Leksikon:Sorenskriver - Sideversjonshistorikk

Cnyborgbot: Robot: Legger til {{Bm}}

2024-03-12T15:13:24Z

Robot: Legger til {{Bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mar. 2024 kl. 15:13
Linje 42:		Linje 42:
	{{nhl}}		{{nhl}}
	{{F1}}		{{F1}}
			{{Bm}}

	[[Kategori:Verdslige embeter\| ]]		[[Kategori:Verdslige embeter\| ]]
	[[Kategori:Justisvesen]]		[[Kategori:Justisvesen]]

Cnyborg på 30. aug. 2023 kl. 09:14

2023-08-30T09:14:37Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. aug. 2023 kl. 09:14
Linje 42:		Linje 42:
	{{nhl}}		{{nhl}}
	{{F1}}		{{F1}}
	[[Kategori:~~Sorenskrivere~~\| ]]		[[Kategori:Verdslige embeter\| ]]
			[[Kategori:Justisvesen]]

Cnyborg på 16. okt. 2019 kl. 07:44

2019-10-16T07:44:32Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. okt. 2019 kl. 07:44
Linje 1:		Linje 1:
	~~{{allmenning\|Sorenskriver}}~~
	<onlyinclude>'''[[Leksikon:Sorenskriver\|Sorenskriver]]''' (også kalt ''tingskriver'').		<onlyinclude>'''[[Leksikon:Sorenskriver\|Sorenskriver]]''' (også kalt ''tingskriver'').

Cnyborg på 22. okt. 2015 kl. 08:09

2015-10-22T08:09:24Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. okt. 2015 kl. 08:09
Linje 43:		Linje 43:
	{{nhl}}		{{nhl}}
	{{F1}}		{{F1}}
	[[Kategori:Sorenskrivere\|~~{{PAGENAME}}~~]]		[[Kategori:Sorenskrivere\| ]]

Hanne Lillevold: Kategori endret.

2012-04-26T10:58:30Z

Kategori endret.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. apr. 2012 kl. 10:58
Linje 43:		Linje 43:
	{{nhl}}		{{nhl}}
	{{F1}}		{{F1}}
	[[Kategori:~~verdslige embeter\|{{PAGENAME}}]]~~		[[Kategori:Sorenskrivere\|{{PAGENAME}}]]
	~~[[Kategori:Offentlig forvaltning~~\|{{PAGENAME}}]]

Hans P. Hosar: Tilvising til ålmenninga

2010-09-13T06:21:38Z

Tilvising til ålmenninga

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. sep. 2010 kl. 06:21
Linje 1:		Linje 1:
			{{allmenning\|Sorenskriver}}
	<onlyinclude>'''[[Leksikon:Sorenskriver\|Sorenskriver]]''' (også kalt ''tingskriver'').		<onlyinclude>'''[[Leksikon:Sorenskriver\|Sorenskriver]]''' (også kalt ''tingskriver'').

Olve Utne på 11. mai 2010 kl. 13:41

2010-05-11T13:41:18Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. mai 2010 kl. 13:41
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>'''[[Leksikon:Sorenskriver\|Sorenskriver]]''' (også kalt ''tingskriver'').		<onlyinclude>'''[[Leksikon:Sorenskriver\|Sorenskriver]]''' (også kalt ''tingskriver'').

