Leksikon:Recess - Sideversjonshistorikk

Cnyborgbot: Robot: Legger til {{Bm}}

2024-03-12T15:08:07Z

Robot: Legger til {{Bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mar. 2024 kl. 15:08
Linje 5:		Linje 5:

	{{nhl}}		{{nhl}}
			{{Bm}}

	[[Kategori:Justisvesen\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Justisvesen\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:Kjeldeskrifter\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Kjeldeskrifter\|{{PAGENAME}}]]

Cnyborg: Teksterstatting – «[[Kategori:Rettsvesen» til «[[Kategori:Justisvesen»

2023-04-19T07:08:57Z

Teksterstatting – «[[Kategori:Rettsvesen» til «[[Kategori:Justisvesen»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. apr. 2023 kl. 07:08
Linje 6:		Linje 6:
	{{nhl}}		{{nhl}}

	[[Kategori:~~Rettsvesen~~\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Justisvesen\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:Kjeldeskrifter\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Kjeldeskrifter\|{{PAGENAME}}]]

Cnyborg: Teksterstatting – «{{ty.}}» til «tysk»

2022-12-01T10:51:29Z

Teksterstatting – «{{ty.}}» til «tysk»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. des. 2022 kl. 10:51
Linje 1:		Linje 1:
	'''Recess''' ([[latin]] ''recessus'', [[dansk]] ''afsked'' etter ~~{{ty.}}~~ ''Abschied'') er et dokument som oppsummerer vedtak på møter mellom konge og riksråd, eller stender, og som ved selve utstedelsen og beseglingen fikk lovs kraft. Under riksrådskonstitusjonalismen (ca. 1450–1660) var de viktigste forfatningslovene recesser, eksempelvis kongens ''[[Leksikon:valghåndfestninger\|valghåndfestninger]]'' (s.d.) og vedtaket på stendermøtet i København 30. okt. 1536 om innføring av [[reformasjonen]]. Oftest er disse recesser utstedt av kongen, men da gjerne medbeseglet av forhandlingspartene. Riksrådene kunne også stå som utstedere, som f.eks. i unionsavtalen mellom Danmark og Norge i 1450 og [[Halmstadrecessen]] av 1483. I disse tilfellene er riksrådene å betrakte som de kontraherende parter.		'''Recess''' ([[latin]] ''recessus'', [[dansk]] ''afsked'' etter [[tysk]] ''Abschied'') er et dokument som oppsummerer vedtak på møter mellom konge og riksråd, eller stender, og som ved selve utstedelsen og beseglingen fikk lovs kraft. Under riksrådskonstitusjonalismen (ca. 1450–1660) var de viktigste forfatningslovene recesser, eksempelvis kongens ''[[Leksikon:valghåndfestninger\|valghåndfestninger]]'' (s.d.) og vedtaket på stendermøtet i København 30. okt. 1536 om innføring av [[reformasjonen]]. Oftest er disse recesser utstedt av kongen, men da gjerne medbeseglet av forhandlingspartene. Riksrådene kunne også stå som utstedere, som f.eks. i unionsavtalen mellom Danmark og Norge i 1450 og [[Halmstadrecessen]] av 1483. I disse tilfellene er riksrådene å betrakte som de kontraherende parter.

	Også mindre, lokale forsamlinger kunne utstede recesser uten at kongen selv deltok i forhandlingene. Dette har vi flere eksempler på i Norge i		Også mindre, lokale forsamlinger kunne utstede recesser uten at kongen selv deltok i forhandlingene. Dette har vi flere eksempler på i Norge i

Cnyborg: Teksterstatting – «{{lat.}}» til «latin»

