Leksikon:Sending - Sideversjonshistorikk

Cnyborgbot: Robot: Legger til {{Bm}}

2024-03-12T15:11:11Z

Robot: Legger til {{Bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mar. 2024 kl. 15:11
Linje 5:		Linje 5:

	{{nhl}}		{{nhl}}
			{{Bm}}

	[[Kategori:Skikker og ritualer\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Skikker og ritualer\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:Gaver\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Gaver\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:Sjukdommer\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Sjukdommer\|{{PAGENAME}}]]

Siri Iversen: -

2018-08-09T08:01:01Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. aug. 2018 kl. 08:01
Linje 1:		Linje 1:
	~~{{thumb\|No-nb digibok 2014010838007 0401 1.jpg\|Fønne-kurv fra Sørum i Ski kommune\|Fra østlid: Kråkstad bygdebok b.1., 1929}}~~'''Sending'''. Skikken med at naboer innenfor belaget og [[Slekt\|skyldfolk]] hadde med seg forskjellige slags matvarer når de for i gjestebud er kjent helt fra [[middelalderen]]. [[Bryllup]], [[barsel]], [[gravøl]] og julegilde bar derfor preg av å være sammenskuddslag. Matvarene, sendingen, var opprinnelig en hjelp til den som holdt gjestebudet, men fortsatte også etter at mathjelp ikke lenger var nødvendig. Sendingen antok derfor karakter av å være en symbolsk gave; det kunne være en kake, et grautspann og liknende, og sending ble en fast og formalisert del av gjestebudsskikken i Norge. Sendingsskikken har mange forskjellige lokale navn: nysto, nøring, fone, fón, forn, fønn, folna, bening, beining og bæring. {{sign\|S.I.}}<br />		'''Sending'''. Skikken med at naboer innenfor belaget og [[Slekt\|skyldfolk]] hadde med seg forskjellige slags matvarer når de for i gjestebud er kjent helt fra [[middelalderen]]. [[Bryllup]], [[barsel]], [[gravøl]] og julegilde bar derfor preg av å være sammenskuddslag. Matvarene, sendingen, var opprinnelig en hjelp til den som holdt gjestebudet, men fortsatte også etter at mathjelp ikke lenger var nødvendig. Sendingen antok derfor karakter av å være en symbolsk gave; det kunne være en kake, et grautspann og liknende, og sending ble en fast og formalisert del av gjestebudsskikken i Norge. Sendingsskikken har mange forskjellige lokale navn: nysto, nøring, fone, fón, forn, fønn, folna, bening, beining og bæring. {{sign\|S.I.}}<br />

	'''II.''' Folkelig sykdomsbetegnelse med om lag samme betydningsinnhold som ''[[Leksikon:Kast\|kast]]'' og ''[[Leksikon:skot\|skot]]'' (se dette). {{sign\|S.I.}}		'''II.''' Folkelig sykdomsbetegnelse med om lag samme betydningsinnhold som ''[[Leksikon:Kast\|kast]]'' og ''[[Leksikon:skot\|skot]]'' (se dette). {{sign\|S.I.}}

