Leksikon:Spannsleie - Sideversjonshistorikk

Cnyborgbot: Robot: Legger til {{Bm}}

2024-03-12T15:13:25Z

Robot: Legger til {{Bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mar. 2024 kl. 15:13
Linje 6:		Linje 6:

	{{nhl}}		{{nhl}}
			{{Bm}}

	[[Kategori:Måleenheter\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Måleenheter\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:Skatt\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Skatt\|{{PAGENAME}}]]

Cnyborg: Teksterstatting – «[[Kategori:Mål og vekt» til «[[Kategori:Måleenheter»

2023-05-22T07:28:39Z

Teksterstatting – «[[Kategori:Mål og vekt» til «[[Kategori:Måleenheter»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. mai 2023 kl. 07:28
Linje 7:		Linje 7:
	{{nhl}}		{{nhl}}

	[[Kategori:~~Mål og vekt~~\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Måleenheter\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:Skatt\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Skatt\|{{PAGENAME}}]]

Olve Utne: Teksterstatting – «{{n.}}» til «''n.''»

2023-02-10T15:08:47Z

Teksterstatting – «{{n.}}» til «''n.''»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. feb. 2023 kl. 15:08
Linje 3:		Linje 3:
	Betegnelsen spannsleie eller spann holdt seg i bruk også etter [[landskyldfallet]] i [[senmiddelalderen]], men en gård som tidligere hadde vært på for eksempel 10 spannsleie, hadde nå fått landskylda redusert, kanskje til 3–4 spann. Regnemåten i nyere tid var ellers: 1 spannsleie = 3 øre (= 9 ertuger) = 72 marklag. Dette gjenspeiler prisforhold i tiden like etter [[svartedauen]], da smørprisen var steget slik at en bare fikk 24 merker smør for 1 øre.		Betegnelsen spannsleie eller spann holdt seg i bruk også etter [[landskyldfallet]] i [[senmiddelalderen]], men en gård som tidligere hadde vært på for eksempel 10 spannsleie, hadde nå fått landskylda redusert, kanskje til 3–4 spann. Regnemåten i nyere tid var ellers: 1 spannsleie = 3 øre (= 9 ertuger) = 72 marklag. Dette gjenspeiler prisforhold i tiden like etter [[svartedauen]], da smørprisen var steget slik at en bare fikk 24 merker smør for 1 øre.

	I [[Trøndelag]] var 1 spannsleie jevngod med 1 vetteleie, ettersom prisen på 1 spann smør og 1 trøndersk vett mel var den samme. I [[Inn-Trøndelag]] forekommer det i [[høymiddelalderen]] en jordegodsenhet som er kalt ''helgdeland'' ([[norrønt]] ''helfðarland'', {{n.}}). A. Steinnes (''NK'' 30 s. 145) mener at den kan ha utgjort 1/3 spannsleie. {{sign\|H.W.}}		I [[Trøndelag]] var 1 spannsleie jevngod med 1 vetteleie, ettersom prisen på 1 spann smør og 1 trøndersk vett mel var den samme. I [[Inn-Trøndelag]] forekommer det i [[høymiddelalderen]] en jordegodsenhet som er kalt ''helgdeland'' ([[norrønt]] ''helfðarland'', ''[[grammatisk kjønn\|n.]]''). A. Steinnes (''NK'' 30 s. 145) mener at den kan ha utgjort 1/3 spannsleie. {{sign\|H.W.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

Olve Utne: Teksterstatting – «∂» til «ð»

2022-12-01T22:40:18Z

Teksterstatting – «∂» til «ð»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. des. 2022 kl. 22:40
Linje 3:		Linje 3:
	Betegnelsen spannsleie eller spann holdt seg i bruk også etter [[landskyldfallet]] i [[senmiddelalderen]], men en gård som tidligere hadde vært på for eksempel 10 spannsleie, hadde nå fått landskylda redusert, kanskje til 3–4 spann. Regnemåten i nyere tid var ellers: 1 spannsleie = 3 øre (= 9 ertuger) = 72 marklag. Dette gjenspeiler prisforhold i tiden like etter [[svartedauen]], da smørprisen var steget slik at en bare fikk 24 merker smør for 1 øre.		Betegnelsen spannsleie eller spann holdt seg i bruk også etter [[landskyldfallet]] i [[senmiddelalderen]], men en gård som tidligere hadde vært på for eksempel 10 spannsleie, hadde nå fått landskylda redusert, kanskje til 3–4 spann. Regnemåten i nyere tid var ellers: 1 spannsleie = 3 øre (= 9 ertuger) = 72 marklag. Dette gjenspeiler prisforhold i tiden like etter [[svartedauen]], da smørprisen var steget slik at en bare fikk 24 merker smør for 1 øre.

