Leksikon:Stadsmusikant - Sideversjonshistorikk

Cnyborgbot: Robot: Legger til {{Bm}}

2024-03-12T15:13:33Z

Robot: Legger til {{Bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mar. 2024 kl. 15:13
Linje 4:		Linje 4:

	{{nhl}}		{{nhl}}
			{{Bm}}

	[[Kategori:Yrkesgrupper\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Yrkesgrupper\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:Musikk]]		[[Kategori:Musikk]]

Cnyborg på 30. aug. 2023 kl. 09:14

2023-08-30T09:14:57Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. aug. 2023 kl. 09:14
Linje 5:		Linje 5:
	{{nhl}}		{{nhl}}

	[[Kategori:~~musikere~~\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Yrkesgrupper\|{{PAGENAME}}]]
			[[Kategori:Musikk]]

Marthe Glad: kat

2011-01-31T14:16:47Z

kat

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. jan. 2011 kl. 14:16
Linje 5:		Linje 5:
	{{nhl}}		{{nhl}}

	[[Kategori:~~yrker\|{{PAGENAME}}]]~~		[[Kategori:musikere\|{{PAGENAME}}]]
	~~[[Kategori:musikk~~\|{{PAGENAME}}]]

Ida Tolgensbakk: Skrevet forkortelser helt ut og lenket.

2009-07-23T10:47:33Z

Skrevet forkortelser helt ut og lenket.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. jul. 2009 kl. 10:47
Linje 1:		Linje 1:
	'''Stadsmusikant''', (stads-, ~~dvs.~~ by-), også kalt ''[[Leksikon:spillemann\|spillemann]]'' (~~s.d.~~), ''[[Leksikon:instrumentist\|instrumentist]]'' (~~s.d.~~), ''stadstrompeter'' og ''stadsinstrumentist''. Kjent fra senmiddelalderen i Europa, 1500-tallet i Danmark og 1600-tallet i Norge. Den første stadsmusikantkontrakten vi kjenner til, er fra Bergen 20. ~~nov.~~ 1620. Stadsmusikant hadde enerett til all musikk i gjestebud ~~o.l.~~ hos byens borgere etter fast takst. Stadsmusikant skulle underholde ved offentlige fester etter takst, og han skulle delta med instrumentalmusikk ved kirkens gudstjenester på høytidsdagene. Han skulle også spille hver søndag etter gudstjenesten fra kirketårnet, og om hverdagene fra vektertårnet.		'''Stadsmusikant''', (stads-, det vil si by-), også kalt ''[[Leksikon:spillemann\|spillemann]]'' (se dette), ''[[Leksikon:instrumentist\|instrumentist]]'' (se dette), ''stadstrompeter'' og ''stadsinstrumentist''. Kjent fra [[senmiddelalderen]] i Europa, [[1500-tallet]] i Danmark og [[1600-tallet]] i Norge. Den første stadsmusikantkontrakten vi kjenner til, er fra [[Bergen]] 20. november [[1620]]. Stadsmusikant hadde enerett til all musikk i gjestebud og liknende hos byens borgere etter fast takst. Stadsmusikant skulle underholde ved offentlige fester etter takst, og han skulle delta med instrumentalmusikk ved kirkens gudstjenester på høytidsdagene. Han skulle også spille hver søndag etter gudstjenesten fra kirketårnet, og om hverdagene fra vektertårnet.

