Leksikon:Skinnarbeidere - Sideversjonshistorikk

Cnyborgbot: Robot: Legger til {{Bm}}

2024-03-12T15:11:27Z

Robot: Legger til {{Bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mar. 2024 kl. 15:11
Linje 14:		Linje 14:

	{{nhl}}		{{nhl}}
			{{Bm}}

	[[Kategori:Skinn og pelsverk\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Skinn og pelsverk\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:Yrkesgrupper\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Yrkesgrupper\|{{PAGENAME}}]]

Cnyborg: Teksterstatting – «[[Kategori:Handverkere» til «[[Kategori:Yrkesgrupper»

2023-08-30T08:19:47Z

Teksterstatting – «[[Kategori:Handverkere» til «[[Kategori:Yrkesgrupper»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. aug. 2023 kl. 08:19
Linje 16:		Linje 16:

	[[Kategori:Skinn og pelsverk\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Skinn og pelsverk\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:~~Handverkere~~\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Yrkesgrupper\|{{PAGENAME}}]]

Olve Utne: Teksterstatting – «{{m.}}» til «''m.''»

2023-02-10T15:29:49Z

Teksterstatting – «{{m.}}» til «''m.''»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. feb. 2023 kl. 15:29
Linje 1:		Linje 1:
	'''Skinnarbeidere''', det vil si håndverkere som arbeidet med skinn (av mindre husdyr og av vilt, motsatt huder) som råmateriale.		'''Skinnarbeidere''', det vil si håndverkere som arbeidet med skinn (av mindre husdyr og av vilt, motsatt huder) som råmateriale.

	'''I.''' ''Skinner'' ([[norrønt]] ''skinnari'', {{m.}}) var i [[middelalderen]] og i begynnelsen av nyere tid betegnelse på en forholdsvis uspesialisert skinnarbeider. En vesentlig del av arbeidet besto i å berede skinn, i regelen med hårene på, og å sy klær av skinnene, men i 1500-årene arbeidet nok skinneren også med semsking (se ''[[Leksikon:garving\|garving]]'' II). På 1600-tallet forsvant betegnelsen skinner, blant annet fordi en rekke av hans gjøremål ble skilt ut som egne håndverksfag (se nedenfor), og særlig fordi klær av ragget skinn gikk av mote. En del finere skinnerarbeid var det likevel fortsatt behov for; det ble heretter utført av særskilte [[Leksikon:Buntmaker\|buntmakere]].		'''I.''' ''Skinner'' ([[norrønt]] ''skinnari'', ''[[grammatisk kjønn\|m.]]'') var i [[middelalderen]] og i begynnelsen av nyere tid betegnelse på en forholdsvis uspesialisert skinnarbeider. En vesentlig del av arbeidet besto i å berede skinn, i regelen med hårene på, og å sy klær av skinnene, men i 1500-årene arbeidet nok skinneren også med semsking (se ''[[Leksikon:garving\|garving]]'' II). På 1600-tallet forsvant betegnelsen skinner, blant annet fordi en rekke av hans gjøremål ble skilt ut som egne håndverksfag (se nedenfor), og særlig fordi klær av ragget skinn gikk av mote. En del finere skinnerarbeid var det likevel fortsatt behov for; det ble heretter utført av særskilte [[Leksikon:Buntmaker\|buntmakere]].

	'''II.''' ''Fellbereder'' var i Danmark og Norge betegnelse på en skinnarbeider som semsket skinn (jamfør ''[[Leksikon:garving\|garving]]'' II) og sydde klær av skinnet. I annen halvdel av 1600-tallet overtok fellberederen helt dette arbeidet, som tidligere var blitt utført av skinneren.		'''II.''' ''Fellbereder'' var i Danmark og Norge betegnelse på en skinnarbeider som semsket skinn (jamfør ''[[Leksikon:garving\|garving]]'' II) og sydde klær av skinnet. I annen halvdel av 1600-tallet overtok fellberederen helt dette arbeidet, som tidligere var blitt utført av skinneren.

Olve Utne: Teksterstatting – «{{n.}}» til «''n.''»