	'''I.''' Skriverstillingen ble opprettet ved kongelig forordning av 31. juli [[1591]] (''NRR'' III s. 201) etter begjæring fra den norske [[Leksikon:adel\|adel]] under [[Christian IV]]’s hylling i [[Oslo]] tidligere samme år (''Akts. no. st. hist.'' I s. 111.) Dette var en konsekvens av at det året før var blitt bestemt at ''[[Leksikon:bygdetinget\|bygdetinget]]'' (se dette) skulle være regulær førsteinstans i et nytt hierarkisk oppbygd rettsapparat (''NRR'' III s. 134 ff.). Bygdetingets nye status medførte imidlertid uvante og tunge byrder for tingets dømmende organ – ''[[Leksikon:lagretten\|lagretten]]'' (se dette). Sorenskriveren skulle være [[Leksikon:lagrette\|lagrettens]] hjelpesmann og virke som bygdetingets sekretær, men han fikk ingen domsmakt. Ifølge brevet av 1591 kunne han imidlertid gi lagretten råd.<includeonly~~><br/~~>...<br/></includeonly></onlyinclude>		'''I.''' Skriverstillingen ble opprettet ved kongelig forordning av 31. juli [[1591]] (''NRR'' III s. 201) etter begjæring fra den norske [[Leksikon:adel\|adel]] under [[Christian IV]]’s hylling i [[Oslo]] tidligere samme år (''Akts. no. st. hist.'' I s. 111.) Dette var en konsekvens av at det året før var blitt bestemt at ''[[Leksikon:bygdetinget\|bygdetinget]]'' (se dette) skulle være regulær førsteinstans i et nytt hierarkisk oppbygd rettsapparat (''NRR'' III s. 134 ff.). Bygdetingets nye status medførte imidlertid uvante og tunge byrder for tingets dømmende organ – ''[[Leksikon:lagretten\|lagretten]]'' (se dette). Sorenskriveren skulle være [[Leksikon:lagrette\|lagrettens]] hjelpesmann og virke som bygdetingets sekretær, men han fikk ingen domsmakt. Ifølge brevet av 1591 kunne han imidlertid gi lagretten råd.<includeonly> ...<br/></includeonly></onlyinclude>

	I løpet av et par generasjoner utviklet sorenskriveren seg fra å være lagrettens sekretær til å bli embetsdommer og leder av underretten. Allerede i begynnelsen av [[1600-tallet]] opptrådte sorenskriver enkelte steder som lagrettens meddommer, men fortsatt hadde lagretten eneansvaret for dommen ([[C.4. no. lov]] I, 4). Spørsmålet om sorenskrivers plass i underdomstolen ble imidlertid avklart gjennom [[Bjelke-kommisjonen]]s arbeid i [[1632]]. Ved kongelig forordning av 23. oktober [[1634]] ble sorenskrivere anerkjent som lagrettens meddommer (''NRR'' VI s. 699ff.), og han fikk det økonomiske hovedansvaret for dommen. Bestemmelsene av 1634 kan betraktes som en kodifisering av gjeldende sedvane, men klargjøringen av sorenskrivers ansvarsforhold og anerkjennelsen av sorenskriveren som bygdetingets viktigste dommer representerte samtidig et viktig skritt i retning av underdomstolens endelige forvandling til en moderne embetsdomstol. Utviklingen ble sluttført med [[C.5. no. lov]] ([[1687]]), hvor sorenskriveren framtrer som bygdetingets enedommer. Loven reduserte lagrettemennene til rettsvitner. Bare i odels- og eiendomstvister og livs- og æressaker skulle de fortsatt fungere som sorenskrivernes meddomsmenn (C.5. no. lov 1–7–1).		I løpet av et par generasjoner utviklet sorenskriveren seg fra å være lagrettens sekretær til å bli embetsdommer og leder av underretten. Allerede i begynnelsen av [[1600-tallet]] opptrådte sorenskriver enkelte steder som lagrettens meddommer, men fortsatt hadde lagretten eneansvaret for dommen ([[C.4. no. lov]] I, 4). Spørsmålet om sorenskrivers plass i underdomstolen ble imidlertid avklart gjennom [[Bjelke-kommisjonen]]s arbeid i [[1632]]. Ved kongelig forordning av 23. oktober [[1634]] ble sorenskrivere anerkjent som lagrettens meddommer (''NRR'' VI s. 699ff.), og han fikk det økonomiske hovedansvaret for dommen. Bestemmelsene av 1634 kan betraktes som en kodifisering av gjeldende sedvane, men klargjøringen av sorenskrivers ansvarsforhold og anerkjennelsen av sorenskriveren som bygdetingets viktigste dommer representerte samtidig et viktig skritt i retning av underdomstolens endelige forvandling til en moderne embetsdomstol. Utviklingen ble sluttført med [[C.5. no. lov]] ([[1687]]), hvor sorenskriveren framtrer som bygdetingets enedommer. Loven reduserte lagrettemennene til rettsvitner. Bare i odels- og eiendomstvister og livs- og æressaker skulle de fortsatt fungere som sorenskrivernes meddomsmenn (C.5. no. lov 1–7–1).

Olve Utne på 11. mai 2010 kl. 13:40

2010-05-11T13:40:37Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. mai 2010 kl. 13:40
Linje 1:		Linje 1:
	'''Sorenskriver''' (også kalt ''tingskriver'').		<onlyinclude>'''[[Leksikon:Sorenskriver\|Sorenskriver]]''' (også kalt ''tingskriver'').

