Leksikon:Skippundvekt - Sideversjonshistorikk

Cnyborgbot: Robot: Legger til {{Bm}}

2024-03-12T15:11:28Z

Robot: Legger til {{Bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mar. 2024 kl. 15:11
Linje 28:		Linje 28:

	{{nhl}}		{{nhl}}
			{{Bm}}

	[[Kategori:Kornmål\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Kornmål\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:Måleenheter\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Måleenheter\|{{PAGENAME}}]]

Cnyborg: Teksterstatting – «[[Kategori:Mål og vekt» til «[[Kategori:Måleenheter»

2023-05-22T07:26:41Z

Teksterstatting – «[[Kategori:Mål og vekt» til «[[Kategori:Måleenheter»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. mai 2023 kl. 07:26
Linje 30:		Linje 30:

	[[Kategori:Kornmål\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Kornmål\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:~~Mål og vekt~~\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Måleenheter\|{{PAGENAME}}]]

Marianne Wiig: kat.

2022-01-05T14:41:35Z

kat.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. jan. 2022 kl. 14:41
Linje 29:		Linje 29:
	{{nhl}}		{{nhl}}

	[[Kategori:~~Korn~~\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Kornmål\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:Mål og vekt\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Mål og vekt\|{{PAGENAME}}]]

Olve Utne på 20. aug. 2014 kl. 11:56

2014-08-20T11:56:32Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. aug. 2014 kl. 11:56
Linje 29:		Linje 29:
	{{nhl}}		{{nhl}}

	[[Kategori:~~Kornmål~~\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Korn\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:~~Vekt~~\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Mål og vekt\|{{PAGENAME}}]]

Ida Tolgensbakk: Pirk.

2009-11-23T13:12:59Z

Pirk.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. nov. 2009 kl. 13:12
Linje 1:		Linje 1:
	'''Skippundvekt''', vektsystem som ble brukt ved veiing av jern, korn, mel, salt, fisk og annet.		'''Skippundvekt,''' vektsystem som ble brukt ved veiing av jern, korn, mel, salt, fisk og annet.

	'''I.''' ''Lovgivning''. [[Landsloven]]: 1 skippund = 24 ''[[Leksikon:Vett\|vetter]]'' à 28 5/6 ''[[Leksikon:merker\|merker]]'' = 692 merker.		'''I.''' ''Lovgivning''. [[Landsloven]]: 1 skippund = 24 ''[[Leksikon:Vett\|vetter]]'' à 28 5/6 ''[[Leksikon:merker\|merker]]'' = 692 merker.

Ida Tolgensbakk: Lenket.

2009-08-19T12:37:32Z

Lenket.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. aug. 2009 kl. 12:37
Linje 25:		Linje 25:
	Kornvektspannet var på 7,72 kg; fra strekningen [[Sunnhordland]]–[[Sunnmøre]] er det kjent en kornvåg på 3 slike spann eller (lis)pund = 23,15 kg, som normalt skulle utgjøre 1/4 tønne.		Kornvektspannet var på 7,72 kg; fra strekningen [[Sunnhordland]]–[[Sunnmøre]] er det kjent en kornvåg på 3 slike spann eller (lis)pund = 23,15 kg, som normalt skulle utgjøre 1/4 tønne.

	Omkring 1750 eller noe senere (påbud fra stiftamtmannen 29. juni [[1748]]) kom et nytt skippund (kalt pundarspund) i bruk i Stavanger amt. Pundarspundet, som avløste det eldre kornvekt-skippundet, var delt i 12 våger = 24 (pundar) spann à 36 merker = 864 merker. Marken var her på 249,875 g, slik det var forutsatt i forordning 1683, det vil si 1 pundarspund = 215,892 kg, 1 våg 17,991 kg, 1 pundarspann = 8,996 kg. {{sign\|H.W.}}		Omkring 1750 eller noe senere (påbud fra stiftamtmannen 29. juni [[1748]]) kom et nytt skippund (kalt pundarspund) i bruk i [[Stavanger amt]]. Pundarspundet, som avløste det eldre kornvekt-skippundet, var delt i 12 våger = 24 (pundar) spann à 36 merker = 864 merker. Marken var her på 249,875 g, slik det var forutsatt i forordning 1683, det vil si 1 pundarspund = 215,892 kg, 1 våg 17,991 kg, 1 pundarspann = 8,996 kg. {{sign\|H.W.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

Ida Tolgensbakk: Lenket og skrevet forkortelser helt ut.