	Stadsmusikanten tok borgerskap i byen og fikk plikter og rettigheter som andre borgere. Stadsmusikanten hadde drenger og svenner til opplæring og hjelp, og han skulle selv lønne sine svenner og skaffe dem instrumenter. Svenneantallet kunne veksle, i Bergen mellom 5–7. Distriktet var ofte stort, og stadsmusikanten forpaktet bort rettighetene til svenner eller stedlige musikanter, ''[[Leksikon:spillemann\|spillemenn]]'' (~~s.d.~~), mot en viss leie. I andre halvdel av 1700-tallet finner vi stadsmusikanter med kongelig konfirmasjon i Halden, Fredrikstad, Moss, Oslo, Drammen, Kongsberg, Skien, Arendal, Kristiansand, Stavanger, Bergen, Kristiansund og Trondheim. Privilegiepraksisen ble gradvis avviklet, og stadsmusikantembetene ble opphevet ved ~~res.~~ 26. ~~jan.~~ 1841. {{sign\|M.R.}}		Stadsmusikanten tok [[Leksikon:Borgerskap\|borgerskap]] i byen og fikk plikter og rettigheter som andre borgere. Stadsmusikanten hadde drenger og svenner til opplæring og hjelp, og han skulle selv lønne sine svenner og skaffe dem instrumenter. Svenneantallet kunne veksle, i Bergen mellom 5–7. Distriktet var ofte stort, og stadsmusikanten forpaktet bort rettighetene til svenner eller stedlige musikanter, ''[[Leksikon:spillemann\|spillemenn]]'' (se dette), mot en viss leie. I andre halvdel av [[1700-tallet]] finner vi stadsmusikanter med kongelig konfirmasjon i [[Halden]], [[Fredrikstad]], [[Moss]], [[Oslo]], [[Drammen]], [[Kongsberg]], [[Skien]], [[Arendal]], [[Kristiansand]], [[Stavanger]], Bergen, [[Kristiansund]] og [[Trondheim]]. Privilegiepraksisen ble gradvis avviklet, og stadsmusikantembetene ble opphevet ved resolusjon 26. januar [[1841]]. {{sign\|M.R.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

Siri J på 18. jul. 2008 kl. 14:27

2008-07-18T14:27:16Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. jul. 2008 kl. 14:27
Linje 1:		Linje 1:
	'''Stadsmusikant''', (stads-, dvs. by-), også kalt ''[[Leksikon:spillemann\|spillemann]]'' (s.d.), ''[[Leksikon:instrumentist\|instrumentist]]'' (s.d.), ''stadstrompeter'' og ''stadsinstrumentist''. Kjent fra senmiddelalderen i Europa, 1500-tallet i Danmark og 1600-tallet i Norge. Den første stadsmusikantkontrakten vi kjenner til, er fra Bergen 20. nov. 1620. Stadsmusikant hadde enerett til all musikk i gjestebud o.l. hos byens borgere etter fast takst. Stadsmusikant skulle underholde ved offentlige fester etter takst, og han skulle delta med instrumentalmusikk ved kirkens gudstjenester på høytidsdagene. Han skulle også spille hver søndag etter gudstjenesten fra kirketårnet, og om hverdagene fra vektertårnet.		'''Stadsmusikant''', (stads-, dvs. by-), også kalt ''[[Leksikon:spillemann\|spillemann]]'' (s.d.), ''[[Leksikon:instrumentist\|instrumentist]]'' (s.d.), ''stadstrompeter'' og ''stadsinstrumentist''. Kjent fra senmiddelalderen i Europa, 1500-tallet i Danmark og 1600-tallet i Norge. Den første stadsmusikantkontrakten vi kjenner til, er fra Bergen 20. nov. 1620. Stadsmusikant hadde enerett til all musikk i gjestebud o.l. hos byens borgere etter fast takst. Stadsmusikant skulle underholde ved offentlige fester etter takst, og han skulle delta med instrumentalmusikk ved kirkens gudstjenester på høytidsdagene. Han skulle også spille hver søndag etter gudstjenesten fra kirketårnet, og om hverdagene fra vektertårnet.