	'''I.''' Skriverstillingen ble opprettet ved kongelig forordning av 31. juli [[1591]] (''NRR'' III s. 201) etter begjæring fra den norske [[Leksikon:adel\|adel]] under [[Christian IV]]’s hylling i [[Oslo]] tidligere samme år (''Akts. no. st. hist.'' I s. 111.) Dette var en konsekvens av at det året før var blitt bestemt at ''[[Leksikon:bygdetinget\|bygdetinget]]'' (se dette) skulle være regulær førsteinstans i et nytt hierarkisk oppbygd rettsapparat (''NRR'' III s. 134 ff.). Bygdetingets nye status medførte imidlertid uvante og tunge byrder for tingets dømmende organ – ''[[Leksikon:lagretten\|lagretten]]'' (se dette). Sorenskriveren skulle være [[Leksikon:lagrette\|lagrettens]] hjelpesmann og virke som bygdetingets sekretær, men han fikk ingen domsmakt. Ifølge brevet av 1591 kunne han imidlertid gi lagretten råd.		'''I.''' Skriverstillingen ble opprettet ved kongelig forordning av 31. juli [[1591]] (''NRR'' III s. 201) etter begjæring fra den norske [[Leksikon:adel\|adel]] under [[Christian IV]]’s hylling i [[Oslo]] tidligere samme år (''Akts. no. st. hist.'' I s. 111.) Dette var en konsekvens av at det året før var blitt bestemt at ''[[Leksikon:bygdetinget\|bygdetinget]]'' (se dette) skulle være regulær førsteinstans i et nytt hierarkisk oppbygd rettsapparat (''NRR'' III s. 134 ff.). Bygdetingets nye status medførte imidlertid uvante og tunge byrder for tingets dømmende organ – ''[[Leksikon:lagretten\|lagretten]]'' (se dette). Sorenskriveren skulle være [[Leksikon:lagrette\|lagrettens]] hjelpesmann og virke som bygdetingets sekretær, men han fikk ingen domsmakt. Ifølge brevet av 1591 kunne han imidlertid gi lagretten råd.<includeonly><br/>...<br/></includeonly></onlyinclude>

	I løpet av et par generasjoner utviklet sorenskriveren seg fra å være lagrettens sekretær til å bli embetsdommer og leder av underretten. Allerede i begynnelsen av [[1600-tallet]] opptrådte sorenskriver enkelte steder som lagrettens meddommer, men fortsatt hadde lagretten eneansvaret for dommen ([[C.4. no. lov]] I, 4). Spørsmålet om sorenskrivers plass i underdomstolen ble imidlertid avklart gjennom [[Bjelke-kommisjonen]]s arbeid i [[1632]]. Ved kongelig forordning av 23. oktober [[1634]] ble sorenskrivere anerkjent som lagrettens meddommer (''NRR'' VI s. 699ff.), og han fikk det økonomiske hovedansvaret for dommen. Bestemmelsene av 1634 kan betraktes som en kodifisering av gjeldende sedvane, men klargjøringen av sorenskrivers ansvarsforhold og anerkjennelsen av sorenskriveren som bygdetingets viktigste dommer representerte samtidig et viktig skritt i retning av underdomstolens endelige forvandling til en moderne embetsdomstol. Utviklingen ble sluttført med [[C.5. no. lov]] ([[1687]]), hvor sorenskriveren framtrer som bygdetingets enedommer. Loven reduserte lagrettemennene til rettsvitner. Bare i odels- og eiendomstvister og livs- og æressaker skulle de fortsatt fungere som sorenskrivernes meddomsmenn (C.5. no. lov 1–7–1).		I løpet av et par generasjoner utviklet sorenskriveren seg fra å være lagrettens sekretær til å bli embetsdommer og leder av underretten. Allerede i begynnelsen av [[1600-tallet]] opptrådte sorenskriver enkelte steder som lagrettens meddommer, men fortsatt hadde lagretten eneansvaret for dommen ([[C.4. no. lov]] I, 4). Spørsmålet om sorenskrivers plass i underdomstolen ble imidlertid avklart gjennom [[Bjelke-kommisjonen]]s arbeid i [[1632]]. Ved kongelig forordning av 23. oktober [[1634]] ble sorenskrivere anerkjent som lagrettens meddommer (''NRR'' VI s. 699ff.), og han fikk det økonomiske hovedansvaret for dommen. Bestemmelsene av 1634 kan betraktes som en kodifisering av gjeldende sedvane, men klargjøringen av sorenskrivers ansvarsforhold og anerkjennelsen av sorenskriveren som bygdetingets viktigste dommer representerte samtidig et viktig skritt i retning av underdomstolens endelige forvandling til en moderne embetsdomstol. Utviklingen ble sluttført med [[C.5. no. lov]] ([[1687]]), hvor sorenskriveren framtrer som bygdetingets enedommer. Loven reduserte lagrettemennene til rettsvitner. Bare i odels- og eiendomstvister og livs- og æressaker skulle de fortsatt fungere som sorenskrivernes meddomsmenn (C.5. no. lov 1–7–1).
Linje 18:		Linje 18:
	Sorenskriver skulle også være ''[[Leksikon:notarius publicus\|notarius publicus]]'' (se dette) innen sitt distrikt. Ved kongelig forordning av 3. juni [[1796]] ble det innskjerpet at sorenskriver skulle holde forhør over alle arrestanter (jamfør ''[[Leksikon:ekstrarett\|ekstrarettsprotokoll]]'').		Sorenskriver skulle også være ''[[Leksikon:notarius publicus\|notarius publicus]]'' (se dette) innen sitt distrikt. Ved kongelig forordning av 3. juni [[1796]] ble det innskjerpet at sorenskriver skulle holde forhør over alle arrestanter (jamfør ''[[Leksikon:ekstrarett\|ekstrarettsprotokoll]]'').