Siri Iversen: korrigering

2016-05-10T13:22:39Z

korrigering

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. mai 2016 kl. 13:22
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|~~Fil:~~No-nb digibok 2014010838007 0401 1.jpg\|Fønne-kurv fra Sørum i Ski kommune\|Fra østlid: Kråkstad bygdebok b.1., 1929}}'''Sending'''. Skikken med at naboer innenfor belaget og [[Slekt\|skyldfolk]] hadde med seg forskjellige slags matvarer når de for i gjestebud er kjent helt fra [[middelalderen]]. [[Bryllup]], [[barsel]], [[gravøl]] og julegilde bar derfor preg av å være sammenskuddslag. Matvarene, sendingen, var opprinnelig en hjelp til den som holdt gjestebudet, men fortsatte også etter at mathjelp ikke lenger var nødvendig. Sendingen antok derfor karakter av å være en symbolsk gave; det kunne være en kake, et grautspann og liknende, og sending ble en fast og formalisert del av gjestebudsskikken i Norge. Sendingsskikken har mange forskjellige lokale navn: nysto, nøring, fone, fón, forn, fønn, folna, bening, beining og bæring. {{sign\|S.I.}}<br />		{{thumb\|No-nb digibok 2014010838007 0401 1.jpg\|Fønne-kurv fra Sørum i Ski kommune\|Fra østlid: Kråkstad bygdebok b.1., 1929}}'''Sending'''. Skikken med at naboer innenfor belaget og [[Slekt\|skyldfolk]] hadde med seg forskjellige slags matvarer når de for i gjestebud er kjent helt fra [[middelalderen]]. [[Bryllup]], [[barsel]], [[gravøl]] og julegilde bar derfor preg av å være sammenskuddslag. Matvarene, sendingen, var opprinnelig en hjelp til den som holdt gjestebudet, men fortsatte også etter at mathjelp ikke lenger var nødvendig. Sendingen antok derfor karakter av å være en symbolsk gave; det kunne være en kake, et grautspann og liknende, og sending ble en fast og formalisert del av gjestebudsskikken i Norge. Sendingsskikken har mange forskjellige lokale navn: nysto, nøring, fone, fón, forn, fønn, folna, bening, beining og bæring. {{sign\|S.I.}}<br />

	'''II.''' Folkelig sykdomsbetegnelse med om lag samme betydningsinnhold som ''[[Leksikon:Kast\|kast]]'' og ''[[Leksikon:skot\|skot]]'' (se dette). {{sign\|S.I.}}		'''II.''' Folkelig sykdomsbetegnelse med om lag samme betydningsinnhold som ''[[Leksikon:Kast\|kast]]'' og ''[[Leksikon:skot\|skot]]'' (se dette). {{sign\|S.I.}}

Siri Iversen: satt inn bilde

2016-05-10T13:22:24Z

satt inn bilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. mai 2016 kl. 13:22
Linje 1:		Linje 1:
	'''Sending'''. Skikken med at naboer innenfor belaget og [[Slekt\|skyldfolk]] hadde med seg forskjellige slags matvarer når de for i gjestebud er kjent helt fra [[middelalderen]]. [[Bryllup]], [[barsel]], [[gravøl]] og julegilde bar derfor preg av å være sammenskuddslag. Matvarene, sendingen, var opprinnelig en hjelp til den som holdt gjestebudet, men fortsatte også etter at mathjelp ikke lenger var nødvendig. Sendingen antok derfor karakter av å være en symbolsk gave; det kunne være en kake, et grautspann og liknende, og sending ble en fast og formalisert del av gjestebudsskikken i Norge. Sendingsskikken har mange forskjellige lokale navn: nysto, nøring, fone, fón, forn, fønn, folna, bening, beining og bæring. {{sign\|S.I.}}<br />		{{thumb\|Fil:No-nb digibok 2014010838007 0401 1.jpg\|Fønne-kurv fra Sørum i Ski kommune\|Fra østlid: Kråkstad bygdebok b.1., 1929}}'''Sending'''. Skikken med at naboer innenfor belaget og [[Slekt\|skyldfolk]] hadde med seg forskjellige slags matvarer når de for i gjestebud er kjent helt fra [[middelalderen]]. [[Bryllup]], [[barsel]], [[gravøl]] og julegilde bar derfor preg av å være sammenskuddslag. Matvarene, sendingen, var opprinnelig en hjelp til den som holdt gjestebudet, men fortsatte også etter at mathjelp ikke lenger var nødvendig. Sendingen antok derfor karakter av å være en symbolsk gave; det kunne være en kake, et grautspann og liknende, og sending ble en fast og formalisert del av gjestebudsskikken i Norge. Sendingsskikken har mange forskjellige lokale navn: nysto, nøring, fone, fón, forn, fønn, folna, bening, beining og bæring. {{sign\|S.I.}}<br />

	'''II.''' Folkelig sykdomsbetegnelse med om lag samme betydningsinnhold som ''[[Leksikon:Kast\|kast]]'' og ''[[Leksikon:skot\|skot]]'' (se dette). {{sign\|S.I.}}		'''II.''' Folkelig sykdomsbetegnelse med om lag samme betydningsinnhold som ''[[Leksikon:Kast\|kast]]'' og ''[[Leksikon:skot\|skot]]'' (se dette). {{sign\|S.I.}}

Ida Tolgensbakk: Kategorikorrigering.

