Leksikon:Skjøte - Sideversjonshistorikk

Cnyborgbot: Robot: Legger til {{Bm}}

2024-03-12T15:11:34Z

Robot: Legger til {{Bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mar. 2024 kl. 15:11
Linje 2:		Linje 2:

	{{nhl}}		{{nhl}}
			{{Bm}}

	[[Kategori:Eiendomsforhold\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Eiendomsforhold\|{{PAGENAME}}]]

Hanne Lillevold: Kategori endret.

2011-11-11T13:43:50Z

Kategori endret.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. nov. 2011 kl. 13:43
Linje 3:		Linje 3:
	{{nhl}}		{{nhl}}

	[[Kategori:~~Eiendom~~\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Eiendomsforhold\|{{PAGENAME}}]]

Ida Tolgensbakk: Skrevet forkortelser helt ut og lenket.

2009-07-23T08:50:31Z

Skrevet forkortelser helt ut og lenket.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. jul. 2009 kl. 08:50
Linje 1:		Linje 1:
	'''Skjøte''', dokument som overfører eiendomsretten til fast eiendom fra én eier til en annen. Skjøte er brukt både ved salg, gave og makeskifte. I senmiddelalderen og på 1500-tallet hadde vitnebrev ofte samme funksjon som skjøte: to eller flere personer utstedte et vitnebrev om at de var til stede ved eiendomsoverdragelsen. Skjøte ble imidlertid stadig mer utbredt, og er helt dominerende etter 1600. Det er utstedt av den som overdrar eiendommen, men gjerne medunderskrevet av vitner; av og til underskriver den nye eieren også. Ennå i 1600-årene er kjøpesummen ofte utelatt i skjøte; senere er den regelmessig oppført. Ved forordning 1622 ble det påbudt at overdragelser av odelsgods skulle tinglyses, og i [[C.5. no. lov]] (5–3–39) heter det at skjøting skal skje på ~~tinget~~. Også i praksis ble skjøter fra 1600-årene helst tinglyst; det ga kjøperen bedre rettsvern. Men forut for skjøte kunne det – mest i noe senere tid – være skrevet kjøpekontrakt, som skjøte viste til, og som ikke så ofte var tinglyst. Av og til forelå bare kjøpekontrakt, eller overdragelsen skjedde uten at den ble skriftfestet. I nyere tid gjelder det særlig overdragelser innen familien. Ved tinglysingen ble et utdrag av skjøte tatt inn i ''[[Leksikon:tingbok\|tingboka]]'' (~~s.d.~~), senere ble skjøte i sin helhet ført inn i ''[[Leksikon:panteboka\|panteboka]]'' (~~s.d.~~). ~~Jf.~~ ''[[Leksikon:kongeskjøte\|kongeskjøte]]'', ''[[Leksikon:reluisjonsskjøte\|reluisjonsskjøte]]''. {{sign\|K.J.}}		'''Skjøte''', dokument som overfører eiendomsretten til fast eiendom fra én eier til en annen. Skjøte er brukt både ved salg, gave og makeskifte. I [[senmiddelalderen]] og på [[1500-tallet]] hadde vitnebrev ofte samme funksjon som skjøte: to eller flere personer utstedte et vitnebrev om at de var til stede ved eiendomsoverdragelsen. Skjøte ble imidlertid stadig mer utbredt, og er helt dominerende etter [[1600]]. Det er utstedt av den som overdrar eiendommen, men gjerne medunderskrevet av vitner; av og til underskriver den nye eieren også. Ennå i [[1600-årene]] er kjøpesummen ofte utelatt i skjøte; senere er den regelmessig oppført. Ved forordning 1622 ble det påbudt at overdragelser av odelsgods skulle tinglyses, og i [[C.5. no. lov]] (5–3–39) heter det at skjøting skal skje på [[Leksikon:Ting\|ting]]et. Også i praksis ble skjøter fra 1600-årene helst tinglyst; det ga kjøperen bedre rettsvern. Men forut for skjøte kunne det – mest i noe senere tid – være skrevet kjøpekontrakt, som skjøte viste til, og som ikke så ofte var tinglyst. Av og til forelå bare kjøpekontrakt, eller overdragelsen skjedde uten at den ble skriftfestet. I nyere tid gjelder det særlig overdragelser innen familien. Ved tinglysingen ble et utdrag av skjøte tatt inn i ''[[Leksikon:tingbok\|tingboka]]'' (se dette), senere ble skjøte i sin helhet ført inn i ''[[Leksikon:panteboka\|panteboka]]'' (se dette). Jamfør ''[[Leksikon:kongeskjøte\|kongeskjøte]]'', ''[[Leksikon:reluisjonsskjøte\|reluisjonsskjøte]]''. {{sign\|K.J.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

