Leksikon:Skonnert - Sideversjonshistorikk

Cnyborgbot: Robot: Legger til {{Bm}}

2024-03-12T15:11:37Z

Robot: Legger til {{Bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mar. 2024 kl. 15:11
Linje 5:		Linje 5:

	{{nhl}}		{{nhl}}
			{{Bm}}

	[[Kategori:Skonnerter\| ]]		[[Kategori:Skonnerter\| ]]

Cnyborg på 23. mar. 2015 kl. 12:18

2015-03-23T12:18:30Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. mar. 2015 kl. 12:18
Linje 6:		Linje 6:
	{{nhl}}		{{nhl}}

	[[Kategori:~~Skipstyper~~\|~~{{PAGENAME}}~~]]		[[Kategori:Skonnerter\| ]]

Ida Tolgensbakk: Skrevet forkortelser helt ut og lenket.

2009-07-24T09:10:53Z

Skrevet forkortelser helt ut og lenket.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. jul. 2009 kl. 09:10
Linje 2:		Linje 2:
	[[Bilde:NHL338 b.jpg\|thumb\|Fig. b: Skonnertskip (barkentin)\|Ill.: {{sign\|K.R.}}]]		[[Bilde:NHL338 b.jpg\|thumb\|Fig. b: Skonnertskip (barkentin)\|Ill.: {{sign\|K.R.}}]]
	[[Bilde:NHL338 c.jpg\|thumb\|Fig. c: Toppseilsskonnert\|Ill.: {{sign\|K.R.}}]]		[[Bilde:NHL338 c.jpg\|thumb\|Fig. c: Toppseilsskonnert\|Ill.: {{sign\|K.R.}}]]
	'''Skonnert''', skipstype, i regelen med to-tre master som var todelte med undermast og stang (til forskjell fra ''[[Leksikon:fullrigger\|fullrigger]]'', ~~s.d.~~). Skonnerter var i bruk fra 1600-tallet, men hadde sin største utbredelse i 1800-årene. I løpet av dette tidsrommet gjennomgikk skroget betydelige endringer; ~~bl.a.~~ ble det på slutten av 1800-tallet bygd fartøyer av skonnerttype med opptil sju master. Skonnerter kunne være rigget på forskjellig vis (~~jf.~~ ''[[Leksikon:seil\|seil]]''): En slett-topper (også kalt slett-skonnert eller sneiseil-skonnert) førte gaffelseil på begge (alle) master, samt forseil (stagfokk, klyver, jager); en toppseil-skonnert førte i stedet for gaffeltoppseil to-tre råseil på fokkemasten; et skonnertskip (barkentin) hadde fullrigget fokkemast (se ~~ill.~~); om skonnertbrigg, se ''[[Leksikon:brigantin\|brigantin]]''. {{sign\|H.W.}}		'''Skonnert''', skipstype, i regelen med to-tre master som var todelte med undermast og stang (til forskjell fra ''[[Leksikon:fullrigger\|fullrigger]]'', se dette). Skonnerter var i bruk fra [[1600-tallet]], men hadde sin største utbredelse i 1800-årene. I løpet av dette tidsrommet gjennomgikk skroget betydelige endringer; blant annet ble det på slutten av [[1800-tallet]] bygd fartøyer av skonnerttype med opptil sju master. Skonnerter kunne være rigget på forskjellig vis (jamfør ''[[Leksikon:seil\|seil]]''): En slett-topper (også kalt slett-skonnert eller sneiseil-skonnert) førte gaffelseil på begge (alle) master, samt forseil (stagfokk, klyver, jager); en toppseil-skonnert førte i stedet for gaffeltoppseil to-tre råseil på fokkemasten; et skonnertskip (barkentin) hadde fullrigget fokkemast (se illustrasjon); om skonnertbrigg, se ''[[Leksikon:brigantin\|brigantin]]''. {{sign\|H.W.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

	[[Kategori:Skipstyper\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Skipstyper\|{{PAGENAME}}]]