	'''II.''' Allerede i 1592 var det blitt bestemt at sorenskriver skulle underholdes ved [[sportel\|sportler]] og en fast årlig avgift som ble pålagt allmuen: ''sorenskrivertollen''. Bestemmelsene fra 1592 ble inntatt i C.4. no. lov, som bestemte at sorenskriver skulle ha 4 [[Leksikon:skilling\|skilling]] for hvert brev han skrev for allmuen, og at sorenskrivertollen skulle utredes med 4 skilling av hver [[Leksikon:gårdklasser\|fullgård]] og 2 skilling av halv- og [[Leksikon:ødegård\|ødegårdene]] (C.4. no. lov I, 4). Dette prinsippet for avlønning av sorenskriverne ble fastholdt inntil lov av 14. mai [[1872]] avskaffet sportlene og i stedet bevilget sorenskriver fast lønn av det offentlige.		<onlyinclude>'''II.''' Allerede i 1592 var det blitt bestemt at sorenskriver skulle underholdes ved [[sportel\|sportler]] og en fast årlig avgift som ble pålagt allmuen: ''sorenskrivertollen''. Bestemmelsene fra 1592 ble inntatt i C.4. no. lov, som bestemte at sorenskriver skulle ha 4 [[Leksikon:skilling\|skilling]] for hvert brev han skrev for allmuen, og at sorenskrivertollen skulle utredes med 4 skilling av hver [[Leksikon:gårdklasser\|fullgård]] og 2 skilling av halv- og [[Leksikon:ødegård\|ødegårdene]] (C.4. no. lov I, 4). </onlyinclude> Dette prinsippet for avlønning av sorenskriverne ble fastholdt inntil lov av 14. mai [[1872]] avskaffet sportlene og i stedet bevilget sorenskriver fast lønn av det offentlige.

	Sportlene utgjorde kanskje den viktigste delen av sorenskrivers inntekter, og sportelsatsene ble regulert flere ganger i løpet av 1600- og [[1700-tallet]], første gang ved kongelig forordning av 23. oktober 1634 (''NRR'' VI s. 699ff.). Det var i denne perioden mange klager over ulovlig sportulering. Dette ble forsøkt rettet på allerede ved forordning av 24. mai [[1662]], og C.5. no. lov har et eget kapittel om dom- og brevpenger og skriverlønn (C.5. no. lov 1–23). Men sportuleringen synes ikke å være blitt brakt under skikkelig offentlig kontroll i denne perioden, selv om [[sportelreglementet]] av 11. juni [[1788]] nok bøtet på en del av svakhetene ved systemet.		Sportlene utgjorde kanskje den viktigste delen av sorenskrivers inntekter, og sportelsatsene ble regulert flere ganger i løpet av 1600- og [[1700-tallet]], første gang ved kongelig forordning av 23. oktober 1634 (''NRR'' VI s. 699ff.). Det var i denne perioden mange klager over ulovlig sportulering. Dette ble forsøkt rettet på allerede ved forordning av 24. mai [[1662]], og C.5. no. lov har et eget kapittel om dom- og brevpenger og skriverlønn (C.5. no. lov 1–23). Men sportuleringen synes ikke å være blitt brakt under skikkelig offentlig kontroll i denne perioden, selv om [[sportelreglementet]] av 11. juni [[1788]] nok bøtet på en del av svakhetene ved systemet.
Linje 41:		Linje 41:

	{{nhl}}		{{nhl}}
			{{F1}}
	[[Kategori:verdslige embeter\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:verdslige embeter\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:Offentlig forvaltning\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Offentlig forvaltning\|{{PAGENAME}}]]

Ida Tolgensbakk: Skrevet forkortelser helt ut, kategorisert og lenket.

2009-08-03T12:13:48Z

Skrevet forkortelser helt ut, kategorisert og lenket.

Vis endringer

Ida Tolgensbakk: mellomlagring

2009-08-03T12:00:52Z

mellomlagring

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. aug. 2009 kl. 12:00
Linje 1:		Linje 1:
	'''Sorenskriver''' (også kalt ''tingskriver'').		'''Sorenskriver''' (også kalt ''tingskriver'').

	'''I.''' Skriverstillingen ble opprettet ved ~~kgl. forordn.~~ av 31. juli 1591 (''NRR'' III s. 201) etter begjæring fra den norske adel under [[Christian IV]]’s hylling i Oslo tidligere samme år (''Akts. no. st. hist.'' I s. 111.) Dette var en konsekvens av at det året før var blitt bestemt at ''[[Leksikon:bygdetinget\|bygdetinget]]'' (~~s.d.~~) skulle være regulær førsteinstans i et nytt hierarkisk oppbygd rettsapparat (''NRR'' III s. 134 ff.). Bygdetingets nye status medførte imidlertid uvante og tunge byrder for tingets dømmende organ – ''[[Leksikon:lagretten\|lagretten]]'' (~~s.d.~~). Sorenskriveren skulle være lagrettens hjelpesmann og virke som bygdetingets sekretær, men han fikk ingen domsmakt. ~~Iflg.~~ brevet av 1591 kunne han imidlertid gi lagretten råd.		'''I.''' Skriverstillingen ble opprettet ved kongelig forordning av 31. juli [[1591]] (''NRR'' III s. 201) etter begjæring fra den norske [[Leksikon:adel\|adel]] under [[Christian IV]]’s hylling i [[Oslo]] tidligere samme år (''Akts. no. st. hist.'' I s. 111.) Dette var en konsekvens av at det året før var blitt bestemt at ''[[Leksikon:bygdetinget\|bygdetinget]]'' (se dette) skulle være regulær førsteinstans i et nytt hierarkisk oppbygd rettsapparat (''NRR'' III s. 134 ff.). Bygdetingets nye status medførte imidlertid uvante og tunge byrder for tingets dømmende organ – ''[[Leksikon:lagretten\|lagretten]]'' (se dette). Sorenskriveren skulle være [[Leksikon:lagrette\|lagrettens]] hjelpesmann og virke som bygdetingets sekretær, men han fikk ingen domsmakt. Ifølge brevet av 1591 kunne han imidlertid gi lagretten råd.

