Leksikon:Skålvekt - Sideversjonshistorikk

Cnyborgbot: Robot: Legger til {{Bm}}

2024-03-12T15:19:42Z

Robot: Legger til {{Bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mar. 2024 kl. 15:19
Linje 23:		Linje 23:

	{{nhl}}		{{nhl}}
			{{Bm}}

	[[Kategori:Måleenheter\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Måleenheter\|{{PAGENAME}}]]

Cnyborg: Teksterstatting – «[[Kategori:Mål og vekt» til «[[Kategori:Måleenheter»

2023-05-22T07:27:26Z

Teksterstatting – «[[Kategori:Mål og vekt» til «[[Kategori:Måleenheter»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. mai 2023 kl. 07:27
Linje 24:		Linje 24:
	{{nhl}}		{{nhl}}

	[[Kategori:~~Mål og vekt~~\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Måleenheter\|{{PAGENAME}}]]

Olve Utne på 21. aug. 2014 kl. 09:39

2014-08-21T09:39:16Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. aug. 2014 kl. 09:39
Linje 24:		Linje 24:
	{{nhl}}		{{nhl}}

	[[Kategori:~~Vekt~~\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Mål og vekt\|{{PAGENAME}}]]

Ida Tolgensbakk: Skrevet forkortelser helt ut og lenket.

2009-07-28T12:24:12Z

Skrevet forkortelser helt ut og lenket.

Siri J: skilt ut fra annen artikkel, trenger fremdeles lenking/layout/kategorier etc.

2009-07-28T12:10:57Z

skilt ut fra annen artikkel, trenger fremdeles lenking/layout/kategorier etc.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. jul. 2009 kl. 12:10
Linje 1:		Linje 1:
	~~#REDIRECT~~ [[Leksikon:~~Skålpund~~]]		'''Skålvekt.'''

			'''I.''' Gull- og sølvvekt. I det gammelnorske ''[[Leksikon:skålpund\|skålpundsystemet]]'' var regnemåten: 1 ''[[Leksikon:mark\|mark]]'' = 8 ''[[Leksikon:øre\|øre]]'' = 24 ''[[Leksikon:ertug\|ertug]]er''. Etter A. Steinnes (''NK 30'' s. 89 ff.) var s.marken på 214,32 g (= 1 bismermark), 1 øre = 26,79 g og 1 ertug = 8,93 g. Mot slutten av middelalderen ble den norske skålpundmarken dessuten, etter mønster av den kølnske, delt i 16 lodd à 13,4 g = 1/2 øre = 1 1/2 ertug.

			Kølnsk vekt ble lagt til grunn for utmyntingen i Norge fra 1490-årene av (jf. ''[[Leksikon:lybsk myntregning\|lybsk myntregning]]''), og i 1514 ble denne vektstandarden påbudt brukt ved veiing av gull og sølv (jf. mark kølnsk). På¬budet ble gjentatt i 1541, og det synes som det nå fikk stor gjennomslagskraft. 1 pund kølnsk = 2 mark = 32 lodd à 4 kvintin à 4 ort. Det kølnske skålpundet var i begynnelsen av 1500-tallet trolig på ca. 460 g, men for 1500- og 1600-årene er det ellers vanlig å regne med en kølnsk mark på 233,85 g, dvs. 1 pund = 467,7 g, 1 lodd = 14,6 g, 1 kvintin = 3,65 g, 1 ort = 0,91 g.

			Forordn. 1. mai 1683 og 10. jan. 1698 fastslo at kølnsk vekt fremdeles skulle benyttes ved veiing av gull og sølv, og regulerte vekten slik at 17 pund kølnsk skulle tilsvare 16 alminnelige handelspund (se II nedenfor), dvs. 1 pund kølnsk = 470,35 g, delt i 2 mark à 235,175 g = 16 unser à 29,39 g = 32 lodd à 14,7 g, 1 lodd = 4 kvintin à 3,67 g = 16 ort à 0,92 g.