2010-12-07T10:04:15Z

Kategorikorrigering.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. des. 2010 kl. 10:04
Linje 6:		Linje 6:
	{{nhl}}		{{nhl}}

	[[Kategori:Skikker\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Skikker og ritualer\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:Gaver\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Gaver\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:Sjukdommer\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Sjukdommer\|{{PAGENAME}}]]

Ida Tolgensbakk: luft

2010-12-07T09:58:53Z

luft

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. des. 2010 kl. 09:58
Linje 1:		Linje 1:
	'''Sending'''. Skikken med at naboer innenfor belaget og [[Slekt\|skyldfolk]] hadde med seg forskjellige slags matvarer når de for i gjestebud er kjent helt fra [[middelalderen]]. [[Bryllup]], [[barsel]], [[gravøl]] og julegilde bar derfor preg av å være sammenskuddslag. Matvarene, sendingen, var opprinnelig en hjelp til den som holdt gjestebudet, men fortsatte også etter at mathjelp ikke lenger var nødvendig. Sendingen antok derfor karakter av å være en symbolsk gave; det kunne være en kake, et grautspann og liknende, og sending ble en fast og formalisert del av gjestebudsskikken i Norge. Sendingsskikken har mange forskjellige lokale navn: nysto, nøring, fone, fón, forn, fønn, folna, bening, beining og bæring. {{sign\|S.I.}}<br />		'''Sending'''. Skikken med at naboer innenfor belaget og [[Slekt\|skyldfolk]] hadde med seg forskjellige slags matvarer når de for i gjestebud er kjent helt fra [[middelalderen]]. [[Bryllup]], [[barsel]], [[gravøl]] og julegilde bar derfor preg av å være sammenskuddslag. Matvarene, sendingen, var opprinnelig en hjelp til den som holdt gjestebudet, men fortsatte også etter at mathjelp ikke lenger var nødvendig. Sendingen antok derfor karakter av å være en symbolsk gave; det kunne være en kake, et grautspann og liknende, og sending ble en fast og formalisert del av gjestebudsskikken i Norge. Sendingsskikken har mange forskjellige lokale navn: nysto, nøring, fone, fón, forn, fønn, folna, bening, beining og bæring. {{sign\|S.I.}}<br />

	'''II.''' Folkelig sykdomsbetegnelse med om lag samme betydningsinnhold som ''[[Leksikon:Kast\|kast]]'' og ''[[Leksikon:skot\|skot]]'' (se dette). {{sign\|S.I.}}		'''II.''' Folkelig sykdomsbetegnelse med om lag samme betydningsinnhold som ''[[Leksikon:Kast\|kast]]'' og ''[[Leksikon:skot\|skot]]'' (se dette). {{sign\|S.I.}}

Ida Tolgensbakk: Kategorisert.