2009-08-19T12:36:47Z

Lenket og skrevet forkortelser helt ut.

Cnyborg på 25. jul. 2008 kl. 20:54

2008-07-25T20:54:21Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. jul. 2008 kl. 20:54
Linje 1:		Linje 1:
	'''Skippundvekt''', vektsystem som ble brukt ved veiing av jern, korn, mel, salt, fisk o.a.		'''Skippundvekt''', vektsystem som ble brukt ved veiing av jern, korn, mel, salt, fisk o.a.

	'''I.''' Lovgivning. Landsloven: 1 skippund = 24 vetter à 28 5/6 merker = 692 merker.		'''I.''' ''Lovgivning''. [[Landsloven]]: 1 skippund = 24 ''[[Leksikon:Vett\|vetter]]'' à 28 5/6 ''[[Leksikon:merker\|merker]]'' = 692 merker.
	C.4. no. lov (1604), som her stort sett kodifiserte rådende forhold: Østnorsk s.: 1 skippund = 20 lispund à 36 merker = 720 merker. Det heter at denne regnemåten når det gjelder veiing av ~~land¬skyldkorn~~, var i bruk så langt vest som i Rogaland, og at det alltid hadde vært slik.		[[C.4. no. lov]] (1604), som her stort sett kodifiserte rådende forhold: Østnorsk skippundvekt: 1 skippund = 20 ''[[Leksikon:lispund\|lispund]]'' à 36 merker = 720 merker. Det heter at denne regnemåten når det gjelder veiing av landskyldkorn, var i bruk så langt vest som i [[Rogaland]], og at det alltid hadde vært slik.
	Vestnorsk s. (omfattet også Trøndelag og Nord-Norge): 1 skippund = 8 våger = 24 ~~«bismerpund»~~ à 24 merker = 576 merker.		Vestnorsk skippundvekt (omfattet også [[Trøndelag]] og [[Nord-Norge]]): 1 skippund = 8 ''[[Leksikon:våger\|våger]]'' = 24 «''[[Leksikon:bismerpund\|bismerpund]]''» à 24 merker = 576 merker.

	Forordn. 1. mai 1683: 1 skippund = 20 lispund à 16 skålpund eller 32 merker = 640 merker. A. Steinnes (NK 30 s. 96) regner her 1 mark = 249,6 g, dvs. 1 skippund = 159,744 kg, mens P. Rasmussen (Mål og vægt s. 54) på grunnlag av danske målinger regner 1 mark = 249,875 g, dvs. 1 skippund = 159,920 kg.		Forordn. 1. mai [[1683]]: 1 skippund = 20 lispund à 16 ''[[Leksikon:skålpund\|skålpund]]'' eller 32 merker = 640 merker. A. Steinnes (NK 30 s. 96) regner her 1 mark = 249,6 g, dvs. 1 skippund = 159,744 kg, mens P. Rasmussen (''Mål og vægt'' s. 54) på grunnlag av danske målinger regner 1 mark = 249,875 g, dvs. 1 skippund = 159,920 kg.

	Lov 28. juli 1824 stadfestet inndelingen av skippundet fra 1683, men justerte vektmarken til 249,056 g, dvs. 1 skippund = 159,396 kg. Denne loven sto ved makt til kilovekt ble tatt i bruk i 1870-årene.		Lov 28. juli [[1824]] stadfestet inndelingen av skippundet fra 1683, men justerte vektmarken til 249,056 g, dvs. 1 skippund = 159,396 kg. Denne loven sto ved makt til kilovekt ble tatt i bruk i 1870-årene.

