Leksikon:Sakramenter - Sideversjonshistorikk

Cnyborgbot: Robot: Legger til {{Bm}}

2024-03-12T15:08:35Z

Robot: Legger til {{Bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mar. 2024 kl. 15:08
Linje 2:		Linje 2:

	{{nhl}}		{{nhl}}
			{{Bm}}

	[[Kategori:Kirkelige handlinger\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Kirkelige handlinger\|{{PAGENAME}}]]

Cnyborg: Teksterstatting – «{{lat.}}» til «latin»

2022-12-01T10:39:04Z

Teksterstatting – «{{lat.}}» til «latin»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. des. 2022 kl. 10:39
Linje 1:		Linje 1:
	'''Sakramenter''', (egentlig ~~{{lat.}}~~ ''sacramentum'', ‘hellig ting’), betegner i kristen tradisjon de ytre midler hvorved den guddommelige nåde formidles til det enkelte menneske. I siste del av middelalderen regnet man med 7 sakramenter: dåp, konfirmasjon, nattverd, bot, den siste olje, ekteskap og ordinasjon. Den lutherske kirke regner bare med to sakramenter, ''[[Leksikon:dåp\|dåp]]'' og ''[[Leksikon:nattverd\|nattverd]]'' (se dette). Sakramenter var både før og etter reformasjonen omgitt med en rekke detaljerte kirkelige bestemmelser, og både prinsipielt og praktisk var det å ha mottatt sakramenter betingelse for fullverdig deltagelse i kirke og samfunn. Motsatt var det å nektes sakramenter ensbetydende med å være avstengt fra samkvem med andre (bannlysning, fredlysning). For prestenes utdeling av sakramenter gjaldt også strenge regler; brudd på dem medførte suspensjon, bøter og i mange tilfeller avskjedigelse (sml. [[C.5. no. lov]] 2-11-11). {{sign\|A.B.A.}}		'''Sakramenter''', (egentlig [[latin]] ''sacramentum'', ‘hellig ting’), betegner i kristen tradisjon de ytre midler hvorved den guddommelige nåde formidles til det enkelte menneske. I siste del av middelalderen regnet man med 7 sakramenter: dåp, konfirmasjon, nattverd, bot, den siste olje, ekteskap og ordinasjon. Den lutherske kirke regner bare med to sakramenter, ''[[Leksikon:dåp\|dåp]]'' og ''[[Leksikon:nattverd\|nattverd]]'' (se dette). Sakramenter var både før og etter reformasjonen omgitt med en rekke detaljerte kirkelige bestemmelser, og både prinsipielt og praktisk var det å ha mottatt sakramenter betingelse for fullverdig deltagelse i kirke og samfunn. Motsatt var det å nektes sakramenter ensbetydende med å være avstengt fra samkvem med andre (bannlysning, fredlysning). For prestenes utdeling av sakramenter gjaldt også strenge regler; brudd på dem medførte suspensjon, bøter og i mange tilfeller avskjedigelse (sml. [[C.5. no. lov]] 2-11-11). {{sign\|A.B.A.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

	[[Kategori:Kirkelige handlinger\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Kirkelige handlinger\|{{PAGENAME}}]]

Hanne Lillevold: Kategori endret.

2012-06-14T11:14:34Z

Kategori endret.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. jun. 2012 kl. 11:14
Linje 3:		Linje 3:
	{{nhl}}		{{nhl}}

	[[Kategori:~~Kristendom~~\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Kirkelige handlinger\|{{PAGENAME}}]]

Ida Tolgensbakk: Knot.

2009-07-21T14:26:34Z

Knot.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. jul. 2009 kl. 14:26
Linje 1:		Linje 1:
	'''Sakramenter''', (egentlig ~~latinsk~~ ''sacramentum'', ‘hellig ting’), betegner i kristen tradisjon de ytre midler hvorved den guddommelige nåde formidles til det enkelte menneske. I siste del av middelalderen regnet man med 7 sakramenter: dåp, konfirmasjon, nattverd, bot, den siste olje, ekteskap og ordinasjon. Den lutherske kirke regner bare med to sakramenter, ''[[Leksikon:dåp\|dåp]]'' og ''[[Leksikon:nattverd\|nattverd]]'' (se dette). Sakramenter var både før og etter reformasjonen omgitt med en rekke detaljerte kirkelige bestemmelser, og både prinsipielt og praktisk var det å ha mottatt sakramenter betingelse for fullverdig deltagelse i kirke og samfunn. Motsatt var det å nektes sakramenter ensbetydende med å være avstengt fra samkvem med andre (bannlysning, fredlysning). For prestenes utdeling av sakramenter gjaldt også strenge regler; brudd på dem medførte suspensjon, bøter og i mange tilfeller avskjedigelse (sml. [[C.5. no. lov]] 2-11-11). {{sign\|A.B.A.}}		'''Sakramenter''', (egentlig {{lat.}} ''sacramentum'', ‘hellig ting’), betegner i kristen tradisjon de ytre midler hvorved den guddommelige nåde formidles til det enkelte menneske. I siste del av middelalderen regnet man med 7 sakramenter: dåp, konfirmasjon, nattverd, bot, den siste olje, ekteskap og ordinasjon. Den lutherske kirke regner bare med to sakramenter, ''[[Leksikon:dåp\|dåp]]'' og ''[[Leksikon:nattverd\|nattverd]]'' (se dette). Sakramenter var både før og etter reformasjonen omgitt med en rekke detaljerte kirkelige bestemmelser, og både prinsipielt og praktisk var det å ha mottatt sakramenter betingelse for fullverdig deltagelse i kirke og samfunn. Motsatt var det å nektes sakramenter ensbetydende med å være avstengt fra samkvem med andre (bannlysning, fredlysning). For prestenes utdeling av sakramenter gjaldt også strenge regler; brudd på dem medførte suspensjon, bøter og i mange tilfeller avskjedigelse (sml. [[C.5. no. lov]] 2-11-11). {{sign\|A.B.A.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

