Leksikon:Skolekommisjon - Sideversjonshistorikk

Cnyborgbot: Robot: Legger til {{Bm}}

2024-03-12T15:11:36Z

Robot: Legger til {{Bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mar. 2024 kl. 15:11
Linje 14:		Linje 14:

	{{nhl}}		{{nhl}}
			{{Bm}}

	[[Kategori:Grunnskole\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Grunnskole\|{{PAGENAME}}]]

Kallrustad på 13. jan. 2023 kl. 13:23

2023-01-13T13:23:17Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. jan. 2023 kl. 13:23
Linje 15:		Linje 15:
	{{nhl}}		{{nhl}}

	[[Kategori:~~Utdanning~~\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Grunnskole\|{{PAGENAME}}]]

Ida Tolgensbakk: endrer kategori

2009-11-16T13:25:43Z

endrer kategori

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. nov. 2009 kl. 13:25
Linje 15:		Linje 15:
	{{nhl}}		{{nhl}}

	[[Kategori:~~Skoler~~\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Utdanning\|{{PAGENAME}}]]

Ida Tolgensbakk: Skrevet forkortelser helt ut og lenket.

2009-07-24T08:23:44Z

Skrevet forkortelser helt ut og lenket.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. jul. 2009 kl. 08:23
Linje 1:		Linje 1:
	'''Skolekommisjon'''.		'''Skolekommisjon'''.

	'''I.''' Etter ~~kgl. forordn.~~ av 5. mai 1741 skulle det opprettes faste skolekommisjoner i hvert prestegjeld. Skolekommisjonen skulle bestå av amtmannen og prosten, fogden, ~~lensmannen~~, sognepresten med hans kapellan samt fire kyndige bønder oppnevnt av amtmannen og prosten, og hadde til oppgave å føre tilsyn med skolevesenet i bygda. Amtmann, prost og fogd kom ikke til å delta i skolekommisjonens regulære forretninger, men skulle føre et visst tilsyn med kommisjonens arbeid. Amtmannen var den øverste ansvarlige.		'''I.''' Etter kongelig forordning av 5. mai [[1741]] skulle det opprettes faste skolekommisjoner i hvert prestegjeld. Skolekommisjonen skulle bestå av [[Leksikon:Amtmann\|amtmannen]] og prosten, [[Leksikon:Fogd\|fogden]], [[lensmann]]en, sognepresten med hans kapellan samt fire kyndige bønder oppnevnt av amtmannen og prosten, og hadde til oppgave å føre tilsyn med skolevesenet i bygda. Amtmann, prost og fogd kom ikke til å delta i skolekommisjonens regulære forretninger, men skulle føre et visst tilsyn med kommisjonens arbeid. Amtmannen var den øverste ansvarlige.

	Skolekommisjonen skulle ~~f.eks.~~ bestemme om det skulle være fast skole eller omgangsskole, når og hvor det skulle holdes skole, utligne skoleskatten på prestegjeldets innbyggere (bare fattiglemmer var fritatt) ~~m.m~~. Skoleskatten utgjorde grunnstammen i skolekassen, som sto under tilsyn av skolekommisjonen. Skolekassen kunne også ha inntekter av legater eller renteavkastning av eiendom lagt til skolevesenet. En skolekasserer skulle oppebære skolekassens inntekter, betale utgifter i forbindelse med skoleholdet og framlegge regnskap for sognepresten. De planer og budsjetter skolekommisjonen utarbeidet, måtte godkjennes av amtmannen. Sognepresten ble naturlig formann for skolekommisjonen.		Skolekommisjonen skulle for eksempel bestemme om det skulle være fast skole eller omgangsskole, når og hvor det skulle holdes skole, utligne skoleskatten på prestegjeldets innbyggere (bare fattiglemmer var fritatt) med mer. Skoleskatten utgjorde grunnstammen i skolekassen, som sto under tilsyn av skolekommisjonen. Skolekassen kunne også ha inntekter av legater eller renteavkastning av eiendom lagt til skolevesenet. En skolekasserer skulle oppebære skolekassens inntekter, betale utgifter i forbindelse med skoleholdet og framlegge regnskap for sognepresten. De planer og budsjetter skolekommisjonen utarbeidet, måtte godkjennes av amtmannen. Sognepresten ble naturlig formann for skolekommisjonen.

