en borgerrulle. Enkelte byer har imidlertid ført egne protokoller for ''[[Leksikon:borgerskap\|borgerskap]]sbevillinger'' o.l. Bevillingsspørsmål skulle også behandles i rådstueretten, og avgjørelsen er ofte ført inn i rådstueprotokollen. Det samme gjelder rådstueattester, pristakster m.m. Rådslaging om byens anliggender ble stundom ført inn i egne protokoller, såkalte ''[[Leksikon:deliberasjonsprotokoller\|deliberasjonsprotokoller]]''.		Rådstueprotokollene utgjør den viktigste kilden til rådstuerettens historie. Disse ble ført av rådstuerettens sekretær, ''[[Leksikon:rådstueskriveren\|rådstueskriveren]]''. (Skriverstillingen for rådstueretten og bytinget kunne være sammenslått i et by- og rådstueskriverembete.) Rådstueprotokollene rommer imidlertid ikke bare magistratens domsavsigelser, men også andre forretninger som var til behandling ved rådstueretten. Ved siden av å fungere som domstol var rådstueretten også rett forum for behandling og avgjørelse av alle byens anliggender som skulle avfattes i rettsgyldig form. Transaksjoner vedr. byens eiendom skulle ''[[Leksikon:tinglysing\|tinglyses]]'' i rådstueretten (private eiendomstransaksjoner og avtaler skulle tinglyses på bytinget). Off. kunngjøringer ble opplest i rådstueretten. Avgjørelser ang. borgerskap ble fattet i rådstueretten, og disse er ofte ført inn i rådstueprotokollen, slik at denne også har tjent som en borgerrulle. Enkelte byer har imidlertid ført egne protokoller for ''[[Leksikon:borgerskap\|borgerskap]]sbevillinger'' o.l. Bevillingsspørsmål skulle også behandles i rådstueretten, og avgjørelsen er ofte ført inn i rådstueprotokollen. Det samme gjelder rådstueattester, pristakster m.m. Rådslaging om byens anliggender ble stundom ført inn i egne protokoller, såkalte ''[[Leksikon:deliberasjonsprotokoller\|deliberasjonsprotokoller]]''.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. aug. 2008 kl. 14:24
Linje 1:		Linje 1:
	'''Rådstueretten''', d.e. i det 17. og 18. årh. rådet eller ''[[Leksikon:magistraten\|magistraten]]'' (s.d.) som domstol. Fram til 1662 var rådstueretten regulær underrett i byene, deretter dømte magistraten samlet i annen instans, både i straffesaker og i private søksmål. Noen få saker kunne imidlertid avgjøres av rådstueretten i første instans. Rådstuerettens dommer kunne normalt appelleres til lagmannen, men enkelte byer, først og framst stiftsbyene, ble mot slutten av 1700-tallet innrømmet det privilegium at rådstuerettens dommer kunne appelleres direkte til overhoffretten (C.5. no. lov 1–6–8). Rådstueretten ble avskaffet i løpet av 1700-tallet. Lengst besto domstolen i de fire stiftsbyene, hvor den først ble avskaffet ved kongelig forordn. av 11. august 1797.		'''Rådstueretten''', d.e. i det [[17. århundre\|17.]] og [[18. årh.]] rådet eller ''[[Leksikon:magistraten\|magistraten]]'' (s.d.) som domstol. Fram til [[1662]] var rådstueretten regulær ''[[Leksikon:underrett\|underrett]]'' i byene, deretter dømte magistraten samlet i annen instans, både i straffesaker og i private søksmål. Noen få saker kunne imidlertid avgjøres av rådstueretten i første instans. Rådstuerettens dommer kunne normalt appelleres til ''[[Leksikon:lagmannen\|lagmannen]]'', men enkelte byer, først og framst stiftsbyene, ble mot slutten av 1700-tallet innrømmet det privilegium at rådstuerettens dommer kunne appelleres direkte til overhoffretten ([[C.5. no. lov]] 1–6–8). Rådstueretten ble avskaffet i løpet av 1700-tallet. Lengst besto domstolen i de fire stiftsbyene, hvor den først ble avskaffet ved kongelig forordn. av [[11. august]] [[1797]].