2009-12-29T10:54:52Z

Kategorisert.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. des. 2009 kl. 10:54
Linje 1:		Linje 1:
	'''Sending'''. Skikken med at naboer innenfor belaget og [[Slekt\|skyldfolk]] hadde med seg forskjellige slags matvarer når de for i gjestebud er kjent helt fra [[middelalderen]]. [[Bryllup]], [[barsel]], [[gravøl]] og julegilde bar derfor preg av å være sammenskuddslag. Matvarene, sendingen, var opprinnelig en hjelp til den som holdt gjestebudet, men fortsatte også etter at mathjelp ikke lenger var nødvendig. Sendingen antok derfor karakter av å være en symbolsk gave; det kunne være en kake, et grautspann og liknende, og sending ble en fast og formalisert del av gjestebudsskikken i Norge. Sendingsskikken har mange forskjellige lokale navn: nysto, nøring, fone, fón, forn, fønn, folna, bening, beining og bæring. {{sign\|S.I.}}		'''Sending'''. Skikken med at naboer innenfor belaget og [[Slekt\|skyldfolk]] hadde med seg forskjellige slags matvarer når de for i gjestebud er kjent helt fra [[middelalderen]]. [[Bryllup]], [[barsel]], [[gravøl]] og julegilde bar derfor preg av å være sammenskuddslag. Matvarene, sendingen, var opprinnelig en hjelp til den som holdt gjestebudet, men fortsatte også etter at mathjelp ikke lenger var nødvendig. Sendingen antok derfor karakter av å være en symbolsk gave; det kunne være en kake, et grautspann og liknende, og sending ble en fast og formalisert del av gjestebudsskikken i Norge. Sendingsskikken har mange forskjellige lokale navn: nysto, nøring, fone, fón, forn, fønn, folna, bening, beining og bæring. {{sign\|S.I.}}<br />
	'''II.''' Folkelig sykdomsbetegnelse med om lag samme betydningsinnhold som ''[[Leksikon:Kast\|kast]]'' og ''[[Leksikon:skot\|skot]]'' (se dette). {{sign\|S.I.}}		'''II.''' Folkelig sykdomsbetegnelse med om lag samme betydningsinnhold som ''[[Leksikon:Kast\|kast]]'' og ''[[Leksikon:skot\|skot]]'' (se dette). {{sign\|S.I.}}

Linje 5:		Linje 5:
	{{nhl}}		{{nhl}}

			[[Kategori:Skikker\|{{PAGENAME}}]]
			[[Kategori:Gaver\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:Sjukdommer\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Sjukdommer\|{{PAGENAME}}]]
	~~[[Kategori:Gaver\|{{PAGENAME}}]]~~

Ida Tolgensbakk: Fjernet kateogori.

2009-11-23T13:58:51Z

Fjernet kateogori.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. nov. 2009 kl. 13:58
Linje 5:		Linje 5:
	{{nhl}}		{{nhl}}

	~~[[Kategori:Samfunn\|{{PAGENAME}}]]~~
	[[Kategori:Sjukdommer\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Sjukdommer\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:Gaver\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Gaver\|{{PAGENAME}}]]

Ida Tolgensbakk: Pirk.

2009-10-27T12:13:29Z

Pirk.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. okt. 2009 kl. 12:13
Linje 1:		Linje 1:
	'''Sending'''. Skikken med at naboer innenfor belaget og [[Slekt\|skyldfolk]] hadde med seg forskjellige slags matvarer når de for i gjestebud er kjent helt fra [[middelalderen]]. [[Bryllup]], [[barsel]], [[gravøl]] og julegilde bar derfor preg av å være sammenskuddslag. Matvarene, sendingen, var opprinnelig en hjelp til den som holdt gjestebudet, men fortsatte også etter at mathjelp ikke lenger var nødvendig. Sendingen antok derfor karakter av å være en symbolsk gave; det kunne være en kake, et grautspann og liknende, og sending ble en fast og formalisert del av gjestebudsskikken i Norge. Sendingsskikken har mange forskjellige lokale navn: nysto, nøring, fone, fón, forn, fønn, folna, bening, beining og bæring. {{sign\|S.I.}}		'''Sending'''. Skikken med at naboer innenfor belaget og [[Slekt\|skyldfolk]] hadde med seg forskjellige slags matvarer når de for i gjestebud er kjent helt fra [[middelalderen]]. [[Bryllup]], [[barsel]], [[gravøl]] og julegilde bar derfor preg av å være sammenskuddslag. Matvarene, sendingen, var opprinnelig en hjelp til den som holdt gjestebudet, men fortsatte også etter at mathjelp ikke lenger var nødvendig. Sendingen antok derfor karakter av å være en symbolsk gave; det kunne være en kake, et grautspann og liknende, og sending ble en fast og formalisert del av gjestebudsskikken i Norge. Sendingsskikken har mange forskjellige lokale navn: nysto, nøring, fone, fón, forn, fønn, folna, bening, beining og bæring. {{sign\|S.I.}}
			'''II.''' Folkelig sykdomsbetegnelse med om lag samme betydningsinnhold som ''[[Leksikon:Kast\|kast]]'' og ''[[Leksikon:skot\|skot]]'' (se dette). {{sign\|S.I.}}
	'''II.''' Folkelig sykdomsbetegnelse med om lag samme betydningsinnhold som [[Leksikon:Kast\|kast]] og ''[[Leksikon:skot\|skot]]'' (se dette). {{sign\|S.I.}}

Ida Tolgensbakk: Lagt til kategori.