2023-02-10T15:09:28Z

Teksterstatting – «{{n.}}» til «''n.''»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. feb. 2023 kl. 15:09
Linje 5:		Linje 5:
	'''II.''' ''Fellbereder'' var i Danmark og Norge betegnelse på en skinnarbeider som semsket skinn (jamfør ''[[Leksikon:garving\|garving]]'' II) og sydde klær av skinnet. I annen halvdel av 1600-tallet overtok fellberederen helt dette arbeidet, som tidligere var blitt utført av skinneren.		'''II.''' ''Fellbereder'' var i Danmark og Norge betegnelse på en skinnarbeider som semsket skinn (jamfør ''[[Leksikon:garving\|garving]]'' II) og sydde klær av skinnet. I annen halvdel av 1600-tallet overtok fellberederen helt dette arbeidet, som tidligere var blitt utført av skinneren.

	Fagets glanstid var 1700-årene; etter 1800 gikk semskede skinnklær atter av mote, først i byene, senere også på bygdene. Fellberederne var [[Leksikon:Laugsvesen\|laugsorganisert]] i [[Kristiania]] og [[Trondheim]]. Forleddet ''fell''- (av [[tysk]] ''Fell'', {{n.}}) betyr helt allment «skinn med hårene på». Yrkesbetegnelsen fellbereder blir likevel ofte blandet sammen med de følgende:		Fagets glanstid var 1700-årene; etter 1800 gikk semskede skinnklær atter av mote, først i byene, senere også på bygdene. Fellberederne var [[Leksikon:Laugsvesen\|laugsorganisert]] i [[Kristiania]] og [[Trondheim]]. Forleddet ''fell''- (av [[tysk]] ''Fell'', ''[[grammatisk kjønn\|n.]]'') betyr helt allment «skinn med hårene på». Yrkesbetegnelsen fellbereder blir likevel ofte blandet sammen med de følgende:

	'''III.''' ''Skinnfellmakeren'' arbeidet til vanlig bare med saueskinn. Skinnet ble fuktet, og kjøttsida skrapt ren ved hjelp av en ''[[Leksikon:rekkespade\|rekkespade]]'' (se dette). For å få skinnet mykt ble det dratt fram og tilbake (''bråke'', ''verb'') i en bøyle av jern eller en vidje (''bråk'', ''[[grammatisk kjønn\|f.]]'', ''honk'', ''[[grammatisk kjønn\|f.]]'') festet til veggen. To eller flere skinn ble sydd sammen til en fell. På bygdene har det vært skinnfellmakere til langt inn på 1900-tallet.		'''III.''' ''Skinnfellmakeren'' arbeidet til vanlig bare med saueskinn. Skinnet ble fuktet, og kjøttsida skrapt ren ved hjelp av en ''[[Leksikon:rekkespade\|rekkespade]]'' (se dette). For å få skinnet mykt ble det dratt fram og tilbake (''bråke'', ''verb'') i en bøyle av jern eller en vidje (''bråk'', ''[[grammatisk kjønn\|f.]]'', ''honk'', ''[[grammatisk kjønn\|f.]]'') festet til veggen. To eller flere skinn ble sydd sammen til en fell. På bygdene har det vært skinnfellmakere til langt inn på 1900-tallet.

Olve Utne: Teksterstatting – «{{f.}}» til «''f.''»

2023-02-10T14:29:57Z

Teksterstatting – «{{f.}}» til «''f.''»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. feb. 2023 kl. 14:29
Linje 7:		Linje 7:
	Fagets glanstid var 1700-årene; etter 1800 gikk semskede skinnklær atter av mote, først i byene, senere også på bygdene. Fellberederne var [[Leksikon:Laugsvesen\|laugsorganisert]] i [[Kristiania]] og [[Trondheim]]. Forleddet ''fell''- (av [[tysk]] ''Fell'', {{n.}}) betyr helt allment «skinn med hårene på». Yrkesbetegnelsen fellbereder blir likevel ofte blandet sammen med de følgende:		Fagets glanstid var 1700-årene; etter 1800 gikk semskede skinnklær atter av mote, først i byene, senere også på bygdene. Fellberederne var [[Leksikon:Laugsvesen\|laugsorganisert]] i [[Kristiania]] og [[Trondheim]]. Forleddet ''fell''- (av [[tysk]] ''Fell'', {{n.}}) betyr helt allment «skinn med hårene på». Yrkesbetegnelsen fellbereder blir likevel ofte blandet sammen med de følgende:

	'''III.''' ''Skinnfellmakeren'' arbeidet til vanlig bare med saueskinn. Skinnet ble fuktet, og kjøttsida skrapt ren ved hjelp av en ''[[Leksikon:rekkespade\|rekkespade]]'' (se dette). For å få skinnet mykt ble det dratt fram og tilbake (''bråke'', ''verb'') i en bøyle av jern eller en vidje (''bråk'', {{f.}}, ''honk'', {{f.}}) festet til veggen. To eller flere skinn ble sydd sammen til en fell. På bygdene har det vært skinnfellmakere til langt inn på 1900-tallet.		'''III.''' ''Skinnfellmakeren'' arbeidet til vanlig bare med saueskinn. Skinnet ble fuktet, og kjøttsida skrapt ren ved hjelp av en ''[[Leksikon:rekkespade\|rekkespade]]'' (se dette). For å få skinnet mykt ble det dratt fram og tilbake (''bråke'', ''verb'') i en bøyle av jern eller en vidje (''bråk'', ''[[grammatisk kjønn\|f.]]'', ''honk'', ''[[grammatisk kjønn\|f.]]'') festet til veggen. To eller flere skinn ble sydd sammen til en fell. På bygdene har det vært skinnfellmakere til langt inn på 1900-tallet.

	'''IV.''' ''Karduansberederen'' brukte i likhet med fellberederen mest skinn av bukk og geit, men garvemidlet var et annet (smakk eller sumak, se ''[[Leksikon:garving\|garving]]'' IV). Det var dessuten vanlig at karduansgarveren farget skinnene. Produktet ble av den grunn dyrere og ble helst brukt til mindre, finere bekledningsgjenstander (luer, hansker, fottøy) og som trekk på møbler og ridesaler. De første karduansberedere begynte kanskje sin virksomhet i Norge i 1500-årene, men fagets viktigste periode var 1700-tallet.		'''IV.''' ''Karduansberederen'' brukte i likhet med fellberederen mest skinn av bukk og geit, men garvemidlet var et annet (smakk eller sumak, se ''[[Leksikon:garving\|garving]]'' IV). Det var dessuten vanlig at karduansgarveren farget skinnene. Produktet ble av den grunn dyrere og ble helst brukt til mindre, finere bekledningsgjenstander (luer, hansker, fottøy) og som trekk på møbler og ridesaler. De første karduansberedere begynte kanskje sin virksomhet i Norge i 1500-årene, men fagets viktigste periode var 1700-tallet.

Olve Utne: Teksterstatting – «{{v.}}» til «''verb''»

2023-02-10T13:57:57Z

Teksterstatting – «{{v.}}» til «''verb''»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. feb. 2023 kl. 13:57
Linje 7:		Linje 7:
	Fagets glanstid var 1700-årene; etter 1800 gikk semskede skinnklær atter av mote, først i byene, senere også på bygdene. Fellberederne var [[Leksikon:Laugsvesen\|laugsorganisert]] i [[Kristiania]] og [[Trondheim]]. Forleddet ''fell''- (av [[tysk]] ''Fell'', {{n.}}) betyr helt allment «skinn med hårene på». Yrkesbetegnelsen fellbereder blir likevel ofte blandet sammen med de følgende:		Fagets glanstid var 1700-årene; etter 1800 gikk semskede skinnklær atter av mote, først i byene, senere også på bygdene. Fellberederne var [[Leksikon:Laugsvesen\|laugsorganisert]] i [[Kristiania]] og [[Trondheim]]. Forleddet ''fell''- (av [[tysk]] ''Fell'', {{n.}}) betyr helt allment «skinn med hårene på». Yrkesbetegnelsen fellbereder blir likevel ofte blandet sammen med de følgende:

	'''III.''' ''Skinnfellmakeren'' arbeidet til vanlig bare med saueskinn. Skinnet ble fuktet, og kjøttsida skrapt ren ved hjelp av en ''[[Leksikon:rekkespade\|rekkespade]]'' (se dette). For å få skinnet mykt ble det dratt fram og tilbake (''bråke'', ~~{{v.}}~~) i en bøyle av jern eller en vidje (''bråk'', {{f.}}, ''honk'', {{f.}}) festet til veggen. To eller flere skinn ble sydd sammen til en fell. På bygdene har det vært skinnfellmakere til langt inn på 1900-tallet.		'''III.''' ''Skinnfellmakeren'' arbeidet til vanlig bare med saueskinn. Skinnet ble fuktet, og kjøttsida skrapt ren ved hjelp av en ''[[Leksikon:rekkespade\|rekkespade]]'' (se dette). For å få skinnet mykt ble det dratt fram og tilbake (''bråke'', ''verb'') i en bøyle av jern eller en vidje (''bråk'', {{f.}}, ''honk'', {{f.}}) festet til veggen. To eller flere skinn ble sydd sammen til en fell. På bygdene har det vært skinnfellmakere til langt inn på 1900-tallet.