	[[Kategori:Eiendom\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Eiendom\|{{PAGENAME}}]]

Siri J på 5. sep. 2008 kl. 17:39

2008-09-05T17:39:41Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. sep. 2008 kl. 17:39
Linje 1:		Linje 1:
	'''Skjøte''', dokument som overfører eiendomsretten til fast eiendom fra én eier til en annen. Skjøte er brukt både ved salg, gave og makeskifte. I senmiddelalderen og på 1500-tallet hadde ~~[[Leksikon:~~vitnebrev~~\|vitnebrev]]~~ ofte samme funksjon som skjøte: to eller flere personer utstedte et vitnebrev om at de var til stede ved eiendomsoverdragelsen. Skjøte ble imidlertid stadig mer utbredt, og er helt dominerende etter 1600. Det er utstedt av den som overdrar eiendommen, men gjerne medunderskrevet av vitner; av og til underskriver den nye eieren også. Ennå i 1600-årene er kjøpesummen ofte utelatt i skjøte; senere er den regelmessig oppført. Ved forordning 1622 ble det påbudt at overdragelser av odelsgods skulle tinglyses, og i [[C.5. no. lov]] (5–3–39) heter det at skjøting skal skje på tinget. Også i praksis ble skjøter fra 1600-årene helst tinglyst; det ga kjøperen bedre rettsvern. Men forut for skjøte kunne det – mest i noe senere tid – være skrevet kjøpekontrakt, som skjøte viste til, og som ikke så ofte var tinglyst. Av og til forelå bare kjøpekontrakt, eller overdragelsen skjedde uten at den ble skriftfestet. I nyere tid gjelder det særlig overdragelser innen familien. Ved tinglysingen ble et utdrag av skjøte tatt inn i ''[[Leksikon:tingbok\|tingboka]]'' (s.d.), senere ble skjøte i sin helhet ført inn i ''[[Leksikon:panteboka\|panteboka]]'' (s.d.). Jf. ''[[Leksikon:kongeskjøte\|kongeskjøte]]'', ''[[Leksikon:reluisjonsskjøte\|reluisjonsskjøte]]''. {{sign\|K.J.}}		'''Skjøte''', dokument som overfører eiendomsretten til fast eiendom fra én eier til en annen. Skjøte er brukt både ved salg, gave og makeskifte. I senmiddelalderen og på 1500-tallet hadde vitnebrev ofte samme funksjon som skjøte: to eller flere personer utstedte et vitnebrev om at de var til stede ved eiendomsoverdragelsen. Skjøte ble imidlertid stadig mer utbredt, og er helt dominerende etter 1600. Det er utstedt av den som overdrar eiendommen, men gjerne medunderskrevet av vitner; av og til underskriver den nye eieren også. Ennå i 1600-årene er kjøpesummen ofte utelatt i skjøte; senere er den regelmessig oppført. Ved forordning 1622 ble det påbudt at overdragelser av odelsgods skulle tinglyses, og i [[C.5. no. lov]] (5–3–39) heter det at skjøting skal skje på tinget. Også i praksis ble skjøter fra 1600-årene helst tinglyst; det ga kjøperen bedre rettsvern. Men forut for skjøte kunne det – mest i noe senere tid – være skrevet kjøpekontrakt, som skjøte viste til, og som ikke så ofte var tinglyst. Av og til forelå bare kjøpekontrakt, eller overdragelsen skjedde uten at den ble skriftfestet. I nyere tid gjelder det særlig overdragelser innen familien. Ved tinglysingen ble et utdrag av skjøte tatt inn i ''[[Leksikon:tingbok\|tingboka]]'' (s.d.), senere ble skjøte i sin helhet ført inn i ''[[Leksikon:panteboka\|panteboka]]'' (s.d.). Jf. ''[[Leksikon:kongeskjøte\|kongeskjøte]]'', ''[[Leksikon:reluisjonsskjøte\|reluisjonsskjøte]]''. {{sign\|K.J.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

