Leksikon:Rentekammeret - Sideversjonshistorikk

Cnyborgbot: Robot: Legger til {{Bm}}

2024-03-12T15:08:14Z

Robot: Legger til {{Bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mar. 2024 kl. 15:08
Linje 20:		Linje 20:

	{{nhl}}		{{nhl}}

			{{Klasserommet}}
			{{Bm}}

	[[Kategori:Statlige etater\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Statlige etater\|{{PAGENAME}}]]
Linje 25:		Linje 28:
	[[Kategori:Danmark-Norge\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Danmark-Norge\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:Økonomi\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Økonomi\|{{PAGENAME}}]]

	~~{{Klasserommet}}~~

Ola Alsvik på 17. mar. 2020 kl. 11:23

2020-03-17T11:23:41Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. mar. 2020 kl. 11:23
Linje 25:		Linje 25:
	[[Kategori:Danmark-Norge\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Danmark-Norge\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:Økonomi\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Økonomi\|{{PAGENAME}}]]

			{{Klasserommet}}

Marthe Glad: lenker

2009-08-14T09:19:19Z

lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. aug. 2009 kl. 09:19
Linje 1:		Linje 1:
	'''Rentekammeret''' eller ''renteriet'', sto for [[oppebørsel]] og revisjon av statens inntekter og var dertil rikets hovedkasse. (Kongen hadde til langt ut på 1700-tallet en egen kasse, også kalt partikulærkammeret eller chatolkassen, hvor ~~bl.a.~~ øresundtollen, tollen fra det nordafjelske Norge og enkelte andre ~~off.~~ inntekter ble innbetalt. Dertil kom flere spesialkasser.)		'''Rentekammeret''' eller ''renteriet'', sto for [[oppebørsel]] og revisjon av statens inntekter og var dertil rikets hovedkasse. (Kongen hadde til langt ut på 1700-tallet en egen kasse, også kalt [[partikulærkammeret]] eller chatolkassen, hvor blant annet øresundtollen, tollen fra det nordafjelske Norge og enkelte andre offentlige inntekter ble innbetalt. Dertil kom flere spesialkasser.)

	Rentekammeret ble fram til [[1660]] ledet av rikshovmesteren (jf. ''[[Leksikon:riksembetsmenn\|riksembetsmenn]]''). Rentekammerets ekspedisjoner gikk gjennom ''[[Leksikon:kanselliet\|kanselliet]]'' (s.d.). Hvordan myndighetsområdet ble fordelt mellom rikshovmester og kansler, er ikke kjent. Den daglige virksomhet i rentekammeret ble forestått av et varierende antall rentemestre (i den nærmeste tiden før 1660 3 stk.) samt en rekke underordnede renteskrivere.		Rentekammeret ble fram til [[1660]] ledet av rikshovmesteren (jf. ''[[Leksikon:riksembetsmenn\|riksembetsmenn]]''). Rentekammerets ekspedisjoner gikk gjennom ''[[Leksikon:kanselliet\|kanselliet]]'' (s.d.). Hvordan myndighetsområdet ble fordelt mellom rikshovmester og kansler, er ikke kjent. Den daglige virksomhet i rentekammeret ble forestått av et varierende antall rentemestre (i den nærmeste tiden før 1660 3 stk.) samt en rekke underordnede renteskrivere.
	I 1660 fikk rentekammeret status av selvstendig regjeringskollegium under navn av ''skattkammerkollegiet'' eller ''kammerkollegiet''. Ved siden av riksskattemesteren, som skulle være president, besto kollegiet av flere assessorer, ''[[Leksikon:generalprokurøren\|generalprokurøren]]'' (s.d.), ''[[Leksikon:generalfiskalen\|generalfiskalen]]'' (s.d. – begge de sistnevnte embetene fikk etter hvert løsere tilknytning til rentekammeret, og ble på 1700-tallet knyttet til kanselliet; generalfiskalens oppgaver i rentekammeret ble fra 1700 overtatt av en kammeradvokat), en generalbokholder, to sekretærer og fire kasserere samt flere renteskrivere og kopister. Kammerkollegiet ble inndelt i fire kasser under ledelse av rentemestre: hoffetatens kasse, sjøetatens kasse, landstridskreftenes kasse og forrådskassen. Riksskattemesterembetet ble stående ubesatt etter [[Hannibal Sehested]]s død i 1666. Etter den tid ble kollegiets saker referert for kongen i plenum. Imidlertid kunne kongen nedsette spesielle kommisjoner til å utgreie viktige finanssaker. Senere ble større kammersaker forelagt for ''[[Leksikon:geheimekonseilet\|geheimekonseilet]]'' (s.d.).