	I løpet av et par generasjoner utviklet sorenskriveren seg fra å være lagrettens sekretær til å bli embetsdommer og leder av underretten. Allerede i begynnelsen av 1600-tallet opptrådte sorenskriver enkelte steder som lagrettens meddommer, men fortsatt hadde lagretten eneansvaret for dommen ([[C.4. no. lov]] I, 4). Spørsmålet om sorenskrivers plass i underdomstolen ble imidlertid avklart gjennom Bjelke-~~kommisjonens~~ arbeid i 1632. Ved ~~kgl. forordn.~~ av 23. oktober 1634 ble sorenskrivere anerkjent som lagrettens meddommer (''NRR'' VI s. 699ff.), og han fikk det økonomiske hovedansvaret for dommen. Bestemmelsene av 1634 kan betraktes som en kodifisering av gjeldende sedvane, men klargjøringen av sorenskrivers ansvarsforhold og anerkjennelsen av sorenskriveren som bygdetingets viktigste dommer representerte samtidig et viktig skritt i retning av underdomstolens endelige forvandling til en moderne embetsdomstol. Utviklingen ble sluttført med [[C.5. no. lov]] (1687), hvor sorenskriveren framtrer som bygdetingets enedommer. Loven reduserte lagrettemennene til rettsvitner. Bare i odels- og eiendomstvister og livs- og æressaker skulle de fortsatt fungere som sorenskrivernes meddomsmenn (C.5. no. lov 1–7–1).		I løpet av et par generasjoner utviklet sorenskriveren seg fra å være lagrettens sekretær til å bli embetsdommer og leder av underretten. Allerede i begynnelsen av [[1600-tallet]] opptrådte sorenskriver enkelte steder som lagrettens meddommer, men fortsatt hadde lagretten eneansvaret for dommen ([[C.4. no. lov]] I, 4). Spørsmålet om sorenskrivers plass i underdomstolen ble imidlertid avklart gjennom [[Bjelke-kommisjonen]]s arbeid i [[1632]]. Ved kongelig forordning av 23. oktober [[1634]] ble sorenskrivere anerkjent som lagrettens meddommer (''NRR'' VI s. 699ff.), og han fikk det økonomiske hovedansvaret for dommen. Bestemmelsene av 1634 kan betraktes som en kodifisering av gjeldende sedvane, men klargjøringen av sorenskrivers ansvarsforhold og anerkjennelsen av sorenskriveren som bygdetingets viktigste dommer representerte samtidig et viktig skritt i retning av underdomstolens endelige forvandling til en moderne embetsdomstol. Utviklingen ble sluttført med [[C.5. no. lov]] ([[1687]]), hvor sorenskriveren framtrer som bygdetingets enedommer. Loven reduserte lagrettemennene til rettsvitner. Bare i odels- og eiendomstvister og livs- og æressaker skulle de fortsatt fungere som sorenskrivernes meddomsmenn (C.5. no. lov 1–7–1).

	Dommerfunksjonen var sorenskriverens viktigste oppgave, men i tillegg kom også andre oppgaver i rettslivet, som med tiden fikk økende betydning. Hjemmelen for sorenskrivernes mangeartede funksjoner i rettspleien er å finne i en ~~forordn.~~ av 27. juni 1592, hvor sorenskriveren ble pålagt å sette opp alle rettskraftige brev for allmuen. Bestemmelsen synes imidlertid ikke å være blitt respektert fullt ut. En nærmere presisering av sorenskriverens omfattende funksjonsområde kom i tiden etter 1632, særlig mot slutten av 1600-tallet.		Dommerfunksjonen var sorenskriverens viktigste oppgave, men i tillegg kom også andre oppgaver i rettslivet, som med tiden fikk økende betydning. Hjemmelen for sorenskrivernes mangeartede funksjoner i rettspleien er å finne i en forordning av 27. juni [[1592]], hvor sorenskriveren ble pålagt å sette opp alle rettskraftige brev for allmuen. Bestemmelsen synes imidlertid ikke å være blitt respektert fullt ut. En nærmere presisering av sorenskriverens omfattende funksjonsområde kom i tiden etter 1632, særlig mot slutten av 1600-tallet.

