Leksikon:Sameie - Sideversjonshistorikk

Cnyborgbot: Robot: Legger til {{Bm}}

2024-03-12T15:08:40Z

Robot: Legger til {{Bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mar. 2024 kl. 15:08
Linje 8:		Linje 8:

	{{nhl}}		{{nhl}}
			{{Bm}}

	[[Kategori:Eiendomsforhold\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Eiendomsforhold\|{{PAGENAME}}]]

Hanne Lillevold: Kategori endret.

2011-11-11T13:42:06Z

Kategori endret.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. nov. 2011 kl. 13:42
Linje 9:		Linje 9:
	{{nhl}}		{{nhl}}

	[[Kategori:~~Eiendom~~\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Eiendomsforhold\|{{PAGENAME}}]]

Ida Tolgensbakk: Skrevet forkortelser helt ut og lenket.

2009-07-22T07:58:26Z

Skrevet forkortelser helt ut og lenket.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. jul. 2009 kl. 07:58
Linje 1:		Linje 1:
	'''Sameie''', ''jordsameie'', det forhold at et område hører til flere bruk på en slik måte at hvert enkelt bruk eier en tenkt andel. Selve området kalles også et sameie. Eldre lover har få bestemmelser om sameie, selv om ordningen kan være av høy alder. [[C.5. no. lov]] (3–12–15) sier at om flere har skog eller mark felles, skal ingen bruke mer enn hans lodd kan tåle. Utskiftning kan gjøres etter vanlige regler. Senere lovgivning har vesentlig behandlet oppløsning av sameiet (se ''[[Leksikon:utskiftning\|utskiftning]]''), og særskilt lov om sameier kom først i 1965. Se ellers ''[[Leksikon:allmenning\|allmenning]]''.		'''Sameie''', ''jordsameie'', det forhold at et område hører til flere bruk på en slik måte at hvert enkelt bruk eier en tenkt andel. Selve området kalles også et sameie. Eldre lover har få bestemmelser om sameie, selv om ordningen kan være av høy alder. [[C.5. no. lov]] (3–12–15) sier at om flere har skog eller mark felles, skal ingen bruke mer enn hans lodd kan tåle. Utskiftning kan gjøres etter vanlige regler. Senere lovgivning har vesentlig behandlet oppløsning av sameiet (se ''[[Leksikon:utskiftning\|utskiftning]]''), og særskilt lov om sameier kom først i 1965. Se ellers ''[[Leksikon:allmenning\|allmenning]]''.

	Sameie er oftest utmark, og det kan omfatte fra et par bruk på en matrikkelgård til hele bygdelag. Det som det har vært knapphet på i sameie, og det som har fått kommersiell betydning, er gjerne blitt nøye utskiftet eller delt; annet har ligget i fellesskap. Ulike framgangsmåter er kjent: ~~utslåtter~~ har gått på omgang (årbytte), brukerne har fått hver sine treslag, eller skogen (~~dvs.~~ trærne) er utskiftet i ~~teiger~~, ofte også lyng- og torvmark, mens grunnen forblir sameid og brukes til felles beite. Der beitet var knapt, har skylda på hvert enkelt bruk avgjort hvor mange dyr det fikk sende på beite, og plikten til å gjete har vært fordelt etter samme målestokk. Tangstrender og fiske, eggvær og moltemyrer har vært behandlet på ulike måter, jakt har for det meste vært felles. Det allmenne delingsgrunnlaget er skatteskylda fra før 1836, men andre forholdstall er også brukt. Tømmerskog i sameie har stundom vært solgt fra til utenforstående (uten at grunnen fulgte med), likeledes beiteretter. Bortleie av sameierettigheter (seter, beite, fiske, jakt) har fått større omfang i senere tid.		Sameie er oftest utmark, og det kan omfatte fra et par bruk på en [[matrikkelgård]] til hele bygdelag. Det som det har vært knapphet på i sameie, og det som har fått kommersiell betydning, er gjerne blitt nøye utskiftet eller delt; annet har ligget i fellesskap. Ulike framgangsmåter er kjent: [[utslått]]er har gått på omgang (''[[Leksikon:Årbytte\|årbytte]]''), brukerne har fått hver sine treslag, eller skogen (det vil si trærne) er utskiftet i [[Leksikon:Teig\|teig]]er, ofte også lyng- og torvmark, mens grunnen forblir sameid og brukes til felles beite. Der beitet var knapt, har skylda på hvert enkelt bruk avgjort hvor mange dyr det fikk sende på beite, og plikten til å gjete har vært fordelt etter samme målestokk. Tangstrender og fiske, eggvær og moltemyrer har vært behandlet på ulike måter, jakt har for det meste vært felles. Det allmenne delingsgrunnlaget er skatteskylda fra før 1836, men andre forholdstall er også brukt. Tømmerskog i sameie har stundom vært solgt fra til utenforstående (uten at grunnen fulgte med), likeledes beiteretter. Bortleie av sameierettigheter (seter, beite, fiske, jakt) har fått større omfang i senere tid.

