Leksikon:Rhinsk gylden - Sideversjonshistorikk

Cnyborgbot: Robot: Legger til {{Bm}}

2024-03-12T15:08:16Z

Robot: Legger til {{Bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mar. 2024 kl. 15:08
Linje 8:		Linje 8:

	{{nhl}}		{{nhl}}
			{{Bm}}

	[[Kategori:Mynt\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Mynt\|{{PAGENAME}}]]

Cnyborg på 22. aug. 2008 kl. 17:06

2008-08-22T17:06:53Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. aug. 2008 kl. 17:06
Linje 1:		Linje 1:
	'''Rhinsk gylden''' (goltgylden), gullmynt, slått av rhinske kurfyrster fra 1386 som en etterligning av den italienske florinen, men med lavere gullvekt enn den (oppr. ca. 3,4 g, i 1500-årene ca. 2,5 g). Etter mønster av tysk rhinsk gylden ble mynt med samme navn slått også av de dansk-norske kongene, først av kong Hans i 1490-årene, og deretter med mellomrom fram til 1632. Rhinsk gylden ble dessuten brukt som regneenhet.		'''Rhinsk gylden''' (''goltgylden''), gullmynt, slått av rhinske kurfyrster fra [[1386]] som en etterligning av den italienske florinen, men med lavere gullvekt enn den (oppr. ca. 3,4 g, i 1500-årene ca. 2,5 g). Etter mønster av tysk rhinsk gylden ble mynt med samme navn slått også av de dansk-norske kongene, først av kong [[Hans]] i [[1490-årene]], og deretter med mellomrom fram til [[1632]]. Rhinsk gylden ble dessuten brukt som regneenhet.

	Christian II.s myntordning 3. august 1514 satte 1 rhinsk gylden = 24 skilling dansk. I løpet av de neste tiår ble småmynten forringet, og utmyntingsreglene i kongebrev til biskop Mogens Lauritssøn på Hamar 24. juni 1524 foreskriver 30 sk. pr. r., mens forordn. samme år til de danske myntmestre regner 1 rhinsk gylden = 2 1/2 mk. dansk = 40 skilling dansk (NK 29 s. 174).		[[Christian II]].s myntordning 3. august [[1514]] satte 1 rhinsk gylden = 24 skilling dansk. I løpet av de neste tiår ble småmynten forringet, og utmyntingsreglene i kongebrev til biskop [[Mogens Lauritssøn]] på Hamar 24. juni 1524 foreskriver 30 sk. pr. r., mens forordn. samme år til de danske myntmestre regner 1 rhinsk gylden = 2 1/2 mk. dansk = 40 skilling dansk (NK 29 s. 174).

	Under Grevefeiden (1534–36) ble det slått til dels meget dårlig småmynt, slik at 1 rhinsk gylden. i 1536 kunne bli betalt med opptil 160 skilling dansk av den dårlige krigsmynten. (Det ble dessuten slått dobbel rhinsk gylden i Danmark under Grevefeiden samt i 1546.) Ved myntreduksjon 21. oktober 1537 ble rhinsk gylden satt til 48 skilling dansk, en kurs som ble stadfestet 1540. Senere i årh. var r. lik speciedlr. i verdi.		Under [[Grevefeiden]] (1534–36) ble det slått til dels meget dårlig småmynt, slik at 1 rhinsk gylden. i 1536 kunne bli betalt med opptil 160 skilling dansk av den dårlige krigsmynten. (Det ble dessuten slått dobbel rhinsk gylden i Danmark under Grevefeiden samt i 1546.) Ved myntreduksjon 21. oktober 1537 ble rhinsk gylden satt til 48 skilling dansk, en kurs som ble stadfestet 1540. Senere i årh. var r. lik speciedlr. i verdi.