	Allmueskoleloven av 1. juli 1816 bestemte at prosten på sin årlige visitasreise skulle samles med skolekommisjonen til drøfting av skolevesenets fremme. Skoleloven av 14. juli 1827 gjentok denne bestemmelsen. Her het det også at skolekommisjonen måtte ha ''[[Leksikon:stiftsdireksjonens\|stiftsdireksjonens]]'' (~~s.d.~~) samtykke til å senke skoleskatten.		Allmueskoleloven av 1. juli [[1816]] bestemte at prosten på sin årlige visitasreise skulle samles med skolekommisjonen til drøfting av skolevesenets fremme. Skoleloven av 14. juli [[1827]] gjentok denne bestemmelsen. Her het det også at skolekommisjonen måtte ha ''[[Leksikon:stiftsdireksjonens\|stiftsdireksjonens]]'' (se dette) samtykke til å senke skoleskatten.

	Bestemmelsen fra 1741 om egne skolekommisjoner ble mange steder ikke etterfulgt. I stedet lot man de nyopprettede fattigkommisjonene også fungere som skolekommisjoner Disse kombinerte kommisjonene ble gjerne kalt sognekommisjon, bygde- og skolekommisjon eller bygde-, fattig- og sognekommisjon. I 1889 ble betegnelsen skolekommisjon erstattet med ''skolestyre''.		Bestemmelsen fra 1741 om egne skolekommisjoner ble mange steder ikke etterfulgt. I stedet lot man de nyopprettede fattigkommisjonene også fungere som skolekommisjoner Disse kombinerte kommisjonene ble gjerne kalt sognekommisjon, bygde- og skolekommisjon eller bygde-, fattig- og sognekommisjon. I [[1889]] ble betegnelsen skolekommisjon erstattet med ''skolestyre''.

	Når det gjaldt byene, hadde det siden middelalderen vært skolevirksomhet ved bispesetene (se ''[[Leksikon:domkapitel\|domkapitel]]''). ~~Iflg.~~ Kirkeordinansen 1539 skulle det være latinskoler i alle kjøpsteder. Det var [[Leksikon:latinerskoler\|latinerskoler]] i ~~stiftsbyene~~ Trondheim, Bergen, Hamar, Oslo og Stavanger, senere Kristiansand, og periodevis i Tønsberg, Fredrikstad, Skien, Halden, Strømsø og Kongsberg. Skolens elever, peblinger, sang og samlet inn penger til skolen ved såkalt ''[[Leksikon:sognegang\|sognegang]]'' (~~s.d.~~). Skolens kor sang i gudstjenester, begravelser og brylluper mot betaling etter faste takster fram til 1800.		Når det gjaldt byene, hadde det siden [[middelalderen]] vært skolevirksomhet ved bispesetene (se ''[[Leksikon:domkapitel\|domkapitel]]''). Ifølge [[Kirkeordinansen 1539]] skulle det være latinskoler i alle kjøpsteder. Det var [[Leksikon:latinerskoler\|latinerskoler]] i [[stiftsby]]ene [[Trondheim]], [[Bergen]], [[Hamar]], [[Oslo]] og [[Stavanger]], senere [[Kristiansand]], og periodevis i [[Tønsberg]], [[Fredrikstad]], [[Skien]], [[Halden]], [[Strømsø]] og [[Kongsberg]]. Skolens elever, ''[[peblinger]]'', sang og samlet inn penger til skolen ved såkalt ''[[Leksikon:sognegang\|sognegang]]'' (se dette). Skolens kor sang i gudstjenester, begravelser og brylluper mot betaling etter faste takster fram til [[1800]].

	'''II.''' Fra begynnelsen av 1700-tallet ble det ofte nedsatt midlertidige skolekommisjoner for å forberede forandringer i skolevesenet. En slik skolekommisjon ble første gang nedsatt ved utarbeidelsen av lov om folkeskolen i Danmark-Norge i 1739. Av andre viktige skolekommisjoner kan nevnes «Commissionen for Universitetet og de lærde Skoler» av 1785. Denne kommisjonens arbeid resulterte i skoleloven av 1809 som la grunnlaget for det høyere skolevesen fram til 1869. {{sign\|S.I.}}/{{sign\|M.R.}}		'''II.''' Fra begynnelsen av [[1700-tallet]] ble det ofte nedsatt midlertidige skolekommisjoner for å forberede forandringer i skolevesenet. En slik skolekommisjon ble første gang nedsatt ved utarbeidelsen av lov om folkeskolen i Danmark-Norge i [[1739]]. Av andre viktige skolekommisjoner kan nevnes «Commissionen for Universitetet og de lærde Skoler» av [[1785]]. Denne kommisjonens arbeid resulterte i [[skoleloven av 1809]] som la grunnlaget for det høyere skolevesen fram til [[1869]]. {{sign\|S.I.}}/{{sign\|M.R.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