2022-12-01T10:39:25Z

Teksterstatting – «{{lat.}}» til «latin»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. des. 2022 kl. 10:39
Linje 1:		Linje 1:
	'''Recess''' (~~{{lat.}}~~ ''recessus'', [[dansk]] ''afsked'' etter {{ty.}} ''Abschied'') er et dokument som oppsummerer vedtak på møter mellom konge og riksråd, eller stender, og som ved selve utstedelsen og beseglingen fikk lovs kraft. Under riksrådskonstitusjonalismen (ca. 1450–1660) var de viktigste forfatningslovene recesser, eksempelvis kongens ''[[Leksikon:valghåndfestninger\|valghåndfestninger]]'' (s.d.) og vedtaket på stendermøtet i København 30. okt. 1536 om innføring av [[reformasjonen]]. Oftest er disse recesser utstedt av kongen, men da gjerne medbeseglet av forhandlingspartene. Riksrådene kunne også stå som utstedere, som f.eks. i unionsavtalen mellom Danmark og Norge i 1450 og [[Halmstadrecessen]] av 1483. I disse tilfellene er riksrådene å betrakte som de kontraherende parter.		'''Recess''' ([[latin]] ''recessus'', [[dansk]] ''afsked'' etter {{ty.}} ''Abschied'') er et dokument som oppsummerer vedtak på møter mellom konge og riksråd, eller stender, og som ved selve utstedelsen og beseglingen fikk lovs kraft. Under riksrådskonstitusjonalismen (ca. 1450–1660) var de viktigste forfatningslovene recesser, eksempelvis kongens ''[[Leksikon:valghåndfestninger\|valghåndfestninger]]'' (s.d.) og vedtaket på stendermøtet i København 30. okt. 1536 om innføring av [[reformasjonen]]. Oftest er disse recesser utstedt av kongen, men da gjerne medbeseglet av forhandlingspartene. Riksrådene kunne også stå som utstedere, som f.eks. i unionsavtalen mellom Danmark og Norge i 1450 og [[Halmstadrecessen]] av 1483. I disse tilfellene er riksrådene å betrakte som de kontraherende parter.

	Også mindre, lokale forsamlinger kunne utstede recesser uten at kongen selv deltok i forhandlingene. Dette har vi flere eksempler på i Norge i		Også mindre, lokale forsamlinger kunne utstede recesser uten at kongen selv deltok i forhandlingene. Dette har vi flere eksempler på i Norge i

Cnyborg: Teksterstatting – «{{da.}}» til «dansk»

2022-12-01T10:08:46Z

Teksterstatting – «{{da.}}» til «dansk»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. des. 2022 kl. 10:08
Linje 1:		Linje 1:
	'''Recess''' ({{lat.}} ''recessus'', ~~{{da.}}~~ ''afsked'' etter {{ty.}} ''Abschied'') er et dokument som oppsummerer vedtak på møter mellom konge og riksråd, eller stender, og som ved selve utstedelsen og beseglingen fikk lovs kraft. Under riksrådskonstitusjonalismen (ca. 1450–1660) var de viktigste forfatningslovene recesser, eksempelvis kongens ''[[Leksikon:valghåndfestninger\|valghåndfestninger]]'' (s.d.) og vedtaket på stendermøtet i København 30. okt. 1536 om innføring av [[reformasjonen]]. Oftest er disse recesser utstedt av kongen, men da gjerne medbeseglet av forhandlingspartene. Riksrådene kunne også stå som utstedere, som f.eks. i unionsavtalen mellom Danmark og Norge i 1450 og [[Halmstadrecessen]] av 1483. I disse tilfellene er riksrådene å betrakte som de kontraherende parter.		'''Recess''' ({{lat.}} ''recessus'', [[dansk]] ''afsked'' etter {{ty.}} ''Abschied'') er et dokument som oppsummerer vedtak på møter mellom konge og riksråd, eller stender, og som ved selve utstedelsen og beseglingen fikk lovs kraft. Under riksrådskonstitusjonalismen (ca. 1450–1660) var de viktigste forfatningslovene recesser, eksempelvis kongens ''[[Leksikon:valghåndfestninger\|valghåndfestninger]]'' (s.d.) og vedtaket på stendermøtet i København 30. okt. 1536 om innføring av [[reformasjonen]]. Oftest er disse recesser utstedt av kongen, men da gjerne medbeseglet av forhandlingspartene. Riksrådene kunne også stå som utstedere, som f.eks. i unionsavtalen mellom Danmark og Norge i 1450 og [[Halmstadrecessen]] av 1483. I disse tilfellene er riksrådene å betrakte som de kontraherende parter.

	Også mindre, lokale forsamlinger kunne utstede recesser uten at kongen selv deltok i forhandlingene. Dette har vi flere eksempler på i Norge i		Også mindre, lokale forsamlinger kunne utstede recesser uten at kongen selv deltok i forhandlingene. Dette har vi flere eksempler på i Norge i

Siri J på 5. des. 2008 kl. 22:08

2008-12-05T22:08:21Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. des. 2008 kl. 22:08
Linje 6:		Linje 6:
	{{nhl}}		{{nhl}}

	{{~~ukategorisert~~}}		[[Kategori:Rettsvesen\|{{PAGENAME}}]]
			[[Kategori:Kjeldeskrifter\|{{PAGENAME}}]]

