Leksikon:Skoskatten 1711 - Sideversjonshistorikk

Cnyborgbot: Robot: Legger til {{Bm}}

2024-03-12T15:11:37Z

Robot: Legger til {{Bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mar. 2024 kl. 15:11
Linje 2:		Linje 2:

	{{nhl}}		{{nhl}}
			{{Bm}}

	[[Kategori:Skatt\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Skatt\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:1711\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:1711\|{{PAGENAME}}]]

Ida Tolgensbakk: Lenket.

2009-07-24T09:15:20Z

Lenket.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. jul. 2009 kl. 09:15
Linje 1:		Linje 1:
	'''Skoskatten 1711''', vanlig betegnelse på en engangsskatt i [[1711]] på skotøy, parykker, ''[[Leksikon:fontanger\|fontanger]]'', ''[[Leksikon:karosser\|karosser]]'', ''[[Leksikon:chaiser\|chaiser]]'' og ''[[Leksikon:karjoler\|karjoler]]'', samt på tjenestefolks lønn, påbudt i forordning 21. februar [[1711]]. Skattelistene for selve skotøyskatten inneholder sjelden navn på flere enn hovedpersonen i husholdet, men nevner de øvrige medlemmene summarisk, og kan derfor brukes til å beregne folketallet. Enkelte grupper var fritatt eller utelatt, blant annet ''[[Leksikon:husmenn\|husmenn]]'' som var utskrevne soldater og deres familier, spedbarn og personer uten fast bopel. Satsen var 3 ''[[Leksikon:skilling\|skilling]]'' per skopar (6 skilling for sko laget i byene) forferdiget i året 1711, og ifølge forordningen skulle dette betales av skomakerne. I praksis ser det imidlertid ut til at skatten ble betalt av skoenes innehavere. Det ble sannsynligvis ikke foretatt reell telling av skotøy, men beregnet for eksempel to par per person i gårdbrukerfamilie og ett par per person i husmannsfamilier og liknende. Av tjenestefolks årslønn skulle 1/6 gis i skatt. Husbonden skulle innbetale dette og trekke tilsvarende fra tjenerlønnen. Satsene for karosser og chaiser og andre overdekkede vogner var 20 ''[[Leksikon:rdlr.\|rdlr.]]'', for karjoler og lystbåter (spiljakter) 4 riksdaler, for parykker og fontanger 4 riksdaler dersom bæreren var rangsperson, ellers 3, 2 eller 1 riksdaler etter stand og vilkår. Jamfør ''[[Leksikon:manntall\|manntall]]''. {{sign\|H.W.}}		'''Skoskatten 1711''', vanlig betegnelse på en engangsskatt i [[1711]] på skotøy, parykker, ''[[Leksikon:fontanger\|fontanger]]'', ''[[Leksikon:karosser\|karosser]]'', ''[[Leksikon:chaiser\|chaiser]]'' og ''[[Leksikon:karjoler\|karjoler]]'', samt på tjenestefolks lønn, påbudt i forordning 21. februar [[1711]]. Skattelistene for selve skotøyskatten inneholder sjelden navn på flere enn hovedpersonen i husholdet, men nevner de øvrige medlemmene summarisk, og kan derfor brukes til å beregne folketallet. Enkelte grupper var fritatt eller utelatt, blant annet ''[[Leksikon:husmenn\|husmenn]]'' som var utskrevne soldater og deres familier, spedbarn og personer uten fast bopel. Satsen var 3 ''[[Leksikon:skilling\|skilling]]'' per skopar (6 skilling for sko laget i byene) forferdiget i året 1711, og ifølge forordningen skulle dette betales av [[Leksikon:skomakerne\|skomakerne]]. I praksis ser det imidlertid ut til at skatten ble betalt av skoenes innehavere. Det ble sannsynligvis ikke foretatt reell telling av skotøy, men beregnet for eksempel to par per person i gårdbrukerfamilie og ett par per person i husmannsfamilier og liknende. Av tjenestefolks årslønn skulle 1/6 gis i skatt. Husbonden skulle innbetale dette og trekke tilsvarende fra tjenerlønnen. Satsene for karosser og chaiser og andre overdekkede vogner var 20 ''[[Leksikon:rdlr.\|rdlr.]]'', for karjoler og lystbåter (spiljakter) 4 riksdaler, for parykker og fontanger 4 riksdaler dersom bæreren var rangsperson, ellers 3, 2 eller 1 riksdaler etter stand og vilkår. Jamfør ''[[Leksikon:manntall\|manntall]]''. {{sign\|H.W.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

Ida Tolgensbakk: Skrevet forkortelser helt ut og lenket.