	[[Kategori:Skoler\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Skoler\|{{PAGENAME}}]]

Siri J på 5. sep. 2008 kl. 17:56

2008-09-05T17:56:38Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. sep. 2008 kl. 17:56
Linje 1:		Linje 1:
	'''Skolekommisjon'''. I. Etter kgl. forordn. av 5. mai 1741 skulle det opprettes faste skolekommisjoner i hvert prestegjeld. Skolekommisjonen skulle bestå av amtmannen og prosten, fogden, lensmannen, sognepresten med hans kapellan samt fire kyndige bønder oppnevnt av amtmannen og prosten, og hadde til oppgave å føre tilsyn med skolevesenet i bygda. Amtmann, prost og fogd kom ikke til å delta i skolekommisjonens regulære forretninger, men skulle føre et visst tilsyn med kommisjonens arbeid. Amtmannen var den øverste ansvarlige.		'''Skolekommisjon'''.

			'''I.''' Etter kgl. forordn. av 5. mai 1741 skulle det opprettes faste skolekommisjoner i hvert prestegjeld. Skolekommisjonen skulle bestå av amtmannen og prosten, fogden, lensmannen, sognepresten med hans kapellan samt fire kyndige bønder oppnevnt av amtmannen og prosten, og hadde til oppgave å føre tilsyn med skolevesenet i bygda. Amtmann, prost og fogd kom ikke til å delta i skolekommisjonens regulære forretninger, men skulle føre et visst tilsyn med kommisjonens arbeid. Amtmannen var den øverste ansvarlige.

	Skolekommisjonen skulle f.eks. bestemme om det skulle være fast skole eller omgangsskole, når og hvor det skulle holdes skole, utligne skoleskatten på prestegjeldets innbyggere (bare fattiglemmer var fritatt) m.m. Skoleskatten utgjorde grunnstammen i skolekassen, som sto under tilsyn av skolekommisjonen. Skolekassen kunne også ha inntekter av legater eller renteavkastning av eiendom lagt til skolevesenet. En skolekasserer skulle oppebære skolekassens inntekter, betale utgifter i forbindelse med skoleholdet og framlegge regnskap for sognepresten. De planer og budsjetter skolekommisjonen utarbeidet, måtte godkjennes av amtmannen. Sognepresten ble naturlig formann for skolekommisjonen.		Skolekommisjonen skulle f.eks. bestemme om det skulle være fast skole eller omgangsskole, når og hvor det skulle holdes skole, utligne skoleskatten på prestegjeldets innbyggere (bare fattiglemmer var fritatt) m.m. Skoleskatten utgjorde grunnstammen i skolekassen, som sto under tilsyn av skolekommisjonen. Skolekassen kunne også ha inntekter av legater eller renteavkastning av eiendom lagt til skolevesenet. En skolekasserer skulle oppebære skolekassens inntekter, betale utgifter i forbindelse med skoleholdet og framlegge regnskap for sognepresten. De planer og budsjetter skolekommisjonen utarbeidet, måtte godkjennes av amtmannen. Sognepresten ble naturlig formann for skolekommisjonen.
Linje 5:		Linje 7:
	Allmueskoleloven av 1. juli 1816 bestemte at prosten på sin årlige visitasreise skulle samles med skolekommisjonen til drøfting av skolevesenets fremme. Skoleloven av 14. juli 1827 gjentok denne bestemmelsen. Her het det også at skolekommisjonen måtte ha ''[[Leksikon:stiftsdireksjonens\|stiftsdireksjonens]]'' (s.d.) samtykke til å senke skoleskatten.		Allmueskoleloven av 1. juli 1816 bestemte at prosten på sin årlige visitasreise skulle samles med skolekommisjonen til drøfting av skolevesenets fremme. Skoleloven av 14. juli 1827 gjentok denne bestemmelsen. Her het det også at skolekommisjonen måtte ha ''[[Leksikon:stiftsdireksjonens\|stiftsdireksjonens]]'' (s.d.) samtykke til å senke skoleskatten.