	[[Kategori:Eiendom\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Eiendom\|{{PAGENAME}}]]

Siri J på 5. sep. 2008 kl. 17:39

2008-09-05T17:39:26Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. sep. 2008 kl. 17:39
Linje 1:		Linje 1:
	'''Skjøte''', dokument som overfører eiendomsretten til fast eiendom fra én eier til en annen. Skjøte er brukt både ved salg, gave og makeskifte. I senmiddelalderen og på 1500-tallet hadde vitnebrev ofte samme funksjon som skjøte: to eller flere personer utstedte et vitnebrev om at de var til stede ved eiendomsoverdragelsen. Skjøte ble imidlertid stadig mer utbredt, og er helt dominerende etter 1600. Det er utstedt av den som overdrar eiendommen, men gjerne medunderskrevet av vitner; av og til underskriver den nye eieren også. Ennå i 1600-årene er kjøpesummen ofte utelatt i skjøte; senere er den regelmessig oppført. Ved forordning 1622 ble det påbudt at overdragelser av odelsgods skulle tinglyses, og i C.5. no. lov (5–3–39) heter det at skjøting skal skje på tinget. Også i praksis ble skjøter fra 1600-årene helst tinglyst; det ga kjøperen bedre rettsvern. Men forut for skjøte kunne det – mest i noe senere tid – være skrevet kjøpekontrakt, som skjøte viste til, og som ikke så ofte var tinglyst. Av og til forelå bare kjøpekontrakt, eller overdragelsen skjedde uten at den ble skriftfestet. I nyere tid gjelder det særlig overdragelser innen familien. Ved tinglysingen ble et utdrag av skjøte tatt inn i ''[[Leksikon:tingbok\|tingboka]]'' (s.d.), senere ble skjøte i sin helhet ført inn i panteboka (s.d.). Jf. ''[[Leksikon:kongeskjøte\|kongeskjøte]]'', ''[[Leksikon:reluisjonsskjøte\|reluisjonsskjøte]]''. {{sign\|K.J.}}		'''Skjøte''', dokument som overfører eiendomsretten til fast eiendom fra én eier til en annen. Skjøte er brukt både ved salg, gave og makeskifte. I senmiddelalderen og på 1500-tallet hadde [[Leksikon:vitnebrev\|vitnebrev]] ofte samme funksjon som skjøte: to eller flere personer utstedte et vitnebrev om at de var til stede ved eiendomsoverdragelsen. Skjøte ble imidlertid stadig mer utbredt, og er helt dominerende etter 1600. Det er utstedt av den som overdrar eiendommen, men gjerne medunderskrevet av vitner; av og til underskriver den nye eieren også. Ennå i 1600-årene er kjøpesummen ofte utelatt i skjøte; senere er den regelmessig oppført. Ved forordning 1622 ble det påbudt at overdragelser av odelsgods skulle tinglyses, og i [[C.5. no. lov]] (5–3–39) heter det at skjøting skal skje på tinget. Også i praksis ble skjøter fra 1600-årene helst tinglyst; det ga kjøperen bedre rettsvern. Men forut for skjøte kunne det – mest i noe senere tid – være skrevet kjøpekontrakt, som skjøte viste til, og som ikke så ofte var tinglyst. Av og til forelå bare kjøpekontrakt, eller overdragelsen skjedde uten at den ble skriftfestet. I nyere tid gjelder det særlig overdragelser innen familien. Ved tinglysingen ble et utdrag av skjøte tatt inn i ''[[Leksikon:tingbok\|tingboka]]'' (s.d.), senere ble skjøte i sin helhet ført inn i ''[[Leksikon:panteboka\|panteboka]]'' (s.d.). Jf. ''[[Leksikon:kongeskjøte\|kongeskjøte]]'', ''[[Leksikon:reluisjonsskjøte\|reluisjonsskjøte]]''. {{sign\|K.J.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

			[[Kategori:Eiendom\|{{PAGENAME}}]]