	'''IV.''' ''Karduansberederen'' brukte i likhet med fellberederen mest skinn av bukk og geit, men garvemidlet var et annet (smakk eller sumak, se ''[[Leksikon:garving\|garving]]'' IV). Det var dessuten vanlig at karduansgarveren farget skinnene. Produktet ble av den grunn dyrere og ble helst brukt til mindre, finere bekledningsgjenstander (luer, hansker, fottøy) og som trekk på møbler og ridesaler. De første karduansberedere begynte kanskje sin virksomhet i Norge i 1500-årene, men fagets viktigste periode var 1700-tallet.		'''IV.''' ''Karduansberederen'' brukte i likhet med fellberederen mest skinn av bukk og geit, men garvemidlet var et annet (smakk eller sumak, se ''[[Leksikon:garving\|garving]]'' IV). Det var dessuten vanlig at karduansgarveren farget skinnene. Produktet ble av den grunn dyrere og ble helst brukt til mindre, finere bekledningsgjenstander (luer, hansker, fottøy) og som trekk på møbler og ridesaler. De første karduansberedere begynte kanskje sin virksomhet i Norge i 1500-årene, men fagets viktigste periode var 1700-tallet.

Olve Utne: Teksterstatting – «{{gno.}}» til «norrønt»

2022-12-01T22:26:59Z

Teksterstatting – «{{gno.}}» til «norrønt»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. des. 2022 kl. 22:26
Linje 1:		Linje 1:
	'''Skinnarbeidere''', det vil si håndverkere som arbeidet med skinn (av mindre husdyr og av vilt, motsatt huder) som råmateriale.		'''Skinnarbeidere''', det vil si håndverkere som arbeidet med skinn (av mindre husdyr og av vilt, motsatt huder) som råmateriale.

	'''I.''' ''Skinner'' (~~{{gno.}}~~ ''skinnari'', {{m.}}) var i [[middelalderen]] og i begynnelsen av nyere tid betegnelse på en forholdsvis uspesialisert skinnarbeider. En vesentlig del av arbeidet besto i å berede skinn, i regelen med hårene på, og å sy klær av skinnene, men i 1500-årene arbeidet nok skinneren også med semsking (se ''[[Leksikon:garving\|garving]]'' II). På 1600-tallet forsvant betegnelsen skinner, blant annet fordi en rekke av hans gjøremål ble skilt ut som egne håndverksfag (se nedenfor), og særlig fordi klær av ragget skinn gikk av mote. En del finere skinnerarbeid var det likevel fortsatt behov for; det ble heretter utført av særskilte [[Leksikon:Buntmaker\|buntmakere]].		'''I.''' ''Skinner'' ([[norrønt]] ''skinnari'', {{m.}}) var i [[middelalderen]] og i begynnelsen av nyere tid betegnelse på en forholdsvis uspesialisert skinnarbeider. En vesentlig del av arbeidet besto i å berede skinn, i regelen med hårene på, og å sy klær av skinnene, men i 1500-årene arbeidet nok skinneren også med semsking (se ''[[Leksikon:garving\|garving]]'' II). På 1600-tallet forsvant betegnelsen skinner, blant annet fordi en rekke av hans gjøremål ble skilt ut som egne håndverksfag (se nedenfor), og særlig fordi klær av ragget skinn gikk av mote. En del finere skinnerarbeid var det likevel fortsatt behov for; det ble heretter utført av særskilte [[Leksikon:Buntmaker\|buntmakere]].

	'''II.''' ''Fellbereder'' var i Danmark og Norge betegnelse på en skinnarbeider som semsket skinn (jamfør ''[[Leksikon:garving\|garving]]'' II) og sydde klær av skinnet. I annen halvdel av 1600-tallet overtok fellberederen helt dette arbeidet, som tidligere var blitt utført av skinneren.		'''II.''' ''Fellbereder'' var i Danmark og Norge betegnelse på en skinnarbeider som semsket skinn (jamfør ''[[Leksikon:garving\|garving]]'' II) og sydde klær av skinnet. I annen halvdel av 1600-tallet overtok fellberederen helt dette arbeidet, som tidligere var blitt utført av skinneren.