	Stadsmusikanten tok borgerskap i byen og fikk plikter og rettigheter som andre borgere. Stadsmusikanten hadde drenger og svenner til opplæring og hjelp, og han skulle selv lønne sine svenner og skaffe dem instrumenter. Svenneantallet kunne veksle, i Bergen mellom 5–7. Distriktet var ofte stort, og stadsmusikanten forpaktet bort rettighetene til svenner eller stedlige musikanter, ''[[Leksikon:~~spillemenn~~\|spillemenn]]'' (s.d.), mot en viss leie. I andre halvdel av 1700-tallet finner vi stadsmusikanter med kongelig konfirmasjon i Halden, Fredrikstad, Moss, Oslo, Drammen, Kongsberg, Skien, Arendal, Kristiansand, Stavanger, Bergen, Kristiansund og Trondheim. Privilegiepraksisen ble gradvis avviklet, og stadsmusikantembetene ble opphevet ved res. 26. jan. 1841. {{sign\|M.R.}}		Stadsmusikanten tok borgerskap i byen og fikk plikter og rettigheter som andre borgere. Stadsmusikanten hadde drenger og svenner til opplæring og hjelp, og han skulle selv lønne sine svenner og skaffe dem instrumenter. Svenneantallet kunne veksle, i Bergen mellom 5–7. Distriktet var ofte stort, og stadsmusikanten forpaktet bort rettighetene til svenner eller stedlige musikanter, ''[[Leksikon:spillemann\|spillemenn]]'' (s.d.), mot en viss leie. I andre halvdel av 1700-tallet finner vi stadsmusikanter med kongelig konfirmasjon i Halden, Fredrikstad, Moss, Oslo, Drammen, Kongsberg, Skien, Arendal, Kristiansand, Stavanger, Bergen, Kristiansund og Trondheim. Privilegiepraksisen ble gradvis avviklet, og stadsmusikantembetene ble opphevet ved res. 26. jan. 1841. {{sign\|M.R.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

Siri J på 18. jul. 2008 kl. 14:26

2008-07-18T14:26:01Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. jul. 2008 kl. 14:26
Linje 1:		Linje 1:
	'''Stadsmusikant''', (stads-, dvs. by-), også kalt ''[[Leksikon:spillemann\|spillemann]]'' (s.d.), ''[[Leksikon:instrumentist\|instrumentist]]'' (s.d.), ''~~[[Leksikon:~~stadstrompeter~~\|stadstrompeter]]~~'' og ''~~[[Leksikon:stadsinstrumentist\|~~stadsinstrumentist]]''. Kjent fra senmiddelalderen i Europa, 1500-tallet i Danmark og 1600-tallet i Norge. Den første stadsmusikantkontrakten vi kjenner til, er fra Bergen 20. nov. 1620. Stadsmusikant hadde enerett til all musikk i gjestebud o.l. hos byens borgere etter fast takst. Stadsmusikant skulle underholde ved offentlige fester etter takst, og han skulle delta med instrumentalmusikk ved kirkens gudstjenester på høytidsdagene. Han skulle også spille hver søndag etter gudstjenesten fra kirketårnet, og om hverdagene fra vektertårnet.		'''Stadsmusikant''', (stads-, dvs. by-), også kalt ''[[Leksikon:spillemann\|spillemann]]'' (s.d.), ''[[Leksikon:instrumentist\|instrumentist]]'' (s.d.), ''stadstrompeter'' og ''stadsinstrumentist''. Kjent fra senmiddelalderen i Europa, 1500-tallet i Danmark og 1600-tallet i Norge. Den første stadsmusikantkontrakten vi kjenner til, er fra Bergen 20. nov. 1620. Stadsmusikant hadde enerett til all musikk i gjestebud o.l. hos byens borgere etter fast takst. Stadsmusikant skulle underholde ved offentlige fester etter takst, og han skulle delta med instrumentalmusikk ved kirkens gudstjenester på høytidsdagene. Han skulle også spille hver søndag etter gudstjenesten fra kirketårnet, og om hverdagene fra vektertårnet.