2009-07-23T08:06:38Z

Lagt til kategori.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. jul. 2009 kl. 08:06
Linje 1:		Linje 1:
	'''Sending'''. Skikken med at naboer innenfor belaget og skyldfolk hadde med seg forskjellige slags matvarer når de for i gjestebud er kjent helt fra middelalderen. Bryllup, barsel, gravøl og julegilde bar derfor preg av å være sammenskuddslag. Matvarene, sendingen, var opprinnelig en hjelp til den som holdt gjestebudet, men fortsatte også etter at mathjelp ikke lenger var nødvendig. Sendingen antok derfor karakter av å være en symbolsk gave; det kunne være en kake, et grautspann ~~o.l.~~, og sending ble en fast og formalisert del av gjestebudsskikken i Norge. Sendingsskikken har mange forskjellige lokale navn: nysto, nøring, fone, fón, forn, fønn, folna, bening, beining og bæring. {{sign\|S.I.}}		'''Sending'''. Skikken med at naboer innenfor belaget og [[Slekt\|skyldfolk]] hadde med seg forskjellige slags matvarer når de for i gjestebud er kjent helt fra [[middelalderen]]. [[Bryllup]], [[barsel]], [[gravøl]] og julegilde bar derfor preg av å være sammenskuddslag. Matvarene, sendingen, var opprinnelig en hjelp til den som holdt gjestebudet, men fortsatte også etter at mathjelp ikke lenger var nødvendig. Sendingen antok derfor karakter av å være en symbolsk gave; det kunne være en kake, et grautspann og liknende, og sending ble en fast og formalisert del av gjestebudsskikken i Norge. Sendingsskikken har mange forskjellige lokale navn: nysto, nøring, fone, fón, forn, fønn, folna, bening, beining og bæring. {{sign\|S.I.}}

	'''II.''' Folkelig sykdomsbetegnelse med om lag samme betydningsinnhold som kast og ''[[Leksikon:skot\|skot]]'' (~~s.d.~~). {{sign\|S.I.}}		'''II.''' Folkelig sykdomsbetegnelse med om lag samme betydningsinnhold som [[Leksikon:Kast\|kast]] og ''[[Leksikon:skot\|skot]]'' (se dette). {{sign\|S.I.}}


Linje 8:		Linje 8:
	[[Kategori:Samfunn\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Samfunn\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:Sjukdommer\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Sjukdommer\|{{PAGENAME}}]]
			[[Kategori:Gaver\|{{PAGENAME}}]]