	~~Fra~~ [[~~1679~~]] ~~ble~~ kammerkollegiet ~~omorganisert~~. ~~Betegnelsen rentekammer kom igjen i bruk~~. ~~En rentemester skulle stå~~ i ~~spissen for~~ rentekammeret, ~~som~~ ble inndelt i ~~kontorer~~, ~~de fleste~~ etter ~~lokal ressort~~. ~~(Dette kontorsystemet besto~~ i ~~hovedtrekkene unions¬tiden ut~~. ~~Island og Færøyene hørte under det norske kontoret~~.~~) Kontorene~~ ble ~~ledet av renteskrivere. Fra 1690 skulle lederen av rentekammeret kalles~~ ''~~overrentemester~~''.		I [[1660]] fikk rentekammeret status av selvstendig regjeringskollegium under navn av ''skattkammerkollegiet'' eller ''kammerkollegiet''. Ved siden av riksskattemesteren, som skulle være president, besto kollegiet av flere assessorer, ''[[Leksikon:generalprokurøren\|generalprokurøren]]'' (s.d.), ''[[Leksikon:generalfiskalen\|generalfiskalen]]'' (s.d. – begge de sistnevnte embetene fikk etter hvert løsere tilknytning til rentekammeret, og ble på 1700-tallet knyttet til kanselliet; generalfiskalens oppgaver i rentekammeret ble fra [[1700]] overtatt av en kammeradvokat), en generalbokholder, to sekretærer og fire kasserere samt flere renteskrivere og kopister. Kammerkollegiet ble inndelt i fire kasser under ledelse av rentemestre: hoffetatens kasse, sjøetatens kasse, landstridskreftenes kasse og forrådskassen. Riksskattemesterembetet ble stående ubesatt etter [[Hannibal Sehested]]s død i 1666. Etter den tid ble kollegiets saker referert for kongen i plenum. Imidlertid kunne kongen nedsette spesielle kommisjoner til å utgreie viktige finanssaker. Senere ble større kammersaker forelagt for ''[[Leksikon:geheimekonseilet\|geheimekonseilet]]'' (s.d.).

	Samtidig med nyordningen i 1679 ble det opprettet en hovedkasse for hele riket, ''zahlkassen'' eller ''zahlkammeret'', under ledelse av en overzahlmester (senere zahlkasserer). Overzahlmesteren skulle foreta utbetalinger etter anvisning fra de forskjellige kollegiene og motta rikets inntekter etter årlige oppgaver fra ''[[Leksikon:stiftamtstuene\|stiftamtstuene]]''. Stiftamtstuenes oppgaver ble formidlet via rentekammeret, som også skulle drøfte budsjett med de enkelte kollegiene. (Noe samlet dansk-norsk statsbudsjett eksisterte imidlertid ikke i foreningstiden.) Zahlkassens regnskaper skulle revideres i rentekammeret.		Fra [[1679]] ble kammerkollegiet omorganisert. Betegnelsen rentekammer kom igjen i bruk. En [[rentemester]] skulle stå i spissen for rentekammeret, som ble inndelt i kontorer, de fleste etter lokal ressort. (Dette kontorsystemet besto i hovedtrekkene unions¬tiden ut. Island og Færøyene hørte under det norske kontoret.) Kontorene ble ledet av renteskrivere. Fra 1690 skulle lederen av rentekammeret kalles ''overrentemester''.

			Samtidig med nyordningen i [[1679]] ble det opprettet en hovedkasse for hele riket, ''zahlkassen'' eller ''zahlkammeret'', under ledelse av en overzahlmester (senere zahlkasserer). Overzahlmesteren skulle foreta utbetalinger etter anvisning fra de forskjellige kollegiene og motta rikets inntekter etter årlige oppgaver fra ''[[Leksikon:stiftamtstuene\|stiftamtstuene]]''. Stiftamtstuenes oppgaver ble formidlet via rentekammeret, som også skulle drøfte budsjett med de enkelte kollegiene. (Noe samlet dansk-norsk statsbudsjett eksisterte imidlertid ikke i foreningstiden.) Zahlkassens regnskaper skulle revideres i rentekammeret.
	Finansstyret ble fra år [[1700]] delvis utskilt fra rentekammerets alminnelige forretninger og lagt under de tre øverste embetsmennene i kollegiet. Disse såkalte deputerte for finansene (en for de danske, en for de norske og en for hertugdømmenes finanser) skulle sammen med de øvrige medlemmene i kollegiet, som ble kalt utilforordnede, og som hovedsakelig virket som regnskapsdesisorer, lede rentekammeret som helhet. Når de deputerte fungerte som finansråd, skulle det såkalte assignasjonskontoret virke som sekretariat.		Finansstyret ble fra år [[1700]] delvis utskilt fra rentekammerets alminnelige forretninger og lagt under de tre øverste embetsmennene i kollegiet. Disse såkalte deputerte for finansene (en for de danske, en for de norske og en for hertugdømmenes finanser) skulle sammen med de øvrige medlemmene i kollegiet, som ble kalt utilforordnede, og som hovedsakelig virket som regnskapsdesisorer, lede rentekammeret som helhet. Når de deputerte fungerte som finansråd, skulle det såkalte assignasjonskontoret virke som sekretariat.