	Stadsmusikanten tok borgerskap i byen og fikk plikter og rettigheter som andre borgere. Stadsmusikanten hadde drenger og svenner til opplæring og hjelp, og han skulle selv lønne sine svenner og skaffe dem instrumenter. Svenneantallet kunne veksle, i Bergen mellom 5–7. Distriktet var ofte stort, og stadsmusikanten forpaktet bort rettighetene til svenner eller stedlige musikanter, ''[[Leksikon:spillemenn\|spillemenn]]'' (s.d.), mot en viss leie. I andre halvdel av 1700-tallet finner vi stadsmusikanter med kongelig konfirmasjon i Halden, Fredrikstad, Moss, Oslo, Drammen, Kongsberg, Skien, Arendal, Kristiansand, Stavanger, Bergen, Kristiansund og Trondheim. Privilegiepraksisen ble gradvis avviklet, og stadsmusikantembetene ble opphevet ved res. 26. jan. 1841. {{sign\|M.R.}}		Stadsmusikanten tok borgerskap i byen og fikk plikter og rettigheter som andre borgere. Stadsmusikanten hadde drenger og svenner til opplæring og hjelp, og han skulle selv lønne sine svenner og skaffe dem instrumenter. Svenneantallet kunne veksle, i Bergen mellom 5–7. Distriktet var ofte stort, og stadsmusikanten forpaktet bort rettighetene til svenner eller stedlige musikanter, ''[[Leksikon:spillemenn\|spillemenn]]'' (s.d.), mot en viss leie. I andre halvdel av 1700-tallet finner vi stadsmusikanter med kongelig konfirmasjon i Halden, Fredrikstad, Moss, Oslo, Drammen, Kongsberg, Skien, Arendal, Kristiansand, Stavanger, Bergen, Kristiansund og Trondheim. Privilegiepraksisen ble gradvis avviklet, og stadsmusikantembetene ble opphevet ved res. 26. jan. 1841. {{sign\|M.R.}}

Siri J på 18. jul. 2008 kl. 14:24

2008-07-18T14:24:11Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. jul. 2008 kl. 14:24
Linje 1:		Linje 1:
	'''Stadsmusikant''', (stads-, dvs. by-), også kalt ''[[Leksikon:spillemann\|spillemann]]'' (s.d.), ''[[Leksikon:instrumentist\|instrumentist]]'' (s.d.), ''[[Leksikon:stadstrompeter\|stadstrompeter]]'' og ''[[Leksikon:stadsinstrumentist\|stadsinstrumentist]]''. Kjent fra senmiddelalderen i Europa, 1500-tallet i Danmark og 1600-tallet i Norge. Den første stadsmusikantkontrakten vi kjenner til, er fra Bergen 20. nov. 1620. Stadsmusikant hadde enerett til all musikk i gjestebud o.l. hos byens borgere etter fast takst. Stadsmusikant skulle underholde ved offentlige fester etter takst, og han skulle delta med instrumentalmusikk ved kirkens gudstjenester på høytidsdagene. Han skulle også spille hver søndag etter gudstjenesten fra kirketårnet, og om hverdagene fra vektertårnet.		'''Stadsmusikant''', (stads-, dvs. by-), også kalt ''[[Leksikon:spillemann\|spillemann]]'' (s.d.), ''[[Leksikon:instrumentist\|instrumentist]]'' (s.d.), ''[[Leksikon:stadstrompeter\|stadstrompeter]]'' og ''[[Leksikon:stadsinstrumentist\|stadsinstrumentist]]''. Kjent fra senmiddelalderen i Europa, 1500-tallet i Danmark og 1600-tallet i Norge. Den første stadsmusikantkontrakten vi kjenner til, er fra Bergen 20. nov. 1620. Stadsmusikant hadde enerett til all musikk i gjestebud o.l. hos byens borgere etter fast takst. Stadsmusikant skulle underholde ved offentlige fester etter takst, og han skulle delta med instrumentalmusikk ved kirkens gudstjenester på høytidsdagene. Han skulle også spille hver søndag etter gudstjenesten fra kirketårnet, og om hverdagene fra vektertårnet.