	I [[Trøndelag]] var 1 spannsleie jevngod med 1 vetteleie, ettersom prisen på 1 spann smør og 1 trøndersk vett mel var den samme. I [[Inn-Trøndelag]] forekommer det i [[høymiddelalderen]] en jordegodsenhet som er kalt ''helgdeland'' ([[norrønt]] ''~~helf∂arland~~'', {{n.}}). A. Steinnes (''NK'' 30 s. 145) mener at den kan ha utgjort 1/3 spannsleie. {{sign\|H.W.}}		I [[Trøndelag]] var 1 spannsleie jevngod med 1 vetteleie, ettersom prisen på 1 spann smør og 1 trøndersk vett mel var den samme. I [[Inn-Trøndelag]] forekommer det i [[høymiddelalderen]] en jordegodsenhet som er kalt ''helgdeland'' ([[norrønt]] ''helfðarland'', {{n.}}). A. Steinnes (''NK'' 30 s. 145) mener at den kan ha utgjort 1/3 spannsleie. {{sign\|H.W.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

Olve Utne: Teksterstatting – «{{gno.}}» til «norrønt»

2022-12-01T22:24:08Z

Teksterstatting – «{{gno.}}» til «norrønt»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. des. 2022 kl. 22:24
Linje 3:		Linje 3:
	Betegnelsen spannsleie eller spann holdt seg i bruk også etter [[landskyldfallet]] i [[senmiddelalderen]], men en gård som tidligere hadde vært på for eksempel 10 spannsleie, hadde nå fått landskylda redusert, kanskje til 3–4 spann. Regnemåten i nyere tid var ellers: 1 spannsleie = 3 øre (= 9 ertuger) = 72 marklag. Dette gjenspeiler prisforhold i tiden like etter [[svartedauen]], da smørprisen var steget slik at en bare fikk 24 merker smør for 1 øre.		Betegnelsen spannsleie eller spann holdt seg i bruk også etter [[landskyldfallet]] i [[senmiddelalderen]], men en gård som tidligere hadde vært på for eksempel 10 spannsleie, hadde nå fått landskylda redusert, kanskje til 3–4 spann. Regnemåten i nyere tid var ellers: 1 spannsleie = 3 øre (= 9 ertuger) = 72 marklag. Dette gjenspeiler prisforhold i tiden like etter [[svartedauen]], da smørprisen var steget slik at en bare fikk 24 merker smør for 1 øre.

	I [[Trøndelag]] var 1 spannsleie jevngod med 1 vetteleie, ettersom prisen på 1 spann smør og 1 trøndersk vett mel var den samme. I [[Inn-Trøndelag]] forekommer det i [[høymiddelalderen]] en jordegodsenhet som er kalt ''helgdeland'' (~~{{gno.}}~~ ''helf∂arland'', {{n.}}). A. Steinnes (''NK'' 30 s. 145) mener at den kan ha utgjort 1/3 spannsleie. {{sign\|H.W.}}		I [[Trøndelag]] var 1 spannsleie jevngod med 1 vetteleie, ettersom prisen på 1 spann smør og 1 trøndersk vett mel var den samme. I [[Inn-Trøndelag]] forekommer det i [[høymiddelalderen]] en jordegodsenhet som er kalt ''helgdeland'' ([[norrønt]] ''helf∂arland'', {{n.}}). A. Steinnes (''NK'' 30 s. 145) mener at den kan ha utgjort 1/3 spannsleie. {{sign\|H.W.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

Ida Tolgensbakk: Lenket og skrevet forkortelser helt ut.