Cnyborg: Teksterstatting – «{{ty.}}» til «tysk»

2022-12-01T10:50:32Z

Teksterstatting – «{{ty.}}» til «tysk»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. des. 2022 kl. 10:50
Linje 5:		Linje 5:
	'''II.''' ''Fellbereder'' var i Danmark og Norge betegnelse på en skinnarbeider som semsket skinn (jamfør ''[[Leksikon:garving\|garving]]'' II) og sydde klær av skinnet. I annen halvdel av 1600-tallet overtok fellberederen helt dette arbeidet, som tidligere var blitt utført av skinneren.		'''II.''' ''Fellbereder'' var i Danmark og Norge betegnelse på en skinnarbeider som semsket skinn (jamfør ''[[Leksikon:garving\|garving]]'' II) og sydde klær av skinnet. I annen halvdel av 1600-tallet overtok fellberederen helt dette arbeidet, som tidligere var blitt utført av skinneren.

	Fagets glanstid var 1700-årene; etter 1800 gikk semskede skinnklær atter av mote, først i byene, senere også på bygdene. Fellberederne var [[Leksikon:Laugsvesen\|laugsorganisert]] i [[Kristiania]] og [[Trondheim]]. Forleddet ''fell''- (av ~~{{ty.}}~~ ''Fell'', {{n.}}) betyr helt allment «skinn med hårene på». Yrkesbetegnelsen fellbereder blir likevel ofte blandet sammen med de følgende:		Fagets glanstid var 1700-årene; etter 1800 gikk semskede skinnklær atter av mote, først i byene, senere også på bygdene. Fellberederne var [[Leksikon:Laugsvesen\|laugsorganisert]] i [[Kristiania]] og [[Trondheim]]. Forleddet ''fell''- (av [[tysk]] ''Fell'', {{n.}}) betyr helt allment «skinn med hårene på». Yrkesbetegnelsen fellbereder blir likevel ofte blandet sammen med de følgende:

	'''III.''' ''Skinnfellmakeren'' arbeidet til vanlig bare med saueskinn. Skinnet ble fuktet, og kjøttsida skrapt ren ved hjelp av en ''[[Leksikon:rekkespade\|rekkespade]]'' (se dette). For å få skinnet mykt ble det dratt fram og tilbake (''bråke'', {{v.}}) i en bøyle av jern eller en vidje (''bråk'', {{f.}}, ''honk'', {{f.}}) festet til veggen. To eller flere skinn ble sydd sammen til en fell. På bygdene har det vært skinnfellmakere til langt inn på 1900-tallet.		'''III.''' ''Skinnfellmakeren'' arbeidet til vanlig bare med saueskinn. Skinnet ble fuktet, og kjøttsida skrapt ren ved hjelp av en ''[[Leksikon:rekkespade\|rekkespade]]'' (se dette). For å få skinnet mykt ble det dratt fram og tilbake (''bråke'', {{v.}}) i en bøyle av jern eller en vidje (''bråk'', {{f.}}, ''honk'', {{f.}}) festet til veggen. To eller flere skinn ble sydd sammen til en fell. På bygdene har det vært skinnfellmakere til langt inn på 1900-tallet.

Hanne Lillevold: Kategori endret.

2012-01-19T14:27:07Z

Kategori endret.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. jan. 2012 kl. 14:27
Linje 16:		Linje 16:

	[[Kategori:Skinn og pelsverk\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Skinn og pelsverk\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:~~Håndverkere~~\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Handverkere\|{{PAGENAME}}]]

Hanne Lillevold: Kategori endret.