			Lov av 28. juli 1824 baserte fortsatt norsk sølvvekt på det kølnske pundet, som nå ble satt til 467,9885 g, dvs. 1 mark = 233,994 g, 1 unse = 29,25 g, 1 lodd = 14,62 g, 1 kvintin = 3,656 g, 1 ort = 0,914 g. Det ble dessuten foretatt en ytterligere oppdeling ved at 1 ort ble delt i 16 es (à 57,6 mg) à 16 gran (à 3,6 mg). Som gullvekt kunne kølnerpundet også være delt i 2 mark à 24 karat à 4 gran à 3 gren = 576 gren.

			'''II. '''Handelsvekt. Det gammelnorske skålpundet, som trolig var på 2 mark = 428,64 g, var etter kildene å dømme lite i bruk, men forekommer som vektenhet for krydder og trådsilke (NK 30 s. 92). I annen halvdel av 1500-tallet og det meste av 1600-tallet var det antagelig det kølnske pundet på 467,71 g som i regelen ble brukt som handelspund, men lybsk pund (487,71 g) og københavnsk pund kan kanskje ha vært anvendt i begrenset
			omfang.

			Ved forordn. 1. mai 1683 og 10. jan. 1698 ble det københavnske skålpundet lagt til grunn for handelsvekten. Det hadde tidligere ligget mellom 490 og 500 g, kanskje på ca. 496 g, men ble ved disse forordningene definert som vekten av 1/62 kubikkfot ferskvann. Ifølge senere beregninger skulle det svare til 499,75 g (P. Rasmussen: Mål og vægt s. 54). 1 pund = 2 mark à 249,88 g = 16 unser à 31,23 g = 32 lodd à 15,62 g = 128 kvintin à 3,9 g = 512 ort à 0,975 g. Handelsvekten var knyttet til bismervekt (s.d.) ved at 12 skålpund = 1 bismerpund, og til ''[[Leksikon:skippundvekt\|skippundvekt]]'' (s.d.) ved at 16 skålpund = 1 lispund.

			Lov av 28, juli 1824 medførte bare mindre justeringer. 1 handelspund på 498,112 g = 2 mark à 249,056 g = 32 lodd à 15,566 g = 128 kvintin à 3,89 g = 512 ort à 0,97 g, 1 ort = 16 es à 60,8 mg = 256 gran à 3,8 mg. 12 handelspund = 1 bismerpund = 3/4 lispund.

			Dette vektsystemet sto ved lag inntil Norge 20. mai 1875 tiltrådte den internasjonale meterkonvensjonen. I tiden som fulgte ble 1 handelspund i praksis regnet lik 1/2 kg.

			'''III.''' Medisinalvekt. Forordn. 1. mai 1683 og 10. jan. 1698 nevner apotekerpund uten å angi vekten. Regelen var at et slikt pund i 1600-årene veide ca. 3/4 skålpund (dvs. i Norge antagelig ca. 3/4 kølnsk pund), men kanskje var allerede på den tiden Nürnberg-pundet på 357,85 g tatt i bruk som særskilt medisinalpund. Etter forordn. 1683 og 1698 skulle medisinalvekt bare anvendes ved detaljomsetning av apotekervarer; for øvrig bruktes vanlig handelsvekt (se II ovenfor). Loven av 28. juli 1824 stadfestet bruken av Nürnberg-pundet som største enhet i medisinalvekten. Det ble nå regulert til 357,8452 g, og delt i 12 unser à 29,62 g = 96 drachmer à 3,727569 g = 288 skrupler à 1,242523 g = 5760 gran à 62,1 mg.

			Ved lov av 12. mai 1866 ble den eldre medisinalvekten avløst av gramvekt. {{sign\|H.W.}}

			{{nhl}}

			[[Kategori:Vekt\|{{PAGENAME}}]]

Cnyborg: Omdirigerer til Leksikon:Skålpund

2008-07-06T21:21:01Z

Omdirigerer til Leksikon:Skålpund

Ny side

#REDIRECT [[Leksikon:Skålpund]]

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. jul. 2009 kl. 12:24
Linje 1:		Linje 1:
	'''Skålvekt.'''		'''Skålvekt.'''