	'''II.''' S. i praksis. Grunnenheten mark i de ~~nors¬ke s.systemene~~ var, i det minste inntil forordn. 1683, normalt på mellom 250 og 260 g; A. Steinnes (NK 30 s. 96f.) regner 1 slik «pundarmark» lik 257,18 g.		'''II.''' ''Skippundvekt i praksis''. Grunnenheten mark i de norske skippundvektsystemene var, i det minste inntil forordn. 1683, normalt på mellom 250 og 260 g; A. Steinnes (NK 30 s. 96f.) regner 1 slik «pundarmark» lik 257,18 g.

	'''A.''' Den østnorske skippundregningen stemte i 1500- og 1600-årene med det som er foreskrevet i C.4. no. lov, men i tillegg til lovens inndeling av skippundet regnet en: 1 skippund = 4 fjerdinger à 5 lispund, samtidig som lispundet var delt i 4 remål à 9 merker eller 16 ringsmun à 2 1/4 merker (ringsmun er av og til kalt notting). I Østfold og i bygdene øst og vest for Oslo (t.o.m. Asker) var skippundet dessuten delt i 24 spann à 30 merker. Det ser ut til at spannet helst var melvekt, mens lispundet var kornvekt.		'''A.''' Den østnorske skippundregningen stemte i 1500- og 1600-årene med det som er foreskrevet i C.4. no. lov, men i tillegg til lovens inndeling av skippundet regnet en: 1 skippund = 4 fjerdinger à 5 lispund, samtidig som lispundet var delt i 4 remål à 9 merker eller 16 ringsmun à 2 1/4 merker (ringsmun er av og til kalt notting). I Østfold og i bygdene øst og vest for Oslo (t.o.m. Asker) var skippundet dessuten delt i 24 spann à 30 merker. Det ser ut til at spannet helst var melvekt, mens lispundet var kornvekt.
	Med en markvekt på 257,18 g skulle den tradisjonelle østnorske s. ha vært slik: 1 skippund på 185,17 kg = 4 fjerdinger à 46,29 kg = 20 lispund à 9,26 kg = 24 spann à 7,72 kg = 80 remål à 2,315 kg = 320 ringsmun à 0,58 kg. Det er uvisst hvor lenge dette s.systemet holdt seg i bruk etter at forordn. 1683 var trådt i kraft.		Med en markvekt på 257,18 g skulle den tradisjonelle østnorske skippundvekt ha vært slik: 1 skippund på 185,17 kg = 4 fjerdinger à 46,29 kg = 20 lispund à 9,26 kg = 24 spann à 7,72 kg = 80 remål à 2,315 kg = 320 ringsmun à 0,58 kg. Det er uvisst hvor lenge dette s.systemet holdt seg i bruk etter at forordn. 1683 var trådt i kraft.

	'''B.''' Det vestnorske og trønderske ~~s.systemet~~ samsvarte i 1500- og 1600-årene med C.4. no. lov, men det er en unøyaktighet når denne loven og en rekke andre kilder fra omtrent samme tid regner med bismerpund i stedet for lispund. Sammenblandingen skyldes at bismerpundet mot slutten av 1500-tallet ble større, slik at det nærmet seg det vestnorske lispundet, men i realiteten skulle det fremdeles være en vektforskjell på vel 1/2 kg mellom dem (jf. bismervekt).		'''B.''' Det vestnorske og trønderske skippundvektsystemet samsvarte i 1500- og 1600-årene med C.4. no. lov, men det er en unøyaktighet når denne loven og en rekke andre kilder fra omtrent samme tid regner med bismerpund i stedet for lispund. Sammenblandingen skyldes at bismerpundet mot slutten av 1500-tallet ble større, slik at det nærmet seg det vestnorske lispundet, men i realiteten skulle det fremdeles være en vektforskjell på vel 1/2 kg mellom dem (jf. bismervekt).
	På Sørvestlandet ble lispundet kalt spann. Samtidig var skippundet der inndelt også i 4 vetter, hver på 6 spann à 24 merker. I Trøndelag var vett iflg. kilder fra ca. 1550 lik 6 våger og ble brukt som melvekt. En enkelt gang (1536/37) er det regnet bare 5 våger i vetten; etter A. Steinnes (NK 30, s. 97, 107) var dette kanskje en særskilt maltvekt.		På Sørvestlandet ble lispundet kalt spann. Samtidig var skippundet der inndelt også i 4 vetter, hver på 6 spann à 24 merker. I Trøndelag var vett iflg. kilder fra ca. 1550 lik 6 våger og ble brukt som melvekt. En enkelt gang (1536/37) er det regnet bare 5 våger i vetten; etter A. Steinnes (NK 30, s. 97, 107) var dette kanskje en særskilt maltvekt.
	Det vestnorske og trøndske s.systemet skulle dermed ha vært slik: 1 skippund på 576 merker à 257,18 g = 148,14 kg = 8 våger à 18,52 kg = 24 lispund eller spann à 6,17 kg. På Sørvestlandet dessuten 1 vett = 1/4 skippund = 37,03 kg, i Trøndelag 1 vett mel = 3/4 skippund = 111,1 kg, og fra Romsdal er det kjent en mel-vett på 12 tveite = 192 merker = 49,38 kg.