Linje 14:		Linje 15:
	I [[1773]] ble rentekammeret gjenopprettet, stort sett i sin gamle skikkelse, selv om saksområdet var mer begrenset enn tidligere. Finanskollegiet fikk bestå, og finansvesenet var fra nå av definitivt utskilt fra rentekammeret. Men finanskollegiet fikk bare bestyrelsen av penge- og bankvesenet, og det skulle ledes av 1. deputerte i rentekammeret og 1. deputerte i ''[[Leksikon:generaltollkammeret\|generaltollkammeret]]'', som også skulle stå for ledelsen av økonomi- og kommercekollegiet og bergverksdirektoriet. Kammerkanselliene ble gjenopprettet og de tre kamrene avskaffet. Som tidligere skulle det være et dansk-norsk kammerkanselli. Det fant deretter ikke sted noen vesentlige forandringer med rentekammeret før [[1814]].		I [[1773]] ble rentekammeret gjenopprettet, stort sett i sin gamle skikkelse, selv om saksområdet var mer begrenset enn tidligere. Finanskollegiet fikk bestå, og finansvesenet var fra nå av definitivt utskilt fra rentekammeret. Men finanskollegiet fikk bare bestyrelsen av penge- og bankvesenet, og det skulle ledes av 1. deputerte i rentekammeret og 1. deputerte i ''[[Leksikon:generaltollkammeret\|generaltollkammeret]]'', som også skulle stå for ledelsen av økonomi- og kommercekollegiet og bergverksdirektoriet. Kammerkanselliene ble gjenopprettet og de tre kamrene avskaffet. Som tidligere skulle det være et dansk-norsk kammerkanselli. Det fant deretter ikke sted noen vesentlige forandringer med rentekammeret før [[1814]].

	Revisjon, oppebørsel og kassavesen hadde vært rentekammerets opprinnelige saksområde. Kassavesenet var blitt utskilt ved opprettelsen av zahlkammeret. Gjennom etableringen av finansrådet av 1700 og finanskollegiet fra [[1771]] var også finansvesenet blitt utskilt fra rentekammeret. Flere næringsveier var i tidens løp blitt overført fra kanselliets overoppsyn til rentekammeret. En del av disse ble imidlertid på 1700-tallet igjen lagt til spesielle side- eller underordnede næringskollegier som f.eks. bergverksdirektoriet fra 1773 (bergverkssakene tilbake til rentekammeret i 1791), og etableringen av generalpostembetet i 1711, generaløkonomi- og kommercekollegiet i 1735, generaltollkammeret i 1766, overskattedireksjonen i 1762, skattkammeret i 1769 og finanskassedireksjonen, som finanskollegiet skulle hete fra 1784, medførte ytterligere innskrenkning i rentekammerets saksområde. Men fortsatt hadde rentekammeret en sentral plassering i oppebørsels- og revisjonsvesenet, flere næringsområder var fortsatt under rentekammeret og dertil hadde rentekammeret ansvaret for folketellingene og den offisielle statistikk.		Revisjon, oppebørsel og kassavesen hadde vært rentekammerets opprinnelige saksområde. [[Kassavesenet]] var blitt utskilt ved opprettelsen av zahlkammeret. Gjennom etableringen av finansrådet av [[1700]] og finanskollegiet fra [[1771]] var også finansvesenet blitt utskilt fra rentekammeret. Flere næringsveier var i tidens løp blitt overført fra kanselliets overoppsyn til rentekammeret. En del av disse ble imidlertid på 1700-tallet igjen lagt til spesielle side- eller underordnede næringskollegier som f.eks. bergverksdirektoriet fra 1773 (bergverkssakene tilbake til rentekammeret i 1791), og etableringen av generalpostembetet i 1711, generaløkonomi- og kommercekollegiet i 1735, generaltollkammeret i 1766, overskattedireksjonen i 1762, skattkammeret i 1769 og finanskassedireksjonen, som finanskollegiet skulle hete fra 1784, medførte ytterligere innskrenkning i rentekammerets saksområde. Men fortsatt hadde rentekammeret en sentral plassering i oppebørsels- og revisjonsvesenet, flere næringsområder var fortsatt under rentekammeret og dertil hadde rentekammeret ansvaret for folketellingene og den offisielle statistikk.

	I tiden ~~1660–1771~~ var rentekammeret under navn av kammerretten domstol i første og siste instans i saker ang. kongens tilgodehavender eller andre rettmessige fordringer, og i saker vedr. oppebørselsbetjentenes embetsforhold. {{sign\|S.I.}}		I tiden [[1660]]–[[1771]] var rentekammeret under navn av kammerretten domstol i første og siste instans i saker ang. kongens tilgodehavender eller andre rettmessige fordringer, og i saker vedr. oppebørselsbetjentenes embetsforhold. {{sign\|S.I.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

Ida Tolgensbakk: Lenket.