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. des. 2009 kl. 10:54
Linje 1:		Linje 1:
	'''Sending'''. Skikken med at naboer innenfor belaget og [[Slekt\|skyldfolk]] hadde med seg forskjellige slags matvarer når de for i gjestebud er kjent helt fra [[middelalderen]]. [[Bryllup]], [[barsel]], [[gravøl]] og julegilde bar derfor preg av å være sammenskuddslag. Matvarene, sendingen, var opprinnelig en hjelp til den som holdt gjestebudet, men fortsatte også etter at mathjelp ikke lenger var nødvendig. Sendingen antok derfor karakter av å være en symbolsk gave; det kunne være en kake, et grautspann og liknende, og sending ble en fast og formalisert del av gjestebudsskikken i Norge. Sendingsskikken har mange forskjellige lokale navn: nysto, nøring, fone, fón, forn, fønn, folna, bening, beining og bæring. {{sign\|S.I.}}		'''Sending'''. Skikken med at naboer innenfor belaget og [[Slekt\|skyldfolk]] hadde med seg forskjellige slags matvarer når de for i gjestebud er kjent helt fra [[middelalderen]]. [[Bryllup]], [[barsel]], [[gravøl]] og julegilde bar derfor preg av å være sammenskuddslag. Matvarene, sendingen, var opprinnelig en hjelp til den som holdt gjestebudet, men fortsatte også etter at mathjelp ikke lenger var nødvendig. Sendingen antok derfor karakter av å være en symbolsk gave; det kunne være en kake, et grautspann og liknende, og sending ble en fast og formalisert del av gjestebudsskikken i Norge. Sendingsskikken har mange forskjellige lokale navn: nysto, nøring, fone, fón, forn, fønn, folna, bening, beining og bæring. {{sign\|S.I.}}<br />
	'''II.''' Folkelig sykdomsbetegnelse med om lag samme betydningsinnhold som ''[[Leksikon:Kast\|kast]]'' og ''[[Leksikon:skot\|skot]]'' (se dette). {{sign\|S.I.}}		'''II.''' Folkelig sykdomsbetegnelse med om lag samme betydningsinnhold som ''[[Leksikon:Kast\|kast]]'' og ''[[Leksikon:skot\|skot]]'' (se dette). {{sign\|S.I.}}

Linje 5:		Linje 5:
	{{nhl}}		{{nhl}}

			[[Kategori:Skikker\|{{PAGENAME}}]]
			[[Kategori:Gaver\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:Sjukdommer\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Sjukdommer\|{{PAGENAME}}]]
	~~[[Kategori:Gaver\|{{PAGENAME}}]]~~

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. jul. 2009 kl. 08:06
Linje 1:		Linje 1:
	'''Sending'''. Skikken med at naboer innenfor belaget og skyldfolk hadde med seg forskjellige slags matvarer når de for i gjestebud er kjent helt fra middelalderen. Bryllup, barsel, gravøl og julegilde bar derfor preg av å være sammenskuddslag. Matvarene, sendingen, var opprinnelig en hjelp til den som holdt gjestebudet, men fortsatte også etter at mathjelp ikke lenger var nødvendig. Sendingen antok derfor karakter av å være en symbolsk gave; det kunne være en kake, et grautspann ~~o.l.~~, og sending ble en fast og formalisert del av gjestebudsskikken i Norge. Sendingsskikken har mange forskjellige lokale navn: nysto, nøring, fone, fón, forn, fønn, folna, bening, beining og bæring. {{sign\|S.I.}}		'''Sending'''. Skikken med at naboer innenfor belaget og [[Slekt\|skyldfolk]] hadde med seg forskjellige slags matvarer når de for i gjestebud er kjent helt fra [[middelalderen]]. [[Bryllup]], [[barsel]], [[gravøl]] og julegilde bar derfor preg av å være sammenskuddslag. Matvarene, sendingen, var opprinnelig en hjelp til den som holdt gjestebudet, men fortsatte også etter at mathjelp ikke lenger var nødvendig. Sendingen antok derfor karakter av å være en symbolsk gave; det kunne være en kake, et grautspann og liknende, og sending ble en fast og formalisert del av gjestebudsskikken i Norge. Sendingsskikken har mange forskjellige lokale navn: nysto, nøring, fone, fón, forn, fønn, folna, bening, beining og bæring. {{sign\|S.I.}}

	'''II.''' Folkelig sykdomsbetegnelse med om lag samme betydningsinnhold som kast og ''[[Leksikon:skot\|skot]]'' (~~s.d.~~). {{sign\|S.I.}}		'''II.''' Folkelig sykdomsbetegnelse med om lag samme betydningsinnhold som [[Leksikon:Kast\|kast]] og ''[[Leksikon:skot\|skot]]'' (se dette). {{sign\|S.I.}}


Linje 8:		Linje 8:
	[[Kategori:Samfunn\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Samfunn\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:Sjukdommer\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Sjukdommer\|{{PAGENAME}}]]
			[[Kategori:Gaver\|{{PAGENAME}}]]