2009-08-19T13:44:51Z

Lenket og skrevet forkortelser helt ut.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. aug. 2009 kl. 13:44
Linje 1:		Linje 1:
	'''Spannsleie''' eller ''spann'', i [[Trøndelag]] og [[Nord-Norge]] betegnelse på en jordegodsenhet som ga 1 spann smør eller en tilsvarende verdi i andre vareslag i årlig ''[[Leksikon:landskyld\|landskyld]]'' (på 1600-tallet ~~f.eks.~~ 1 ''[[Leksikon:vett\|vett]]'' mel, 2 ''[[Leksikon:våg\|våg]]er'' fisk, 3 bukker, 6 sauer). 1 spann smør utgjorde 3 ''[[Leksikon:bismerpund\|bismerpund]]'', og spannsleie kunne derfor deles i 3 pundsleier. I første halvdel av 1300-tallet gikk det trolig 3 spannsleie på 1 ''[[Leksikon:markebol\|markebol]]'' (~~s.d.~~), ~~dvs.~~ at 1 spann smør kostet 1/3 mark ''[[Leksikon:forngild\|forngild]]'' = 8 ''[[Leksikon:ertug\|ertug]]er'', og at en fikk 27 merker smør for 1 øre.		'''Spannsleie''' eller ''spann'', i [[Trøndelag]] og [[Nord-Norge]] betegnelse på en jordegodsenhet som ga 1 spann smør eller en tilsvarende verdi i andre vareslag i årlig ''[[Leksikon:landskyld\|landskyld]]'' (på 1600-tallet for eksempel 1 ''[[Leksikon:vett\|vett]]'' mel, 2 ''[[Leksikon:våg\|våg]]er'' fisk, 3 bukker, 6 sauer). 1 spann smør utgjorde 3 ''[[Leksikon:bismerpund\|bismerpund]]'', og spannsleie kunne derfor deles i 3 pundsleier. I første halvdel av 1300-tallet gikk det trolig 3 spannsleie på 1 ''[[Leksikon:markebol\|markebol]]'' (se dette), det vil si at 1 spann smør kostet 1/3 mark ''[[Leksikon:forngild\|forngild]]'' = 8 ''[[Leksikon:ertug\|ertug]]er'', og at en fikk 27 merker smør for 1 øre.

	Betegnelsen spannsleie eller spann holdt seg i bruk også etter landskyldfallet i senmiddelalderen, men en gård som tidligere hadde vært på ~~f.eks.~~ 10 spannsleie, hadde nå fått landskylda redusert, kanskje til 3–4 spann. Regnemåten i nyere tid var ellers: 1 spannsleie = 3 øre (= 9 ertuger) = 72 marklag. Dette gjenspeiler prisforhold i tiden like etter [[svartedauen]], da smørprisen var steget slik at en bare fikk 24 merker smør for 1 øre.		Betegnelsen spannsleie eller spann holdt seg i bruk også etter [[landskyldfallet]] i [[senmiddelalderen]], men en gård som tidligere hadde vært på for eksempel 10 spannsleie, hadde nå fått landskylda redusert, kanskje til 3–4 spann. Regnemåten i nyere tid var ellers: 1 spannsleie = 3 øre (= 9 ertuger) = 72 marklag. Dette gjenspeiler prisforhold i tiden like etter [[svartedauen]], da smørprisen var steget slik at en bare fikk 24 merker smør for 1 øre.

	I [[Trøndelag]] var 1 spannsleie jevngod med 1 vetteleie, ettersom prisen på 1 spann smør og 1 trøndersk vett mel var den samme. I Inn-Trøndelag forekommer det i høymiddelalderen en jordegodsenhet som er kalt ''helgdeland'' ({{gno.}} ''helf∂arland'', {{n.}}). A. Steinnes (''NK'' 30 s. 145) mener at den kan ha utgjort 1/3 spannsleie. {{sign\|H.W.}}		I [[Trøndelag]] var 1 spannsleie jevngod med 1 vetteleie, ettersom prisen på 1 spann smør og 1 trøndersk vett mel var den samme. I [[Inn-Trøndelag]] forekommer det i [[høymiddelalderen]] en jordegodsenhet som er kalt ''helgdeland'' ({{gno.}} ''helf∂arland'', {{n.}}). A. Steinnes (''NK'' 30 s. 145) mener at den kan ha utgjort 1/3 spannsleie. {{sign\|H.W.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

Siri J på 25. jul. 2008 kl. 03:40

2008-07-25T03:40:26Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. jul. 2008 kl. 03:40
Linje 8:		Linje 8:

	[[Kategori:Mål og vekt\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Mål og vekt\|{{PAGENAME}}]]
			[[Kategori:Skatt\|{{PAGENAME}}]]

