Leksikon:Skipreide - Sideversjonshistorikk

Cnyborgbot: Robot: Legger til {{Bm}}

2024-03-12T15:11:28Z

Robot: Legger til {{Bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mar. 2024 kl. 15:11
Linje 22:		Linje 22:

	{{nhl}}		{{nhl}}
			{{Bm}}

	[[Kategori:Leidang\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Leidang\|{{PAGENAME}}]]

Olve Utne: Teksterstatting – «{{f.}}» til «''f.''»

2023-02-10T14:29:40Z

Teksterstatting – «{{f.}}» til «''f.''»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. feb. 2023 kl. 14:29
Linje 1:		Linje 1:
	{{allmenning\|Skipreide}}		{{allmenning\|Skipreide}}
	'''Skipreide''' ([[norrønt]] ''skipreiða'' {{f.}}) var en territoriell enhet hvor innbyggerne var kollektivt ansvarlige for å bygge, holde, ruste ut og bemanne et [[Leksikon:leidang\|leidangsskip]]. Skipreide var følgelig opprinnelig et kystfenomen, og fra [[Båhuslen]] til [[Hålogaland]] ble landet delt inn i skipreider. Nøyaktig hvor gammel skipreideinndelingen er, vet vi ikke, men skipreide oppsto sammen med leidangssystemet, som igjen kan knyttes til framveksten av det norske [[rikskongedømmet]]. (Se ''[[Leksikon:leidang\|leidang]]''.) Når det i slutten av 1200-årene forekommer enkelte ikke-kystnære skipreide, for eksempel i [[Trøndelag]], kan det være rimelig å betrakte dem som sekundære skipreider skapt for fiskale formål.		'''Skipreide''' ([[norrønt]] ''skipreiða'' ''[[grammatisk kjønn\|f.]]'') var en territoriell enhet hvor innbyggerne var kollektivt ansvarlige for å bygge, holde, ruste ut og bemanne et [[Leksikon:leidang\|leidangsskip]]. Skipreide var følgelig opprinnelig et kystfenomen, og fra [[Båhuslen]] til [[Hålogaland]] ble landet delt inn i skipreider. Nøyaktig hvor gammel skipreideinndelingen er, vet vi ikke, men skipreide oppsto sammen med leidangssystemet, som igjen kan knyttes til framveksten av det norske [[rikskongedømmet]]. (Se ''[[Leksikon:leidang\|leidang]]''.) Når det i slutten av 1200-årene forekommer enkelte ikke-kystnære skipreide, for eksempel i [[Trøndelag]], kan det være rimelig å betrakte dem som sekundære skipreider skapt for fiskale formål.

	Skipreide var altså en forsvarskommune, men det var også en enhet i det kongelige styringsverket. Denne dobbeltheten – kommunalt selvstyre / kongelig lokalstyre – kommer godt til uttrykk i skipreidetinget, som både var et organ for bygdefellesskapet og et instrument for kongemakten. (Se ''[[Leksikon:bygdeting\|bygdeting]]''.)		Skipreide var altså en forsvarskommune, men det var også en enhet i det kongelige styringsverket. Denne dobbeltheten – kommunalt selvstyre / kongelig lokalstyre – kommer godt til uttrykk i skipreidetinget, som både var et organ for bygdefellesskapet og et instrument for kongemakten. (Se ''[[Leksikon:bygdeting\|bygdeting]]''.)

Olve Utne: Teksterstatting – «{{gno.}}» til «norrønt»

