https://lokalhistoriewiki.no/index.php?action=history&feed=atom&title=Leksikon%3ASalmebok 2026-04-06T20:19:02Z Versjonshistorikk for denne siden på wikien MediaWiki 1.39.4 https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Leksikon:Salmebok&diff=2129665&oldid=prev 2024-03-12T15:08:38Z

<p>Robot: Legger til {{Bm}}</p> <table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface"> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <tr class="diff-title" lang="nb"> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 12. mar. 2024 kl. 15:08</td> </tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l6">Linje 6:</td> <td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 6:</td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>{{nhl}}</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>{{nhl}}</div></td></tr> <tr><td colspan="2" class="diff-side-deleted"></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">{{Bm}}</ins></div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>[[Kategori:Salmesang|{{PAGENAME}}]]</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>[[Kategori:Salmesang|{{PAGENAME}}]]</div></td></tr> </table>

Cnyborgbot https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Leksikon:Salmebok&diff=521225&oldid=prev 2014-09-16T09:00:17Z

<p>kategorijustering</p> <table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface"> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <tr class="diff-title" lang="nb"> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 16. sep. 2014 kl. 09:00</td> </tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l7">Linje 7:</td> <td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 7:</td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>{{nhl}}</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>{{nhl}}</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr> <tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>[[Kategori:<del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">Salmebøker</del>|{{PAGENAME}}]]</div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>[[Kategori:<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">Salmesang</ins>|{{PAGENAME}}]]</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>[[Kategori:Bøker|{{PAGENAME}}]]</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>[[Kategori:Bøker|{{PAGENAME}}]]</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>[[Kategori:Musikk|{{PAGENAME}}]]</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>[[Kategori:Musikk|{{PAGENAME}}]]</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>[[Kategori:Folketru|{{PAGENAME}}]]</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>[[Kategori:Folketru|{{PAGENAME}}]]</div></td></tr> </table>

Kallrustad https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Leksikon:Salmebok&diff=393182&oldid=prev 2013-09-24T09:09:22Z

<p>kategorirydding</p> <table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface"> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <tr class="diff-title" lang="nb"> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 24. sep. 2013 kl. 09:09</td> </tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l10">Linje 10:</td> <td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 10:</td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>[[Kategori:Bøker|{{PAGENAME}}]]</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>[[Kategori:Bøker|{{PAGENAME}}]]</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>[[Kategori:Musikk|{{PAGENAME}}]]</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>[[Kategori:Musikk|{{PAGENAME}}]]</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>[[Kategori:<del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">Folketro</del>|{{PAGENAME}}]]</div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>[[Kategori:<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">Folketru</ins>|{{PAGENAME}}]]</div></td></tr> </table>

Cnyborg https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Leksikon:Salmebok&diff=272559&oldid=prev 2012-06-04T09:03:35Z

<p></p> <table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface"> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <tr class="diff-title" lang="nb"> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 4. jun. 2012 kl. 09:03</td> </tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l7">Linje 7:</td> <td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 7:</td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>{{nhl}}</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>{{nhl}}</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr> <tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>[[Kategori:<del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">Kristendom</del>|{{PAGENAME}}]]</div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>[[Kategori:<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">Salmebøker</ins>|{{PAGENAME}}]]</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>[[Kategori:Bøker|{{PAGENAME}}]]</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>[[Kategori:Bøker|{{PAGENAME}}]]</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>[[Kategori:Musikk|{{PAGENAME}}]]</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>[[Kategori:Musikk|{{PAGENAME}}]]</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>[[Kategori:Folketro|{{PAGENAME}}]]</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>[[Kategori:Folketro|{{PAGENAME}}]]</div></td></tr> </table>

Hanne Lillevold https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Leksikon:Salmebok&diff=91912&oldid=prev 2009-07-21T14:34:20Z