2009-07-29T11:17:04Z

Lenket.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. jul. 2009 kl. 11:17
Linje 1:		Linje 1:
	'''Rentekammeret''' eller ''renteriet'', sto for oppebørsel og revisjon av statens inntekter og var dertil rikets hovedkasse. (Kongen hadde til langt ut på 1700-tallet en egen kasse, også kalt partikulærkammeret eller chatolkassen, hvor bl.a. øresundtollen, tollen fra det nordafjelske Norge og enkelte andre off. inntekter ble innbetalt. Dertil kom flere spesialkasser.)		'''Rentekammeret''' eller ''renteriet'', sto for [[oppebørsel]] og revisjon av statens inntekter og var dertil rikets hovedkasse. (Kongen hadde til langt ut på 1700-tallet en egen kasse, også kalt partikulærkammeret eller chatolkassen, hvor bl.a. øresundtollen, tollen fra det nordafjelske Norge og enkelte andre off. inntekter ble innbetalt. Dertil kom flere spesialkasser.)

	Rentekammeret ble fram til [[1660]] ledet av rikshovmesteren (jf. ''[[Leksikon:riksembetsmenn\|riksembetsmenn]]''). Rentekammerets ekspedisjoner gikk gjennom ''[[Leksikon:kanselliet\|kanselliet]]'' (s.d.). Hvordan myndighetsområdet ble fordelt mellom rikshovmester og kansler, er ikke kjent. Den daglige virksomhet i rentekammeret ble forestått av et varierende antall rentemestre (i den nærmeste tiden før 1660 3 stk.) samt en rekke underordnede renteskrivere.		Rentekammeret ble fram til [[1660]] ledet av rikshovmesteren (jf. ''[[Leksikon:riksembetsmenn\|riksembetsmenn]]''). Rentekammerets ekspedisjoner gikk gjennom ''[[Leksikon:kanselliet\|kanselliet]]'' (s.d.). Hvordan myndighetsområdet ble fordelt mellom rikshovmester og kansler, er ikke kjent. Den daglige virksomhet i rentekammeret ble forestått av et varierende antall rentemestre (i den nærmeste tiden før 1660 3 stk.) samt en rekke underordnede renteskrivere.