2022-12-01T22:24:06Z

Teksterstatting – «{{gno.}}» til «norrønt»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. des. 2022 kl. 22:24
Linje 1:		Linje 1:
	{{allmenning\|Skipreide}}		{{allmenning\|Skipreide}}
	'''Skipreide''' (~~{{gno.}}~~ ''skipreiða'' {{f.}}) var en territoriell enhet hvor innbyggerne var kollektivt ansvarlige for å bygge, holde, ruste ut og bemanne et [[Leksikon:leidang\|leidangsskip]]. Skipreide var følgelig opprinnelig et kystfenomen, og fra [[Båhuslen]] til [[Hålogaland]] ble landet delt inn i skipreider. Nøyaktig hvor gammel skipreideinndelingen er, vet vi ikke, men skipreide oppsto sammen med leidangssystemet, som igjen kan knyttes til framveksten av det norske [[rikskongedømmet]]. (Se ''[[Leksikon:leidang\|leidang]]''.) Når det i slutten av 1200-årene forekommer enkelte ikke-kystnære skipreide, for eksempel i [[Trøndelag]], kan det være rimelig å betrakte dem som sekundære skipreider skapt for fiskale formål.		'''Skipreide''' ([[norrønt]] ''skipreiða'' {{f.}}) var en territoriell enhet hvor innbyggerne var kollektivt ansvarlige for å bygge, holde, ruste ut og bemanne et [[Leksikon:leidang\|leidangsskip]]. Skipreide var følgelig opprinnelig et kystfenomen, og fra [[Båhuslen]] til [[Hålogaland]] ble landet delt inn i skipreider. Nøyaktig hvor gammel skipreideinndelingen er, vet vi ikke, men skipreide oppsto sammen med leidangssystemet, som igjen kan knyttes til framveksten av det norske [[rikskongedømmet]]. (Se ''[[Leksikon:leidang\|leidang]]''.) Når det i slutten av 1200-årene forekommer enkelte ikke-kystnære skipreide, for eksempel i [[Trøndelag]], kan det være rimelig å betrakte dem som sekundære skipreider skapt for fiskale formål.

	Skipreide var altså en forsvarskommune, men det var også en enhet i det kongelige styringsverket. Denne dobbeltheten – kommunalt selvstyre / kongelig lokalstyre – kommer godt til uttrykk i skipreidetinget, som både var et organ for bygdefellesskapet og et instrument for kongemakten. (Se ''[[Leksikon:bygdeting\|bygdeting]]''.)		Skipreide var altså en forsvarskommune, men det var også en enhet i det kongelige styringsverket. Denne dobbeltheten – kommunalt selvstyre / kongelig lokalstyre – kommer godt til uttrykk i skipreidetinget, som både var et organ for bygdefellesskapet og et instrument for kongemakten. (Se ''[[Leksikon:bygdeting\|bygdeting]]''.)

Cnyborg på 3. jan. 2013 kl. 09:09

2013-01-03T09:09:31Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jan. 2013 kl. 09:09
Linje 10:		Linje 10:

	<gallery>		<gallery>
			Fil:12.png\|
	Bilde:12a.png\|Vestfold		Bilde:12a.png\|Vestfold
	Bilde:12b.png\|Aust-Agder		Bilde:12b.png\|Aust-Agder

Hanne Lillevold: Kategori endret.

2012-04-20T10:38:58Z

Kategori endret.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. apr. 2012 kl. 10:38
Linje 25:		Linje 25:
	[[Kategori:Sjøforsvaret\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Sjøforsvaret\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:Skatt\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Skatt\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:~~Verdslig inndeling~~\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Skipreider\|{{PAGENAME}}]]

Siri J: bytter ut lenke til hovedrommet med {{allmenning|Skipreide}}

2010-08-11T11:15:55Z

bytter ut lenke til hovedrommet med {{allmenning|Skipreide}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. aug. 2010 kl. 11:15
Linje 1:		Linje 1:
	~~''Se også [[skipreide]] i lokalhistoriewiki.nos hoveddel.''~~		{{allmenning\|Skipreide}}

	'''Skipreide''' ({{gno.}} ''skipreiða'' {{f.}}) var en territoriell enhet hvor innbyggerne var kollektivt ansvarlige for å bygge, holde, ruste ut og bemanne et [[Leksikon:leidang\|leidangsskip]]. Skipreide var følgelig opprinnelig et kystfenomen, og fra [[Båhuslen]] til [[Hålogaland]] ble landet delt inn i skipreider. Nøyaktig hvor gammel skipreideinndelingen er, vet vi ikke, men skipreide oppsto sammen med leidangssystemet, som igjen kan knyttes til framveksten av det norske [[rikskongedømmet]]. (Se ''[[Leksikon:leidang\|leidang]]''.) Når det i slutten av 1200-årene forekommer enkelte ikke-kystnære skipreide, for eksempel i [[Trøndelag]], kan det være rimelig å betrakte dem som sekundære skipreider skapt for fiskale formål.		'''Skipreide''' ({{gno.}} ''skipreiða'' {{f.}}) var en territoriell enhet hvor innbyggerne var kollektivt ansvarlige for å bygge, holde, ruste ut og bemanne et [[Leksikon:leidang\|leidangsskip]]. Skipreide var følgelig opprinnelig et kystfenomen, og fra [[Båhuslen]] til [[Hålogaland]] ble landet delt inn i skipreider. Nøyaktig hvor gammel skipreideinndelingen er, vet vi ikke, men skipreide oppsto sammen med leidangssystemet, som igjen kan knyttes til framveksten av det norske [[rikskongedømmet]]. (Se ''[[Leksikon:leidang\|leidang]]''.) Når det i slutten av 1200-årene forekommer enkelte ikke-kystnære skipreide, for eksempel i [[Trøndelag]], kan det være rimelig å betrakte dem som sekundære skipreider skapt for fiskale formål.