	'''C.''' Ved siden av ~~s.systemet~~ var det, i hvert fall i Rogaland, i bruk et spesielt kornvektsystem, som i middelalderen kanskje hadde en videre utbredelse. Skippundet i dette systemet var likt det østnorske på 720 merker = 185,17 kg, men det var delt i 4 vetter à 46,29 kg = 24 spann à 30 merker. Dette er sagt bl.a. i landkommisjonens jordebøker for Stavanger len 1661, men går ofte ikke fram av kildene fra denne tiden fordi også kornvektskippundet, etter mønster av regnemåten i det vanlige s.systemet vestafjells, gjerne ble regnet for 24 spann à 24 merker = 576 merker. Når en regnet slik, ble marken i kornvektsystemet i realiteten på 321,48 g (A. Steinnes, NK 30 s. 107), men dette er bare en regneenhet.		Det vestnorske og trøndske skippundvektsystemet skulle dermed ha vært slik: 1 skippund på 576 merker à 257,18 g = 148,14 kg = 8 våger à 18,52 kg = 24 lispund eller spann à 6,17 kg. På Sørvestlandet dessuten 1 vett = 1/4 skippund = 37,03 kg, i Trøndelag 1 vett mel = 3/4 skippund = 111,1 kg, og fra Romsdal er det kjent en mel-vett på 12 ''[[Leksikon:tveite\|tveite]]'' = 192 merker = 49,38 kg.

			'''C.''' Ved siden av skippundvektsystemet var det, i hvert fall i Rogaland, i bruk et spesielt kornvektsystem, som i middelalderen kanskje hadde en videre utbredelse. Skippundet i dette systemet var likt det østnorske på 720 merker = 185,17 kg, men det var delt i 4 vetter à 46,29 kg = 24 spann à 30 merker. Dette er sagt bl.a. i landkommisjonens jordebøker for Stavanger len 1661, men går ofte ikke fram av kildene fra denne tiden fordi også kornvektskippundet, etter mønster av regnemåten i det vanlige s.systemet vestafjells, gjerne ble regnet for 24 spann à 24 merker = 576 merker. Når en regnet slik, ble marken i kornvektsystemet i realiteten på 321,48 g (A. Steinnes, NK 30 s. 107), men dette er bare en regneenhet.

	I Romsdal er det ca. 1550 nevnt en kornvett på 3 1/3 våg = 10 (lis)pund = 240 merker = 61,72 kg; det kan være denne vetten som i yngre kilder er regnet for 192 merker (à 321,48 g) = 12 tveite.		I Romsdal er det ca. 1550 nevnt en kornvett på 3 1/3 våg = 10 (lis)pund = 240 merker = 61,72 kg; det kan være denne vetten som i yngre kilder er regnet for 192 merker (à 321,48 g) = 12 tveite.
	Kornvektspannet var på 7,72 kg; fra strekningen ~~Sunnhordland–Sunnmøre~~ er det kjent en kornvåg på 3 slike spann eller (lis)pund = 23,15 kg, som normalt skulle utgjøre 1/4 tønne.
	Omkring 1750 eller noe senere (påbud fra ~~stift¬amtmannen~~ 29. juni 1748) kom et nytt skippund (kalt pundarspund) i bruk i Stavanger amt. Pundarspundet, som avløste det eldre kornvekt-skippundet, var delt i 12 våger = 24 (pundar) spann à 36 merker = 864 merker. Marken var her på 249,875 g, slik det var forutsatt i forordn. 1683, dvs. 1 pundarspund = 215,892 kg, 1 våg 17,991 kg, 1 pundarspann = 8,996 kg. H.W.		Kornvektspannet var på 7,72 kg; fra strekningen [[Sunnhordland]]–[[Sunnmøre]] er det kjent en kornvåg på 3 slike spann eller (lis)pund = 23,15 kg, som normalt skulle utgjøre 1/4 tønne.