	'''I.''' Gull- og sølvvekt. I det gammelnorske ''[[Leksikon:skålpund\|skålpundsystemet]]'' var regnemåten: 1 ''[[Leksikon:mark\|mark]]'' = 8 ''[[Leksikon:øre\|øre]]'' = 24 ''[[Leksikon:ertug\|ertug]]er''. Etter A. Steinnes (''NK 30'' s. 89 ff.) var s.marken på 214,32 g (= 1 bismermark), 1 øre = 26,79 g og 1 ertug = 8,93 g. Mot slutten av middelalderen ble den norske skålpundmarken dessuten, etter mønster av den kølnske, delt i 16 lodd à 13,4 g = 1/2 øre = 1 1/2 ertug.		'''I.''' Gull- og sølvvekt. I det gammelnorske ''[[Leksikon:skålpund\|skålpundsystemet]]'' var regnemåten: 1 ''[[Leksikon:mark\|mark]]'' = 8 ''[[Leksikon:øre\|øre]]'' = 24 ''[[Leksikon:ertug\|ertug]]er''. Etter A. Steinnes (''NK 30'' s. 89 ff.) var s.marken på 214,32 g (= 1 bismermark), 1 øre = 26,79 g og 1 ertug = 8,93 g. Mot slutten av [[middelalderen]] ble den norske skålpundmarken dessuten, etter mønster av den kølnske, delt i 16 lodd à 13,4 g = 1/2 øre = 1 1/2 [[ertug]].

	Kølnsk vekt ble lagt til grunn for utmyntingen i Norge fra 1490-årene av (~~jf.~~ ''[[Leksikon:lybsk myntregning\|lybsk myntregning]]''), og i 1514 ble denne vektstandarden påbudt brukt ved veiing av gull og sølv (~~jf.~~ mark kølnsk). ~~På¬budet~~ ble gjentatt i 1541, og det synes som det nå fikk stor gjennomslagskraft. 1 pund kølnsk = 2 mark = 32 lodd à 4 kvintin à 4 ort. Det kølnske skålpundet var i begynnelsen av 1500-tallet trolig på ~~ca.~~ 460 g, men for 1500- og 1600-årene er det ellers vanlig å regne med en kølnsk mark på 233,85 g, ~~dvs.~~ 1 pund = 467,7 g, 1 lodd = 14,6 g, 1 kvintin = 3,65 g, 1 ort = 0,91 g.		Kølnsk vekt ble lagt til grunn for utmyntingen i Norge fra [[1490-årene]] av (jamfør ''[[Leksikon:lybsk myntregning\|lybsk myntregning]]''), og i [[1514]] ble denne vektstandarden påbudt brukt ved veiing av gull og sølv (jamfør [[Leksikon:Mark kølnsk\|mark kølnsk]]). Påbudet ble gjentatt i [[1541]], og det synes som det nå fikk stor gjennomslagskraft. 1 pund kølnsk = 2 mark = 32 lodd à 4 kvintin à 4 ort. Det kølnske skålpundet var i begynnelsen av [[1500-tallet]] trolig på cirka 460 g, men for 1500- og 1600-årene er det ellers vanlig å regne med en kølnsk mark på 233,85 g, det vil si 1 pund = 467,7 g, 1 lodd = 14,6 g, 1 kvintin = 3,65 g, 1 ort = 0,91 g.

	~~Forordn.~~ 1. mai 1683 og 10. ~~jan.~~ 1698 fastslo at kølnsk vekt fremdeles skulle benyttes ved veiing av gull og sølv, og regulerte vekten slik at 17 pund kølnsk skulle tilsvare 16 alminnelige handelspund (se II nedenfor), ~~dvs.~~ 1 pund kølnsk = 470,35 g, delt i 2 mark à 235,175 g = 16 unser à 29,39 g = 32 lodd à 14,7 g, 1 lodd = 4 kvintin à 3,67 g = 16 ort à 0,92 g.		Forordning 1. mai [[1683]] og 10. januar 1698 fastslo at kølnsk vekt fremdeles skulle benyttes ved veiing av gull og sølv, og regulerte vekten slik at 17 pund kølnsk skulle tilsvare 16 alminnelige handelspund (se II nedenfor), det vil si 1 pund kølnsk = 470,35 g, delt i 2 mark à 235,175 g = 16 unser à 29,39 g = 32 lodd à 14,7 g, 1 lodd = 4 kvintin à 3,67 g = 16 ort à 0,92 g.