Marthe Glad: se også

2010-08-11T10:51:06Z

se også

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. aug. 2010 kl. 10:51
Linje 1:		Linje 1:
			''Se også [[skipreide]] i lokalhistoriewiki.nos hoveddel.''

	'''Skipreide''' ({{gno.}} ''skipreiða'' {{f.}}) var en territoriell enhet hvor innbyggerne var kollektivt ansvarlige for å bygge, holde, ruste ut og bemanne et [[Leksikon:leidang\|leidangsskip]]. Skipreide var følgelig opprinnelig et kystfenomen, og fra [[Båhuslen]] til [[Hålogaland]] ble landet delt inn i skipreider. Nøyaktig hvor gammel skipreideinndelingen er, vet vi ikke, men skipreide oppsto sammen med leidangssystemet, som igjen kan knyttes til framveksten av det norske [[rikskongedømmet]]. (Se ''[[Leksikon:leidang\|leidang]]''.) Når det i slutten av 1200-årene forekommer enkelte ikke-kystnære skipreide, for eksempel i [[Trøndelag]], kan det være rimelig å betrakte dem som sekundære skipreider skapt for fiskale formål.		'''Skipreide''' ({{gno.}} ''skipreiða'' {{f.}}) var en territoriell enhet hvor innbyggerne var kollektivt ansvarlige for å bygge, holde, ruste ut og bemanne et [[Leksikon:leidang\|leidangsskip]]. Skipreide var følgelig opprinnelig et kystfenomen, og fra [[Båhuslen]] til [[Hålogaland]] ble landet delt inn i skipreider. Nøyaktig hvor gammel skipreideinndelingen er, vet vi ikke, men skipreide oppsto sammen med leidangssystemet, som igjen kan knyttes til framveksten av det norske [[rikskongedømmet]]. (Se ''[[Leksikon:leidang\|leidang]]''.) Når det i slutten av 1200-årene forekommer enkelte ikke-kystnære skipreide, for eksempel i [[Trøndelag]], kan det være rimelig å betrakte dem som sekundære skipreider skapt for fiskale formål.

Marthe Glad: bilder

2010-08-11T10:48:37Z

bilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. aug. 2010 kl. 10:48
Linje 6:		Linje 6:

	Selv om den opprinnelige forsvarskommunen fikk mindre betydning utover i [[senmiddelalderen]], ble tingfellesskapet stående urokket, og skipreidene kom fortsatt til å spille en viktig rolle som retts- eller tingkommuner i kyst-Norge gjennom det meste av foreningstiden. Også de nye bygdetingskretsene etter [[1590]], [[Leksikon:Tinglag\|tinglagene]], bygde i store deler av kyst-Norge på de gamle skipreidene. Lengst besto skipreidesystemet på [[Vestlandet]] og i [[Agder-fylkene]]. I [[Oslofjorden\|Oslofjord]]-området måtte skipreide etter hvert vike for inndeling i [[prestegjeld]] og [[sokn\|sogn]]. Se også kart under ''[[Leksikon:prestegjeld\|prestegjeld]]'' og ''[[Leksikon:tinglag\|tinglag]]''. {{sign\|S.I.}}		Selv om den opprinnelige forsvarskommunen fikk mindre betydning utover i [[senmiddelalderen]], ble tingfellesskapet stående urokket, og skipreidene kom fortsatt til å spille en viktig rolle som retts- eller tingkommuner i kyst-Norge gjennom det meste av foreningstiden. Også de nye bygdetingskretsene etter [[1590]], [[Leksikon:Tinglag\|tinglagene]], bygde i store deler av kyst-Norge på de gamle skipreidene. Lengst besto skipreidesystemet på [[Vestlandet]] og i [[Agder-fylkene]]. I [[Oslofjorden\|Oslofjord]]-området måtte skipreide etter hvert vike for inndeling i [[prestegjeld]] og [[sokn\|sogn]]. Se også kart under ''[[Leksikon:prestegjeld\|prestegjeld]]'' og ''[[Leksikon:tinglag\|tinglag]]''. {{sign\|S.I.}}