Cnyborg på 4. jul. 2008 kl. 18:57

2008-07-04T18:57:33Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. jul. 2008 kl. 18:57
Linje 1:		Linje 1:
	eller renteriet, sto for oppebørsel og revisjon av statens inntekter og var dertil rikets hovedkasse. (Kongen hadde til langt ut på 1700-tallet en egen kasse, også kalt partikulærkammeret eller chatolkassen, hvor bl.a. øresundtollen, tollen fra det nordafjelske Norge og enkelte andre off. inntekter ble innbetalt. Dertil kom flere spesialkasser.)		'''Rentekammeret''' eller ''renteriet'', sto for oppebørsel og revisjon av statens inntekter og var dertil rikets hovedkasse. (Kongen hadde til langt ut på 1700-tallet en egen kasse, også kalt partikulærkammeret eller chatolkassen, hvor bl.a. øresundtollen, tollen fra det nordafjelske Norge og enkelte andre off. inntekter ble innbetalt. Dertil kom flere spesialkasser.)
	R. ble fram til 1660 ledet av rikshovmesteren (jf. riksembetsmenn). ~~R.s~~ ekspedisjoner gikk gjennom kanselliet (s.d.). Hvordan myndighetsområdet ble fordelt mellom rikshovmester og kansler, er ikke kjent. Den daglige virksomhet i r. ble forestått av et varierende antall ~~rentemest¬re~~ (i den nærmeste tiden før 1660 3 stk.) samt en rekke underordnede renteskrivere.
	I 1660 fikk r. status av selvstendig regjeringskollegium under navn av skattkammerkollegiet eller kammerkollegiet. Ved siden av riksskattemesteren, som skulle være president, besto kollegiet av flere assessorer, generalprokurøren (s.d.), generalfiskalen (s.d. – begge de sistnevnte embetene fikk etter hvert løsere tilknytning til r., og ble på 1700-tallet knyttet til kanselliet; generalfiskalens oppgaver i r. ble fra 1700 overtatt av en kammeradvokat), en generalbokholder, to sekretærer og fire kasserere samt flere renteskrivere og kopister. Kammerkollegiet ble inndelt i fire kasser under ledelse av rentemestre: hoffetatens kasse, sjøetatens kasse, landstridskreftenes kasse og forrådskassen. ~~Riksskattemester¬embetet~~ ble stående ubesatt etter Hannibal ~~Sehesteds~~ død i 1666. Etter den tid ble kollegiets saker referert for kongen i plenum. Imidlertid kunne kongen nedsette spesielle kommisjoner til å utgreie viktige finanssaker. Senere ble større kammersaker forelagt for geheimekonseilet (s.d.).		Rentekammeret ble fram til [[1660]] ledet av rikshovmesteren (jf. ''[[Leksikon:riksembetsmenn\|riksembetsmenn]]''). Rentekammerets ekspedisjoner gikk gjennom ''[[Leksikon:kanselliet\|kanselliet]]'' (s.d.). Hvordan myndighetsområdet ble fordelt mellom rikshovmester og kansler, er ikke kjent. Den daglige virksomhet i rentekammeret ble forestått av et varierende antall rentemestre (i den nærmeste tiden før 1660 3 stk.) samt en rekke underordnede renteskrivere.
	Fra 1679 ble kammerkollegiet omorganisert. Betegnelsen rentekammer kom igjen i bruk. En rentemester skulle stå i spissen for r., som ble inndelt i kontorer, de fleste etter lokal ressort. (Dette kontorsystemet besto i hovedtrekkene unions¬tiden ut. Island og Færøyene hørte under det		I 1660 fikk rentekammeret status av selvstendig regjeringskollegium under navn av ''skattkammerkollegiet'' eller ''kammerkollegiet''. Ved siden av riksskattemesteren, som skulle være president, besto kollegiet av flere assessorer, ''[[Leksikon:generalprokurøren\|generalprokurøren]]'' (s.d.), ''[[Leksikon:generalfiskalen\|generalfiskalen]]'' (s.d. – begge de sistnevnte embetene fikk etter hvert løsere tilknytning til rentekammeret, og ble på 1700-tallet knyttet til kanselliet; generalfiskalens oppgaver i rentekammeret ble fra 1700 overtatt av en kammeradvokat), en generalbokholder, to sekretærer og fire kasserere samt flere renteskrivere og kopister. Kammerkollegiet ble inndelt i fire kasser under ledelse av rentemestre: hoffetatens kasse, sjøetatens kasse, landstridskreftenes kasse og forrådskassen. Riksskattemesterembetet ble stående ubesatt etter [[Hannibal Sehested]]s død i 1666. Etter den tid ble kollegiets saker referert for kongen i plenum. Imidlertid kunne kongen nedsette spesielle kommisjoner til å utgreie viktige finanssaker. Senere ble større kammersaker forelagt for ''[[Leksikon:geheimekonseilet\|geheimekonseilet]]'' (s.d.).
	norske kontoret.) Kontorene ble ledet av renteskrivere. Fra 1690 skulle lederen av r. kalles overrentemester.
	Samtidig med nyordningen i 1679 ble det opprettet en hovedkasse for hele riket, zahlkassen eller zahlkammeret, under ledelse av en overzahlmester (senere zahlkasserer). ~~Over¬zahlmesteren~~ skulle foreta utbetalinger etter anvisning fra de forskjellige kollegiene og motta rikets inntekter etter årlige oppgaver fra ~~stift¬amtstuene~~. Stiftamtstuenes oppgaver ble formidlet via r., som også skulle drøfte budsjett med de enkelte kollegiene. (Noe samlet dansk-norsk statsbudsjett eksisterte imidlertid ikke i foreningstiden.) Zahlkassens regnskaper skulle revideres i r.		Fra [[1679]] ble kammerkollegiet omorganisert. Betegnelsen rentekammer kom igjen i bruk. En rentemester skulle stå i spissen for rentekammeret, som ble inndelt i kontorer, de fleste etter lokal ressort. (Dette kontorsystemet besto i hovedtrekkene unions¬tiden ut. Island og Færøyene hørte under det norske kontoret.) Kontorene ble ledet av renteskrivere. Fra 1690 skulle lederen av rentekammeret kalles ''overrentemester''.
	Finansstyret ble fra år 1700 delvis utskilt fra ~~r.s~~ alminnelige forretninger og lagt under de tre øverste embetsmennene i kollegiet. Disse såkalte deputerte for finansene (en for de danske, en for de norske og en for hertugdømmenes finanser) skulle sammen med de øvrige medlemmene i kollegiet, som ble kalt utilforordnede, og som hovedsakelig virket som regnskapsdesisorer, lede r. som helhet. Når de deputerte fungerte som finansråd, skulle det såkalte assignasjonskontoret virke som sekretariat.
