Leksikon:Søndagsskole - Sideversjonshistorikk

Cnyborgbot: Robot: Legger til {{Bm}}

2024-03-12T15:15:10Z

Robot: Legger til {{Bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mar. 2024 kl. 15:15
Linje 4:		Linje 4:

	{{nhl}}		{{nhl}}
			{{Bm}}

	[[Kategori:Søndagsskole\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Søndagsskole\|{{PAGENAME}}]]

Ida Tolgensbakk: Kategoriendring som følge av opprydding.

2011-04-06T13:18:48Z

Kategoriendring som følge av opprydding.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. apr. 2011 kl. 13:18
Linje 5:		Linje 5:
	{{nhl}}		{{nhl}}

	[[Kategori:~~Skoler~~\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Søndagsskole\|{{PAGENAME}}]]

Ida Tolgensbakk: knot

2009-07-28T12:31:57Z

knot

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. jul. 2009 kl. 12:31
Linje 1:		Linje 1:
	'''Søndagsskole'''. Etter tyske og danske forbilder ble det i de fleste norske byene satt i gang søndagsskole ved begynnelsen av [[1800-tallet]]: [[~~Kristiani~~]]a og [[Bergen]] i [[1802]], [[Trondheim]] i [[1803]], [[Stavanger]] og [[Kristiansand]] i [[1812]], [[Kristiansund]] [[1839]], [[Tromsø]] [[1826]] og [[Bodø]] [[1840]]. Etter hvert kom også lignende skoler i gang flere steder på landet. I [[1837]] var det således 59 søndagsskole på landet og 13 i byene med gjennomsnittlig 31 elever per skole. Søndagsskole ble startet på privat initiativ, oftest var det prester eller andre embetsmenn som sto bak. Disse fungerte også som lærere eller fikk hjelp av folk som de fant skikket. Søndagsskole skulle tjene som et supplement til allmueskolen, og kjernefagene var skriving (kalligrafi) og regning; men det kunne også bli undervist i geografi, historie, naturfag og annet.		'''Søndagsskole'''. Etter tyske og danske forbilder ble det i de fleste norske byene satt i gang søndagsskole ved begynnelsen av [[1800-tallet]]: [[Kristiania]] og [[Bergen]] i [[1802]], [[Trondheim]] i [[1803]], [[Stavanger]] og [[Kristiansand]] i [[1812]], [[Kristiansund]] [[1839]], [[Tromsø]] [[1826]] og [[Bodø]] [[1840]]. Etter hvert kom også lignende skoler i gang flere steder på landet. I [[1837]] var det således 59 søndagsskole på landet og 13 i byene med gjennomsnittlig 31 elever per skole. Søndagsskole ble startet på privat initiativ, oftest var det prester eller andre embetsmenn som sto bak. Disse fungerte også som lærere eller fikk hjelp av folk som de fant skikket. Søndagsskole skulle tjene som et supplement til allmueskolen, og kjernefagene var skriving (kalligrafi) og regning; men det kunne også bli undervist i geografi, historie, naturfag og annet.

	I byene var det først og fremst håndverkslærlinger søndagsskole tok sikte på, i bygdene var den et tilbud til eldre ungdom og voksne som ikke hadde lært å skrive og regne. Søndagsskolene var hele tiden private foretak, undervisningen var gratis, og man satset på uavlønnede eller meget billige lærerkrefter. Enkelte steder ble det gitt mindre kommunale bidrag til driften, men det offentlige tok aldri ansvaret for søndagsskolene. I løpet av [[1840-årene]] ble de fleste søndagsskoler avskaffet, men enkelte holdt seg helt til cirka [[1880]]. Søndagsskole ble flere steder erstattet av private fagskoler. {{sign\|S.I.}}		I byene var det først og fremst håndverkslærlinger søndagsskole tok sikte på, i bygdene var den et tilbud til eldre ungdom og voksne som ikke hadde lært å skrive og regne. Søndagsskolene var hele tiden private foretak, undervisningen var gratis, og man satset på uavlønnede eller meget billige lærerkrefter. Enkelte steder ble det gitt mindre kommunale bidrag til driften, men det offentlige tok aldri ansvaret for søndagsskolene. I løpet av [[1840-årene]] ble de fleste søndagsskoler avskaffet, men enkelte holdt seg helt til cirka [[1880]]. Søndagsskole ble flere steder erstattet av private fagskoler. {{sign\|S.I.}}

Ida Tolgensbakk: Skrevet forkortelser helt ut og lenket.