Marthe Glad på 29. aug. 2008 kl. 09:11

2008-08-29T09:11:11Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. aug. 2008 kl. 09:11
Linje 1:		Linje 1:
	'''Skjøte''', dokument som overfører eiendomsretten til fast eiendom fra én eier til en annen. Skjøte er brukt både ved salg, gave og makeskifte. I senmiddelalderen og på 1500-tallet hadde vitnebrev ofte samme funksjon som skjøte: to eller flere personer utstedte et vitnebrev om at de var til stede ved eiendomsoverdragelsen. Skjøte ble imidlertid stadig mer utbredt, og er helt dominerende etter 1600. Det er utstedt av den som overdrar eiendommen, men gjerne medunderskrevet av vitner; av og til underskriver den nye eieren også. Ennå i 1600-årene er kjøpesummen ofte utelatt i skjøte; senere er den regelmessig oppført. Ved forordning 1622 ble det påbudt at overdragelser av odelsgods skulle tinglyses, og i C.5. no. lov (5–3–39) heter det at skjøting skal skje på tinget. Også i praksis ble skjøter fra 1600-årene helst tinglyst; det ga kjøperen bedre rettsvern. Men forut for skjøte kunne det – mest i noe senere tid – være skrevet kjøpekontrakt, som skjøte viste til, og som ikke så ofte var tinglyst. Av og til forelå bare kjøpekontrakt, eller overdragelsen skjedde uten at den ble skriftfestet. I nyere tid gjelder det særlig overdragelser innen familien. Ved tinglysingen ble et utdrag av skjøte tatt inn i ''[[Leksikon:~~tingboka~~\|tingboka]]'' (s.d.), senere ble skjøte i sin helhet ført inn i panteboka (s.d.). Jf. ''[[Leksikon:kongeskjøte\|kongeskjøte]]'', ''[[Leksikon:reluisjonsskjøte\|reluisjonsskjøte]]''. K.J.		'''Skjøte''', dokument som overfører eiendomsretten til fast eiendom fra én eier til en annen. Skjøte er brukt både ved salg, gave og makeskifte. I senmiddelalderen og på 1500-tallet hadde vitnebrev ofte samme funksjon som skjøte: to eller flere personer utstedte et vitnebrev om at de var til stede ved eiendomsoverdragelsen. Skjøte ble imidlertid stadig mer utbredt, og er helt dominerende etter 1600. Det er utstedt av den som overdrar eiendommen, men gjerne medunderskrevet av vitner; av og til underskriver den nye eieren også. Ennå i 1600-årene er kjøpesummen ofte utelatt i skjøte; senere er den regelmessig oppført. Ved forordning 1622 ble det påbudt at overdragelser av odelsgods skulle tinglyses, og i C.5. no. lov (5–3–39) heter det at skjøting skal skje på tinget. Også i praksis ble skjøter fra 1600-årene helst tinglyst; det ga kjøperen bedre rettsvern. Men forut for skjøte kunne det – mest i noe senere tid – være skrevet kjøpekontrakt, som skjøte viste til, og som ikke så ofte var tinglyst. Av og til forelå bare kjøpekontrakt, eller overdragelsen skjedde uten at den ble skriftfestet. I nyere tid gjelder det særlig overdragelser innen familien. Ved tinglysingen ble et utdrag av skjøte tatt inn i ''[[Leksikon:tingbok\|tingboka]]'' (s.d.), senere ble skjøte i sin helhet ført inn i panteboka (s.d.). Jf. ''[[Leksikon:kongeskjøte\|kongeskjøte]]'', ''[[Leksikon:reluisjonsskjøte\|reluisjonsskjøte]]''. {{sign\|K.J.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