			Omkring 1750 eller noe senere (påbud fra stiftamtmannen 29. juni 1748) kom et nytt skippund (kalt pundarspund) i bruk i Stavanger amt. Pundarspundet, som avløste det eldre kornvekt-skippundet, var delt i 12 våger = 24 (pundar) spann à 36 merker = 864 merker. Marken var her på 249,875 g, slik det var forutsatt i forordn. 1683, dvs. 1 pundarspund = 215,892 kg, 1 våg 17,991 kg, 1 pundarspann = 8,996 kg. {{sign\|H.W.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

			[[Kategori:Kornmål\|{{PAGENAME}}]]
			[[Kategori:Vekt\|{{PAGENAME}}]]

Marthe Glad: Ny side: '''Skippundvekt''', vektsystem som ble brukt ved veiing av jern, korn, mel, salt, fisk o.a. '''I.''' Lovgivning. Landsloven: 1 skippund = 24 vetter à 28 5/6 merker = 692 merker. C.4. no. ...

2008-06-19T09:22:15Z

Ny side: '''Skippundvekt''', vektsystem som ble brukt ved veiing av jern, korn, mel, salt, fisk o.a. '''I.''' Lovgivning. Landsloven: 1 skippund = 24 vetter à 28 5/6 merker = 692 merker. C.4. no. ...

Ny side

'''Skippundvekt''', vektsystem som ble brukt ved veiing av jern, korn, mel, salt, fisk o.a.

'''I.''' Lovgivning. Landsloven: 1 skippund = 24 vetter à 28 5/6 merker = 692 merker.
C.4. no. lov (1604), som her stort sett kodifiserte rådende forhold: Østnorsk s.: 1 skippund = 20 lispund à 36 merker = 720 merker. Det heter at denne regnemåten når det gjelder veiing av land¬skyldkorn, var i bruk så langt vest som i Rogaland, og at det alltid hadde vært slik.
Vestnorsk s. (omfattet også Trøndelag og Nord-Norge): 1 skippund = 8 våger = 24 «bismerpund» à 24 merker = 576 merker.

Forordn. 1. mai 1683: 1 skippund = 20 lispund à 16 skålpund eller 32 merker = 640 merker. A. Steinnes (NK 30 s. 96) regner her 1 mark = 249,6 g, dvs. 1 skippund = 159,744 kg, mens P. Rasmussen (Mål og vægt s. 54) på grunnlag av danske målinger regner 1 mark = 249,875 g, dvs. 1 skippund = 159,920 kg.

Lov 28. juli 1824 stadfestet inndelingen av skippundet fra 1683, men justerte vektmarken til 249,056 g, dvs. 1 skippund = 159,396 kg. Denne loven sto ved makt til kilovekt ble tatt i bruk i 1870-årene.

'''II.''' S. i praksis. Grunnenheten mark i de nors¬ke s.systemene var, i det minste inntil forordn. 1683, normalt på mellom 250 og 260 g; A. Steinnes (NK 30 s. 96f.) regner 1 slik «pundarmark» lik 257,18 g.