2012-01-12T11:01:19Z

Kategori endret.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. jan. 2012 kl. 11:01
Linje 16:		Linje 16:

	[[Kategori:Skinn og pelsverk\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Skinn og pelsverk\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:~~Personer etter virke~~\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Håndverkere\|{{PAGENAME}}]]

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. feb. 2023 kl. 15:09
Linje 5:		Linje 5:
	'''II.''' ''Fellbereder'' var i Danmark og Norge betegnelse på en skinnarbeider som semsket skinn (jamfør ''[[Leksikon:garving\|garving]]'' II) og sydde klær av skinnet. I annen halvdel av 1600-tallet overtok fellberederen helt dette arbeidet, som tidligere var blitt utført av skinneren.		'''II.''' ''Fellbereder'' var i Danmark og Norge betegnelse på en skinnarbeider som semsket skinn (jamfør ''[[Leksikon:garving\|garving]]'' II) og sydde klær av skinnet. I annen halvdel av 1600-tallet overtok fellberederen helt dette arbeidet, som tidligere var blitt utført av skinneren.

	Fagets glanstid var 1700-årene; etter 1800 gikk semskede skinnklær atter av mote, først i byene, senere også på bygdene. Fellberederne var [[Leksikon:Laugsvesen\|laugsorganisert]] i [[Kristiania]] og [[Trondheim]]. Forleddet ''fell''- (av [[tysk]] ''Fell'', {{n.}}) betyr helt allment «skinn med hårene på». Yrkesbetegnelsen fellbereder blir likevel ofte blandet sammen med de følgende:		Fagets glanstid var 1700-årene; etter 1800 gikk semskede skinnklær atter av mote, først i byene, senere også på bygdene. Fellberederne var [[Leksikon:Laugsvesen\|laugsorganisert]] i [[Kristiania]] og [[Trondheim]]. Forleddet ''fell''- (av [[tysk]] ''Fell'', ''[[grammatisk kjønn\|n.]]'') betyr helt allment «skinn med hårene på». Yrkesbetegnelsen fellbereder blir likevel ofte blandet sammen med de følgende:

	'''III.''' ''Skinnfellmakeren'' arbeidet til vanlig bare med saueskinn. Skinnet ble fuktet, og kjøttsida skrapt ren ved hjelp av en ''[[Leksikon:rekkespade\|rekkespade]]'' (se dette). For å få skinnet mykt ble det dratt fram og tilbake (''bråke'', ''verb'') i en bøyle av jern eller en vidje (''bråk'', ''[[grammatisk kjønn\|f.]]'', ''honk'', ''[[grammatisk kjønn\|f.]]'') festet til veggen. To eller flere skinn ble sydd sammen til en fell. På bygdene har det vært skinnfellmakere til langt inn på 1900-tallet.		'''III.''' ''Skinnfellmakeren'' arbeidet til vanlig bare med saueskinn. Skinnet ble fuktet, og kjøttsida skrapt ren ved hjelp av en ''[[Leksikon:rekkespade\|rekkespade]]'' (se dette). For å få skinnet mykt ble det dratt fram og tilbake (''bråke'', ''verb'') i en bøyle av jern eller en vidje (''bråk'', ''[[grammatisk kjønn\|f.]]'', ''honk'', ''[[grammatisk kjønn\|f.]]'') festet til veggen. To eller flere skinn ble sydd sammen til en fell. På bygdene har det vært skinnfellmakere til langt inn på 1900-tallet.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. feb. 2023 kl. 14:29
Linje 7:		Linje 7:
	Fagets glanstid var 1700-årene; etter 1800 gikk semskede skinnklær atter av mote, først i byene, senere også på bygdene. Fellberederne var [[Leksikon:Laugsvesen\|laugsorganisert]] i [[Kristiania]] og [[Trondheim]]. Forleddet ''fell''- (av [[tysk]] ''Fell'', {{n.}}) betyr helt allment «skinn med hårene på». Yrkesbetegnelsen fellbereder blir likevel ofte blandet sammen med de følgende:		Fagets glanstid var 1700-årene; etter 1800 gikk semskede skinnklær atter av mote, først i byene, senere også på bygdene. Fellberederne var [[Leksikon:Laugsvesen\|laugsorganisert]] i [[Kristiania]] og [[Trondheim]]. Forleddet ''fell''- (av [[tysk]] ''Fell'', {{n.}}) betyr helt allment «skinn med hårene på». Yrkesbetegnelsen fellbereder blir likevel ofte blandet sammen med de følgende:

	'''III.''' ''Skinnfellmakeren'' arbeidet til vanlig bare med saueskinn. Skinnet ble fuktet, og kjøttsida skrapt ren ved hjelp av en ''[[Leksikon:rekkespade\|rekkespade]]'' (se dette). For å få skinnet mykt ble det dratt fram og tilbake (''bråke'', ''verb'') i en bøyle av jern eller en vidje (''bråk'', {{f.}}, ''honk'', {{f.}}) festet til veggen. To eller flere skinn ble sydd sammen til en fell. På bygdene har det vært skinnfellmakere til langt inn på 1900-tallet.		'''III.''' ''Skinnfellmakeren'' arbeidet til vanlig bare med saueskinn. Skinnet ble fuktet, og kjøttsida skrapt ren ved hjelp av en ''[[Leksikon:rekkespade\|rekkespade]]'' (se dette). For å få skinnet mykt ble det dratt fram og tilbake (''bråke'', ''verb'') i en bøyle av jern eller en vidje (''bråk'', ''[[grammatisk kjønn\|f.]]'', ''honk'', ''[[grammatisk kjønn\|f.]]'') festet til veggen. To eller flere skinn ble sydd sammen til en fell. På bygdene har det vært skinnfellmakere til langt inn på 1900-tallet.

	'''IV.''' ''Karduansberederen'' brukte i likhet med fellberederen mest skinn av bukk og geit, men garvemidlet var et annet (smakk eller sumak, se ''[[Leksikon:garving\|garving]]'' IV). Det var dessuten vanlig at karduansgarveren farget skinnene. Produktet ble av den grunn dyrere og ble helst brukt til mindre, finere bekledningsgjenstander (luer, hansker, fottøy) og som trekk på møbler og ridesaler. De første karduansberedere begynte kanskje sin virksomhet i Norge i 1500-årene, men fagets viktigste periode var 1700-tallet.		'''IV.''' ''Karduansberederen'' brukte i likhet med fellberederen mest skinn av bukk og geit, men garvemidlet var et annet (smakk eller sumak, se ''[[Leksikon:garving\|garving]]'' IV). Det var dessuten vanlig at karduansgarveren farget skinnene. Produktet ble av den grunn dyrere og ble helst brukt til mindre, finere bekledningsgjenstander (luer, hansker, fottøy) og som trekk på møbler og ridesaler. De første karduansberedere begynte kanskje sin virksomhet i Norge i 1500-årene, men fagets viktigste periode var 1700-tallet.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. feb. 2023 kl. 13:57
Linje 7:		Linje 7:
	Fagets glanstid var 1700-årene; etter 1800 gikk semskede skinnklær atter av mote, først i byene, senere også på bygdene. Fellberederne var [[Leksikon:Laugsvesen\|laugsorganisert]] i [[Kristiania]] og [[Trondheim]]. Forleddet ''fell''- (av [[tysk]] ''Fell'', {{n.}}) betyr helt allment «skinn med hårene på». Yrkesbetegnelsen fellbereder blir likevel ofte blandet sammen med de følgende:		Fagets glanstid var 1700-årene; etter 1800 gikk semskede skinnklær atter av mote, først i byene, senere også på bygdene. Fellberederne var [[Leksikon:Laugsvesen\|laugsorganisert]] i [[Kristiania]] og [[Trondheim]]. Forleddet ''fell''- (av [[tysk]] ''Fell'', {{n.}}) betyr helt allment «skinn med hårene på». Yrkesbetegnelsen fellbereder blir likevel ofte blandet sammen med de følgende:

	'''III.''' ''Skinnfellmakeren'' arbeidet til vanlig bare med saueskinn. Skinnet ble fuktet, og kjøttsida skrapt ren ved hjelp av en ''[[Leksikon:rekkespade\|rekkespade]]'' (se dette). For å få skinnet mykt ble det dratt fram og tilbake (''bråke'', ~~{{v.}}~~) i en bøyle av jern eller en vidje (''bråk'', {{f.}}, ''honk'', {{f.}}) festet til veggen. To eller flere skinn ble sydd sammen til en fell. På bygdene har det vært skinnfellmakere til langt inn på 1900-tallet.		'''III.''' ''Skinnfellmakeren'' arbeidet til vanlig bare med saueskinn. Skinnet ble fuktet, og kjøttsida skrapt ren ved hjelp av en ''[[Leksikon:rekkespade\|rekkespade]]'' (se dette). For å få skinnet mykt ble det dratt fram og tilbake (''bråke'', ''verb'') i en bøyle av jern eller en vidje (''bråk'', {{f.}}, ''honk'', {{f.}}) festet til veggen. To eller flere skinn ble sydd sammen til en fell. På bygdene har det vært skinnfellmakere til langt inn på 1900-tallet.