	Bestemmelsen fra 1741 om egne skolekommisjoner ble mange steder ikke etterfulgt. I stedet lot man de nyopprettede fattigkommisjonene også fungere som skolekommisjoner Disse kombinerte kommisjonene ble gjerne kalt sognekommisjon, bygde- og skolekommisjon eller bygde-, fattig- og sognekommisjon.		Bestemmelsen fra 1741 om egne skolekommisjoner ble mange steder ikke etterfulgt. I stedet lot man de nyopprettede fattigkommisjonene også fungere som skolekommisjoner Disse kombinerte kommisjonene ble gjerne kalt sognekommisjon, bygde- og skolekommisjon eller bygde-, fattig- og sognekommisjon. I 1889 ble betegnelsen skolekommisjon erstattet med ''skolestyre''.
	I 1889 ble betegnelsen skolekommisjon erstattet med skolestyre.

	Når det gjaldt byene, hadde det siden middelalderen vært skolevirksomhet ved bispesetene (se domkapitel). Iflg. Kirkeordinansen 1539 skulle det være latinskoler i alle kjøpsteder. Det var latinerskoler i stiftsbyene Trondheim, Bergen, Hamar, Oslo og Stavanger, senere Kristiansand, og periodevis i Tønsberg, Fredrikstad, Skien, Halden, Strømsø og Kongsberg. Skolens elever, peblinger, sang og samlet inn penger til skolen ved såkalt ''[[Leksikon:sognegang\|sognegang]]'' (s.d.). Skolens kor sang i gudstjenester, begravelser og brylluper mot betaling etter faste takster fram til 1800.		Når det gjaldt byene, hadde det siden middelalderen vært skolevirksomhet ved bispesetene (se ''[[Leksikon:domkapitel\|domkapitel]]''). Iflg. Kirkeordinansen 1539 skulle det være latinskoler i alle kjøpsteder. Det var [[Leksikon:latinerskoler\|latinerskoler]] i stiftsbyene Trondheim, Bergen, Hamar, Oslo og Stavanger, senere Kristiansand, og periodevis i Tønsberg, Fredrikstad, Skien, Halden, Strømsø og Kongsberg. Skolens elever, peblinger, sang og samlet inn penger til skolen ved såkalt ''[[Leksikon:sognegang\|sognegang]]'' (s.d.). Skolens kor sang i gudstjenester, begravelser og brylluper mot betaling etter faste takster fram til 1800.

	II. Fra begynnelsen av 1700-tallet ble det ofte nedsatt midlertidige s. for å forberede ~~forand¬ringer~~ i skolevesenet. En slik skolekommisjon ble første gang nedsatt ved utarbeidelsen av lov om folkeskolen i Danmark-Norge i 1739. Av andre viktige skolekommisjoner kan nevnes «Commissionen for Universitetet og de lærde Skoler» av 1785. Denne kommisjonens arbeid resulterte i skoleloven av 1809 som la grunnlaget for det høyere skolevesen fram til 1869. {{sign\|S.I.}}/{{sign\|M.R.}}		'''II.''' Fra begynnelsen av 1700-tallet ble det ofte nedsatt midlertidige skolekommisjoner for å forberede forandringer i skolevesenet. En slik skolekommisjon ble første gang nedsatt ved utarbeidelsen av lov om folkeskolen i Danmark-Norge i 1739. Av andre viktige skolekommisjoner kan nevnes «Commissionen for Universitetet og de lærde Skoler» av 1785. Denne kommisjonens arbeid resulterte i skoleloven av 1809 som la grunnlaget for det høyere skolevesen fram til 1869. {{sign\|S.I.}}/{{sign\|M.R.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

			[[Kategori:Skoler\|{{PAGENAME}}]]