	I 1719 ble ~~r.s~~ alminnelige sekretariat reorganisert. Det ble delt i tre avdelinger, kammerkansellier, under ledelse av en dansk, en norsk og en ~~ty.~~ kammerkansellist. Kammerretten (se nedenfor) fikk snart egen sekretær som skulle motta alle supplikkene til r., og de danske og norske kammerkanselliene ble derfor slått sammen. Fra 1721 ble tittelen kammerkansellist endret til ~~kammer¬sekretær~~.		Samtidig med nyordningen i 1679 ble det opprettet en hovedkasse for hele riket, ''zahlkassen'' eller ''zahlkammeret'', under ledelse av en overzahlmester (senere zahlkasserer). Overzahlmesteren skulle foreta utbetalinger etter anvisning fra de forskjellige kollegiene og motta rikets inntekter etter årlige oppgaver fra ''[[Leksikon:stiftamtstuene\|stiftamtstuene]]''. Stiftamtstuenes oppgaver ble formidlet via rentekammeret, som også skulle drøfte budsjett med de enkelte kollegiene. (Noe samlet dansk-norsk statsbudsjett eksisterte imidlertid ikke i foreningstiden.) Zahlkassens regnskaper skulle revideres i rentekammeret.
	Struensee-perioden i begynnelsen av 1770-		Finansstyret ble fra år [[1700]] delvis utskilt fra rentekammerets alminnelige forretninger og lagt under de tre øverste embetsmennene i kollegiet. Disse såkalte deputerte for finansene (en for de danske, en for de norske og en for hertugdømmenes finanser) skulle sammen med de øvrige medlemmene i kollegiet, som ble kalt utilforordnede, og som hovedsakelig virket som regnskapsdesisorer, lede rentekammeret som helhet. Når de deputerte fungerte som finansråd, skulle det såkalte assignasjonskontoret virke som sekretariat.
	årene medførte en omfattende omorganisering av finansstyret. Et nytt finanskollegium skulle ha den øverste ledelse av finansvesenet. Til finanskollegiet ble også de økonomiske sakene som hadde ligget til kanselliet henlagt, og likeledes generaltollkammerets og kommercekollegiets saker. Det reduserte r. ble delt i tre kamre som ble underordnet finanskollegiet. De tre kassene ble ledet av en deputert samt en rekke kommitterede, som skulle fungere som kontorsjefer i hvert av de departementer eller byråer som kamrene ble inndelt i. Departementene ble igjen delt mellom ekspedisjon og revisjon. Byråsjefene sto for ekspedisjonen, mens renteskriverne hadde revisjonen. For hvert kammer ble det innrettet et sekretariat.
	I 1773 ble r. gjenopprettet, stort sett i sin gamle skikkelse, selv om saksområdet var mer begrenset enn tidligere. Finanskollegiet fikk bestå, og finansvesenet var fra nå av definitivt utskilt fra r. Men ~~¬finanskollegiet~~ fikk bare bestyrelsen av penge- og bankvesenet, og det skulle ledes av 1. deputerte i r. og 1. deputerte i generaltollkammeret, som også skulle stå for ledelsen av økonomi- og kommercekollegiet og bergverksdirektoriet. Kammerkanselliene ble gjenopprettet og de tre kamrene avskaffet. Som tidligere skulle det være et dansk-norsk ~~¬kammerkanselli~~. Det fant deretter ikke sted noen vesentlige forandringer med r. før 1814.		I [[1719]] ble rentekammerets alminnelige sekretariat reorganisert. Det ble delt i tre avdelinger, kammerkansellier, under ledelse av en dansk, en norsk og en tysk kammerkansellist. Kammerretten (se nedenfor) fikk snart egen sekretær som skulle motta alle supplikkene til rentekammeret, og de danske og norske kammerkanselliene ble derfor slått sammen. Fra 1721 ble tittelen kammerkansellist endret til kammersekretær.
	Revisjon, oppebørsel og kassavesen hadde vært ~~r.s oppr.~~ saksområde. Kassavesenet var blitt utskilt ved opprettelsen av zahlkammeret. Gjennom etableringen av finansrådet av 1700 og ~~finans¬kollegiet~~ fra 1771 var også finansvesenet blitt utskilt fra r. Flere næringsveier var i tidens løp blitt overført fra kanselliets overoppsyn til r. En del av disse ble imidlertid på 1700-tallet igjen lagt til spesielle side- eller underordnede ~~næringskolle¬gier~~ som f.eks. bergverksdirektoriet fra 1773 (~~berg¬verkssakene~~ tilbake til r. i 1791), og etableringen av generalpostembetet i 1711, generaløkonomi- og kommercekollegiet i 1735, generaltollkammeret i 1766, overskattedireksjonen i 1762, skattkammeret i 1769 og finanskassedireksjonen, som finanskollegiet skulle hete fra 1784, medførte ytterligere innskrenkning i ~~r.s~~ saksområde. Men fortsatt hadde r. en sentral plassering i oppebørsels- og revisjonsvesenet, flere næringsområder var fortsatt under r. og dertil hadde r. ansvaret for folketellingene og den offisielle statistikk.
	I tiden 1660–1771 var r. under navn av kammerretten domstol i første og siste instans i saker ang. kongens tilgodehavender eller andre ~~rett¬messige~~ fordringer, og i saker vedr. ~~oppebørsels¬betjentenes~~ embetsforhold. S.I.		[[Struensee]]-perioden i begynnelsen av 1770-årene medførte en omfattende omorganisering av finansstyret. Et nytt finanskollegium skulle ha den øverste ledelse av finansvesenet. Til finanskollegiet ble også de økonomiske sakene som hadde ligget til kanselliet henlagt, og likeledes generaltollkammerets og kommercekollegiets saker. Det reduserte rentekammeret ble delt i tre kamre som ble underordnet finanskollegiet. De tre kassene ble ledet av en deputert samt en rekke kommitterede, som skulle fungere som kontorsjefer i hvert av de departementer eller byråer som kamrene ble inndelt i. Departementene ble igjen delt mellom ekspedisjon og revisjon. Byråsjefene sto for ekspedisjonen, mens renteskriverne hadde revisjonen. For hvert kammer ble det innrettet et sekretariat.
			I [[1773]] ble rentekammeret gjenopprettet, stort sett i sin gamle skikkelse, selv om saksområdet var mer begrenset enn tidligere. Finanskollegiet fikk bestå, og finansvesenet var fra nå av definitivt utskilt fra rentekammeret. Men finanskollegiet fikk bare bestyrelsen av penge- og bankvesenet, og det skulle ledes av 1. deputerte i rentekammeret og 1. deputerte i ''[[Leksikon:generaltollkammeret\|generaltollkammeret]]'', som også skulle stå for ledelsen av økonomi- og kommercekollegiet og bergverksdirektoriet. Kammerkanselliene ble gjenopprettet og de tre kamrene avskaffet. Som tidligere skulle det være et dansk-norsk kammerkanselli. Det fant deretter ikke sted noen vesentlige forandringer med rentekammeret før [[1814]].

