Leksikon:Rosstjeneste - Sideversjonshistorikk

Cnyborgbot: Robot: Legger til {{Bm}}

2024-03-12T15:08:23Z

Robot: Legger til {{Bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mar. 2024 kl. 15:08
Linje 2:		Linje 2:

	{{nhl}}		{{nhl}}
			{{Bm}}

	[[Kategori:Skatt\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Skatt\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:Kavaleri\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Kavaleri\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:Landskyld\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Landskyld\|{{PAGENAME}}]]

Cnyborg på 27. jul. 2008 kl. 17:03

2008-07-27T17:03:05Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. jul. 2008 kl. 17:03
Linje 1:		Linje 1:
	'''Rosstjeneste''' (ty. ''Rossdienst'', tjeneste til hest), eg. en plikt for jordeiere til å utruste ryttere (sogneryttere) til krigstjeneste, men på 1600-tallet ble rosstjeneste av praktiske grunner omgjort til en pengeskatt. Innkomstene ble så brukt til besolding av vervede ryttere. Rosstjeneste ble innkrevd en rekke ganger under ufredene i 1600-årene, og ved forordn. 22. april 1682 ble den gjort til en fast ytelse også i fredstid. Den skulle opprinnelig betales av all jordeiendom utenom krongodset, men geistlig embetsgods ble fritatt for rosstjeneste ved reskr. 7. feb. 1685 (Wessel Berg I s. 131). Rosstjeneste ble utlignet på landskylda med faste satser pr. skyldenhet, beregnet på grunnlag av en bestemt hartkorntakst (se hartkorn). Rosstjeneste ble opphevet ved lov 1. juli 1816. (A. Holmsen: Noen skatter fra dansketiden, Heimen VIII s. 259 f.; samme: Skyld og skatt, Årsskr. for Agder hist.lag 1953 s. 121 f.) H.W.		'''Rosstjeneste''' (ty. ''Rossdienst'', tjeneste til hest), eg. en plikt for jordeiere til å utruste ryttere (sogneryttere) til krigstjeneste, men på 1600-tallet ble rosstjeneste av praktiske grunner omgjort til en pengeskatt. Innkomstene ble så brukt til besolding av vervede ryttere. Rosstjeneste ble innkrevd en rekke ganger under ufredene i 1600-årene, og ved forordn. 22. april [[1682]] ble den gjort til en fast ytelse også i fredstid. Den skulle opprinnelig betales av all jordeiendom utenom krongodset, men geistlig embetsgods ble fritatt for rosstjeneste ved reskr. 7. feb. [[1685]] (Wessel Berg I s. 131). Rosstjeneste ble utlignet på ''[[Leksikon:Landskyld\|landskylda]]'' med faste satser pr. skyldenhet, beregnet på grunnlag av en bestemt hartkorntakst (se ''[[Leksikon:hartkorn\|hartkorn]]''). Rosstjeneste ble opphevet ved lov 1. juli [[1816]]. (A. Holmsen: Noen skatter fra dansketiden, ''Heimen'' VIII s. 259 f.; samme: Skyld og skatt, ''Årsskr. for Agder hist.lag'' 1953 s. 121 f.) {{sign\|H.W.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

			[[Kategori:Skatt\|{{PAGENAME}}]]
			[[Kategori:Kavaleri\|{{PAGENAME}}]]
			[[Kategori:Landskyld\|{{PAGENAME}}]]

Marthe Glad på 14. jul. 2008 kl. 13:08

2008-07-14T13:08:53Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. jul. 2008 kl. 13:08
Linje 1:		Linje 1:
	Rosstjeneste (ty. Rossdienst, tjeneste til hest), eg. en plikt for jordeiere til å utruste ryttere (sogneryttere) til krigstjeneste, men på 1600-tallet ble r. av praktiske grunner omgjort til en pengeskatt. Innkomstene ble så brukt til besolding av vervede ryttere. R. ble innkrevd en rekke ganger under ufredene i 1600-årene, og ved forordn. 22. april 1682 ble den gjort til en fast ytelse også i fredstid. Den skulle ~~oppr.~~ betales av all jordeiendom utenom krongodset, men geistlig embetsgods ble fritatt for r. ved reskr. 7. feb. 1685 (Wessel Berg I s. 131). R. ble utlignet på landskylda med faste satser pr. skyldenhet, beregnet på grunnlag av en bestemt hartkorntakst (se hartkorn). R. ble opphevet ved lov 1. juli 1816. (A. Holmsen: Noen skatter fra dansketiden, Heimen VIII s. 259 f.; samme: Skyld og skatt, Årsskr. for Agder hist.lag 1953 s. 121 f.) H.W.		'''Rosstjeneste''' (ty. ''Rossdienst'', tjeneste til hest), eg. en plikt for jordeiere til å utruste ryttere (sogneryttere) til krigstjeneste, men på 1600-tallet ble rosstjeneste av praktiske grunner omgjort til en pengeskatt. Innkomstene ble så brukt til besolding av vervede ryttere. Rosstjeneste ble innkrevd en rekke ganger under ufredene i 1600-årene, og ved forordn. 22. april 1682 ble den gjort til en fast ytelse også i fredstid. Den skulle opprinnelig betales av all jordeiendom utenom krongodset, men geistlig embetsgods ble fritatt for rosstjeneste ved reskr. 7. feb. 1685 (Wessel Berg I s. 131). Rosstjeneste ble utlignet på landskylda med faste satser pr. skyldenhet, beregnet på grunnlag av en bestemt hartkorntakst (se hartkorn). Rosstjeneste ble opphevet ved lov 1. juli 1816. (A. Holmsen: Noen skatter fra dansketiden, Heimen VIII s. 259 f.; samme: Skyld og skatt, Årsskr. for Agder hist.lag 1953 s. 121 f.) H.W.

	{{nhl}}		{{nhl}}

Marthe Glad: Ny side: Rosstjeneste (ty. Rossdienst, tjeneste til hest), eg. en plikt for jordeiere til å utruste ryttere (sogneryttere) til krigstjeneste, men på 1600-tallet ble r. av praktiske grunner omgjort...

2008-06-12T09:20:47Z

Ny side: Rosstjeneste (ty. Rossdienst, tjeneste til hest), eg. en plikt for jordeiere til å utruste ryttere (sogneryttere) til krigstjeneste, men på 1600-tallet ble r. av praktiske grunner omgjort...

Ny side

Rosstjeneste (ty. Rossdienst, tjeneste til hest), eg. en plikt for jordeiere til å utruste ryttere (sogneryttere) til krigstjeneste, men på 1600-tallet ble r. av praktiske grunner omgjort til en pengeskatt. Innkomstene ble så brukt til besolding av vervede ryttere. R. ble innkrevd en rekke ganger under ufredene i 1600-årene, og ved forordn. 22. april 1682 ble den gjort til en fast ytelse også i fredstid. Den skulle oppr. betales av all jordeiendom utenom krongodset, men geistlig embetsgods ble fritatt for r. ved reskr. 7. feb. 1685 (Wessel Berg I s. 131). R. ble utlignet på landskylda med faste satser pr. skyldenhet, beregnet på grunnlag av en bestemt hartkorntakst (se hartkorn). R. ble opphevet ved lov 1. juli 1816. (A. Holmsen: Noen skatter fra dansketiden, Heimen VIII s. 259 f.; samme: Skyld og skatt, Årsskr. for Agder hist.lag 1953 s. 121 f.) H.W.

{{nhl}}