<p>Skrevet forkortelser helt ut, lenket og lagt til kategori.</p> <table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface"> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <tr class="diff-title" lang="nb"> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 21. jul. 2009 kl. 14:34</td> </tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l1">Linje 1:</td> <td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 1:</td></tr> <tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>&#039;&#039;&#039;Salmebok&#039;&#039;&#039;, trykt samling med sangtekster til bruk i kirkens gudstjenester og ved de kirkelige handlinger (autorisert salmebok) eller i privat andaktsliv. Den lutherske reformasjon la stor vekt på menighetssang på folkespråket. Flere av de faste leddene i gudstjeneste var også formet som salmer, for eksempel gloria-leddet etter syndsbekjennelsen («Alene Gud i himmerik») og credo-leddet (trosbekjennelsen som en trossalme). Tendensen til å bruke salmene som (del av) de faste ledd var økende på 1600-tallet, og blir definitiv ved Kirkeritualet 1685 («salmemessen»).</div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>&#039;&#039;&#039;Salmebok&#039;&#039;&#039;, trykt samling med sangtekster til bruk i kirkens gudstjenester og ved de kirkelige handlinger (autorisert salmebok) eller i privat andaktsliv. Den lutherske reformasjon la stor vekt på menighetssang på folkespråket. Flere av de faste leddene i gudstjeneste var også formet som salmer, for eksempel gloria-leddet etter syndsbekjennelsen («Alene Gud i himmerik») og credo-leddet (trosbekjennelsen som en trossalme). Tendensen til å bruke salmene som (del av) de faste ledd var økende på <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">[[</ins>1600-tallet<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">]]</ins>, og blir definitiv ved <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">[[</ins>Kirkeritualet 1685<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">]] </ins>(«salmemessen»).</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr> <tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Den første felles salmebok i Danmark–Norge var Hans Thomissøns Den danske Psalmebog (1. <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">utg. </del>1569, autorisert samme år). En rekke utgaver og andre salmebøker var også i omløp på 1600-tallet. Thomissøns salmebok ble avløst av Thomas Kingos Dend Forordnede Ny Kirke-Psalme-Bog, utgitt og autorisert i 1699. Nye fromhetsretninger på 1700-tallet skapte behov for nye salmebøker. Særlig viktige ble Ove Høegh <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">Guldbergs </del>og Ludvig <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">Harboes </del>salmebøker (Guldbergs s. 1778), som ble mye brukt i Norge, og Evangelisk-christelig Psalmebog (utgitt og autorisert 1798). Reskript 31/10 1800 ga menighetene frihet i valg av salmebok I tillegg til Kingos, Guldbergs og evangelisk-<del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">kr. </del>salmebok var derfor en rekke andre salmebøker brukt utover på 1800-tallet, inntil [[M.B. Landstad]]s Kirkesalmebog etter hvert ble den dominerende (autorisert ved kongelig resolusjon 16/10 1869).  </div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Den første felles salmebok i Danmark–Norge var <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">[[</ins>Hans Thomissøns Den danske Psalmebog<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">]] </ins>(1. <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">utgave </ins>1569, autorisert samme år). En rekke utgaver og andre salmebøker var også i omløp på 1600-tallet. Thomissøns salmebok ble avløst av <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">[[</ins>Thomas Kingos Dend Forordnede Ny Kirke-Psalme-Bog<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">]]</ins>, utgitt og autorisert i 1699. Nye fromhetsretninger på <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">[[</ins>1700-tallet<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">]] </ins>skapte behov for nye salmebøker. Særlig viktige ble <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">[[</ins>Ove Høegh <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">Guldberg]]s </ins>og <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">[[</ins>Ludvig <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">Harboe]]s </ins>salmebøker (Guldbergs s. 1778), som ble mye brukt i Norge, og <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">[[</ins>Evangelisk-christelig Psalmebog<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">]] </ins>(utgitt og autorisert 1798). Reskript 31/10 1800 ga menighetene frihet i valg av salmebok I tillegg til Kingos, Guldbergs og evangelisk-<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">kristelig </ins>salmebok var derfor en rekke andre salmebøker brukt utover på <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">[[</ins>1800-tallet<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">]]</ins>, inntil [[M.B. Landstad]]s Kirkesalmebog etter hvert ble den dominerende (autorisert ved kongelig resolusjon 16/10 1869).  </div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>I folketradisjonen var salmebøker vern mot onde krefter; særlig kunne salmebøker og salmeblader legges hos udøpte barn som beskyttelse. {{sign|A.B.A.}}</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>I folketradisjonen var salmebøker vern mot onde krefter; særlig kunne salmebøker og salmeblader legges hos udøpte barn som beskyttelse. {{sign|A.B.A.}}</div></td></tr> <tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l10">Linje 10:</td> <td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 10:</td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>[[Kategori:Bøker|{{PAGENAME}}]]</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>[[Kategori:Bøker|{{PAGENAME}}]]</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>[[Kategori:Musikk|{{PAGENAME}}]]</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>[[Kategori:Musikk|{{PAGENAME}}]]</div></td></tr> <tr><td colspan="2" class="diff-side-deleted"></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">[[Kategori:Folketro|{{PAGENAME}}]]</ins></div></td></tr> </table>