2009-07-24T09:13:42Z

Skrevet forkortelser helt ut og lenket.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. jul. 2009 kl. 09:13
Linje 1:		Linje 1:
	'''Skoskatten 1711''', vanlig betegnelse på en engangsskatt i [[1711]] på skotøy, parykker, ''[[Leksikon:fontanger\|fontanger]]'', ''[[Leksikon:karosser\|karosser]]'', ''[[Leksikon:chaiser\|chaiser]]'' og ''[[Leksikon:karjoler\|karjoler]]'', samt på tjenestefolks lønn, påbudt i ~~forordn.~~ 21. februar 1711. Skattelistene for selve skotøyskatten inneholder sjelden navn på flere enn hovedpersonen i husholdet, men nevner de øvrige medlemmene summarisk, og kan derfor brukes til å beregne folketallet. Enkelte grupper var fritatt eller utelatt, ~~bl.a.~~ ''[[Leksikon:husmenn\|husmenn]]'' som var utskrevne soldater og deres familier, spedbarn og personer uten fast bopel. Satsen var 3 ''[[Leksikon:skilling\|skilling]]'' ~~pr.~~ skopar (6 ~~sk.~~ for sko laget i byene) forferdiget i året 1711, og ifølge ~~forordn.~~ skulle dette betales av skomakerne. I praksis ser det imidlertid ut til at skatten ble betalt av skoenes innehavere. Det ble sannsynligvis ikke foretatt reell telling av skotøy, men beregnet ~~f.eks.~~ to par ~~pr.~~ person i gårdbrukerfamilie og ett par ~~pr.~~ person i husmannsfamilier ~~o.l~~. Av tjenestefolks årslønn skulle 1/6 gis i skatt. Husbonden skulle innbetale dette og trekke tilsvarende fra tjenerlønnen. Satsene for karosser og chaiser og andre overdekkede vogner var 20 ''[[Leksikon:rdlr.\|rdlr.]]'', for karjoler og lystbåter (spiljakter) 4 ~~rdlr.~~, for parykker og fontanger 4 ~~rdlr.~~ dersom bæreren var rangsperson, ellers 3, 2 eller 1 ~~rdlr.~~ etter stand og vilkår. ~~Jf.~~ ''[[Leksikon:manntall\|manntall]]''. {{sign\|H.W.}}		'''Skoskatten 1711''', vanlig betegnelse på en engangsskatt i [[1711]] på skotøy, parykker, ''[[Leksikon:fontanger\|fontanger]]'', ''[[Leksikon:karosser\|karosser]]'', ''[[Leksikon:chaiser\|chaiser]]'' og ''[[Leksikon:karjoler\|karjoler]]'', samt på tjenestefolks lønn, påbudt i forordning 21. februar [[1711]]. Skattelistene for selve skotøyskatten inneholder sjelden navn på flere enn hovedpersonen i husholdet, men nevner de øvrige medlemmene summarisk, og kan derfor brukes til å beregne folketallet. Enkelte grupper var fritatt eller utelatt, blant annet ''[[Leksikon:husmenn\|husmenn]]'' som var utskrevne soldater og deres familier, spedbarn og personer uten fast bopel. Satsen var 3 ''[[Leksikon:skilling\|skilling]]'' per skopar (6 skilling for sko laget i byene) forferdiget i året 1711, og ifølge forordningen skulle dette betales av skomakerne. I praksis ser det imidlertid ut til at skatten ble betalt av skoenes innehavere. Det ble sannsynligvis ikke foretatt reell telling av skotøy, men beregnet for eksempel to par per person i gårdbrukerfamilie og ett par per person i husmannsfamilier og liknende. Av tjenestefolks årslønn skulle 1/6 gis i skatt. Husbonden skulle innbetale dette og trekke tilsvarende fra tjenerlønnen. Satsene for karosser og chaiser og andre overdekkede vogner var 20 ''[[Leksikon:rdlr.\|rdlr.]]'', for karjoler og lystbåter (spiljakter) 4 riksdaler, for parykker og fontanger 4 riksdaler dersom bæreren var rangsperson, ellers 3, 2 eller 1 riksdaler etter stand og vilkår. Jamfør ''[[Leksikon:manntall\|manntall]]''. {{sign\|H.W.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