Siri J på 25. jul. 2008 kl. 02:04

2008-07-25T02:04:58Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. jul. 2008 kl. 02:04
Linje 1:		Linje 1:
	'''Spannsleie''' eller spann, i Trøndelag og Nord-Norge betegnelse på en jordegodsenhet som ga 1 spann smør eller en tilsvarende verdi i andre		'''Spannsleie''' eller ''spann'', i [[Trøndelag]] og [[Nord-Norge]] betegnelse på en jordegodsenhet som ga 1 spann smør eller en tilsvarende verdi i andre vareslag i årlig ''[[Leksikon:landskyld\|landskyld]]'' (på 1600-tallet f.eks. 1 ''[[Leksikon:vett\|vett]]'' mel, 2 ''[[Leksikon:våg\|våg]]er'' fisk, 3 bukker, 6 sauer). 1 spann smør utgjorde 3 ''[[Leksikon:bismerpund\|bismerpund]]'', og spannsleie kunne derfor deles i 3 pundsleier. I første halvdel av 1300-tallet gikk det trolig 3 spannsleie på 1 ''[[Leksikon:markebol\|markebol]]'' (s.d.), dvs. at 1 spann smør kostet 1/3 mark ''[[Leksikon:forngild\|forngild]]'' = 8 ''[[Leksikon:ertug\|ertug]]er'', og at en fikk 27 merker smør for 1 øre.
	vareslag i årlig landskyld (på 1600-tallet f.eks. 1 vett mel, 2 ~~våger~~ fisk, 3 bukker, 6 sauer). 1 spann smør utgjorde 3 bismerpund, og spannsleie kunne derfor deles i 3 pundsleier. I første halvdel av 1300-tallet gikk det trolig 3 spannsleie på 1 ''[[Leksikon:markebol\|markebol]]'' (s.d.), dvs. at 1 spann smør kostet 1/3 mark forngild = 8 ~~ertuger~~, og at en fikk 27 merker smør for 1 øre.

	Betegnelsen spannsleie eller spann holdt seg i bruk også etter landskyldfallet i senmiddelalderen, men en gård som tidligere hadde vært på f.eks. 10 spannsleie, hadde nå fått landskylda redusert, kanskje til 3–4 spann. Regnemåten i nyere tid var ellers: 1 spannsleie = 3 øre (= 9 ertuger) = 72 marklag. Dette gjenspeiler prisforhold i tiden like etter svartedauen, da smørprisen var steget slik at en bare fikk 24 merker smør for 1 øre.		Betegnelsen spannsleie eller spann holdt seg i bruk også etter landskyldfallet i senmiddelalderen, men en gård som tidligere hadde vært på f.eks. 10 spannsleie, hadde nå fått landskylda redusert, kanskje til 3–4 spann. Regnemåten i nyere tid var ellers: 1 spannsleie = 3 øre (= 9 ertuger) = 72 marklag. Dette gjenspeiler prisforhold i tiden like etter [[svartedauen]], da smørprisen var steget slik at en bare fikk 24 merker smør for 1 øre.

	I Trøndelag var 1 spannsleie jevngod med 1 vetteleie,		I [[Trøndelag]] var 1 spannsleie jevngod med 1 vetteleie, ettersom prisen på 1 spann smør og 1 trøndersk vett mel var den samme. I Inn-Trøndelag forekommer det i høymiddelalderen en jordegodsenhet som er kalt ''helgdeland'' ({{gno.}} ''helf∂arland'', {{n.}}). A. Steinnes (''NK'' 30 s. 145) mener at den kan ha utgjort 1/3 spannsleie. {{sign\|H.W.}}
	ettersom prisen på 1 spann smør og 1 trøndersk vett mel var den samme.
	I Inn-Trøndelag forekommer det i ~~høymiddel¬alderen~~ en jordegodsenhet som er kalt helgdeland (gno. ''helf∂arland'', n.). A. Steinnes (NK 30 s. 145) mener at den kan ha utgjort 1/3 spannsleie. H.W.

	{{nhl}}		{{nhl}}

			[[Kategori:Mål og vekt\|{{PAGENAME}}]]

Marthe Glad på 18. jul. 2008 kl. 07:56

2008-07-18T07:56:04Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. jul. 2008 kl. 07:56
Linje 1:		Linje 1:
	'''Spannsleie''' eller spann, i Trøndelag og Nord-Norge betegnelse på en jordegodsenhet som ga 1 spann smør eller en tilsvarende verdi i andre		'''Spannsleie''' eller spann, i Trøndelag og Nord-Norge betegnelse på en jordegodsenhet som ga 1 spann smør eller en tilsvarende verdi i andre
	vareslag i årlig landskyld (på 1600-tallet f.eks. 1 vett mel, 2 våger fisk, 3 bukker, 6 sauer). 1 spann smør utgjorde 3 bismerpund, og s. kunne derfor deles i 3 pundsleier. I første halvdel av 1300-tallet gikk det trolig 3 s. på 1 markebol (s.d.), dvs. at 1 spann smør kostet 1/3 mark forngild = 8 ertuger, og at en fikk 27 merker smør for 1 øre.		vareslag i årlig landskyld (på 1600-tallet f.eks. 1 vett mel, 2 våger fisk, 3 bukker, 6 sauer). 1 spann smør utgjorde 3 bismerpund, og spannsleie kunne derfor deles i 3 pundsleier. I første halvdel av 1300-tallet gikk det trolig 3 spannsleie på 1 ''[[Leksikon:markebol\|markebol]]'' (s.d.), dvs. at 1 spann smør kostet 1/3 mark forngild = 8 ertuger, og at en fikk 27 merker smør for 1 øre.