			<gallery>
			Bilde:12a.png\|Vestfold
			Bilde:12b.png\|Aust-Agder
			Bilde:12c.png\|Vest-Agder
			Bilde:12d.png\|Rogaland
			Bilde:12e.png\|Hordaland
			Bilde:12f.png\|Sogn og fjordane
			Bilde:12g.png\|Møre og Romsdal
			Bilde:12h.png\|Fylker og skipreider i Trøndelag
			</gallery>

	{{nhl}}		{{nhl}}

Olve Utne på 10. aug. 2010 kl. 22:24

2010-08-10T22:24:15Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. aug. 2010 kl. 22:24
Linje 1:		Linje 1:
	'''Skipreide''' ({{gno.}} ''~~skiprei∂a~~'' {{f.}}) var en territoriell enhet hvor innbyggerne var kollektivt ansvarlige for å bygge, holde, ruste ut og bemanne et [[Leksikon:leidang\|leidangsskip]]. Skipreide var følgelig opprinnelig et kystfenomen, og fra [[Båhuslen]] til [[Hålogaland]] ble landet delt inn i skipreider. Nøyaktig hvor gammel skipreideinndelingen er, vet vi ikke, men skipreide oppsto sammen med leidangssystemet, som igjen kan knyttes til framveksten av det norske [[rikskongedømmet]]. (Se ''[[Leksikon:leidang\|leidang]]''.) Når det i slutten av 1200-årene forekommer enkelte ikke-kystnære skipreide, for eksempel i [[Trøndelag]], kan det være rimelig å betrakte dem som sekundære skipreider skapt for fiskale formål.		'''Skipreide''' ({{gno.}} ''skipreiða'' {{f.}}) var en territoriell enhet hvor innbyggerne var kollektivt ansvarlige for å bygge, holde, ruste ut og bemanne et [[Leksikon:leidang\|leidangsskip]]. Skipreide var følgelig opprinnelig et kystfenomen, og fra [[Båhuslen]] til [[Hålogaland]] ble landet delt inn i skipreider. Nøyaktig hvor gammel skipreideinndelingen er, vet vi ikke, men skipreide oppsto sammen med leidangssystemet, som igjen kan knyttes til framveksten av det norske [[rikskongedømmet]]. (Se ''[[Leksikon:leidang\|leidang]]''.) Når det i slutten av 1200-årene forekommer enkelte ikke-kystnære skipreide, for eksempel i [[Trøndelag]], kan det være rimelig å betrakte dem som sekundære skipreider skapt for fiskale formål.

	Skipreide var altså en forsvarskommune, men det var også en enhet i det kongelige styringsverket. Denne dobbeltheten – kommunalt selvstyre / kongelig lokalstyre – kommer godt til uttrykk i skipreidetinget, som både var et organ for bygdefellesskapet og et instrument for kongemakten. (Se ''[[Leksikon:bygdeting\|bygdeting]]''.)		Skipreide var altså en forsvarskommune, men det var også en enhet i det kongelige styringsverket. Denne dobbeltheten – kommunalt selvstyre / kongelig lokalstyre – kommer godt til uttrykk i skipreidetinget, som både var et organ for bygdefellesskapet og et instrument for kongemakten. (Se ''[[Leksikon:bygdeting\|bygdeting]]''.)

Ida Tolgensbakk: Lenket og skrevet forkortelser helt ut.