			Revisjon, oppebørsel og kassavesen hadde vært rentekammerets opprinnelige saksområde. Kassavesenet var blitt utskilt ved opprettelsen av zahlkammeret. Gjennom etableringen av finansrådet av 1700 og finanskollegiet fra [[1771]] var også finansvesenet blitt utskilt fra rentekammeret. Flere næringsveier var i tidens løp blitt overført fra kanselliets overoppsyn til rentekammeret. En del av disse ble imidlertid på 1700-tallet igjen lagt til spesielle side- eller underordnede næringskollegier som f.eks. bergverksdirektoriet fra 1773 (bergverkssakene tilbake til rentekammeret i 1791), og etableringen av generalpostembetet i 1711, generaløkonomi- og kommercekollegiet i 1735, generaltollkammeret i 1766, overskattedireksjonen i 1762, skattkammeret i 1769 og finanskassedireksjonen, som finanskollegiet skulle hete fra 1784, medførte ytterligere innskrenkning i rentekammerets saksområde. Men fortsatt hadde rentekammeret en sentral plassering i oppebørsels- og revisjonsvesenet, flere næringsområder var fortsatt under rentekammeret og dertil hadde rentekammeret ansvaret for folketellingene og den offisielle statistikk.

			I tiden 1660–1771 var rentekammeret under navn av kammerretten domstol i første og siste instans i saker ang. kongens tilgodehavender eller andre rettmessige fordringer, og i saker vedr. oppebørselsbetjentenes embetsforhold. {{sign\|S.I.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

			[[Kategori:Statlige etater\|{{PAGENAME}}]]
			[[Kategori:Domstoler\|{{PAGENAME}}]]
			[[Kategori:Danmark-Norge\|{{PAGENAME}}]]
			[[Kategori:Økonomi\|{{PAGENAME}}]]

Marthe Glad: Ny side: eller renteriet, sto for oppebørsel og revisjon av statens inntekter og var dertil rikets hovedkasse. (Kongen hadde til langt ut på 1700-tallet en egen kasse, også kalt partikulærkammer...

2008-06-10T12:22:53Z

Ny side: eller renteriet, sto for oppebørsel og revisjon av statens inntekter og var dertil rikets hovedkasse. (Kongen hadde til langt ut på 1700-tallet en egen kasse, også kalt partikulærkammer...