	Utskiftning har oppløst mange sameier og ofte forenklet bruksforholdene i andre. Over størstedelen av landet er sameie fremdeles vanlig, og er beholdt særlig av hensyn til felles beiting. Både i marka og begrepsmessig var det ofte vanskelig å skjelne mellom sameie og allmenning i eldre tid, og tallrike rettssaker er ført om dette (se ''[[Leksikon:allmenning\|allmenning]]'').		Utskiftning har oppløst mange sameier og ofte forenklet bruksforholdene i andre. Over størstedelen av landet er sameie fremdeles vanlig, og er beholdt særlig av hensyn til felles beiting. Både i marka og begrepsmessig var det ofte vanskelig å skjelne mellom sameie og allmenning i eldre tid, og tallrike rettssaker er ført om dette (se ''[[Leksikon:allmenning\|allmenning]]'').

Siri J på 5. sep. 2008 kl. 17:21

2008-09-05T17:21:37Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. sep. 2008 kl. 17:21
Linje 1:		Linje 1:
	'''Sameie''', jordsameie, det forhold at et område hører til flere bruk på en slik måte at hvert enkelt bruk eier en tenkt andel. Selve området kalles også et sameie. Eldre lover har få bestemmelser om sameie, selv om ordningen kan være av høy alder. C.5. no. lov (3–12–15) sier at om flere har skog eller mark felles, skal ingen bruke mer enn hans lodd kan tåle. Utskiftning kan gjøres etter vanlige regler. Senere lovgivning har vesentlig behandlet oppløsning av sameiet (se ''[[Leksikon:utskiftning\|utskiftning]]''), og særskilt lov om sameier kom først i 1965. Se ellers ''[[Leksikon:allmenning\|allmenning]]''.		'''Sameie''', ''jordsameie'', det forhold at et område hører til flere bruk på en slik måte at hvert enkelt bruk eier en tenkt andel. Selve området kalles også et sameie. Eldre lover har få bestemmelser om sameie, selv om ordningen kan være av høy alder. [[C.5. no. lov]] (3–12–15) sier at om flere har skog eller mark felles, skal ingen bruke mer enn hans lodd kan tåle. Utskiftning kan gjøres etter vanlige regler. Senere lovgivning har vesentlig behandlet oppløsning av sameiet (se ''[[Leksikon:utskiftning\|utskiftning]]''), og særskilt lov om sameier kom først i 1965. Se ellers ''[[Leksikon:allmenning\|allmenning]]''.