2009-08-19T12:45:56Z

Lenket og skrevet forkortelser helt ut.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. aug. 2009 kl. 12:45
Linje 1:		Linje 1:
	'''Skipreide''' ({{gno.}} ''skiprei∂a'' {{f.}}) var en territoriell enhet hvor innbyggerne var kollektivt ansvarlige for å bygge, holde, ruste ut og bemanne et leidangsskip. Skipreide var følgelig opprinnelig et kystfenomen, og fra Båhuslen til Hålogaland ble landet delt inn i skipreider. Nøyaktig hvor gammel skipreideinndelingen er, vet vi ikke, men skipreide oppsto sammen med leidangssystemet, som igjen kan knyttes til framveksten av det norske rikskongedømmet. (Se ''[[Leksikon:leidang\|leidang]]''.) Når det i slutten av 1200-årene forekommer enkelte ikke-kystnære skipreide, ~~f.eks.~~ i Trøndelag, kan det være rimelig å betrakte dem som sekundære skipreider skapt for fiskale formål.		'''Skipreide''' ({{gno.}} ''skiprei∂a'' {{f.}}) var en territoriell enhet hvor innbyggerne var kollektivt ansvarlige for å bygge, holde, ruste ut og bemanne et [[Leksikon:leidang\|leidangsskip]]. Skipreide var følgelig opprinnelig et kystfenomen, og fra [[Båhuslen]] til [[Hålogaland]] ble landet delt inn i skipreider. Nøyaktig hvor gammel skipreideinndelingen er, vet vi ikke, men skipreide oppsto sammen med leidangssystemet, som igjen kan knyttes til framveksten av det norske [[rikskongedømmet]]. (Se ''[[Leksikon:leidang\|leidang]]''.) Når det i slutten av 1200-årene forekommer enkelte ikke-kystnære skipreide, for eksempel i [[Trøndelag]], kan det være rimelig å betrakte dem som sekundære skipreider skapt for fiskale formål.

	Skipreide var altså en forsvarskommune, men det var også en enhet i det kongelige styringsverket. Denne dobbeltheten – kommunalt selvstyre / kongelig lokalstyre – kommer godt til uttrykk i skipreidetinget, som både var et organ for bygdefellesskapet og et instrument for kongemakten. (Se ''[[Leksikon:bygdeting\|bygdeting]]''.)		Skipreide var altså en forsvarskommune, men det var også en enhet i det kongelige styringsverket. Denne dobbeltheten – kommunalt selvstyre / kongelig lokalstyre – kommer godt til uttrykk i skipreidetinget, som både var et organ for bygdefellesskapet og et instrument for kongemakten. (Se ''[[Leksikon:bygdeting\|bygdeting]]''.)

	Deler av leidangsplikten ble allerede i høymiddelalderen konvertert til en fast skatt, også kalt leidang. Skipreide ble dermed både en militær og en fiskal enhet. Som følge av at den militære delen av leidangen forfalt etter 1350 ble skipreidet i forvaltningsmessig forstand primært å betrakte som en oppebørselsenhet. Den militære leidangsorganisasjonen besto riktignok i prinsippet til inn på 1600-tallet, og under enkelte av unionskongene, som ~~f.eks.~~ Christian III i 1550-årene, ble det gjort forsøk på å gjenopplive den gamle forsvarskommunen. Men alle disse forsøkene endte opp med forhandlinger om økte økonomiske ytelser til flåte og sjøforsvar. Slik bidro staten til å sikre skipreidets fortsatt liv som fiskal enhet på ~~1600–1700~~-tallet.		Deler av leidangsplikten ble allerede i [[høymiddelalderen]] konvertert til en fast skatt, også kalt leidang. Skipreide ble dermed både en militær og en fiskal enhet. Som følge av at den militære delen av leidangen forfalt etter [[1350]] ble skipreidet i forvaltningsmessig forstand primært å betrakte som en oppebørselsenhet. Den militære leidangsorganisasjonen besto riktignok i prinsippet til inn på 1600-tallet, og under enkelte av unionskongene, som for eksempel [[Christian III]] i 1550-årene, ble det gjort forsøk på å gjenopplive den gamle forsvarskommunen. Men alle disse forsøkene endte opp med forhandlinger om økte økonomiske ytelser til flåte og sjøforsvar. Slik bidro staten til å sikre skipreidets fortsatt liv som fiskal enhet på [[1600-tallet\|1600–]][[1700-tallet]].