	~~Stadsmusikant~~ tok borgerskap i byen og fikk plikter og rettigheter som andre borgere. S. hadde drenger og svenner til opplæring og hjelp, og han skulle selv lønne sine svenner og skaffe dem instrumenter. Svenneantallet kunne veksle, i Bergen mellom 5–7. Distriktet var ofte stort, og ~~stadsmusikant~~ forpaktet bort rettighetene til svenner eller stedlige musikanter, ''[[Leksikon:spillemenn\|spillemenn]]'' (s.d.), mot en viss leie. I andre halvdel av 1700-tallet finner vi ~~stadsmusikant~~ med kongelig konfirmasjon i Halden, Fredrikstad, Moss, Oslo, Drammen, Kongsberg, Skien, Arendal, Kristiansand, Stavanger, Bergen, Kristiansund og Trondheim. Privilegiepraksisen ble gradvis avviklet, og stadsmusikantembetene ble opphevet ved res. 26. jan.1841. M.R.		Stadsmusikanten tok borgerskap i byen og fikk plikter og rettigheter som andre borgere. Stadsmusikanten hadde drenger og svenner til opplæring og hjelp, og han skulle selv lønne sine svenner og skaffe dem instrumenter. Svenneantallet kunne veksle, i Bergen mellom 5–7. Distriktet var ofte stort, og stadsmusikanten forpaktet bort rettighetene til svenner eller stedlige musikanter, ''[[Leksikon:spillemenn\|spillemenn]]'' (s.d.), mot en viss leie. I andre halvdel av 1700-tallet finner vi stadsmusikanter med kongelig konfirmasjon i Halden, Fredrikstad, Moss, Oslo, Drammen, Kongsberg, Skien, Arendal, Kristiansand, Stavanger, Bergen, Kristiansund og Trondheim. Privilegiepraksisen ble gradvis avviklet, og stadsmusikantembetene ble opphevet ved res. 26. jan. 1841. {{sign\|M.R.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

			[[Kategori:yrker\|{{PAGENAME}}]]
			[[Kategori:musikk\|{{PAGENAME}}]]

Marthe Glad på 18. jul. 2008 kl. 08:58

2008-07-18T08:58:27Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. jul. 2008 kl. 08:58
Linje 1:		Linje 1:
	'''Stadsmusikant''', (stads-, dvs. by-), også kalt spillemann (s.d.), instrumentist (s.d.), stadstrompeter og stadsinstrumentist. Kjent fra senmiddelalderen i Europa, 1500-tallet i Danmark og 1600-tallet i Norge. Den første ~~s.kontrakten~~ vi kjenner til, er fra Bergen 20. nov. 1620. S. hadde enerett til all musikk i gjestebud o.l. hos byens borgere etter fast takst. S. skulle underholde ved offentlige fester etter takst, og han skulle delta med instrumentalmusikk ved kirkens gudstjenester på høytidsdagene. Han skulle også spille hver søndag etter gudstjenesten fra kirketårnet, og om hverdagene fra vektertårnet.		'''Stadsmusikant''', (stads-, dvs. by-), også kalt ''[[Leksikon:spillemann\|spillemann]]'' (s.d.), ''[[Leksikon:instrumentist\|instrumentist]]'' (s.d.), ''[[Leksikon:stadstrompeter\|stadstrompeter]]'' og ''[[Leksikon:stadsinstrumentist\|stadsinstrumentist]]''. Kjent fra senmiddelalderen i Europa, 1500-tallet i Danmark og 1600-tallet i Norge. Den første stadsmusikantkontrakten vi kjenner til, er fra Bergen 20. nov. 1620. Stadsmusikant hadde enerett til all musikk i gjestebud o.l. hos byens borgere etter fast takst. Stadsmusikant skulle underholde ved offentlige fester etter takst, og han skulle delta med instrumentalmusikk ved kirkens gudstjenester på høytidsdagene. Han skulle også spille hver søndag etter gudstjenesten fra kirketårnet, og om hverdagene fra vektertårnet.