Ida Tolgensbakk https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Leksikon:Salmebok&diff=52291&oldid=prev 2008-08-25T15:00:57Z

<p>wikify</p> <table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface"> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <tr class="diff-title" lang="nb"> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 25. aug. 2008 kl. 15:00</td> </tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l1">Linje 1:</td> <td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 1:</td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>&#039;&#039;&#039;Salmebok&#039;&#039;&#039;, trykt samling med sangtekster til bruk i kirkens gudstjenester og ved de kirkelige handlinger (autorisert salmebok) eller i privat andaktsliv. Den lutherske reformasjon la stor vekt på menighetssang på folkespråket. Flere av de faste leddene i gudstjeneste var også formet som salmer, for eksempel gloria-leddet etter syndsbekjennelsen («Alene Gud i himmerik») og credo-leddet (trosbekjennelsen som en trossalme). Tendensen til å bruke salmene som (del av) de faste ledd var økende på 1600-tallet, og blir definitiv ved Kirkeritualet 1685 («salmemessen»).</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>&#039;&#039;&#039;Salmebok&#039;&#039;&#039;, trykt samling med sangtekster til bruk i kirkens gudstjenester og ved de kirkelige handlinger (autorisert salmebok) eller i privat andaktsliv. Den lutherske reformasjon la stor vekt på menighetssang på folkespråket. Flere av de faste leddene i gudstjeneste var også formet som salmer, for eksempel gloria-leddet etter syndsbekjennelsen («Alene Gud i himmerik») og credo-leddet (trosbekjennelsen som en trossalme). Tendensen til å bruke salmene som (del av) de faste ledd var økende på 1600-tallet, og blir definitiv ved Kirkeritualet 1685 («salmemessen»).</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr> <tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Den første felles salmebok i Danmark–Norge var Hans Thomissøns Den danske Psalmebog (1. utg. 1569, autorisert samme år). En rekke utgaver og andre salmebøker var også i omløp på 1600-tallet. Thomissøns salmebok ble avløst av Thomas Kingos Dend Forordnede Ny Kirke-Psalme-Bog, utgitt og autorisert i 1699. Nye fromhetsretninger på 1700-tallet skapte behov for nye salmebøker. Særlig viktige ble Ove Høegh Guldbergs og Ludvig Harboes salmebøker (Guldbergs s. 1778), som ble mye brukt i Norge, og Evangelisk-christelig Psalmebog (utgitt og autorisert 1798). Reskript 31/10 1800 ga menighetene frihet i valg av salmebok I tillegg til Kingos, Guldbergs og evangelisk-kr. salmebok var derfor en rekke andre salmebøker brukt utover på 1800-tallet, inntil M.B. <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">Landstads </del>Kirkesalmebog etter hvert ble den dominerende (autorisert ved kongelig resolusjon 16/10 1869).  </div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Den første felles salmebok i Danmark–Norge var Hans Thomissøns Den danske Psalmebog (1. utg. 1569, autorisert samme år). En rekke utgaver og andre salmebøker var også i omløp på 1600-tallet. Thomissøns salmebok ble avløst av Thomas Kingos Dend Forordnede Ny Kirke-Psalme-Bog, utgitt og autorisert i 1699. Nye fromhetsretninger på 1700-tallet skapte behov for nye salmebøker. Særlig viktige ble Ove Høegh Guldbergs og Ludvig Harboes salmebøker (Guldbergs s. 1778), som ble mye brukt i Norge, og Evangelisk-christelig Psalmebog (utgitt og autorisert 1798). Reskript 31/10 1800 ga menighetene frihet i valg av salmebok I tillegg til Kingos, Guldbergs og evangelisk-kr. salmebok var derfor en rekke andre salmebøker brukt utover på 1800-tallet, inntil <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">[[</ins>M.B. <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">Landstad]]s </ins>Kirkesalmebog etter hvert ble den dominerende (autorisert ved kongelig resolusjon 16/10 1869).  </div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr> <tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>I folketradisjonen var salmebøker vern mot onde krefter; særlig kunne salmebøker og salmeblader legges hos udøpte barn som beskyttelse. A.B.A.</div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>I folketradisjonen var salmebøker vern mot onde krefter; særlig kunne salmebøker og salmeblader legges hos udøpte barn som beskyttelse. <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">{{sign|</ins>A.B.A.<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">}}</ins></div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>{{nhl}}</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>{{nhl}}</div></td></tr> <tr><td colspan="2" class="diff-side-deleted"></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;"></ins></div></td></tr> <tr><td colspan="2" class="diff-side-deleted"></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">[[Kategori:Kristendom|{{PAGENAME}}]]</ins></div></td></tr> <tr><td colspan="2" class="diff-side-deleted"></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">[[Kategori:Bøker|{{PAGENAME}}]]</ins></div></td></tr> <tr><td colspan="2" class="diff-side-deleted"></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">[[Kategori:Musikk|{{PAGENAME}}]]</ins></div></td></tr> </table>