	Selv om den opprinnelige forsvarskommunen fikk mindre betydning utover i senmiddelalderen, ble tingfellesskapet stående urokket, og skipreidene kom fortsatt til å spille en viktig rolle som retts- eller tingkommuner i kyst-Norge gjennom det meste av foreningstiden. Også de nye bygdetingskretsene etter 1590, tinglagene, bygde i store deler av kyst-Norge på de gamle skipreidene. Lengst besto skipreidesystemet på Vestlandet og i Agder-fylkene. I Oslofjord-området måtte skipreide etter hvert vike for inndeling i prestegjeld og sogn. Se også kart under ''[[Leksikon:prestegjeld\|prestegjeld]]'' og ''[[Leksikon:tinglag\|tinglag]]''. {{sign\|S.I.}}		Selv om den opprinnelige forsvarskommunen fikk mindre betydning utover i [[senmiddelalderen]], ble tingfellesskapet stående urokket, og skipreidene kom fortsatt til å spille en viktig rolle som retts- eller tingkommuner i kyst-Norge gjennom det meste av foreningstiden. Også de nye bygdetingskretsene etter [[1590]], [[Leksikon:Tinglag\|tinglagene]], bygde i store deler av kyst-Norge på de gamle skipreidene. Lengst besto skipreidesystemet på [[Vestlandet]] og i [[Agder-fylkene]]. I [[Oslofjorden\|Oslofjord]]-området måtte skipreide etter hvert vike for inndeling i [[prestegjeld]] og [[sokn\|sogn]]. Se også kart under ''[[Leksikon:prestegjeld\|prestegjeld]]'' og ''[[Leksikon:tinglag\|tinglag]]''. {{sign\|S.I.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. apr. 2012 kl. 10:38
Linje 25:		Linje 25:
	[[Kategori:Sjøforsvaret\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Sjøforsvaret\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:Skatt\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Skatt\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:~~Verdslig inndeling~~\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Skipreider\|{{PAGENAME}}]]

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. aug. 2010 kl. 10:48
Linje 6:		Linje 6:

	Selv om den opprinnelige forsvarskommunen fikk mindre betydning utover i [[senmiddelalderen]], ble tingfellesskapet stående urokket, og skipreidene kom fortsatt til å spille en viktig rolle som retts- eller tingkommuner i kyst-Norge gjennom det meste av foreningstiden. Også de nye bygdetingskretsene etter [[1590]], [[Leksikon:Tinglag\|tinglagene]], bygde i store deler av kyst-Norge på de gamle skipreidene. Lengst besto skipreidesystemet på [[Vestlandet]] og i [[Agder-fylkene]]. I [[Oslofjorden\|Oslofjord]]-området måtte skipreide etter hvert vike for inndeling i [[prestegjeld]] og [[sokn\|sogn]]. Se også kart under ''[[Leksikon:prestegjeld\|prestegjeld]]'' og ''[[Leksikon:tinglag\|tinglag]]''. {{sign\|S.I.}}		Selv om den opprinnelige forsvarskommunen fikk mindre betydning utover i [[senmiddelalderen]], ble tingfellesskapet stående urokket, og skipreidene kom fortsatt til å spille en viktig rolle som retts- eller tingkommuner i kyst-Norge gjennom det meste av foreningstiden. Også de nye bygdetingskretsene etter [[1590]], [[Leksikon:Tinglag\|tinglagene]], bygde i store deler av kyst-Norge på de gamle skipreidene. Lengst besto skipreidesystemet på [[Vestlandet]] og i [[Agder-fylkene]]. I [[Oslofjorden\|Oslofjord]]-området måtte skipreide etter hvert vike for inndeling i [[prestegjeld]] og [[sokn\|sogn]]. Se også kart under ''[[Leksikon:prestegjeld\|prestegjeld]]'' og ''[[Leksikon:tinglag\|tinglag]]''. {{sign\|S.I.}}


			<gallery>
			Bilde:12a.png\|Vestfold
			Bilde:12b.png\|Aust-Agder
			Bilde:12c.png\|Vest-Agder
			Bilde:12d.png\|Rogaland
			Bilde:12e.png\|Hordaland
			Bilde:12f.png\|Sogn og fjordane
			Bilde:12g.png\|Møre og Romsdal
			Bilde:12h.png\|Fylker og skipreider i Trøndelag
			</gallery>

	{{nhl}}		{{nhl}}