	En ~~kgl. forordn.~~ av 29. juli 1632 regulerte sorenskrivers oppgaver ved arveskifter (Paus s. 745). Forordningen medførte imidlertid ikke at sorenskriverne fikk full kontroll med arveskiftene på landsbygda. Ofte ble det utnevnt spesielle skifteskrivere, og i enkelte tilfeller kunne kongen også nedsette egne skiftekommisjoner. C.5. no. lov (5–2–91) henla skifteforvaltningen på landet til amtmannen eller husbonden. Men bestemmelsen viste seg vanskelig å gjennomføre, og ved ~~reskr.~~ av 31. mai 1690 ble sorenskriverens stilling som skifteforvalter stadfestet (''Fogtman'' II s. 536). ~~Reskr.~~ 1690 gjaldt bare allmuens arveskifter på landet. Standspersoner, geistlige og militære beholdt egen skiftejurisdiksjon til ut på 1800-tallet. Oppgaven som skifteforvalter ble kanskje sorenskrivers viktigste funksjon ved siden av dommergjerningen.		En kongelig forordning av 29. juli 1632 regulerte sorenskrivers oppgaver ved arveskifter (Paus s. 745). Forordningen medførte imidlertid ikke at sorenskriverne fikk full kontroll med arveskiftene på landsbygda. Ofte ble det utnevnt spesielle [[Leksikon:skifteskriver\|skifteskrivere]], og i enkelte tilfeller kunne kongen også nedsette egne skiftekommisjoner. C.5. no. lov (5–2–91) henla skifteforvaltningen på landet til [[amtmannen]] eller husbonden. Men bestemmelsen viste seg vanskelig å gjennomføre, og ved [[Leksikon:reskript\|reskript]] av 31. mai [[1690]] ble sorenskriverens stilling som skifteforvalter stadfestet (''Fogtman'' II s. 536). Reskript 1690 gjaldt bare allmuens arveskifter på landet. Standspersoner, geistlige og militære beholdt egen skiftejurisdiksjon til ut på [[1800-tallet]]. Oppgaven som skifteforvalter ble kanskje sorenskrivers viktigste funksjon ved siden av dommergjerningen.

	Ved midten av 1600-tallet ble det opprettet et ~~off.~~ auksjonsvesen i Norge. Vi vet ikke noe sikkert om hvem som skulle forestå auksjonsforretningene den første tiden. Muligens er auksjonene på landet tidlig blitt underlagt sorenskriver I alle fall ble det i to kongelige forordninger, henholdsvis 4. mars 1690 og 19. desember 1693, bestemt at sorenskrivere skulle forestå auksjonene i landdistriktene. Byene skulle ha egne auksjonsdirektører. Undertiden finner vi også egne auksjonsdirektører for landdistriktene. Imidlertid opptrer disse rent sporadisk. Bestemmelsene fra 1690 og 1693 ble fornyet ved ~~reskr.~~ av 9. mai 1770.		Ved midten av 1600-tallet ble det opprettet et offentlig auksjonsvesen i Norge. Vi vet ikke noe sikkert om hvem som skulle forestå auksjonsforretningene den første tiden. Muligens er auksjonene på landet tidlig blitt underlagt sorenskriver I alle fall ble det i to kongelige forordninger, henholdsvis 4. mars 1690 og 19. desember [[1693]], bestemt at sorenskrivere skulle forestå auksjonene i landdistriktene. Byene skulle ha egne auksjonsdirektører. Undertiden finner vi også egne auksjonsdirektører for landdistriktene. Imidlertid opptrer disse rent sporadisk. Bestemmelsene fra 1690 og 1693 ble fornyet ved reskript av 9. mai [[1770]].

	Ved midten av 1600-tallet var tinglysing blitt vanlig ved underretten Norge, og oppgaven som tinglysingsbetjent tilfalt naturlig sorenskriverne (Allment påbud om tinglysning kom første gang i 1622.) Ved ~~kgl. forordn.~~ 15. mars 1633 ble det også påbudt å føre tingbøker. Bestemmelsen ble gjentatt i Christian IV’s recess av 27. februar 1643, samtidig med at det også ble påbudt å føre egne pantebøker. (Jf. ''[[Leksikon:tingbok\|tingbok]]'' og ''[[Leksikon:tinglysing\|tinglysing]]''.)		Ved midten av 1600-tallet var [[Leksikon:Tinglysing\|tinglysing]] blitt vanlig ved underretten Norge, og oppgaven som tinglysingsbetjent tilfalt naturlig sorenskriverne (Allment påbud om tinglysning kom første gang i [[1622]].) Ved kongelig forordning 15. mars [[1633]] ble det også påbudt å føre tingbøker. Bestemmelsen ble gjentatt i Christian IV’s [[Leksikon:recess\|recess]] av 27. februar [[1643]], samtidig med at det også ble påbudt å føre egne [[Leksikon:pantebok\|pantebøker]]. (Jf. ''[[Leksikon:tingbok\|tingbok]]'' og ''[[Leksikon:tinglysing\|tinglysing]]''.)