Cnyborg på 3. jul. 2008 kl. 21:59

2008-07-03T21:59:41Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jul. 2008 kl. 21:59
Linje 1:		Linje 1:
	(lat. recessus, da. afsked etter ty. ~~Ab¬schied~~) er et dokument som oppsummerer vedtak på møter mellom konge og riksråd, eller stender, og som ved selve utstedelsen og beseglingen fikk lovs kraft. Under riksrådskonstitusjonalismen (ca. 1450–1660) var de viktigste forfatningslovene r., eksempelvis kongens valghåndfestninger (s.d.) og vedtaket på stendermøtet i København 30. okt. 1536 om innføring av reformasjonen. Oftest er disse r. utstedt av kongen, men da gjerne medbeseglet av forhandlingspartene. Riksrådene kunne også stå som utstedere, som f.eks. i unionsavtalen mellom Danmark og Norge i 1450 og ~~Halmstad-r.~~ av 1483. I disse tilfellene er riksrådene å betrakte som de kontraherende parter.		'''Recess''' ({{lat.}} ''recessus'', {{da.}} ''afsked'' etter {{ty.}} ''Abschied'') er et dokument som oppsummerer vedtak på møter mellom konge og riksråd, eller stender, og som ved selve utstedelsen og beseglingen fikk lovs kraft. Under riksrådskonstitusjonalismen (ca. 1450–1660) var de viktigste forfatningslovene recesser, eksempelvis kongens ''[[Leksikon:valghåndfestninger\|valghåndfestninger]]'' (s.d.) og vedtaket på stendermøtet i København 30. okt. 1536 om innføring av [[reformasjonen]]. Oftest er disse recesser utstedt av kongen, men da gjerne medbeseglet av forhandlingspartene. Riksrådene kunne også stå som utstedere, som f.eks. i unionsavtalen mellom Danmark og Norge i 1450 og [[Halmstadrecessen]] av 1483. I disse tilfellene er riksrådene å betrakte som de kontraherende parter.
	Også mindre, lokale forsamlinger kunne utstede r. uten at kongen selv deltok i forhandlingene. Dette har vi flere eksempler på i Norge i
	tiden mellom reformasjonen og eneveldet. Forhandlingene mellom kongens lokale representant, lensherren, og representanter for enkelte stender kunne resultere i r. Likeledes munnet forhandlingene på de norske herredagene (s.d.) ofte ut i r. I begge disse tilfellene måtte forhandlingsresultatet, recessen, stadfestes av kongen. S.I.		Også mindre, lokale forsamlinger kunne utstede recesser uten at kongen selv deltok i forhandlingene. Dette har vi flere eksempler på i Norge i
			tiden mellom reformasjonen og [[eneveldet]]. Forhandlingene mellom kongens lokale representant, lensherren, og representanter for enkelte stender kunne resultere i recesser. Likeledes munnet forhandlingene på de norske ''[[Leksikon:herredagene\|herredagene]]'' (s.d.) ofte ut i recesser. I begge disse tilfellene måtte forhandlingsresultatet, recessen, stadfestes av kongen. {{sign\|S.I.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

			{{ukategorisert}}

Marthe Glad: Ny side: (lat. recessus, da. afsked etter ty. Ab¬schied) er et dokument som oppsummerer vedtak på møter mellom konge og riksråd, eller stender, og som ved selve utstedelsen og beseglingen fikk l...

2008-06-10T11:53:02Z

Ny side: (lat. recessus, da. afsked etter ty. Ab¬schied) er et dokument som oppsummerer vedtak på møter mellom konge og riksråd, eller stender, og som ved selve utstedelsen og beseglingen fikk l...

Ny side

(lat. recessus, da. afsked etter ty. Ab¬schied) er et dokument som oppsummerer vedtak på møter mellom konge og riksråd, eller stender, og som ved selve utstedelsen og beseglingen fikk lovs kraft. Under riksrådskonstitusjonalismen (ca. 1450–1660) var de viktigste forfatningslovene r., eksempelvis kongens valghåndfestninger (s.d.) og vedtaket på stendermøtet i København 30. okt. 1536 om innføring av reformasjonen. Oftest er disse r. utstedt av kongen, men da gjerne medbeseglet av forhandlingspartene. Riksrådene kunne også stå som utstedere, som f.eks. i unionsavtalen mellom Danmark og Norge i 1450 og Halmstad-r. av 1483. I disse tilfellene er riksrådene å betrakte som de kontraherende parter.
Også mindre, lokale forsamlinger kunne utstede r. uten at kongen selv deltok i forhandlingene. Dette har vi flere eksempler på i Norge i
tiden mellom reformasjonen og eneveldet. Forhandlingene mellom kongens lokale representant, lensherren, og representanter for enkelte stender kunne resultere i r. Likeledes munnet forhandlingene på de norske herredagene (s.d.) ofte ut i r. I begge disse tilfellene måtte forhandlingsresultatet, recessen, stadfestes av kongen. S.I.

{{nhl}}