Marthe Glad på 29. aug. 2008 kl. 09:14

2008-08-29T09:14:20Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. aug. 2008 kl. 09:14
Linje 10:		Linje 10:
	Når det gjaldt byene, hadde det siden middelalderen vært skolevirksomhet ved bispesetene (se domkapitel). Iflg. Kirkeordinansen 1539 skulle det være latinskoler i alle kjøpsteder. Det var latinerskoler i stiftsbyene Trondheim, Bergen, Hamar, Oslo og Stavanger, senere Kristiansand, og periodevis i Tønsberg, Fredrikstad, Skien, Halden, Strømsø og Kongsberg. Skolens elever, peblinger, sang og samlet inn penger til skolen ved såkalt ''[[Leksikon:sognegang\|sognegang]]'' (s.d.). Skolens kor sang i gudstjenester, begravelser og brylluper mot betaling etter faste takster fram til 1800.		Når det gjaldt byene, hadde det siden middelalderen vært skolevirksomhet ved bispesetene (se domkapitel). Iflg. Kirkeordinansen 1539 skulle det være latinskoler i alle kjøpsteder. Det var latinerskoler i stiftsbyene Trondheim, Bergen, Hamar, Oslo og Stavanger, senere Kristiansand, og periodevis i Tønsberg, Fredrikstad, Skien, Halden, Strømsø og Kongsberg. Skolens elever, peblinger, sang og samlet inn penger til skolen ved såkalt ''[[Leksikon:sognegang\|sognegang]]'' (s.d.). Skolens kor sang i gudstjenester, begravelser og brylluper mot betaling etter faste takster fram til 1800.

	II. Fra begynnelsen av 1700-tallet ble det ofte nedsatt midlertidige s. for å forberede forand¬ringer i skolevesenet. En slik skolekommisjon ble første gang nedsatt ved utarbeidelsen av lov om folkeskolen i Danmark-Norge i 1739. Av andre viktige skolekommisjoner kan nevnes «Commissionen for Universitetet og de lærde Skoler» av 1785. Denne kommisjonens arbeid resulterte i skoleloven av 1809 som la grunnlaget for det høyere skolevesen fram til 1869. S.I./M.R.		II. Fra begynnelsen av 1700-tallet ble det ofte nedsatt midlertidige s. for å forberede forand¬ringer i skolevesenet. En slik skolekommisjon ble første gang nedsatt ved utarbeidelsen av lov om folkeskolen i Danmark-Norge i 1739. Av andre viktige skolekommisjoner kan nevnes «Commissionen for Universitetet og de lærde Skoler» av 1785. Denne kommisjonens arbeid resulterte i skoleloven av 1809 som la grunnlaget for det høyere skolevesen fram til 1869. {{sign\|S.I.}}/{{sign\|M.R.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

Marthe Glad på 17. jul. 2008 kl. 10:56

2008-07-17T10:56:03Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. jul. 2008 kl. 10:56
Linje 1:		Linje 1:
	'''Skolekommisjon'''. I. Etter kgl. forordn. av 5. mai 1741 skulle det opprettes faste s. i hvert ~~preste¬gjeld. S~~. skulle bestå av amtmannen og prosten, fogden, lensmannen, sognepresten med hans kapellan samt fire kyndige bønder oppnevnt av amtmannen og prosten, og hadde til oppgave å føre tilsyn med skolevesenet i bygda. Amtmann, prost og fogd kom ikke til å delta i ~~s.s~~ regulære forretninger, men skulle føre et visst tilsyn med kommisjonens arbeid. Amtmannen var den øverste ansvarlige.		'''Skolekommisjon'''. I. Etter kgl. forordn. av 5. mai 1741 skulle det opprettes faste skolekommisjoner i hvert prestegjeld. Skolekommisjonen skulle bestå av amtmannen og prosten, fogden, lensmannen, sognepresten med hans kapellan samt fire kyndige bønder oppnevnt av amtmannen og prosten, og hadde til oppgave å føre tilsyn med skolevesenet i bygda. Amtmann, prost og fogd kom ikke til å delta i skolekommisjonens regulære forretninger, men skulle føre et visst tilsyn med kommisjonens arbeid. Amtmannen var den øverste ansvarlige.

	S. skulle f.eks. bestemme om det skulle være fast skole eller omgangsskole, når og hvor det skulle holdes skole, utligne skoleskatten på ~~preste¬gjeldets~~ innbyggere (bare fattiglemmer var fritatt) m.m. Skoleskatten utgjorde grunnstammen i skolekassen, som sto under tilsyn av s. ~~Skole¬kassen~~ kunne også ha inntekter av legater eller renteavkastning av eiendom lagt til skolevesenet. En skolekasserer skulle oppebære skolekassens inntekter, betale utgifter i forbindelse med skoleholdet og framlegge regnskap for sognepresten. De planer og budsjetter s. utarbeidet, måtte godkjennes av amtmannen. Sognepresten ble naturlig formann for s.		Skolekommisjonen skulle f.eks. bestemme om det skulle være fast skole eller omgangsskole, når og hvor det skulle holdes skole, utligne skoleskatten på prestegjeldets innbyggere (bare fattiglemmer var fritatt) m.m. Skoleskatten utgjorde grunnstammen i skolekassen, som sto under tilsyn av skolekommisjonen. Skolekassen kunne også ha inntekter av legater eller renteavkastning av eiendom lagt til skolevesenet. En skolekasserer skulle oppebære skolekassens inntekter, betale utgifter i forbindelse med skoleholdet og framlegge regnskap for sognepresten. De planer og budsjetter skolekommisjonen utarbeidet, måtte godkjennes av amtmannen. Sognepresten ble naturlig formann for skolekommisjonen.