Siri J: sign

2008-08-16T09:54:57Z

sign

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. aug. 2008 kl. 09:54
Linje 1:		Linje 1:
	[[Bilde:NHL338 a.jpg\|thumb\|Fig. a: Tremastet slett-topper]]		[[Bilde:NHL338 a.jpg\|thumb\|Fig. a: Tremastet slett-topper\|Ill.: {{sign\|K.R.}}]]
	[[Bilde:NHL338 b.jpg\|thumb\|Fig. b: Skonnertskip (barkentin)]]		[[Bilde:NHL338 b.jpg\|thumb\|Fig. b: Skonnertskip (barkentin)\|Ill.: {{sign\|K.R.}}]]
	[[Bilde:NHL338 c.jpg\|thumb\|Fig. c: Toppseilsskonnert]]		[[Bilde:NHL338 c.jpg\|thumb\|Fig. c: Toppseilsskonnert\|Ill.: {{sign\|K.R.}}]]
	'''Skonnert''', skipstype, i regelen med to-tre master som var todelte med undermast og stang (til forskjell fra ''[[Leksikon:fullrigger\|fullrigger]]'', s.d.). Skonnerter var i bruk fra 1600-tallet, men hadde sin største utbredelse i 1800-årene. I løpet av dette tidsrommet gjennomgikk skroget betydelige endringer; bl.a. ble det på slutten av 1800-tallet bygd fartøyer av skonnerttype med opptil sju master. Skonnerter kunne være rigget på forskjellig vis (jf. ''[[Leksikon:seil\|seil]]''): En slett-topper (også kalt slett-skonnert eller sneiseil-skonnert) førte gaffelseil på begge (alle) master, samt forseil (stagfokk, klyver, jager); en toppseil-skonnert førte i stedet for gaffeltoppseil to-tre råseil på fokkemasten; et skonnertskip (barkentin) hadde fullrigget fokkemast (se ill.); om skonnertbrigg, se ''[[Leksikon:brigantin\|brigantin]]''. {{sign\|H.W.}}		'''Skonnert''', skipstype, i regelen med to-tre master som var todelte med undermast og stang (til forskjell fra ''[[Leksikon:fullrigger\|fullrigger]]'', s.d.). Skonnerter var i bruk fra 1600-tallet, men hadde sin største utbredelse i 1800-årene. I løpet av dette tidsrommet gjennomgikk skroget betydelige endringer; bl.a. ble det på slutten av 1800-tallet bygd fartøyer av skonnerttype med opptil sju master. Skonnerter kunne være rigget på forskjellig vis (jf. ''[[Leksikon:seil\|seil]]''): En slett-topper (også kalt slett-skonnert eller sneiseil-skonnert) førte gaffelseil på begge (alle) master, samt forseil (stagfokk, klyver, jager); en toppseil-skonnert førte i stedet for gaffeltoppseil to-tre råseil på fokkemasten; et skonnertskip (barkentin) hadde fullrigget fokkemast (se ill.); om skonnertbrigg, se ''[[Leksikon:brigantin\|brigantin]]''. {{sign\|H.W.}}

Cnyborg på 23. jun. 2008 kl. 17:42

2008-06-23T17:42:21Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. jun. 2008 kl. 17:42
Linje 1:		Linje 1:
	'''Skonnert''', skipstype, i regelen med to-tre master som var todelte med undermast og stang (til forskjell fra fullrigger, s.d.). S. var i bruk fra 1600-tallet, men hadde sin største utbredelse i 1800-årene. I løpet av dette tidsrommet gjennomgikk skroget betydelige endringer; bl.a. ble det på slutten av 1800-tallet bygd fartøyer av ~~s.type~~ med opptil sju master. S. kunne være rigget på forskjellig vis (jf. seil): En slett-topper (også kalt slett-s. eller sneiseil-s.) førte gaffelseil på begge (alle) master, samt forseil (stagfokk, klyver, jager); en toppseil-s. førte i stedet for gaffeltoppseil to-tre råseil på fokkemasten; et ~~s.skip~~ (barkentin) hadde fullrigget fokkemast (se ill.); om ~~s.brigg~~, se ''[[Leksikon:brigantin\|brigantin]]''. H.W.		[[Bilde:NHL338 a.jpg\|thumb\|Fig. a: Tremastet slett-topper]]
			[[Bilde:NHL338 b.jpg\|thumb\|Fig. b: Skonnertskip (barkentin)]]
			[[Bilde:NHL338 c.jpg\|thumb\|Fig. c: Toppseilsskonnert]]
			'''Skonnert''', skipstype, i regelen med to-tre master som var todelte med undermast og stang (til forskjell fra ''[[Leksikon:fullrigger\|fullrigger]]'', s.d.). Skonnerter var i bruk fra 1600-tallet, men hadde sin største utbredelse i 1800-årene. I løpet av dette tidsrommet gjennomgikk skroget betydelige endringer; bl.a. ble det på slutten av 1800-tallet bygd fartøyer av skonnerttype med opptil sju master. Skonnerter kunne være rigget på forskjellig vis (jf. ''[[Leksikon:seil\|seil]]''): En slett-topper (også kalt slett-skonnert eller sneiseil-skonnert) førte gaffelseil på begge (alle) master, samt forseil (stagfokk, klyver, jager); en toppseil-skonnert førte i stedet for gaffeltoppseil to-tre råseil på fokkemasten; et skonnertskip (barkentin) hadde fullrigget fokkemast (se ill.); om skonnertbrigg, se ''[[Leksikon:brigantin\|brigantin]]''. {{sign\|H.W.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