	Lov av 28. juli 1824 baserte fortsatt norsk sølvvekt på det kølnske pundet, som nå ble satt til 467,9885 g, ~~dvs.~~ 1 mark = 233,994 g, 1 unse = 29,25 g, 1 lodd = 14,62 g, 1 kvintin = 3,656 g, 1 ort = 0,914 g. Det ble dessuten foretatt en ytterligere oppdeling ved at 1 ort ble delt i 16 es (à 57,6 mg) à 16 gran (à 3,6 mg). Som gullvekt kunne kølnerpundet også være delt i 2 mark à 24 karat à 4 gran à 3 gren = 576 gren.		Lov av 28. juli [[1824]] baserte fortsatt norsk sølvvekt på det kølnske pundet, som nå ble satt til 467,9885 g, det vil si 1 mark = 233,994 g, 1 unse = 29,25 g, 1 lodd = 14,62 g, 1 kvintin = 3,656 g, 1 ort = 0,914 g. Det ble dessuten foretatt en ytterligere oppdeling ved at 1 ort ble delt i 16 es (à 57,6 mg) à 16 gran (à 3,6 mg). Som gullvekt kunne kølnerpundet også være delt i 2 mark à 24 karat à 4 gran à 3 gren = 576 gren.

	'''II. '''Handelsvekt. Det gammelnorske skålpundet, som trolig var på 2 mark = 428,64 g, var etter kildene å dømme lite i bruk, men forekommer som vektenhet for krydder og trådsilke (NK 30 s. 92). I annen halvdel av 1500-tallet og det meste av 1600-tallet var det antagelig det kølnske pundet på 467,71 g som i regelen ble brukt som handelspund, men lybsk pund (487,71 g) og københavnsk pund kan kanskje ha vært anvendt i begrenset		'''II. '''Handelsvekt. Det gammelnorske [[Leksikon:Skålpund\|skålpundet]], som trolig var på 2 mark = 428,64 g, var etter kildene å dømme lite i bruk, men forekommer som vektenhet for krydder og trådsilke (NK 30 s. 92). I annen halvdel av [[1500-tallet]] og det meste av [[1600-tallet]] var det antagelig det kølnske pundet på 467,71 g som i regelen ble brukt som handelspund, men lybsk pund (487,71 g) og københavnsk pund kan kanskje ha vært anvendt i begrenset
	omfang.		omfang.

	Ved ~~forordn.~~ 1. mai 1683 og 10. ~~jan.~~ 1698 ble det københavnske skålpundet lagt til grunn for handelsvekten. Det hadde tidligere ligget mellom 490 og 500 g, kanskje på ~~ca.~~ 496 g, men ble ved disse forordningene definert som vekten av 1/62 kubikkfot ferskvann. Ifølge senere beregninger skulle det svare til 499,75 g (P. Rasmussen: Mål og vægt s. 54). 1 pund = 2 mark à 249,88 g = 16 unser à 31,23 g = 32 lodd à 15,62 g = 128 kvintin à 3,9 g = 512 ort à 0,975 g. Handelsvekten var knyttet til bismervekt (~~s.d.~~) ved at 12 skålpund = 1 bismerpund, og til ''[[Leksikon:skippundvekt\|skippundvekt]]'' (~~s.d.~~) ved at 16 skålpund = 1 lispund.		Ved forordning 1. mai 1683 og 10. januar [[1698]] ble det københavnske skålpundet lagt til grunn for handelsvekten. Det hadde tidligere ligget mellom 490 og 500 g, kanskje på cirka 496 g, men ble ved disse forordningene definert som vekten av 1/62 kubikkfot ferskvann. Ifølge senere beregninger skulle det svare til 499,75 g (P. Rasmussen: Mål og vægt s. 54). 1 pund = 2 mark à 249,88 g = 16 unser à 31,23 g = 32 lodd à 15,62 g = 128 kvintin à 3,9 g = 512 ort à 0,975 g. Handelsvekten var knyttet til [[Leksikon:Bismervekt\|bismervekt]] (se dette) ved at 12 skålpund = 1 bismerpund, og til ''[[Leksikon:skippundvekt\|skippundvekt]]'' (se dette) ved at 16 skålpund = 1 lispund.