			I første halvdel av 1600-tallet varierte kursen offisielt slik: Forordn. 16. august 1622 og 4. mai 1625: 1 1/4 rdlr.; forordn. 20. juni 1639: 1 1/3 rdlr.; forordn. 10. desember 1647: 1 3/8 riksdaler; forordningen 21. mars 1648 igjen 1 1/3 riksdaler. {{sign\|H.W.}}

	I første halvdel av 1600-tallet varierte kursen offisielt slik: Forordn. 16. august 1622 og 4. mai 1625: 1 1/4 rdlr.; forordn. 20. juni 1639: 1 1/3 rdlr.; forordn. 10. desember 1647: 1 3/8 riksdaler; forordningen 21. mars 1648 igjen 1 1/3 riksdaler. {{sign\|H.W.
	}}
	{{nhl}}		{{nhl}}

			[[Kategori:Mynt\|{{PAGENAME}}]]

Marthe Glad på 22. aug. 2008 kl. 12:36

2008-08-22T12:36:04Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. aug. 2008 kl. 12:36
Linje 5:		Linje 5:
	Under Grevefeiden (1534–36) ble det slått til dels meget dårlig småmynt, slik at 1 rhinsk gylden. i 1536 kunne bli betalt med opptil 160 skilling dansk av den dårlige krigsmynten. (Det ble dessuten slått dobbel rhinsk gylden i Danmark under Grevefeiden samt i 1546.) Ved myntreduksjon 21. oktober 1537 ble rhinsk gylden satt til 48 skilling dansk, en kurs som ble stadfestet 1540. Senere i årh. var r. lik speciedlr. i verdi.		Under Grevefeiden (1534–36) ble det slått til dels meget dårlig småmynt, slik at 1 rhinsk gylden. i 1536 kunne bli betalt med opptil 160 skilling dansk av den dårlige krigsmynten. (Det ble dessuten slått dobbel rhinsk gylden i Danmark under Grevefeiden samt i 1546.) Ved myntreduksjon 21. oktober 1537 ble rhinsk gylden satt til 48 skilling dansk, en kurs som ble stadfestet 1540. Senere i årh. var r. lik speciedlr. i verdi.

	I første halvdel av 1600-tallet varierte kursen offisielt slik: Forordn. 16. august 1622 og 4. mai 1625: 1 1/4 rdlr.; forordn. 20. juni 1639: 1 1/3 rdlr.; forordn. 10. desember 1647: 1 3/8 riksdaler; forordningen 21. mars 1648 igjen 1 1/3 riksdaler. H.W.		I første halvdel av 1600-tallet varierte kursen offisielt slik: Forordn. 16. august 1622 og 4. mai 1625: 1 1/4 rdlr.; forordn. 20. juni 1639: 1 1/3 rdlr.; forordn. 10. desember 1647: 1 3/8 riksdaler; forordningen 21. mars 1648 igjen 1 1/3 riksdaler. {{sign\|H.W.
			}}
	{{nhl}}		{{nhl}}

Marthe Glad på 14. jul. 2008 kl. 11:59

2008-07-14T11:59:47Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. jul. 2008 kl. 11:59
Linje 1:		Linje 1:
	Rhinsk gylden (goltgylden), gullmynt, slått av rhinske kurfyrster fra 1386 som en etterligning av den ~~it.~~ florinen, men med lavere gullvekt enn den (oppr. ca. 3,4 g, i 1500-årene ca. 2,5 g). Etter mønster av ~~ty. r.~~ ble mynt med samme navn slått også av de dansk-norske kongene, først av kong Hans i 1490-årene, og deretter med mellomrom fram til 1632. R. ble dessuten brukt som ~~regne¬enhet.~~		'''Rhinsk gylden''' (goltgylden), gullmynt, slått av rhinske kurfyrster fra 1386 som en etterligning av den italienske florinen, men med lavere gullvekt enn den (oppr. ca. 3,4 g, i 1500-årene ca. 2,5 g). Etter mønster av tysk rhinsk gylden ble mynt med samme navn slått også av de dansk-norske kongene, først av kong Hans i 1490-årene, og deretter med mellomrom fram til 1632. Rhinsk gylden ble dessuten brukt som regneenhet.
	Christian II.s myntordning 3. august 1514 satte 1 r. = 24 sk. dansk. I løpet av de neste tiår ble småmynten forringet, og utmyntingsreglene i kongebrev til biskop Mogens Lauritssøn på Hamar 24. juni 1524 foreskriver 30 sk. pr. r., mens forordn. samme år til de danske myntmestre regner 1 r. = 2 1/2 mk. dansk = 40 sk. dansk (NK 29 s. 174).

			Christian II.s myntordning 3. august 1514 satte 1 rhinsk gylden = 24 skilling dansk. I løpet av de neste tiår ble småmynten forringet, og utmyntingsreglene i kongebrev til biskop Mogens Lauritssøn på Hamar 24. juni 1524 foreskriver 30 sk. pr. r., mens forordn. samme år til de danske myntmestre regner 1 rhinsk gylden = 2 1/2 mk. dansk = 40 skilling dansk (NK 29 s. 174).