	[[Kategori:Kristendom\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Kristendom\|{{PAGENAME}}]]

Ida Tolgensbakk: Skrevet forkortelser helt ut.

2009-07-21T14:26:05Z

Skrevet forkortelser helt ut.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. jul. 2009 kl. 14:26
Linje 1:		Linje 1:
	'''Sakramenter''', (~~eg. lat.~~ ''sacramentum'', ‘hellig ting’), betegner i kristen tradisjon de ytre midler hvorved den guddommelige nåde formidles til det enkelte menneske. I siste del av middelalderen regnet man med 7 sakramenter: dåp, konfirmasjon, nattverd, bot, den siste olje, ekteskap og ordinasjon. Den lutherske kirke regner bare med to sakramenter, ''[[Leksikon:dåp\|dåp]]'' og ''[[Leksikon:nattverd\|nattverd]]'' (~~s.d.~~). Sakramenter var både før og etter reformasjonen omgitt med en rekke detaljerte kirkelige bestemmelser, og både prinsipielt og praktisk var det å ha mottatt sakramenter betingelse for fullverdig deltagelse i kirke og samfunn. Motsatt var det å nektes sakramenter ensbetydende med å være avstengt fra samkvem med andre (bannlysning, fredlysning). For prestenes utdeling av sakramenter gjaldt også strenge regler; brudd på dem medførte suspensjon, bøter og i mange tilfeller avskjedigelse (sml. [[C.5. no. lov]] 2-11-11). {{sign\|A.B.A.}}		'''Sakramenter''', (egentlig latinsk ''sacramentum'', ‘hellig ting’), betegner i kristen tradisjon de ytre midler hvorved den guddommelige nåde formidles til det enkelte menneske. I siste del av middelalderen regnet man med 7 sakramenter: dåp, konfirmasjon, nattverd, bot, den siste olje, ekteskap og ordinasjon. Den lutherske kirke regner bare med to sakramenter, ''[[Leksikon:dåp\|dåp]]'' og ''[[Leksikon:nattverd\|nattverd]]'' (se dette). Sakramenter var både før og etter reformasjonen omgitt med en rekke detaljerte kirkelige bestemmelser, og både prinsipielt og praktisk var det å ha mottatt sakramenter betingelse for fullverdig deltagelse i kirke og samfunn. Motsatt var det å nektes sakramenter ensbetydende med å være avstengt fra samkvem med andre (bannlysning, fredlysning). For prestenes utdeling av sakramenter gjaldt også strenge regler; brudd på dem medførte suspensjon, bøter og i mange tilfeller avskjedigelse (sml. [[C.5. no. lov]] 2-11-11). {{sign\|A.B.A.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

	[[Kategori:Kristendom\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Kristendom\|{{PAGENAME}}]]

Cnyborg på 16. jul. 2008 kl. 16:08

2008-07-16T16:08:25Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. jul. 2008 kl. 16:08
Linje 1:		Linje 1:
	'''Sakramenter''', (eg. lat. ''sacramentum'', ‘hellig ting’), betegner i kristen tradisjon de ytre midler hvorved den guddommelige nåde formidles til det enkelte menneske. I siste del av middelalderen regnet man med 7 sakramenter: dåp, konfirmasjon, nattverd, bot, den siste olje, ekteskap og ordinasjon. Den lutherske kirke regner bare med to sakramenter, ''[[Leksikon:dåp\|dåp]]'' og ''[[Leksikon:nattverd\|nattverd]]'' (s.d.). Sakramenter var både før og etter reformasjonen omgitt med en rekke detaljerte kirkelige bestemmelser, og både prinsipielt og praktisk var det å ha mottatt sakramenter betingelse for fullverdig deltagelse i kirke og samfunn. Motsatt var det å nektes sakramenter ensbetydende med å være avstengt fra samkvem med andre (bannlysning, fredlysning). For prestenes utdeling av sakramenter gjaldt også strenge regler; brudd på dem medførte suspensjon, bøter og i mange tilfeller avskjedigelse (sml. C.5. no. lov 2-11-11). A.B.A.		'''Sakramenter''', (eg. lat. ''sacramentum'', ‘hellig ting’), betegner i kristen tradisjon de ytre midler hvorved den guddommelige nåde formidles til det enkelte menneske. I siste del av middelalderen regnet man med 7 sakramenter: dåp, konfirmasjon, nattverd, bot, den siste olje, ekteskap og ordinasjon. Den lutherske kirke regner bare med to sakramenter, ''[[Leksikon:dåp\|dåp]]'' og ''[[Leksikon:nattverd\|nattverd]]'' (s.d.). Sakramenter var både før og etter reformasjonen omgitt med en rekke detaljerte kirkelige bestemmelser, og både prinsipielt og praktisk var det å ha mottatt sakramenter betingelse for fullverdig deltagelse i kirke og samfunn. Motsatt var det å nektes sakramenter ensbetydende med å være avstengt fra samkvem med andre (bannlysning, fredlysning). For prestenes utdeling av sakramenter gjaldt også strenge regler; brudd på dem medførte suspensjon, bøter og i mange tilfeller avskjedigelse (sml. [[C.5. no. lov]] 2-11-11). {{sign\|A.B.A.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