2009-07-28T12:31:15Z

Skrevet forkortelser helt ut og lenket.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. jul. 2009 kl. 12:31
Linje 1:		Linje 1:
	'''Søndagsskole'''. Etter tyske og danske forbilder ble det i de fleste norske byene satt i gang søndagsskole ved begynnelsen av 1800-tallet: ~~Kristiania~~ og Bergen i 1802, Trondheim i 1803, Stavanger og Kristiansand i 1812, Kristiansund 1839, Tromsø 1826 og Bodø 1840. Etter hvert kom også lignende skoler i gang flere steder på landet. I 1837 var det således 59 søndagsskole på landet og 13 i byene med gjennomsnittlig 31 elever ~~pr.~~ skole. Søndagsskole ble startet på privat initiativ, oftest var det prester eller andre embetsmenn som sto bak. Disse fungerte også som lærere eller fikk hjelp av folk som de fant skikket. Søndagsskole skulle tjene som et supplement til allmueskolen, og kjernefagene var skriving (kalligrafi) og regning; men det kunne også bli undervist i geografi, historie, naturfag ~~o.a~~.		'''Søndagsskole'''. Etter tyske og danske forbilder ble det i de fleste norske byene satt i gang søndagsskole ved begynnelsen av [[1800-tallet]]: [[Kristiani]]a og [[Bergen]] i [[1802]], [[Trondheim]] i [[1803]], [[Stavanger]] og [[Kristiansand]] i [[1812]], [[Kristiansund]] [[1839]], [[Tromsø]] [[1826]] og [[Bodø]] [[1840]]. Etter hvert kom også lignende skoler i gang flere steder på landet. I [[1837]] var det således 59 søndagsskole på landet og 13 i byene med gjennomsnittlig 31 elever per skole. Søndagsskole ble startet på privat initiativ, oftest var det prester eller andre embetsmenn som sto bak. Disse fungerte også som lærere eller fikk hjelp av folk som de fant skikket. Søndagsskole skulle tjene som et supplement til allmueskolen, og kjernefagene var skriving (kalligrafi) og regning; men det kunne også bli undervist i geografi, historie, naturfag og annet.

	I byene var det først og fremst håndverkslærlinger søndagsskole tok sikte på, i bygdene var den et tilbud til eldre ungdom og voksne som ikke hadde lært å skrive og regne. Søndagsskolene var hele tiden private foretak, undervisningen var gratis, og man satset på uavlønnede eller meget billige lærerkrefter. Enkelte steder ble det gitt mindre kommunale bidrag til driften, men det ~~off.~~ tok aldri ansvaret for søndagsskolene. I løpet av 1840-årene ble de fleste søndagsskoler avskaffet, men enkelte holdt seg helt til ~~ca.~~ 1880. Søndagsskole ble flere steder erstattet av private fagskoler. {{sign\|S.I.}}		I byene var det først og fremst håndverkslærlinger søndagsskole tok sikte på, i bygdene var den et tilbud til eldre ungdom og voksne som ikke hadde lært å skrive og regne. Søndagsskolene var hele tiden private foretak, undervisningen var gratis, og man satset på uavlønnede eller meget billige lærerkrefter. Enkelte steder ble det gitt mindre kommunale bidrag til driften, men det offentlige tok aldri ansvaret for søndagsskolene. I løpet av [[1840-årene]] ble de fleste søndagsskoler avskaffet, men enkelte holdt seg helt til cirka [[1880]]. Søndagsskole ble flere steder erstattet av private fagskoler. {{sign\|S.I.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

	[[Kategori:Skoler\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Skoler\|{{PAGENAME}}]]

Siri J på 5. sep. 2008 kl. 09:37

2008-09-05T09:37:30Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. sep. 2008 kl. 09:37
Linje 4:		Linje 4:

	{{nhl}}		{{nhl}}

			[[Kategori:Skoler\|{{PAGENAME}}]]