	Sameie er oftest utmark, og det kan omfatte fra et par bruk på en matrikkelgård til hele bygdelag. Det som det har vært knapphet på i sameie, og det som har fått kommersiell betydning, er gjerne blitt nøye utskiftet eller delt; annet har ligget i fellesskap. Ulike framgangsmåter er kjent: utslåtter har gått på omgang (årbytte), brukerne har fått hver sine treslag, eller skogen (dvs. trærne) er utskiftet i teiger, ofte også lyng- og torvmark, mens grunnen forblir sameid og brukes til felles beite. Der beitet var knapt, har skylda på hvert enkelt bruk avgjort hvor mange dyr det fikk sende på beite, og plikten til å gjete har vært fordelt etter samme målestokk. Tangstrender og fiske, eggvær og moltemyrer har vært behandlet på ulike måter, jakt har for det meste vært felles. Det allmenne delingsgrunnlaget er skatteskylda fra før 1836, men andre forholdstall er også brukt. Tømmerskog i sameie har stundom vært solgt fra til utenforstående (uten at grunnen fulgte med), likeledes beiteretter. Bortleie av sameierettigheter (seter, beite, fiske, jakt) har fått større omfang i senere tid.		Sameie er oftest utmark, og det kan omfatte fra et par bruk på en matrikkelgård til hele bygdelag. Det som det har vært knapphet på i sameie, og det som har fått kommersiell betydning, er gjerne blitt nøye utskiftet eller delt; annet har ligget i fellesskap. Ulike framgangsmåter er kjent: utslåtter har gått på omgang (årbytte), brukerne har fått hver sine treslag, eller skogen (dvs. trærne) er utskiftet i teiger, ofte også lyng- og torvmark, mens grunnen forblir sameid og brukes til felles beite. Der beitet var knapt, har skylda på hvert enkelt bruk avgjort hvor mange dyr det fikk sende på beite, og plikten til å gjete har vært fordelt etter samme målestokk. Tangstrender og fiske, eggvær og moltemyrer har vært behandlet på ulike måter, jakt har for det meste vært felles. Det allmenne delingsgrunnlaget er skatteskylda fra før 1836, men andre forholdstall er også brukt. Tømmerskog i sameie har stundom vært solgt fra til utenforstående (uten at grunnen fulgte med), likeledes beiteretter. Bortleie av sameierettigheter (seter, beite, fiske, jakt) har fått større omfang i senere tid.
Linje 8:		Linje 8:

	{{nhl}}		{{nhl}}

			[[Kategori:Eiendom\|{{PAGENAME}}]]

Marthe Glad på 29. aug. 2008 kl. 08:41

2008-08-29T08:41:27Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. aug. 2008 kl. 08:41
Linje 5:		Linje 5:
	Utskiftning har oppløst mange sameier og ofte forenklet bruksforholdene i andre. Over størstedelen av landet er sameie fremdeles vanlig, og er beholdt særlig av hensyn til felles beiting. Både i marka og begrepsmessig var det ofte vanskelig å skjelne mellom sameie og allmenning i eldre tid, og tallrike rettssaker er ført om dette (se ''[[Leksikon:allmenning\|allmenning]]'').		Utskiftning har oppløst mange sameier og ofte forenklet bruksforholdene i andre. Over størstedelen av landet er sameie fremdeles vanlig, og er beholdt særlig av hensyn til felles beiting. Både i marka og begrepsmessig var det ofte vanskelig å skjelne mellom sameie og allmenning i eldre tid, og tallrike rettssaker er ført om dette (se ''[[Leksikon:allmenning\|allmenning]]'').

	Det er svært ujevnt hva som finnes om de enkelte sameie i skriftlige kilder fra eldre tid. Opplysninger står spredt i rettsprotokollene, i tinglyste skjøter og kontrakter og i utskiftningsprotokollene. Instituttet for sammenlignende kulturforskning har samlet inn et stort tradisjonstilfang vedrørende sameie i forbindelse med sine gårdsundersøkelser. K.J.		Det er svært ujevnt hva som finnes om de enkelte sameie i skriftlige kilder fra eldre tid. Opplysninger står spredt i rettsprotokollene, i tinglyste skjøter og kontrakter og i utskiftningsprotokollene. Instituttet for sammenlignende kulturforskning har samlet inn et stort tradisjonstilfang vedrørende sameie i forbindelse med sine gårdsundersøkelser. {{sign\|K.J.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