	~~Allmueskole¬loven~~ av 1. juli 1816 bestemte at prosten på sin årlige visitasreise skulle samles med s. til drøfting av skolevesenets fremme. ~~Skole¬loven~~ av 14. juli 1827 gjentok denne bestemmelsen. Her het det også at s. måtte ha stiftsdireksjonens (s.d.) samtykke til å senke skoleskatten.		Allmueskoleloven av 1. juli 1816 bestemte at prosten på sin årlige visitasreise skulle samles med skolekommisjonen til drøfting av skolevesenets fremme. Skoleloven av 14. juli 1827 gjentok denne bestemmelsen. Her het det også at skolekommisjonen måtte ha ''[[Leksikon:stiftsdireksjonens\|stiftsdireksjonens]]'' (s.d.) samtykke til å senke skoleskatten.
	Bestemmelsen fra 1741 om egne s. ble mange steder ikke etterfulgt. I stedet lot man de nyopprettede fattigkommisjonene også fungere som s. Disse kombinerte kommisjonene ble gjerne kalt sognekommisjon, bygde- og skolekommisjon eller bygde-, fattig- og sognekommisjon.
	~~I 1889 ble betegnelsen s. erstattet med skole¬styre~~.

	~~Når det gjaldt byene, hadde det siden middel¬alderen vært skolevirksomhet ved bispesetene (se domkapitel)~~. ~~Iflg. Kirkeordinansen 1539 skulle det være latinskoler i alle kjøpsteder. Det var latinerskoler i stiftsbyene Trondheim, Bergen, Hamar~~, ~~Oslo~~ og ~~Stavanger, senere Kristiansand~~, og ~~periodevis i Tønsberg, Fredrikstad, Skien, Halden, Strømsø og Kongsberg~~. ~~Skolens elever, peblinger, sang og samlet inn penger til skolen ved såkalt sognegang (s.d.). Skolens kor sang i gudstjenester, begravelser og brylluper mot betaling etter faste takster fram til 1800~~.		Bestemmelsen fra 1741 om egne skolekommisjoner ble mange steder ikke etterfulgt. I stedet lot man de nyopprettede fattigkommisjonene også fungere som skolekommisjoner Disse kombinerte kommisjonene ble gjerne kalt sognekommisjon, bygde- og skolekommisjon eller bygde-, fattig- og sognekommisjon.
			I 1889 ble betegnelsen skolekommisjon erstattet med skolestyre.

	II. Fra begynnelsen av 1700-tallet ble det ofte nedsatt midlertidige s. for å forberede forand¬ringer i skolevesenet. En slik s. ble første gang nedsatt ved utarbeidelsen av lov om folkeskolen i Danmark-Norge i 1739. Av andre viktige s. kan nevnes «Commissionen for Universitetet og de lærde Skoler» av 1785. Denne kommisjonens arbeid resulterte i skoleloven av 1809 som la grunnlaget for det høyere skolevesen fram til 1869. S.I./M.R.		Når det gjaldt byene, hadde det siden middelalderen vært skolevirksomhet ved bispesetene (se domkapitel). Iflg. Kirkeordinansen 1539 skulle det være latinskoler i alle kjøpsteder. Det var latinerskoler i stiftsbyene Trondheim, Bergen, Hamar, Oslo og Stavanger, senere Kristiansand, og periodevis i Tønsberg, Fredrikstad, Skien, Halden, Strømsø og Kongsberg. Skolens elever, peblinger, sang og samlet inn penger til skolen ved såkalt ''[[Leksikon:sognegang\|sognegang]]'' (s.d.). Skolens kor sang i gudstjenester, begravelser og brylluper mot betaling etter faste takster fram til 1800.