	~~Forordn.~~ av 1592 innebar videre at sorenskriver skulle skrive allmuens [[Leksikon:supplikker\|supplikker]]. Denne bestemmelsen brakte undertiden sorenskriver i en vanskelig situasjon, da mange av supplikkene var rettet mot embetsbrødre eller overordnede. Problemet ble løst ved ~~forordn.~~ av 9. juli 1646 som bestemte at dersom sorenskriver vegret seg, skulle ~~lensherren~~ beskikke en mann til å skrive supplikkene. Denne ordningen ble i prinsippet stadfestet ved C.5. no. lov. Fortsatt skulle sorenskriver være pliktig til å skrive allmuens supplikker, men dersom han kunne regnes som inhabil, skulle amtmannen oppnevne en annen (C. 5. no. lov 1–24–5, 6). Ved ~~kgl. forordn.~~ av 19. august 1735 ble det bestemt at amtmannen skulle beskikke to menn i hvert fogderi til å skrive supplikker når sorenskriveren var bortreist eller bodde langt unna.		Forordning av 1592 innebar videre at sorenskriver skulle skrive allmuens [[Leksikon:supplikker\|supplikker]]. Denne bestemmelsen brakte undertiden sorenskriver i en vanskelig situasjon, da mange av supplikkene var rettet mot embetsbrødre eller overordnede. Problemet ble løst ved forordning av 9. juli [[1646]] som bestemte at dersom sorenskriver vegret seg, skulle [[lensherre]]n beskikke en mann til å skrive supplikkene. Denne ordningen ble i prinsippet stadfestet ved C.5. no. lov. Fortsatt skulle sorenskriver være pliktig til å skrive allmuens supplikker, men dersom han kunne regnes som inhabil, skulle amtmannen oppnevne en annen (C. 5. no. lov 1–24–5, 6). Ved kongelig forordning av 19. august [[1735]] ble det bestemt at amtmannen skulle beskikke to menn i hvert [[fogderi]] til å skrive supplikker når sorenskriveren var bortreist eller bodde langt unna.

	En ~~kgl. forordn.~~ av 18. desember 1764 påla sorenskriver å forestå jordskifte- og ~~skylddelingsforretninger~~. Sorenskriver skulle ha med seg skjønnsmenn. Ved lov av 28. mai 1845 ble sorenskriveren fritatt for å delta i de ordinære skylddelingsforretningene. Han var fra nå av pliktig til å være med bare dersom matrikkelskylda skulle forandres. De ordinære skylddelingsforretningene skulle forestås av skjønnsmenn oppnevnt av fogd eller lensmann. Men overskjønnet ble fortsatt liggende hos sorenskriveren. Lov av 17. august 1821 bestemte at sorenskriver skulle styre jord- og skogskifteforretninger i de tilfeller en partseier krevde off. utskifting. Sorenskriver ble fritatt for denne plikten ved lov av 12. oktober 1857.		En kongelig forordning av 18. desember [[1764]] påla sorenskriver å forestå [[Leksikon:utskiftning\|jordskifte]]- og [[Leksikon:skylddeling\|skylddeling]]sforretninger. Sorenskriver skulle ha med seg skjønnsmenn. Ved lov av 28. mai 1845 ble sorenskriveren fritatt for å delta i de ordinære skylddelingsforretningene. Han var fra nå av pliktig til å være med bare dersom matrikkelskylda skulle forandres. De ordinære skylddelingsforretningene skulle forestås av skjønnsmenn oppnevnt av fogd eller lensmann. Men overskjønnet ble fortsatt liggende hos sorenskriveren. Lov av 17. august 1821 bestemte at sorenskriver skulle styre jord- og skogskifteforretninger i de tilfeller en partseier krevde off. utskifting. Sorenskriver ble fritatt for denne plikten ved lov av 12. oktober 1857.
	Sorenskriver skulle også være ''[[Leksikon:notarius publicus\|notarius publicus]]'' (s.d.) innen sitt distrikt. Ved kgl. forordn. av 3. juni 1796 ble det innskjerpet at sorenskriver skulle holde forhør over alle arrestanter (jfr. ''[[Leksikon:ekstrarett\|ekstrarettsprotokoll]]'').		Sorenskriver skulle også være ''[[Leksikon:notarius publicus\|notarius publicus]]'' (s.d.) innen sitt distrikt. Ved kgl. forordn. av 3. juni 1796 ble det innskjerpet at sorenskriver skulle holde forhør over alle arrestanter (jfr. ''[[Leksikon:ekstrarett\|ekstrarettsprotokoll]]'').