Marthe Glad på 16. jul. 2008 kl. 12:18

2008-07-16T12:18:46Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. jul. 2008 kl. 12:18
Linje 1:		Linje 1:
	'''Sameie''', jordsameie, det forhold at et område hører til flere bruk på en slik måte at hvert enkelt bruk eier en tenkt andel. Selve området kalles også et s. Eldre lover har få bestemmelser om s., selv om ordningen kan være av høy alder. C.5. no. lov (3–12–15) sier at om flere har skog eller mark felles, skal ingen bruke mer enn hans lodd kan tåle. Utskiftning kan gjøres etter vanlige ~~reg¬ler~~. Senere lovgivning har vesentlig behandlet oppløsning av s. (se utskiftning), og særskilt lov om s. kom først i 1965. Se ellers allmenning.		'''Sameie''', jordsameie, det forhold at et område hører til flere bruk på en slik måte at hvert enkelt bruk eier en tenkt andel. Selve området kalles også et sameie. Eldre lover har få bestemmelser om sameie, selv om ordningen kan være av høy alder. C.5. no. lov (3–12–15) sier at om flere har skog eller mark felles, skal ingen bruke mer enn hans lodd kan tåle. Utskiftning kan gjøres etter vanlige regler. Senere lovgivning har vesentlig behandlet oppløsning av sameiet (se ''[[Leksikon:utskiftning\|utskiftning]]''), og særskilt lov om sameier kom først i 1965. Se ellers ''[[Leksikon:allmenning\|allmenning]]''.

	S. er oftest utmark, og det kan omfatte fra et par bruk på en matrikkelgård til hele bygdelag. Det som det har vært knapphet på i s., og det som har fått kommersiell betydning, er gjerne blitt nøye utskiftet eller delt; annet har ligget i fellesskap. Ulike framgangsmåter er kjent: utslåtter har gått på omgang (årbytte), brukerne har fått hver sine treslag, eller skogen (dvs. trærne) er utskiftet i teiger, ofte også lyng- og torvmark, mens grunnen forblir s. og brukes til felles beite. Der beitet var knapt, har skylda på hvert enkelt bruk avgjort hvor mange dyr det fikk sende på beite, og plikten til å gjete har vært fordelt etter samme målestokk. Tangstrender og fiske, eggvær og moltemyrer har vært behandlet på ulike måter, jakt har for det meste vært felles. Det allmenne delingsgrunnlaget er skatteskylda fra før 1836, men andre ~~forholds¬tall~~ er også brukt. Tømmerskog i s. har stundom vært solgt fra til utenforstående (uten at grunnen fulgte med), likeledes beiteretter. Bortleie av ~~s.rettigheter~~ (seter, beite, fiske, jakt) har fått større omfang i senere tid.		Sameie er oftest utmark, og det kan omfatte fra et par bruk på en matrikkelgård til hele bygdelag. Det som det har vært knapphet på i sameie, og det som har fått kommersiell betydning, er gjerne blitt nøye utskiftet eller delt; annet har ligget i fellesskap. Ulike framgangsmåter er kjent: utslåtter har gått på omgang (årbytte), brukerne har fått hver sine treslag, eller skogen (dvs. trærne) er utskiftet i teiger, ofte også lyng- og torvmark, mens grunnen forblir sameid og brukes til felles beite. Der beitet var knapt, har skylda på hvert enkelt bruk avgjort hvor mange dyr det fikk sende på beite, og plikten til å gjete har vært fordelt etter samme målestokk. Tangstrender og fiske, eggvær og moltemyrer har vært behandlet på ulike måter, jakt har for det meste vært felles. Det allmenne delingsgrunnlaget er skatteskylda fra før 1836, men andre forholdstall er også brukt. Tømmerskog i sameie har stundom vært solgt fra til utenforstående (uten at grunnen fulgte med), likeledes beiteretter. Bortleie av sameierettigheter (seter, beite, fiske, jakt) har fått større omfang i senere tid.

	Utskiftning har oppløst mange s. og ofte forenklet bruksforholdene i andre. Over størstedelen av landet er s. fremdeles vanlig, og er beholdt særlig av hensyn til felles beiting. Både i marka og begrepsmessig var det ofte vanskelig å skjelne mellom s. og allmenning i eldre tid, og tallrike rettssaker er ført om dette (se allmenning).		Utskiftning har oppløst mange sameier og ofte forenklet bruksforholdene i andre. Over størstedelen av landet er sameie fremdeles vanlig, og er beholdt særlig av hensyn til felles beiting. Både i marka og begrepsmessig var det ofte vanskelig å skjelne mellom sameie og allmenning i eldre tid, og tallrike rettssaker er ført om dette (se ''[[Leksikon:allmenning\|allmenning]]'').