	Under Grevefeiden (1534–36) ble det slått til dels meget dårlig småmynt, slik at 1 r. i 1536 kunne bli betalt med opptil 160 ~~sk.~~ dansk av den dårlige krigsmynten. (Det ble dessuten slått dobbel r. i Danmark under Grevefeiden samt i 1546.) Ved myntreduksjon 21. oktober 1537 ble r. satt til 48 ~~sk.~~ dansk, en kurs som ble stadfestet 1540. Senere i årh. var r. lik speciedlr. i verdi.		Under Grevefeiden (1534–36) ble det slått til dels meget dårlig småmynt, slik at 1 rhinsk gylden. i 1536 kunne bli betalt med opptil 160 skilling dansk av den dårlige krigsmynten. (Det ble dessuten slått dobbel rhinsk gylden i Danmark under Grevefeiden samt i 1546.) Ved myntreduksjon 21. oktober 1537 ble rhinsk gylden satt til 48 skilling dansk, en kurs som ble stadfestet 1540. Senere i årh. var r. lik speciedlr. i verdi.
	I første halvdel av 1600-tallet varierte kursen offisielt slik: Forordn. 16. august 1622 og 4. mai 1625: 1 1/4 rdlr.; forordn. 20. juni 1639: 1 1/3 rdlr.; forordn. 10. desember 1647: 1 3/8 ~~rdlr.~~; ~~forordn.~~ 21. mars 1648 igjen 1 1/3 ~~rdlr~~. H.W.
			I første halvdel av 1600-tallet varierte kursen offisielt slik: Forordn. 16. august 1622 og 4. mai 1625: 1 1/4 rdlr.; forordn. 20. juni 1639: 1 1/3 rdlr.; forordn. 10. desember 1647: 1 3/8 riksdaler; forordningen 21. mars 1648 igjen 1 1/3 riksdaler. H.W.

	{{nhl}}		{{nhl}}

Marthe Glad: Ny side: Rhinsk gylden (goltgylden), gullmynt, slått av rhinske kurfyrster fra 1386 som en etterligning av den it. florinen, men med lavere gullvekt enn den (oppr. ca. 3,4 g, i 1500-årene ca. 2,5 ...

2008-06-12T07:55:32Z

Ny side: Rhinsk gylden (goltgylden), gullmynt, slått av rhinske kurfyrster fra 1386 som en etterligning av den it. florinen, men med lavere gullvekt enn den (oppr. ca. 3,4 g, i 1500-årene ca. 2,5 ...

Ny side

Rhinsk gylden (goltgylden), gullmynt, slått av rhinske kurfyrster fra 1386 som en etterligning av den it. florinen, men med lavere gullvekt enn den (oppr. ca. 3,4 g, i 1500-årene ca. 2,5 g). Etter mønster av ty. r. ble mynt med samme navn slått også av de dansk-norske kongene, først av kong Hans i 1490-årene, og deretter med mellomrom fram til 1632. R. ble dessuten brukt som regne¬enhet.
Christian II.s myntordning 3. august 1514 satte 1 r. = 24 sk. dansk. I løpet av de neste tiår ble småmynten forringet, og utmyntingsreglene i kongebrev til biskop Mogens Lauritssøn på Hamar 24. juni 1524 foreskriver 30 sk. pr. r., mens forordn. samme år til de danske myntmestre regner 1 r. = 2 1/2 mk. dansk = 40 sk. dansk (NK 29 s. 174).

Under Grevefeiden (1534–36) ble det slått til dels meget dårlig småmynt, slik at 1 r. i 1536 kunne bli betalt med opptil 160 sk. dansk av den dårlige krigsmynten. (Det ble dessuten slått dobbel r. i Danmark under Grevefeiden samt i 1546.) Ved myntreduksjon 21. oktober 1537 ble r. satt til 48 sk. dansk, en kurs som ble stadfestet 1540. Senere i årh. var r. lik speciedlr. i verdi.
I første halvdel av 1600-tallet varierte kursen offisielt slik: Forordn. 16. august 1622 og 4. mai 1625: 1 1/4 rdlr.; forordn. 20. juni 1639: 1 1/3 rdlr.; forordn. 10. desember 1647: 1 3/8 rdlr.; forordn. 21. mars 1648 igjen 1 1/3 rdlr. H.W.

{{nhl}}