Marthe Glad på 29. aug. 2008 kl. 11:46

2008-08-29T11:46:12Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. aug. 2008 kl. 11:46
Linje 1:		Linje 1:
	'''Søndagsskole'''. Etter tyske og danske forbilder ble det i de fleste norske byene satt i gang søndagsskole ved begynnelsen av 1800-tallet: Kristiania og Bergen i 1802, Trondheim i 1803, Stavanger og Kristiansand i 1812, Kristiansund 1839, Tromsø 1826 og Bodø 1840. Etter hvert kom også lignende skoler i gang flere steder på landet. I 1837 var det således 59 søndagsskole på landet og 13 i byene med gjennomsnittlig 31 elever pr. skole. Søndagsskole ble startet på privat initiativ, oftest var det prester eller andre embetsmenn som sto bak. Disse fungerte også som lærere eller fikk hjelp av folk som de fant skikket. Søndagsskole skulle tjene som et supplement til allmueskolen, og kjernefagene var skriving (kalligrafi) og regning; men det kunne også bli undervist i geografi, historie, naturfag o.a.		'''Søndagsskole'''. Etter tyske og danske forbilder ble det i de fleste norske byene satt i gang søndagsskole ved begynnelsen av 1800-tallet: Kristiania og Bergen i 1802, Trondheim i 1803, Stavanger og Kristiansand i 1812, Kristiansund 1839, Tromsø 1826 og Bodø 1840. Etter hvert kom også lignende skoler i gang flere steder på landet. I 1837 var det således 59 søndagsskole på landet og 13 i byene med gjennomsnittlig 31 elever pr. skole. Søndagsskole ble startet på privat initiativ, oftest var det prester eller andre embetsmenn som sto bak. Disse fungerte også som lærere eller fikk hjelp av folk som de fant skikket. Søndagsskole skulle tjene som et supplement til allmueskolen, og kjernefagene var skriving (kalligrafi) og regning; men det kunne også bli undervist i geografi, historie, naturfag o.a.

	I byene var det først og fremst håndverkslærlinger søndagsskole tok sikte på, i bygdene var den et tilbud til eldre ungdom og voksne som ikke hadde lært å skrive og regne. Søndagsskolene var hele tiden private foretak, undervisningen var gratis, og man satset på uavlønnede eller meget billige lærerkrefter. Enkelte steder ble det gitt mindre kommunale bidrag til driften, men det off. tok aldri ansvaret for søndagsskolene. I løpet av 1840-årene ble de fleste søndagsskoler avskaffet, men enkelte holdt seg helt til ca. 1880. Søndagsskole ble flere steder erstattet av private fagskoler. S.I.		I byene var det først og fremst håndverkslærlinger søndagsskole tok sikte på, i bygdene var den et tilbud til eldre ungdom og voksne som ikke hadde lært å skrive og regne. Søndagsskolene var hele tiden private foretak, undervisningen var gratis, og man satset på uavlønnede eller meget billige lærerkrefter. Enkelte steder ble det gitt mindre kommunale bidrag til driften, men det off. tok aldri ansvaret for søndagsskolene. I løpet av 1840-årene ble de fleste søndagsskoler avskaffet, men enkelte holdt seg helt til ca. 1880. Søndagsskole ble flere steder erstattet av private fagskoler. {{sign\|S.I.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