'''A.''' Den østnorske skippundregningen stemte i 1500- og 1600-årene med det som er foreskrevet i C.4. no. lov, men i tillegg til lovens inndeling av skippundet regnet en: 1 skippund = 4 fjerdinger à 5 lispund, samtidig som lispundet var delt i 4 remål à 9 merker eller 16 ringsmun à 2 1/4 merker (ringsmun er av og til kalt notting). I Østfold og i bygdene øst og vest for Oslo (t.o.m. Asker) var skippundet dessuten delt i 24 spann à 30 merker. Det ser ut til at spannet helst var melvekt, mens lispundet var kornvekt.
Med en markvekt på 257,18 g skulle den tradisjonelle østnorske s. ha vært slik: 1 skippund på 185,17 kg = 4 fjerdinger à 46,29 kg = 20 lispund à 9,26 kg = 24 spann à 7,72 kg = 80 remål à 2,315 kg = 320 ringsmun à 0,58 kg. Det er uvisst hvor lenge dette s.systemet holdt seg i bruk etter at forordn. 1683 var trådt i kraft.

'''B.''' Det vestnorske og trønderske s.systemet samsvarte i 1500- og 1600-årene med C.4. no. lov, men det er en unøyaktighet når denne loven og en rekke andre kilder fra omtrent samme tid regner med bismerpund i stedet for lispund. Sammenblandingen skyldes at bismerpundet mot slutten av 1500-tallet ble større, slik at det nærmet seg det vestnorske lispundet, men i realiteten skulle det fremdeles være en vektforskjell på vel 1/2 kg mellom dem (jf. bismervekt).
På Sørvestlandet ble lispundet kalt spann. Samtidig var skippundet der inndelt også i 4 vetter, hver på 6 spann à 24 merker. I Trøndelag var vett iflg. kilder fra ca. 1550 lik 6 våger og ble brukt som melvekt. En enkelt gang (1536/37) er det regnet bare 5 våger i vetten; etter A. Steinnes (NK 30, s. 97, 107) var dette kanskje en særskilt maltvekt.
Det vestnorske og trøndske s.systemet skulle dermed ha vært slik: 1 skippund på 576 merker à 257,18 g = 148,14 kg = 8 våger à 18,52 kg = 24 lispund eller spann à 6,17 kg. På Sørvestlandet dessuten 1 vett = 1/4 skippund = 37,03 kg, i Trøndelag 1 vett mel = 3/4 skippund = 111,1 kg, og fra Romsdal er det kjent en mel-vett på 12 tveite = 192 merker = 49,38 kg.

'''C.''' Ved siden av s.systemet var det, i hvert fall i Rogaland, i bruk et spesielt kornvektsystem, som i middelalderen kanskje hadde en videre utbredelse. Skippundet i dette systemet var likt det østnorske på 720 merker = 185,17 kg, men det var delt i 4 vetter à 46,29 kg = 24 spann à 30 merker. Dette er sagt bl.a. i landkommisjonens jordebøker for Stavanger len 1661, men går ofte ikke fram av kildene fra denne tiden fordi også kornvektskippundet, etter mønster av regnemåten i det vanlige s.systemet vestafjells, gjerne ble regnet for 24 spann à 24 merker = 576 merker. Når en regnet slik, ble marken i kornvektsystemet i realiteten på 321,48 g (A. Steinnes, NK 30 s. 107), men dette er bare en regneenhet.

I Romsdal er det ca. 1550 nevnt en kornvett på 3 1/3 våg = 10 (lis)pund = 240 merker = 61,72 kg; det kan være denne vetten som i yngre kilder er regnet for 192 merker (à 321,48 g) = 12 tveite.
Kornvektspannet var på 7,72 kg; fra strekningen Sunnhordland–Sunnmøre er det kjent en kornvåg på 3 slike spann eller (lis)pund = 23,15 kg, som normalt skulle utgjøre 1/4 tønne.
Omkring 1750 eller noe senere (påbud fra stift¬amtmannen 29. juni 1748) kom et nytt skippund (kalt pundarspund) i bruk i Stavanger amt. Pundarspundet, som avløste det eldre kornvekt-skippundet, var delt i 12 våger = 24 (pundar) spann à 36 merker = 864 merker. Marken var her på 249,875 g, slik det var forutsatt i forordn. 1683, dvs. 1 pundarspund = 215,892 kg, 1 våg 17,991 kg, 1 pundarspann = 8,996 kg. H.W.

{{nhl}}