	Som domstol kan imidlertid byrådet følges langt bakenfor det 17. årh. I senmiddelalderen vokste rådet fram til å bli byens viktigste dømmende og administrative organ. Ved at lagmannen sluttet seg til rådet i utøvelsen av sin domsmyndighet økte rådets betydning som domstol i løpet av 1400-tallet. Ut av samarbeidet lagmann-byråd vokste det fram en ny kollegial domstol som vi gjerne kaller lagmannsretten. Dette var på 1500-tallet den viktigste domstolen både for byen og landområdet innen lagmannens embetsdistrikt. Enkelte rettsmøter med lagmannen og byrådet kalles også ''[[Leksikon:lagting\|lagting]]'' (s.d.). Bergepsbruken er således egnet til å forvirre. Med opprettelsen av ~~bygde¬tinget~~ som regulær førsteinstans for bygdas saker i 1590 ble lagmannens og byrådets domstol overrett for bygdetinget, men var fortsatt ~~første¬instans~~ i byens saker.		Som domstol kan imidlertid byrådet følges langt bakenfor det 17. årh. I [[middelalderen\|senmiddelalderen]] vokste rådet fram til å bli byens viktigste dømmende og administrative organ. Ved at lagmannen sluttet seg til rådet i utøvelsen av sin domsmyndighet økte rådets betydning som domstol i løpet av [[1400-tallet]]. Ut av samarbeidet lagmann-byråd vokste det fram en ny kollegial domstol som vi gjerne kaller ''[[Leksikon:lagmannsretten\|lagmannsretten]]''. Dette var på [[1500-tallet]] den viktigste domstolen både for byen og landområdet innen lagmannens embetsdistrikt. Enkelte rettsmøter med lagmannen og byrådet kalles også ''[[Leksikon:lagting\|lagting]]'' (s.d.). Bergepsbruken er således egnet til å forvirre. Med opprettelsen av ''[[Leksikon:bygdetinget\|bygdetinget]]'' som regulær førsteinstans for bygdas saker i 1590 ble lagmannens og byrådets domstol overrett for bygdetinget, men var fortsatt førsteinstans i byens saker.

	Ved kgl. forordn. av 6. august 1607 (NRR IV s. 211 f.) trådte lagmannen ut av byrådet, som fra nå av skulle være ordinær underdomstol i byen. Den nye lagmannsretten som offisielt ble kalt lagting ble overrett både for rådet og bygdetinget. Byprivilegiene av 30. juli 1662 (Medd. no. RA I) bestemte at byfogden skulle dømme i alle byens mindre saker i første instans (jf. ''[[Leksikon:byting\|byting]]''). Rådet, eller magistraten som det nå kom til å hete, ble dermed regulær mellominstans mellom bytinget og lagmannen. Ordningen av 1662 ble stadfestet gjennom C.5. no. lov.		Ved kgl. forordn. av [[6. august]] [[1607]] (''NRR'' IV s. 211 f.) trådte lagmannen ut av byrådet, som fra nå av skulle være ordinær underdomstol i byen. Den nye lagmannsretten som offisielt ble kalt lagting ble overrett både for rådet og bygdetinget. Byprivilegiene av [[30. juli]] [[1662]] (''Medd. no.'' RA I) bestemte at byfogden skulle dømme i alle byens mindre saker i første instans (jf. ''[[Leksikon:byting\|byting]]''). Rådet, eller magistraten som det nå kom til å hete, ble dermed regulær mellominstans mellom bytinget og lagmannen. Ordningen av 1662 ble stadfestet gjennom C.5. no. lov.