	Det er svært ujevnt hva som finnes om de enkelte s. i skriftlige kilder fra eldre tid. Opplysninger står spredt i rettsprotokollene, i tinglyste skjøter og kontrakter og i utskiftningsprotokollene. Instituttet for sammenlignende kulturforskning har samlet inn et stort tradisjonstilfang ~~vedr. s.~~ i forbindelse med sine gårdsundersøkelser. K.J.		Det er svært ujevnt hva som finnes om de enkelte sameie i skriftlige kilder fra eldre tid. Opplysninger står spredt i rettsprotokollene, i tinglyste skjøter og kontrakter og i utskiftningsprotokollene. Instituttet for sammenlignende kulturforskning har samlet inn et stort tradisjonstilfang vedrørende sameie i forbindelse med sine gårdsundersøkelser. K.J.

	{{nhl}}		{{nhl}}

Marthe Glad: Ny side: '''Sameie''', jordsameie, det forhold at et område hører til flere bruk på en slik måte at hvert enkelt bruk eier en tenkt andel. Selve området kalles også et s. Eldre lover har få b...

2008-06-16T13:13:22Z

Ny side: '''Sameie''', jordsameie, det forhold at et område hører til flere bruk på en slik måte at hvert enkelt bruk eier en tenkt andel. Selve området kalles også et s. Eldre lover har få b...

Ny side

'''Sameie''', jordsameie, det forhold at et område hører til flere bruk på en slik måte at hvert enkelt bruk eier en tenkt andel. Selve området kalles også et s. Eldre lover har få bestemmelser om s., selv om ordningen kan være av høy alder. C.5. no. lov (3–12–15) sier at om flere har skog eller mark felles, skal ingen bruke mer enn hans lodd kan tåle. Utskiftning kan gjøres etter vanlige reg¬ler. Senere lovgivning har vesentlig behandlet oppløsning av s. (se utskiftning), og særskilt lov om s. kom først i 1965. Se ellers allmenning.

S. er oftest utmark, og det kan omfatte fra et par bruk på en matrikkelgård til hele bygdelag. Det som det har vært knapphet på i s., og det som har fått kommersiell betydning, er gjerne blitt nøye utskiftet eller delt; annet har ligget i fellesskap. Ulike framgangsmåter er kjent: utslåtter har gått på omgang (årbytte), brukerne har fått hver sine treslag, eller skogen (dvs. trærne) er utskiftet i teiger, ofte også lyng- og torvmark, mens grunnen forblir s. og brukes til felles beite. Der beitet var knapt, har skylda på hvert enkelt bruk avgjort hvor mange dyr det fikk sende på beite, og plikten til å gjete har vært fordelt etter samme målestokk. Tangstrender og fiske, eggvær og moltemyrer har vært behandlet på ulike måter, jakt har for det meste vært felles. Det allmenne delingsgrunnlaget er skatteskylda fra før 1836, men andre forholds¬tall er også brukt. Tømmerskog i s. har stundom vært solgt fra til utenforstående (uten at grunnen fulgte med), likeledes beiteretter. Bortleie av s.rettigheter (seter, beite, fiske, jakt) har fått større omfang i senere tid.

Utskiftning har oppløst mange s. og ofte forenklet bruksforholdene i andre. Over størstedelen av landet er s. fremdeles vanlig, og er beholdt særlig av hensyn til felles beiting. Både i marka og begrepsmessig var det ofte vanskelig å skjelne mellom s. og allmenning i eldre tid, og tallrike rettssaker er ført om dette (se allmenning).

Det er svært ujevnt hva som finnes om de enkelte s. i skriftlige kilder fra eldre tid. Opplysninger står spredt i rettsprotokollene, i tinglyste skjøter og kontrakter og i utskiftningsprotokollene. Instituttet for sammenlignende kulturforskning har samlet inn et stort tradisjonstilfang vedr. s. i forbindelse med sine gårdsundersøkelser. K.J.

{{nhl}}