	'''IV.''' ''Karduansberederen'' brukte i likhet med fellberederen mest skinn av bukk og geit, men garvemidlet var et annet (smakk eller sumak, se ''[[Leksikon:garving\|garving]]'' IV). Det var dessuten vanlig at karduansgarveren farget skinnene. Produktet ble av den grunn dyrere og ble helst brukt til mindre, finere bekledningsgjenstander (luer, hansker, fottøy) og som trekk på møbler og ridesaler. De første karduansberedere begynte kanskje sin virksomhet i Norge i 1500-årene, men fagets viktigste periode var 1700-tallet.		'''IV.''' ''Karduansberederen'' brukte i likhet med fellberederen mest skinn av bukk og geit, men garvemidlet var et annet (smakk eller sumak, se ''[[Leksikon:garving\|garving]]'' IV). Det var dessuten vanlig at karduansgarveren farget skinnene. Produktet ble av den grunn dyrere og ble helst brukt til mindre, finere bekledningsgjenstander (luer, hansker, fottøy) og som trekk på møbler og ridesaler. De første karduansberedere begynte kanskje sin virksomhet i Norge i 1500-årene, men fagets viktigste periode var 1700-tallet.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. des. 2022 kl. 10:50
Linje 5:		Linje 5:
	'''II.''' ''Fellbereder'' var i Danmark og Norge betegnelse på en skinnarbeider som semsket skinn (jamfør ''[[Leksikon:garving\|garving]]'' II) og sydde klær av skinnet. I annen halvdel av 1600-tallet overtok fellberederen helt dette arbeidet, som tidligere var blitt utført av skinneren.		'''II.''' ''Fellbereder'' var i Danmark og Norge betegnelse på en skinnarbeider som semsket skinn (jamfør ''[[Leksikon:garving\|garving]]'' II) og sydde klær av skinnet. I annen halvdel av 1600-tallet overtok fellberederen helt dette arbeidet, som tidligere var blitt utført av skinneren.

	Fagets glanstid var 1700-årene; etter 1800 gikk semskede skinnklær atter av mote, først i byene, senere også på bygdene. Fellberederne var [[Leksikon:Laugsvesen\|laugsorganisert]] i [[Kristiania]] og [[Trondheim]]. Forleddet ''fell''- (av ~~{{ty.}}~~ ''Fell'', {{n.}}) betyr helt allment «skinn med hårene på». Yrkesbetegnelsen fellbereder blir likevel ofte blandet sammen med de følgende:		Fagets glanstid var 1700-årene; etter 1800 gikk semskede skinnklær atter av mote, først i byene, senere også på bygdene. Fellberederne var [[Leksikon:Laugsvesen\|laugsorganisert]] i [[Kristiania]] og [[Trondheim]]. Forleddet ''fell''- (av [[tysk]] ''Fell'', {{n.}}) betyr helt allment «skinn med hårene på». Yrkesbetegnelsen fellbereder blir likevel ofte blandet sammen med de følgende:

	'''III.''' ''Skinnfellmakeren'' arbeidet til vanlig bare med saueskinn. Skinnet ble fuktet, og kjøttsida skrapt ren ved hjelp av en ''[[Leksikon:rekkespade\|rekkespade]]'' (se dette). For å få skinnet mykt ble det dratt fram og tilbake (''bråke'', {{v.}}) i en bøyle av jern eller en vidje (''bråk'', {{f.}}, ''honk'', {{f.}}) festet til veggen. To eller flere skinn ble sydd sammen til en fell. På bygdene har det vært skinnfellmakere til langt inn på 1900-tallet.		'''III.''' ''Skinnfellmakeren'' arbeidet til vanlig bare med saueskinn. Skinnet ble fuktet, og kjøttsida skrapt ren ved hjelp av en ''[[Leksikon:rekkespade\|rekkespade]]'' (se dette). For å få skinnet mykt ble det dratt fram og tilbake (''bråke'', {{v.}}) i en bøyle av jern eller en vidje (''bråk'', {{f.}}, ''honk'', {{f.}}) festet til veggen. To eller flere skinn ble sydd sammen til en fell. På bygdene har det vært skinnfellmakere til langt inn på 1900-tallet.