	Betegnelsen s. eller spann holdt seg i bruk også etter landskyldfallet i senmiddelalderen, men en gård som tidligere hadde vært på f.eks. 10 s., hadde nå fått landskylda redusert, kanskje til 3–4 spann. Regnemåten i nyere tid var ellers: 1 s. = 3 øre (= 9 ertuger) = 72 marklag. Dette gjenspeiler prisforhold i tiden like etter svartedauen, da smørprisen var steget slik at en bare fikk 24 merker smør for 1 øre.		Betegnelsen spannsleie eller spann holdt seg i bruk også etter landskyldfallet i senmiddelalderen, men en gård som tidligere hadde vært på f.eks. 10 spannsleie, hadde nå fått landskylda redusert, kanskje til 3–4 spann. Regnemåten i nyere tid var ellers: 1 spannsleie = 3 øre (= 9 ertuger) = 72 marklag. Dette gjenspeiler prisforhold i tiden like etter svartedauen, da smørprisen var steget slik at en bare fikk 24 merker smør for 1 øre.

	I Trøndelag var 1 s. jevngod med 1 vetteleie,		I Trøndelag var 1 spannsleie jevngod med 1 vetteleie,
	ettersom prisen på 1 spann smør og 1 trøndersk vett mel var den samme.		ettersom prisen på 1 spann smør og 1 trøndersk vett mel var den samme.
	I Inn-Trøndelag forekommer det i høymiddel¬alderen en jordegodsenhet som er kalt helgdeland (gno. helf∂arland, n.). A. Steinnes (NK 30 s. 145) mener at den kan ha utgjort 1/3 s. H.W.		I Inn-Trøndelag forekommer det i høymiddel¬alderen en jordegodsenhet som er kalt helgdeland (gno. ''helf∂arland'', n.). A. Steinnes (NK 30 s. 145) mener at den kan ha utgjort 1/3 spannsleie. H.W.

	{{nhl}}		{{nhl}}

Marthe Glad: Ny side: '''Spannsleie''' eller spann, i Trøndelag og Nord-Norge betegnelse på en jordegodsenhet som ga 1 spann smør eller en tilsvarende verdi i andre vareslag i årlig landskyld (på 1600-tall...

2008-06-20T13:07:23Z

Ny side: '''Spannsleie''' eller spann, i Trøndelag og Nord-Norge betegnelse på en jordegodsenhet som ga 1 spann smør eller en tilsvarende verdi i andre vareslag i årlig landskyld (på 1600-tall...

Ny side

'''Spannsleie''' eller spann, i Trøndelag og Nord-Norge betegnelse på en jordegodsenhet som ga 1 spann smør eller en tilsvarende verdi i andre
vareslag i årlig landskyld (på 1600-tallet f.eks. 1 vett mel, 2 våger fisk, 3 bukker, 6 sauer). 1 spann smør utgjorde 3 bismerpund, og s. kunne derfor deles i 3 pundsleier. I første halvdel av 1300-tallet gikk det trolig 3 s. på 1 markebol (s.d.), dvs. at 1 spann smør kostet 1/3 mark forngild = 8 ertuger, og at en fikk 27 merker smør for 1 øre.

Betegnelsen s. eller spann holdt seg i bruk også etter landskyldfallet i senmiddelalderen, men en gård som tidligere hadde vært på f.eks. 10 s., hadde nå fått landskylda redusert, kanskje til 3–4 spann. Regnemåten i nyere tid var ellers: 1 s. = 3 øre (= 9 ertuger) = 72 marklag. Dette gjenspeiler prisforhold i tiden like etter svartedauen, da smørprisen var steget slik at en bare fikk 24 merker smør for 1 øre.

I Trøndelag var 1 s. jevngod med 1 vetteleie,
ettersom prisen på 1 spann smør og 1 trøndersk vett mel var den samme.
I Inn-Trøndelag forekommer det i høymiddel¬alderen en jordegodsenhet som er kalt helgdeland (gno. helf∂arland, n.). A. Steinnes (NK 30 s. 145) mener at den kan ha utgjort 1/3 s. H.W.

{{nhl}}