	S. tok borgerskap i byen og fikk plikter og rettigheter som andre borgere. S. hadde drenger og svenner til opplæring og hjelp, og han skulle selv lønne sine svenner og skaffe dem instrumenter. Svenneantallet kunne veksle, i Bergen mellom 5–7. Distriktet var ofte stort, og s. forpaktet bort rettighetene til svenner eller stedlige musikanter, spillemenn (s.d.), mot en viss leie. I andre halvdel av 1700-tallet finner vi s. med kongelig konfirmasjon i Halden, Fredrikstad, Moss, Oslo, Drammen, Kongsberg, Skien, Arendal, Kristiansand, Stavanger, ~~Ber¬gen~~, Kristiansund og Trondheim. ~~Privilegie¬praksisen~~ ble gradvis avviklet, og ~~s.embetene~~ ble opphevet ved res. 26. jan.1841. M.R.		Stadsmusikant tok borgerskap i byen og fikk plikter og rettigheter som andre borgere. S. hadde drenger og svenner til opplæring og hjelp, og han skulle selv lønne sine svenner og skaffe dem instrumenter. Svenneantallet kunne veksle, i Bergen mellom 5–7. Distriktet var ofte stort, og stadsmusikant forpaktet bort rettighetene til svenner eller stedlige musikanter, ''[[Leksikon:spillemenn\|spillemenn]]'' (s.d.), mot en viss leie. I andre halvdel av 1700-tallet finner vi stadsmusikant med kongelig konfirmasjon i Halden, Fredrikstad, Moss, Oslo, Drammen, Kongsberg, Skien, Arendal, Kristiansand, Stavanger, Bergen, Kristiansund og Trondheim. Privilegiepraksisen ble gradvis avviklet, og stadsmusikantembetene ble opphevet ved res. 26. jan.1841. M.R.

	{{nhl}}		{{nhl}}

Marthe Glad: Ny side: '''Stadsmusikant''', (stads-, dvs. by-), også kalt spillemann (s.d.), instrumentist (s.d.), stadstrompeter og stadsinstrumentist. Kjent fra senmiddelalderen i Europa, 1500-tallet i Danmark...

2008-06-20T13:33:18Z

Ny side: '''Stadsmusikant''', (stads-, dvs. by-), også kalt spillemann (s.d.), instrumentist (s.d.), stadstrompeter og stadsinstrumentist. Kjent fra senmiddelalderen i Europa, 1500-tallet i Danmark...

Ny side

'''Stadsmusikant''', (stads-, dvs. by-), også kalt spillemann (s.d.), instrumentist (s.d.), stadstrompeter og stadsinstrumentist. Kjent fra senmiddelalderen i Europa, 1500-tallet i Danmark og 1600-tallet i Norge. Den første s.kontrakten vi kjenner til, er fra Bergen 20. nov. 1620. S. hadde enerett til all musikk i gjestebud o.l. hos byens borgere etter fast takst. S. skulle underholde ved offentlige fester etter takst, og han skulle delta med instrumentalmusikk ved kirkens gudstjenester på høytidsdagene. Han skulle også spille hver søndag etter gudstjenesten fra kirketårnet, og om hverdagene fra vektertårnet.

S. tok borgerskap i byen og fikk plikter og rettigheter som andre borgere. S. hadde drenger og svenner til opplæring og hjelp, og han skulle selv lønne sine svenner og skaffe dem instrumenter. Svenneantallet kunne veksle, i Bergen mellom 5–7. Distriktet var ofte stort, og s. forpaktet bort rettighetene til svenner eller stedlige musikanter, spillemenn (s.d.), mot en viss leie. I andre halvdel av 1700-tallet finner vi s. med kongelig konfirmasjon i Halden, Fredrikstad, Moss, Oslo, Drammen, Kongsberg, Skien, Arendal, Kristiansand, Stavanger, Ber¬gen, Kristiansund og Trondheim. Privilegie¬praksisen ble gradvis avviklet, og s.embetene ble opphevet ved res. 26. jan.1841. M.R.

{{nhl}}