Ny side

eller renteriet, sto for oppebørsel og revisjon av statens inntekter og var dertil rikets hovedkasse. (Kongen hadde til langt ut på 1700-tallet en egen kasse, også kalt partikulærkammeret eller chatolkassen, hvor bl.a. øresundtollen, tollen fra det nordafjelske Norge og enkelte andre off. inntekter ble innbetalt. Dertil kom flere spesialkasser.)
R. ble fram til 1660 ledet av rikshovmesteren (jf. riksembetsmenn). R.s ekspedisjoner gikk gjennom kanselliet (s.d.). Hvordan myndighetsområdet ble fordelt mellom rikshovmester og kansler, er ikke kjent. Den daglige virksomhet i r. ble forestått av et varierende antall rentemest¬re (i den nærmeste tiden før 1660 3 stk.) samt en rekke underordnede renteskrivere.
I 1660 fikk r. status av selvstendig regjeringskollegium under navn av skattkammerkollegiet eller kammerkollegiet. Ved siden av riksskattemesteren, som skulle være president, besto kollegiet av flere assessorer, generalprokurøren (s.d.), generalfiskalen (s.d. – begge de sistnevnte embetene fikk etter hvert løsere tilknytning til r., og ble på 1700-tallet knyttet til kanselliet; generalfiskalens oppgaver i r. ble fra 1700 overtatt av en kammeradvokat), en generalbokholder, to sekretærer og fire kasserere samt flere renteskrivere og kopister. Kammerkollegiet ble inndelt i fire kasser under ledelse av rentemestre: hoffetatens kasse, sjøetatens kasse, landstridskreftenes kasse og forrådskassen. Riksskattemester¬embetet ble stående ubesatt etter Hannibal Sehesteds død i 1666. Etter den tid ble kollegiets saker referert for kongen i plenum. Imidlertid kunne kongen nedsette spesielle kommisjoner til å utgreie viktige finanssaker. Senere ble større kammersaker forelagt for geheimekonseilet (s.d.).
Fra 1679 ble kammerkollegiet omorganisert. Betegnelsen rentekammer kom igjen i bruk. En rentemester skulle stå i spissen for r., som ble inndelt i kontorer, de fleste etter lokal ressort. (Dette kontorsystemet besto i hovedtrekkene unions¬tiden ut. Island og Færøyene hørte under det
norske kontoret.) Kontorene ble ledet av renteskrivere. Fra 1690 skulle lederen av r. kalles overrentemester.
Samtidig med nyordningen i 1679 ble det opprettet en hovedkasse for hele riket, zahlkassen eller zahlkammeret, under ledelse av en overzahlmester (senere zahlkasserer). Over¬zahlmesteren skulle foreta utbetalinger etter anvisning fra de forskjellige kollegiene og motta rikets inntekter etter årlige oppgaver fra stift¬amtstuene. Stiftamtstuenes oppgaver ble formidlet via r., som også skulle drøfte budsjett med de enkelte kollegiene. (Noe samlet dansk-norsk statsbudsjett eksisterte imidlertid ikke i foreningstiden.) Zahlkassens regnskaper skulle revideres i r.
Finansstyret ble fra år 1700 delvis utskilt fra r.s alminnelige forretninger og lagt under de tre øverste embetsmennene i kollegiet. Disse såkalte deputerte for finansene (en for de danske, en for de norske og en for hertugdømmenes finanser) skulle sammen med de øvrige medlemmene i kollegiet, som ble kalt utilforordnede, og som hovedsakelig virket som regnskapsdesisorer, lede r. som helhet. Når de deputerte fungerte som finansråd, skulle det såkalte assignasjonskontoret virke som sekretariat.
I 1719 ble r.s alminnelige sekretariat reorganisert. Det ble delt i tre avdelinger, kammerkansellier, under ledelse av en dansk, en norsk og en ty. kammerkansellist. Kammerretten (se nedenfor) fikk snart egen sekretær som skulle motta alle supplikkene til r., og de danske og norske kammerkanselliene ble derfor slått sammen. Fra 1721 ble tittelen kammerkansellist endret til kammer¬sekretær.
Struensee-perioden i begynnelsen av 1770-
årene medførte en omfattende omorganisering av finansstyret. Et nytt finanskollegium skulle ha den øverste ledelse av finansvesenet. Til finanskollegiet ble også de økonomiske sakene som hadde ligget til kanselliet henlagt, og likeledes generaltollkammerets og kommercekollegiets saker. Det reduserte r. ble delt i tre kamre som ble underordnet finanskollegiet. De tre kassene ble ledet av en deputert samt en rekke kommitterede, som skulle fungere som kontorsjefer i hvert av de departementer eller byråer som kamrene ble inndelt i. Departementene ble igjen delt mellom ekspedisjon og revisjon. Byråsjefene sto for ekspedisjonen, mens renteskriverne hadde revisjonen. For hvert kammer ble det innrettet et sekretariat.
I 1773 ble r. gjenopprettet, stort sett i sin gamle skikkelse, selv om saksområdet var mer begrenset enn tidligere. Finanskollegiet fikk bestå, og finansvesenet var fra nå av definitivt utskilt fra r. Men ¬finanskollegiet fikk bare bestyrelsen av penge- og bankvesenet, og det skulle ledes av 1. deputerte i r. og 1. deputerte i generaltollkammeret, som også skulle stå for ledelsen av økonomi- og kommercekollegiet og bergverksdirektoriet. Kammerkanselliene ble gjenopprettet og de tre kamrene avskaffet. Som tidligere skulle det være et dansk-norsk ¬kammerkanselli. Det fant deretter ikke sted noen vesentlige forandringer med r. før 1814.
Revisjon, oppebørsel og kassavesen hadde vært r.s oppr. saksområde. Kassavesenet var blitt utskilt ved opprettelsen av zahlkammeret. Gjennom etableringen av finansrådet av 1700 og finans¬kollegiet fra 1771 var også finansvesenet blitt utskilt fra r. Flere næringsveier var i tidens løp blitt overført fra kanselliets overoppsyn til r. En del av disse ble imidlertid på 1700-tallet igjen lagt til spesielle side- eller underordnede næringskolle¬gier som f.eks. bergverksdirektoriet fra 1773 (berg¬verkssakene tilbake til r. i 1791), og etableringen av generalpostembetet i 1711, generaløkonomi- og kommercekollegiet i 1735, generaltollkammeret i 1766, overskattedireksjonen i 1762, skattkammeret i 1769 og finanskassedireksjonen, som finanskollegiet skulle hete fra 1784, medførte ytterligere innskrenkning i r.s saksområde. Men fortsatt hadde r. en sentral plassering i oppebørsels- og revisjonsvesenet, flere næringsområder var fortsatt under r. og dertil hadde r. ansvaret for folketellingene og den offisielle statistikk.
I tiden 1660–1771 var r. under navn av kammerretten domstol i første og siste instans i saker ang. kongens tilgodehavender eller andre rett¬messige fordringer, og i saker vedr. oppebørsels¬betjentenes embetsforhold. S.I.

{{nhl}}