	Lov av 28, juli 1824 medførte bare mindre justeringer. 1 handelspund på 498,112 g = 2 mark à 249,056 g = 32 lodd à 15,566 g = 128 kvintin à 3,89 g = 512 ort à 0,97 g, 1 ort = 16 es à 60,8 mg = 256 gran à 3,8 mg. 12 handelspund = 1 bismerpund = 3/4 lispund.		Lov av 28, juli [[1824]] medførte bare mindre justeringer. 1 handelspund på 498,112 g = 2 mark à 249,056 g = 32 lodd à 15,566 g = 128 kvintin à 3,89 g = 512 ort à 0,97 g, 1 ort = 16 es à 60,8 mg = 256 gran à 3,8 mg. 12 handelspund = 1 bismerpund = 3/4 lispund.

	Dette vektsystemet sto ved lag inntil Norge 20. mai 1875 tiltrådte den internasjonale meterkonvensjonen. I tiden som fulgte ble 1 handelspund i praksis regnet lik 1/2 kg.		Dette vektsystemet sto ved lag inntil Norge 20. mai [[1875]] tiltrådte [[Meter\|den internasjonale meterkonvensjonen]]. I tiden som fulgte ble 1 handelspund i praksis regnet lik 1/2 kg.

	'''III.''' Medisinalvekt. ~~Forordn.~~ 1. mai 1683 og 10. ~~jan.~~ 1698 nevner apotekerpund uten å angi vekten. Regelen var at et slikt pund i 1600-årene veide ~~ca.~~ 3/4 skålpund (~~dvs.~~ i Norge antagelig ~~ca.~~ 3/4 kølnsk pund), men kanskje var allerede på den tiden Nürnberg-pundet på 357,85 g tatt i bruk som særskilt medisinalpund. Etter ~~forordn.~~ 1683 og 1698 skulle medisinalvekt bare anvendes ved detaljomsetning av apotekervarer; for øvrig bruktes vanlig handelsvekt (se II ovenfor). Loven av 28. juli 1824 stadfestet bruken av Nürnberg-pundet som største enhet i medisinalvekten. Det ble nå regulert til 357,8452 g, og delt i 12 unser à 29,62 g = 96 drachmer à 3,727569 g = 288 skrupler à 1,242523 g = 5760 gran à 62,1 mg.		'''III.''' Medisinalvekt. Forordning 1. mai 1683 og 10. januar 1698 nevner [[Leksikon:Apotekerpund\|apotekerpund]] uten å angi vekten. Regelen var at et slikt pund i 1600-årene veide cirka 3/4 skålpund (det vil si i Norge antagelig cirka 3/4 kølnsk pund), men kanskje var allerede på den tiden Nürnberg-pundet på 357,85 g tatt i bruk som særskilt medisinalpund. Etter forordning 1683 og 1698 skulle medisinalvekt bare anvendes ved detaljomsetning av apotekervarer; for øvrig bruktes vanlig handelsvekt (se II ovenfor). Loven av 28. juli 1824 stadfestet bruken av Nürnberg-pundet som største enhet i medisinalvekten. Det ble nå regulert til 357,8452 g, og delt i 12 unser à 29,62 g = 96 drachmer à 3,727569 g = 288 skrupler à 1,242523 g = 5760 gran à 62,1 mg.

	Ved lov av 12. mai 1866 ble den eldre medisinalvekten avløst av gramvekt. {{sign\|H.W.}}		Ved lov av 12. mai [[1866]] ble den eldre medisinalvekten avløst av gramvekt. {{sign\|H.W.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

	[[Kategori:Vekt\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Vekt\|{{PAGENAME}}]]