Marthe Glad på 18. jul. 2008 kl. 14:37

2008-07-18T14:37:45Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. jul. 2008 kl. 14:37
Linje 1:		Linje 1:
	'''Søndagsskole'''. Etter tyske og danske forbilder ble det i de fleste norske byene satt i gang s. ved begynnelsen av 1800-tallet: Kristiania og Bergen i 1802, Trondheim i 1803, Stavanger og Kristiansand i 1812, Kristiansund 1839, Tromsø 1826 og Bodø 1840. Etter hvert kom også lignende skoler i gang flere steder på landet. I 1837 var det således 59 s. på landet og 13 i byene med gjennomsnittlig 31 elever pr. skole. S. ble startet på privat initiativ, oftest var det prester eller ~~and¬re~~ embetsmenn som sto bak. Disse fungerte også som lærere eller fikk hjelp av folk som de fant skikket. S. skulle tjene som et supplement til allmueskolen, og kjernefagene var skriving (kalligrafi) og regning; men det kunne også bli undervist i geografi, historie, naturfag o.a. I byene var det først og fremst håndverkslærlinger s. tok sikte på, i bygdene var den et tilbud til eldre ungdom og voksne som ikke hadde lært å skrive og regne. S. var hele tiden private foretak, undervisningen var gratis, og man satset på uavlønnede eller meget billige lærerkrefter. Enkelte steder ble det gitt mindre kommunale bidrag til driften, men det off. tok aldri ansvaret for s. I løpet av 1840-årene ble de fleste s. avskaffet, men enkelte holdt seg helt til ca. 1880. S. ble flere steder erstattet av private fagskoler. S.I.		'''Søndagsskole'''. Etter tyske og danske forbilder ble det i de fleste norske byene satt i gang søndagsskole ved begynnelsen av 1800-tallet: Kristiania og Bergen i 1802, Trondheim i 1803, Stavanger og Kristiansand i 1812, Kristiansund 1839, Tromsø 1826 og Bodø 1840. Etter hvert kom også lignende skoler i gang flere steder på landet. I 1837 var det således 59 søndagsskole på landet og 13 i byene med gjennomsnittlig 31 elever pr. skole. Søndagsskole ble startet på privat initiativ, oftest var det prester eller andre embetsmenn som sto bak. Disse fungerte også som lærere eller fikk hjelp av folk som de fant skikket. Søndagsskole skulle tjene som et supplement til allmueskolen, og kjernefagene var skriving (kalligrafi) og regning; men det kunne også bli undervist i geografi, historie, naturfag o.a.

			I byene var det først og fremst håndverkslærlinger søndagsskole tok sikte på, i bygdene var den et tilbud til eldre ungdom og voksne som ikke hadde lært å skrive og regne. Søndagsskolene var hele tiden private foretak, undervisningen var gratis, og man satset på uavlønnede eller meget billige lærerkrefter. Enkelte steder ble det gitt mindre kommunale bidrag til driften, men det off. tok aldri ansvaret for søndagsskolene. I løpet av 1840-årene ble de fleste søndagsskoler avskaffet, men enkelte holdt seg helt til ca. 1880. Søndagsskole ble flere steder erstattet av private fagskoler. S.I.

	{{nhl}}		{{nhl}}

Marthe Glad: Ny side: '''Søndagsskole'''. Etter tyske og danske forbilder ble det i de fleste norske byene satt i gang s. ved begynnelsen av 1800-tallet: Kristiania og Bergen i 1802, Trondheim i 1803, Stavanger...

2008-06-26T08:21:26Z

Ny side: '''Søndagsskole'''. Etter tyske og danske forbilder ble det i de fleste norske byene satt i gang s. ved begynnelsen av 1800-tallet: Kristiania og Bergen i 1802, Trondheim i 1803, Stavanger...

Ny side

'''Søndagsskole'''. Etter tyske og danske forbilder ble det i de fleste norske byene satt i gang s. ved begynnelsen av 1800-tallet: Kristiania og Bergen i 1802, Trondheim i 1803, Stavanger og Kristiansand i 1812, Kristiansund 1839, Tromsø 1826 og Bodø 1840. Etter hvert kom også lignende skoler i gang flere steder på landet. I 1837 var det således 59 s. på landet og 13 i byene med gjennomsnittlig 31 elever pr. skole. S. ble startet på privat initiativ, oftest var det prester eller and¬re embetsmenn som sto bak. Disse fungerte også som lærere eller fikk hjelp av folk som de fant skikket. S. skulle tjene som et supplement til allmueskolen, og kjernefagene var skriving (kalligrafi) og regning; men det kunne også bli undervist i geografi, historie, naturfag o.a. I byene var det først og fremst håndverkslærlinger s. tok sikte på, i bygdene var den et tilbud til eldre ungdom og voksne som ikke hadde lært å skrive og regne. S. var hele tiden private foretak, undervisningen var gratis, og man satset på uavlønnede eller meget billige lærerkrefter. Enkelte steder ble det gitt mindre kommunale bidrag til driften, men det off. tok aldri ansvaret for s. I løpet av 1840-årene ble de fleste s. avskaffet, men enkelte holdt seg helt til ca. 1880. S. ble flere steder erstattet av private fagskoler. S.I.

{{nhl}}