Siri J https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Leksikon:Salmebok&diff=43068&oldid=prev 2008-07-16T12:06:07Z

<p></p> <table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface"> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <tr class="diff-title" lang="nb"> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 16. jul. 2008 kl. 12:06</td> </tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l1">Linje 1:</td> <td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 1:</td></tr> <tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>&#039;&#039;&#039;Salmebok&#039;&#039;&#039;, trykt samling med sangtekster til bruk i kirkens gudstjenester og ved de kirkelige handlinger (autorisert <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">s.</del>) eller i privat andaktsliv. Den lutherske reformasjon la stor vekt på menighetssang på folkespråket. Flere av de faste leddene i gudstjeneste var også formet som salmer, <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">f.eks. </del>gloria-leddet etter syndsbekjennelsen («Alene Gud i himmerik») og credo-leddet (trosbekjennelsen som en trossalme). Tendensen til å bruke salmene som (del av) de faste ledd var økende på 1600-tallet, og blir definitiv ved Kirkeritualet 1685 («salmemessen»).</div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>&#039;&#039;&#039;Salmebok&#039;&#039;&#039;, trykt samling med sangtekster til bruk i kirkens gudstjenester og ved de kirkelige handlinger (autorisert <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">salmebok</ins>) eller i privat andaktsliv. Den lutherske reformasjon la stor vekt på menighetssang på folkespråket. Flere av de faste leddene i gudstjeneste var også formet som salmer, <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">for eksempel </ins>gloria-leddet etter syndsbekjennelsen («Alene Gud i himmerik») og credo-leddet (trosbekjennelsen som en trossalme). Tendensen til å bruke salmene som (del av) de faste ledd var økende på 1600-tallet, og blir definitiv ved Kirkeritualet 1685 («salmemessen»).</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr> <tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Den første felles <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">s. </del>i Danmark–Norge var Hans Thomissøns Den danske Psalmebog (1. utg. 1569, autorisert <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">s.å.</del>). En rekke <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">utg. </del>og andre <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">s. </del>var også i omløp på 1600-tallet. Thomissøns <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">s. </del>ble avløst av Thomas Kingos Dend Forordnede Ny Kirke-Psalme-Bog, utgitt og autorisert i 1699. Nye fromhetsretninger på 1700-tallet skapte behov for nye <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">s</del>. Særlig viktige ble Ove Høegh Guldbergs og Ludvig Harboes <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">s. </del>(Guldbergs s. 1778), som ble mye brukt i Norge, og Evangelisk-christelig Psalmebog (utgitt og autorisert 1798). <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">Res. </del>31/10 1800 ga menighetene frihet i valg av <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">s. </del>I tillegg til Kingos, Guldbergs og evangelisk-kr. <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">s. </del>var derfor en rekke andre <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">s. </del>brukt utover på 1800-tallet, inntil M.B. Landstads <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">Kirkesalme¬bog </del>etter hvert ble den dominerende (autorisert ved <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">kgl. resol. </del>16/10 1869).  </div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Den første felles <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">salmebok </ins>i Danmark–Norge var Hans Thomissøns Den danske Psalmebog (1. utg. 1569, autorisert <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">samme år</ins>). En rekke <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">utgaver </ins>og andre <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">salmebøker </ins>var også i omløp på 1600-tallet. Thomissøns <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">salmebok </ins>ble avløst av Thomas Kingos Dend Forordnede Ny Kirke-Psalme-Bog, utgitt og autorisert i 1699. Nye fromhetsretninger på 1700-tallet skapte behov for nye <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">salmebøker</ins>. Særlig viktige ble Ove Høegh Guldbergs og Ludvig Harboes <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">salmebøker </ins>(Guldbergs s. 1778), som ble mye brukt i Norge, og Evangelisk-christelig Psalmebog (utgitt og autorisert 1798). <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">Reskript </ins>31/10 1800 ga menighetene frihet i valg av <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">salmebok </ins>I tillegg til Kingos, Guldbergs og evangelisk-kr. <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">salmebok </ins>var derfor en rekke andre <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">salmebøker </ins>brukt utover på 1800-tallet, inntil M.B. Landstads <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">Kirkesalmebog </ins>etter hvert ble den dominerende (autorisert ved <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">kongelig resolusjon </ins>16/10 1869).  </div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr> <tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>I folketradisjonen var <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">s. </del>vern mot onde krefter; særlig kunne <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">s. </del>og <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">s.blader </del>legges hos udøpte barn som beskyttelse. A.B.A.</div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>I folketradisjonen var <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">salmebøker </ins>vern mot onde krefter; særlig kunne <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">salmebøker </ins>og <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">salmeblader </ins>legges hos udøpte barn som beskyttelse. A.B.A.</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>{{nhl}}</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>{{nhl}}</div></td></tr> </table>