Cnyborg: formatering

2008-08-17T19:34:26Z

formatering

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. aug. 2008 kl. 19:34
Linje 1:		Linje 1:
	'''Skoskatten 1711''', vanlig betegnelse på en engangsskatt i 1711 på skotøy, parykker, fontanger, karosser, chaiser og karjoler, samt på tjenestefolks lønn, påbudt i forordn. 21. februar 1711. Skattelistene for selve skotøyskatten inneholder sjelden navn på flere enn hovedpersonen i husholdet, men nevner de øvrige medlemmene summarisk, og kan derfor brukes til å beregne folketallet. Enkelte grupper var fritatt eller utelatt, bl.a. husmenn som var utskrevne soldater og deres familier, spedbarn og personer uten fast bopel. Satsen var 3 skilling pr. skopar (6 sk. for sko laget i byene) forferdiget i året 1711, og ifølge forordn. skulle dette betales av skomakerne. I praksis ser det imidlertid ut til at skatten ble betalt av skoenes innehavere. Det ble sannsynligvis ikke foretatt reell telling av skotøy, men beregnet f.eks. to par pr. person i gårdbrukerfamilie og ett par pr. person i husmannsfamilier o.l. Av tjenestefolks årslønn skulle 1/6 gis i skatt. Husbonden skulle innbetale dette og trekke tilsvarende fra tjenerlønnen. Satsene for karosser og chaiser og andre overdekkede vogner var 20 rdlr., for karjoler og lystbåter (spiljakter) 4 rdlr., for parykker og fontanger 4 rdlr. dersom bæreren var rangsperson, ellers 3, 2 eller 1 rdlr. etter stand og vilkår. Jf. ''[[Leksikon:manntall\|manntall]]''. H.W.		'''Skoskatten 1711''', vanlig betegnelse på en engangsskatt i [[1711]] på skotøy, parykker, ''[[Leksikon:fontanger\|fontanger]]'', ''[[Leksikon:karosser\|karosser]]'', ''[[Leksikon:chaiser\|chaiser]]'' og ''[[Leksikon:karjoler\|karjoler]]'', samt på tjenestefolks lønn, påbudt i forordn. 21. februar 1711. Skattelistene for selve skotøyskatten inneholder sjelden navn på flere enn hovedpersonen i husholdet, men nevner de øvrige medlemmene summarisk, og kan derfor brukes til å beregne folketallet. Enkelte grupper var fritatt eller utelatt, bl.a. ''[[Leksikon:husmenn\|husmenn]]'' som var utskrevne soldater og deres familier, spedbarn og personer uten fast bopel. Satsen var 3 ''[[Leksikon:skilling\|skilling]]'' pr. skopar (6 sk. for sko laget i byene) forferdiget i året 1711, og ifølge forordn. skulle dette betales av skomakerne. I praksis ser det imidlertid ut til at skatten ble betalt av skoenes innehavere. Det ble sannsynligvis ikke foretatt reell telling av skotøy, men beregnet f.eks. to par pr. person i gårdbrukerfamilie og ett par pr. person i husmannsfamilier o.l. Av tjenestefolks årslønn skulle 1/6 gis i skatt. Husbonden skulle innbetale dette og trekke tilsvarende fra tjenerlønnen. Satsene for karosser og chaiser og andre overdekkede vogner var 20 ''[[Leksikon:rdlr.\|rdlr.]]'', for karjoler og lystbåter (spiljakter) 4 rdlr., for parykker og fontanger 4 rdlr. dersom bæreren var rangsperson, ellers 3, 2 eller 1 rdlr. etter stand og vilkår. Jf. ''[[Leksikon:manntall\|manntall]]''. {{sign\|H.W.}}

	{{ nhl}}		{{nhl}}

			[[Kategori:Skatt\|{{PAGENAME}}]]
			[[Kategori:1711\|{{PAGENAME}}]]

Marthe Glad: Ny side: '''Skoskatten 1711''', vanlig betegnelse på en engangsskatt i 1711 på skotøy, parykker, fontanger, karosser, chaiser og karjoler, samt på tjenestefolks lønn, påbudt i forordn. 21. feb...

2008-06-19T12:37:34Z

Ny side: '''Skoskatten 1711''', vanlig betegnelse på en engangsskatt i 1711 på skotøy, parykker, fontanger, karosser, chaiser og karjoler, samt på tjenestefolks lønn, påbudt i forordn. 21. feb...

Ny side

'''Skoskatten 1711''', vanlig betegnelse på en engangsskatt i 1711 på skotøy, parykker, fontanger, karosser, chaiser og karjoler, samt på tjenestefolks lønn, påbudt i forordn. 21. februar 1711. Skattelistene for selve skotøyskatten inneholder sjelden navn på flere enn hovedpersonen i husholdet, men nevner de øvrige medlemmene summarisk, og kan derfor brukes til å beregne folketallet. Enkelte grupper var fritatt eller utelatt, bl.a. husmenn som var utskrevne soldater og deres familier, spedbarn og personer uten fast bopel. Satsen var 3 skilling pr. skopar (6 sk. for sko laget i byene) forferdiget i året 1711, og ifølge forordn. skulle dette betales av skomakerne. I praksis ser det imidlertid ut til at skatten ble betalt av skoenes innehavere. Det ble sannsynligvis ikke foretatt reell telling av skotøy, men beregnet f.eks. to par pr. person i gårdbrukerfamilie og ett par pr. person i husmannsfamilier o.l. Av tjenestefolks årslønn skulle 1/6 gis i skatt. Husbonden skulle innbetale dette og trekke tilsvarende fra tjenerlønnen. Satsene for karosser og chaiser og andre overdekkede vogner var 20 rdlr., for karjoler og lystbåter (spiljakter) 4 rdlr., for parykker og fontanger 4 rdlr. dersom bæreren var rangsperson, ellers 3, 2 eller 1 rdlr. etter stand og vilkår. Jf. ''[[Leksikon:manntall|manntall]]''. H.W.

{{ nhl}}