			[[Kategori:Kristendom\|{{PAGENAME}}]]

Marthe Glad på 16. jul. 2008 kl. 11:58

2008-07-16T11:58:55Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. jul. 2008 kl. 11:58
Linje 1:		Linje 1:
	'''Sakramenter''', (eg. lat. sacramentum, ‘hellig ting’), betegner i kristen tradisjon de ytre midler hvorved den guddommelige nåde formidles til det enkelte menneske. I siste del av middelalderen regnet man med 7 s.: dåp, konfirmasjon, nattverd, bot, den siste olje, ekteskap og ordinasjon. Den lutherske kirke regner bare med to s., dåp og nattverd (s.d.). S. var både før og etter reformasjonen omgitt med en rekke detaljerte kirkelige bestemmelser, og både prinsipielt og praktisk var det å ha mottatt s. betingelse for fullverdig deltagelse i kirke og samfunn. ~~Mot¬satt~~ var det å nektes s. ensbetydende med å være avstengt fra samkvem med andre (bannlysning, fredlysning). For prestenes utdeling av s. gjaldt også strenge regler; brudd på dem medførte suspensjon, bøter og i mange tilfeller avskjedigelse (sml. C.5. no. lov 2-11-11). A.B.A.		'''Sakramenter''', (eg. lat. ''sacramentum'', ‘hellig ting’), betegner i kristen tradisjon de ytre midler hvorved den guddommelige nåde formidles til det enkelte menneske. I siste del av middelalderen regnet man med 7 sakramenter: dåp, konfirmasjon, nattverd, bot, den siste olje, ekteskap og ordinasjon. Den lutherske kirke regner bare med to sakramenter, ''[[Leksikon:dåp\|dåp]]'' og ''[[Leksikon:nattverd\|nattverd]]'' (s.d.). Sakramenter var både før og etter reformasjonen omgitt med en rekke detaljerte kirkelige bestemmelser, og både prinsipielt og praktisk var det å ha mottatt sakramenter betingelse for fullverdig deltagelse i kirke og samfunn. Motsatt var det å nektes sakramenter ensbetydende med å være avstengt fra samkvem med andre (bannlysning, fredlysning). For prestenes utdeling av sakramenter gjaldt også strenge regler; brudd på dem medførte suspensjon, bøter og i mange tilfeller avskjedigelse (sml. C.5. no. lov 2-11-11). A.B.A.

	{{nhl}}		{{nhl}}

Marthe Glad: Ny side: '''Sakramenter''', (eg. lat. sacramentum, ‘hellig ting’), betegner i kristen tradisjon de ytre midler hvorved den guddommelige nåde formidles til det enkelte menneske. I siste del av m...

2008-06-16T11:06:00Z

Ny side: '''Sakramenter''', (eg. lat. sacramentum, ‘hellig ting’), betegner i kristen tradisjon de ytre midler hvorved den guddommelige nåde formidles til det enkelte menneske. I siste del av m...

Ny side

'''Sakramenter''', (eg. lat. sacramentum, ‘hellig ting’), betegner i kristen tradisjon de ytre midler hvorved den guddommelige nåde formidles til det enkelte menneske. I siste del av middelalderen regnet man med 7 s.: dåp, konfirmasjon, nattverd, bot, den siste olje, ekteskap og ordinasjon. Den lutherske kirke regner bare med to s., dåp og nattverd (s.d.). S. var både før og etter reformasjonen omgitt med en rekke detaljerte kirkelige bestemmelser, og både prinsipielt og praktisk var det å ha mottatt s. betingelse for fullverdig deltagelse i kirke og samfunn. Mot¬satt var det å nektes s. ensbetydende med å være avstengt fra samkvem med andre (bannlysning, fredlysning). For prestenes utdeling av s. gjaldt også strenge regler; brudd på dem medførte suspensjon, bøter og i mange tilfeller avskjedigelse (sml. C.5. no. lov 2-11-11). A.B.A.

{{nhl}}