			[[Kategori:Skipstyper\|{{PAGENAME}}]]

Marthe Glad: Ny side: '''Skonnert''', skipstype, i regelen med to-tre master som var todelte med undermast og stang (til forskjell fra fullrigger, s.d.). S. var i bruk fra 1600-tallet, men hadde sin største utb...

2008-06-19T12:35:57Z

Ny side: '''Skonnert''', skipstype, i regelen med to-tre master som var todelte med undermast og stang (til forskjell fra fullrigger, s.d.). S. var i bruk fra 1600-tallet, men hadde sin største utb...

Ny side

'''Skonnert''', skipstype, i regelen med to-tre master som var todelte med undermast og stang (til forskjell fra fullrigger, s.d.). S. var i bruk fra 1600-tallet, men hadde sin største utbredelse i 1800-årene. I løpet av dette tidsrommet gjennomgikk skroget betydelige endringer; bl.a. ble det på slutten av 1800-tallet bygd fartøyer av s.type med opptil sju master. S. kunne være rigget på forskjellig vis (jf. seil): En slett-topper (også kalt slett-s. eller sneiseil-s.) førte gaffelseil på begge (alle) master, samt forseil (stagfokk, klyver, jager); en toppseil-s. førte i stedet for gaffeltoppseil to-tre råseil på fokkemasten; et s.skip (barkentin) hadde fullrigget fokkemast (se ill.); om s.brigg, se ''[[Leksikon:brigantin|brigantin]]''. H.W.

{{nhl}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. jul. 2009 kl. 09:10
Linje 2:		Linje 2:
	[[Bilde:NHL338 b.jpg\|thumb\|Fig. b: Skonnertskip (barkentin)\|Ill.: {{sign\|K.R.}}]]		[[Bilde:NHL338 b.jpg\|thumb\|Fig. b: Skonnertskip (barkentin)\|Ill.: {{sign\|K.R.}}]]
	[[Bilde:NHL338 c.jpg\|thumb\|Fig. c: Toppseilsskonnert\|Ill.: {{sign\|K.R.}}]]		[[Bilde:NHL338 c.jpg\|thumb\|Fig. c: Toppseilsskonnert\|Ill.: {{sign\|K.R.}}]]
	'''Skonnert''', skipstype, i regelen med to-tre master som var todelte med undermast og stang (til forskjell fra ''[[Leksikon:fullrigger\|fullrigger]]'', ~~s.d.~~). Skonnerter var i bruk fra 1600-tallet, men hadde sin største utbredelse i 1800-årene. I løpet av dette tidsrommet gjennomgikk skroget betydelige endringer; ~~bl.a.~~ ble det på slutten av 1800-tallet bygd fartøyer av skonnerttype med opptil sju master. Skonnerter kunne være rigget på forskjellig vis (~~jf.~~ ''[[Leksikon:seil\|seil]]''): En slett-topper (også kalt slett-skonnert eller sneiseil-skonnert) førte gaffelseil på begge (alle) master, samt forseil (stagfokk, klyver, jager); en toppseil-skonnert førte i stedet for gaffeltoppseil to-tre råseil på fokkemasten; et skonnertskip (barkentin) hadde fullrigget fokkemast (se ~~ill.~~); om skonnertbrigg, se ''[[Leksikon:brigantin\|brigantin]]''. {{sign\|H.W.}}		'''Skonnert''', skipstype, i regelen med to-tre master som var todelte med undermast og stang (til forskjell fra ''[[Leksikon:fullrigger\|fullrigger]]'', se dette). Skonnerter var i bruk fra [[1600-tallet]], men hadde sin største utbredelse i 1800-årene. I løpet av dette tidsrommet gjennomgikk skroget betydelige endringer; blant annet ble det på slutten av [[1800-tallet]] bygd fartøyer av skonnerttype med opptil sju master. Skonnerter kunne være rigget på forskjellig vis (jamfør ''[[Leksikon:seil\|seil]]''): En slett-topper (også kalt slett-skonnert eller sneiseil-skonnert) førte gaffelseil på begge (alle) master, samt forseil (stagfokk, klyver, jager); en toppseil-skonnert førte i stedet for gaffeltoppseil to-tre råseil på fokkemasten; et skonnertskip (barkentin) hadde fullrigget fokkemast (se illustrasjon); om skonnertbrigg, se ''[[Leksikon:brigantin\|brigantin]]''. {{sign\|H.W.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