			II. Fra begynnelsen av 1700-tallet ble det ofte nedsatt midlertidige s. for å forberede forand¬ringer i skolevesenet. En slik skolekommisjon ble første gang nedsatt ved utarbeidelsen av lov om folkeskolen i Danmark-Norge i 1739. Av andre viktige skolekommisjoner kan nevnes «Commissionen for Universitetet og de lærde Skoler» av 1785. Denne kommisjonens arbeid resulterte i skoleloven av 1809 som la grunnlaget for det høyere skolevesen fram til 1869. S.I./M.R.

	{{nhl}}		{{nhl}}

Marthe Glad: Ny side: '''Skolekommisjon'''. I. Etter kgl. forordn. av 5. mai 1741 skulle det opprettes faste s. i hvert preste¬gjeld. S. skulle bestå av amtmannen og prosten, fogden, lensmannen, sognepresten m...

2008-06-19T12:32:18Z

Ny side: '''Skolekommisjon'''. I. Etter kgl. forordn. av 5. mai 1741 skulle det opprettes faste s. i hvert preste¬gjeld. S. skulle bestå av amtmannen og prosten, fogden, lensmannen, sognepresten m...

Ny side

'''Skolekommisjon'''. I. Etter kgl. forordn. av 5. mai 1741 skulle det opprettes faste s. i hvert preste¬gjeld. S. skulle bestå av amtmannen og prosten, fogden, lensmannen, sognepresten med hans kapellan samt fire kyndige bønder oppnevnt av amtmannen og prosten, og hadde til oppgave å føre tilsyn med skolevesenet i bygda. Amtmann, prost og fogd kom ikke til å delta i s.s regulære forretninger, men skulle føre et visst tilsyn med kommisjonens arbeid. Amtmannen var den øverste ansvarlige.

S. skulle f.eks. bestemme om det skulle være fast skole eller omgangsskole, når og hvor det skulle holdes skole, utligne skoleskatten på preste¬gjeldets innbyggere (bare fattiglemmer var fritatt) m.m. Skoleskatten utgjorde grunnstammen i skolekassen, som sto under tilsyn av s. Skole¬kassen kunne også ha inntekter av legater eller renteavkastning av eiendom lagt til skolevesenet. En skolekasserer skulle oppebære skolekassens inntekter, betale utgifter i forbindelse med skoleholdet og framlegge regnskap for sognepresten. De planer og budsjetter s. utarbeidet, måtte godkjennes av amtmannen. Sognepresten ble naturlig formann for s.

Allmueskole¬loven av 1. juli 1816 bestemte at prosten på sin årlige visitasreise skulle samles med s. til drøfting av skolevesenets fremme. Skole¬loven av 14. juli 1827 gjentok denne bestemmelsen. Her het det også at s. måtte ha stiftsdireksjonens (s.d.) samtykke til å senke skoleskatten.
Bestemmelsen fra 1741 om egne s. ble mange steder ikke etterfulgt. I stedet lot man de nyopprettede fattigkommisjonene også fungere som s. Disse kombinerte kommisjonene ble gjerne kalt sognekommisjon, bygde- og skolekommisjon eller bygde-, fattig- og sognekommisjon.
I 1889 ble betegnelsen s. erstattet med skole¬styre.

Når det gjaldt byene, hadde det siden middel¬alderen vært skolevirksomhet ved bispesetene (se domkapitel). Iflg. Kirkeordinansen 1539 skulle det være latinskoler i alle kjøpsteder. Det var latinerskoler i stiftsbyene Trondheim, Bergen, Hamar, Oslo og Stavanger, senere Kristiansand, og periodevis i Tønsberg, Fredrikstad, Skien, Halden, Strømsø og Kongsberg. Skolens elever, peblinger, sang og samlet inn penger til skolen ved såkalt sognegang (s.d.). Skolens kor sang i gudstjenester, begravelser og brylluper mot betaling etter faste takster fram til 1800.

II. Fra begynnelsen av 1700-tallet ble det ofte nedsatt midlertidige s. for å forberede forand¬ringer i skolevesenet. En slik s. ble første gang nedsatt ved utarbeidelsen av lov om folkeskolen i Danmark-Norge i 1739. Av andre viktige s. kan nevnes «Commissionen for Universitetet og de lærde Skoler» av 1785. Denne kommisjonens arbeid resulterte i skoleloven av 1809 som la grunnlaget for det høyere skolevesen fram til 1869. S.I./M.R.

{{nhl}}