	Rådstueprotokollene utgjør den viktigste kilden til rådstuerettens historie. Disse ble ført av rådstuerettens sekretær, rådstueskriveren. (Skriverstillingen for rådstueretten og bytinget kunne være sammenslått i et by- og rådstueskriverembete.) Rådstueprotokollene rommer imidlertid ikke bare magistratens domsavsigelser, men også andre forretninger som var til behandling ved rådstueretten. Ved siden av å fungere som domstol var rådstueretten også rett forum for behandling og avgjørelse av alle byens anliggender som skulle avfattes i ~~retts¬gyldig~~ form. Transaksjoner vedr. byens eiendom skulle tinglyses i rådstueretten (private eiendomstransaksjoner og avtaler skulle tinglyses på bytinget). Off. kunngjøringer ble opplest i rådstueretten Avgjørelser ang. borgerskap ble fattet i rådstueretten, og disse er ofte ført inn i rådstueprotokollen, slik at denne også har tjent som en borgerrulle. Enkelte byer har imidlertid ført egne protokoller for ~~borgerskaps¬bevillinger~~ o.l. Bevillingsspørsmål skulle også behandles i rådstueretten, og avgjørelsen er ofte ført inn i rådstueprotokollen. Det samme gjelder rådstueattester, pristakster m.m. Rådslaging om byens anliggender ble stundom ført inn i egne protokoller, såkalte deliberasjonsprotokoller.		Rådstueprotokollene utgjør den viktigste kilden til rådstuerettens historie. Disse ble ført av rådstuerettens sekretær, ''[[Leksikon:rådstueskriveren\|rådstueskriveren]]''. (Skriverstillingen for rådstueretten og bytinget kunne være sammenslått i et by- og rådstueskriverembete.) Rådstueprotokollene rommer imidlertid ikke bare magistratens domsavsigelser, men også andre forretninger som var til behandling ved rådstueretten. Ved siden av å fungere som domstol var rådstueretten også rett forum for behandling og avgjørelse av alle byens anliggender som skulle avfattes i rettsgyldig form. Transaksjoner vedr. byens eiendom skulle ''[[Leksikon:tinglysing\|tinglyses]]'' i rådstueretten (private eiendomstransaksjoner og avtaler skulle tinglyses på bytinget). Off. kunngjøringer ble opplest i rådstueretten. Avgjørelser ang. borgerskap ble fattet i rådstueretten, og disse er ofte ført inn i rådstueprotokollen, slik at denne også har tjent som en borgerrulle. Enkelte byer har imidlertid ført egne protokoller for ''[[Leksikon:borgerskap\|borgerskap]]sbevillinger'' o.l. Bevillingsspørsmål skulle også behandles i rådstueretten, og avgjørelsen er ofte ført inn i rådstueprotokollen. Det samme gjelder rådstueattester, pristakster m.m. Rådslaging om byens anliggender ble stundom ført inn i egne protokoller, såkalte ''[[Leksikon:deliberasjonsprotokoller\|deliberasjonsprotokoller]]''.

	Utnevnelse og valg av forskjellige tjenestemenn og tillitsmenn i byen fant også sted i rådstueretten – kemnere, takserborgere, underfogder, formyndere osv.		Utnevnelse og valg av forskjellige tjenestemenn og tillitsmenn i byen fant også sted i rådstueretten – ''[[Leksikon:kemnere\|kemnere]]'', ''[[Leksikon:takserborgere\|takserborgere]]'', ''[[Leksikon:underfogder\|underfogder]]'', formyndere osv.

	Enkelte magistratpersoner satt gjerne som dommere i forskjellige særdomstoler med ~~rådstue¬skriveren~~ som sekretær. Disse domstolenes rettsprotokoller og dokumenter er derfor å finne i		Enkelte magistratpersoner satt gjerne som dommere i forskjellige særdomstoler med rådstueskriveren som sekretær. Disse domstolenes rettsprotokoller og dokumenter er derfor å finne i magistrats- eller rådstuearkivet. {{sign\|S.I.}}
	magistrats- eller rådstuearkivet. S.I.

	{{nhl}}		{{nhl}}

			[[Kategori:Verdslige embeter\|{{PAGENAME}}]]
			[[Kategori:Rettsvesen\|{{PAGENAME}}]]