Marthe Glad på 17. jul. 2008 kl. 09:07

2008-07-17T09:07:41Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. jul. 2008 kl. 09:07
Linje 1:		Linje 1:
	'''Skjøte''', dokument som overfører eiendomsretten til fast eiendom fra én eier til en annen. S. er brukt både ved salg, gave og makeskifte. I senmiddelalderen og på 1500-tallet hadde vitnebrev ofte samme funksjon som s.: to eller flere personer utstedte et vitnebrev om at de var til stede ved eiendomsoverdragelsen. S. ble imidlertid stadig mer utbredt, og er helt dominerende etter 1600. Det er utstedt av den som overdrar eiendommen, men gjerne medunderskrevet av vitner; av og til underskriver den nye eieren også. Ennå i 1600-årene er kjøpesummen ofte utelatt i s.; senere er den regelmessig oppført. Ved forordning 1622 ble det påbudt at overdragelser av odelsgods skulle tinglyses, og i C.5. no. lov (5–3–39) heter det at skjøting skal skje på tinget. Også i praksis ble s. fra 1600-årene helst tinglyst; det ga kjøperen bedre rettsvern. Men forut for s. kunne det – mest i noe senere tid – være skrevet kjøpekontrakt, som s. viste til, og som ikke så ofte var tinglyst. Av og til forelå bare kjøpekontrakt, eller overdragelsen skjedde uten at den ble skriftfestet. I nyere tid gjelder det særlig overdragelser innen familien. Ved ~~ting¬lysingen~~ ble et utdrag av s. tatt inn i tingboka (s.d.), senere ble s. i sin helhet ført inn i panteboka (s.d.). Jf. kongeskjøte, reluisjonsskjøte. K.J.		'''Skjøte''', dokument som overfører eiendomsretten til fast eiendom fra én eier til en annen. Skjøte er brukt både ved salg, gave og makeskifte. I senmiddelalderen og på 1500-tallet hadde vitnebrev ofte samme funksjon som skjøte: to eller flere personer utstedte et vitnebrev om at de var til stede ved eiendomsoverdragelsen. Skjøte ble imidlertid stadig mer utbredt, og er helt dominerende etter 1600. Det er utstedt av den som overdrar eiendommen, men gjerne medunderskrevet av vitner; av og til underskriver den nye eieren også. Ennå i 1600-årene er kjøpesummen ofte utelatt i skjøte; senere er den regelmessig oppført. Ved forordning 1622 ble det påbudt at overdragelser av odelsgods skulle tinglyses, og i C.5. no. lov (5–3–39) heter det at skjøting skal skje på tinget. Også i praksis ble skjøter fra 1600-årene helst tinglyst; det ga kjøperen bedre rettsvern. Men forut for skjøte kunne det – mest i noe senere tid – være skrevet kjøpekontrakt, som skjøte viste til, og som ikke så ofte var tinglyst. Av og til forelå bare kjøpekontrakt, eller overdragelsen skjedde uten at den ble skriftfestet. I nyere tid gjelder det særlig overdragelser innen familien. Ved tinglysingen ble et utdrag av skjøte tatt inn i ''[[Leksikon:tingboka\|tingboka]]'' (s.d.), senere ble skjøte i sin helhet ført inn i panteboka (s.d.). Jf. ''[[Leksikon:kongeskjøte\|kongeskjøte]]'', ''[[Leksikon:reluisjonsskjøte\|reluisjonsskjøte]]''. K.J.

	{{nhl}}		{{nhl}}

Marthe Glad: Ny side: '''Skjøte''', dokument som overfører eiendomsretten til fast eiendom fra én eier til en annen. S. er brukt både ved salg, gave og makeskifte. I senmiddelalderen og på 1500-tallet hadde...

2008-06-19T12:19:37Z

Ny side: '''Skjøte''', dokument som overfører eiendomsretten til fast eiendom fra én eier til en annen. S. er brukt både ved salg, gave og makeskifte. I senmiddelalderen og på 1500-tallet hadde...

Ny side

'''Skjøte''', dokument som overfører eiendomsretten til fast eiendom fra én eier til en annen. S. er brukt både ved salg, gave og makeskifte. I senmiddelalderen og på 1500-tallet hadde vitnebrev ofte samme funksjon som s.: to eller flere personer utstedte et vitnebrev om at de var til stede ved eiendomsoverdragelsen. S. ble imidlertid stadig mer utbredt, og er helt dominerende etter 1600. Det er utstedt av den som overdrar eiendommen, men gjerne medunderskrevet av vitner; av og til underskriver den nye eieren også. Ennå i 1600-årene er kjøpesummen ofte utelatt i s.; senere er den regelmessig oppført. Ved forordning 1622 ble det påbudt at overdragelser av odelsgods skulle tinglyses, og i C.5. no. lov (5–3–39) heter det at skjøting skal skje på tinget. Også i praksis ble s. fra 1600-årene helst tinglyst; det ga kjøperen bedre rettsvern. Men forut for s. kunne det – mest i noe senere tid – være skrevet kjøpekontrakt, som s. viste til, og som ikke så ofte var tinglyst. Av og til forelå bare kjøpekontrakt, eller overdragelsen skjedde uten at den ble skriftfestet. I nyere tid gjelder det særlig overdragelser innen familien. Ved ting¬lysingen ble et utdrag av s. tatt inn i tingboka (s.d.), senere ble s. i sin helhet ført inn i panteboka (s.d.). Jf. kongeskjøte, reluisjonsskjøte. K.J.

{{nhl}}