Marthe Glad https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Leksikon:Salmebok&diff=32077&oldid=prev 2008-06-16T12:50:23Z

<p>Ny side: &#039;&#039;&#039;Salmebok&#039;&#039;&#039;, trykt samling med sangtekster til bruk i kirkens gudstjenester og ved de kirkelige handlinger (autorisert s.) eller i privat andaktsliv. Den lutherske reformasjon la stor ve...</p> <p><b>Ny side</b></p><div>&#039;&#039;&#039;Salmebok&#039;&#039;&#039;, trykt samling med sangtekster til bruk i kirkens gudstjenester og ved de kirkelige handlinger (autorisert s.) eller i privat andaktsliv. Den lutherske reformasjon la stor vekt på menighetssang på folkespråket. Flere av de faste leddene i gudstjeneste var også formet som salmer, f.eks. gloria-leddet etter syndsbekjennelsen («Alene Gud i himmerik») og credo-leddet (trosbekjennelsen som en trossalme). Tendensen til å bruke salmene som (del av) de faste ledd var økende på 1600-tallet, og blir definitiv ved Kirkeritualet 1685 («salmemessen»).<br /> <br /> Den første felles s. i Danmark–Norge var Hans Thomissøns Den danske Psalmebog (1. utg. 1569, autorisert s.å.). En rekke utg. og andre s. var også i omløp på 1600-tallet. Thomissøns s. ble avløst av Thomas Kingos Dend Forordnede Ny Kirke-Psalme-Bog, utgitt og autorisert i 1699. Nye fromhetsretninger på 1700-tallet skapte behov for nye s. Særlig viktige ble Ove Høegh Guldbergs og Ludvig Harboes s. (Guldbergs s. 1778), som ble mye brukt i Norge, og Evangelisk-christelig Psalmebog (utgitt og autorisert 1798). Res. 31/10 1800 ga menighetene frihet i valg av s. I tillegg til Kingos, Guldbergs og evangelisk-kr. s. var derfor en rekke andre s. brukt utover på 1800-tallet, inntil M.B. Landstads Kirkesalme¬bog etter hvert ble den dominerende (autorisert ved kgl. resol. 16/10 1869). <br /> <br /> I folketradisjonen var s. vern mot onde krefter; særlig kunne s. og s.blader legges hos udøpte barn som beskyttelse. A.B.A.<br /> <br /> {{nhl}}</div>

Marthe Glad