	[[Kategori:Skipstyper\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Skipstyper\|{{PAGENAME}}]]

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. aug. 2008 kl. 09:54
Linje 1:		Linje 1:
	[[Bilde:NHL338 a.jpg\|thumb\|Fig. a: Tremastet slett-topper]]		[[Bilde:NHL338 a.jpg\|thumb\|Fig. a: Tremastet slett-topper\|Ill.: {{sign\|K.R.}}]]
	[[Bilde:NHL338 b.jpg\|thumb\|Fig. b: Skonnertskip (barkentin)]]		[[Bilde:NHL338 b.jpg\|thumb\|Fig. b: Skonnertskip (barkentin)\|Ill.: {{sign\|K.R.}}]]
	[[Bilde:NHL338 c.jpg\|thumb\|Fig. c: Toppseilsskonnert]]		[[Bilde:NHL338 c.jpg\|thumb\|Fig. c: Toppseilsskonnert\|Ill.: {{sign\|K.R.}}]]
	'''Skonnert''', skipstype, i regelen med to-tre master som var todelte med undermast og stang (til forskjell fra ''[[Leksikon:fullrigger\|fullrigger]]'', s.d.). Skonnerter var i bruk fra 1600-tallet, men hadde sin største utbredelse i 1800-årene. I løpet av dette tidsrommet gjennomgikk skroget betydelige endringer; bl.a. ble det på slutten av 1800-tallet bygd fartøyer av skonnerttype med opptil sju master. Skonnerter kunne være rigget på forskjellig vis (jf. ''[[Leksikon:seil\|seil]]''): En slett-topper (også kalt slett-skonnert eller sneiseil-skonnert) førte gaffelseil på begge (alle) master, samt forseil (stagfokk, klyver, jager); en toppseil-skonnert førte i stedet for gaffeltoppseil to-tre råseil på fokkemasten; et skonnertskip (barkentin) hadde fullrigget fokkemast (se ill.); om skonnertbrigg, se ''[[Leksikon:brigantin\|brigantin]]''. {{sign\|H.W.}}		'''Skonnert''', skipstype, i regelen med to-tre master som var todelte med undermast og stang (til forskjell fra ''[[Leksikon:fullrigger\|fullrigger]]'', s.d.). Skonnerter var i bruk fra 1600-tallet, men hadde sin største utbredelse i 1800-årene. I løpet av dette tidsrommet gjennomgikk skroget betydelige endringer; bl.a. ble det på slutten av 1800-tallet bygd fartøyer av skonnerttype med opptil sju master. Skonnerter kunne være rigget på forskjellig vis (jf. ''[[Leksikon:seil\|seil]]''): En slett-topper (også kalt slett-skonnert eller sneiseil-skonnert) førte gaffelseil på begge (alle) master, samt forseil (stagfokk, klyver, jager); en toppseil-skonnert førte i stedet for gaffeltoppseil to-tre råseil på fokkemasten; et skonnertskip (barkentin) hadde fullrigget fokkemast (se ill.); om skonnertbrigg, se ''[[Leksikon:brigantin\|brigantin]]''. {{sign\|H.W.}}