Leksikon:Stattholder - Sideversjonshistorikk

Cnyborgbot: Robot: Legger til {{Bm}}

2024-03-12T15:13:38Z

Robot: Legger til {{Bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mar. 2024 kl. 15:13
Linje 19:		Linje 19:

	{{nhl}}		{{nhl}}
			{{Bm}}

	[[Kategori:Verdslige embeter\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Verdslige embeter\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:Offentlig sektor\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Offentlig sektor\|{{PAGENAME}}]]

Cnyborg: Teksterstatting – «[[Kategori:Offentlig forvaltning|» til «[[Kategori:Offentlig sektor|»

2023-04-20T06:36:20Z

Teksterstatting – «[[Kategori:Offentlig forvaltning|» til «[[Kategori:Offentlig sektor|»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. apr. 2023 kl. 06:36
Linje 21:		Linje 21:

	[[Kategori:Verdslige embeter\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Verdslige embeter\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:Offentlig ~~forvaltning~~\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Offentlig sektor\|{{PAGENAME}}]]

Hanne Lillevold på 26. apr. 2012 kl. 11:25

2012-04-26T11:25:25Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. apr. 2012 kl. 11:25
Linje 2:		Linje 2:
	'''Stattholder.'''		'''Stattholder.'''

	'''I.''' I [[1572]] ble det opprettet et stattholderembete i Norge. Embetet besto med ett avbrudd (1583–1588) fram til [[1739]]. Det ble gjenopprettet i [[1750]], men på nytt avskaffet i [[1771]]. De vanskelige årene like før [[1814]] gjorde det igjen nødvendig å utnevne stattholder (først [[prins Frederik av Hessen]], dernest [[prins Christian Frederik]]), men det er usikkert om dette var tenkt som en permanent fornyelse av stattholderembetet. Etter at [[unionen med Sverige]] var et faktum, ble det i den reviderte Grunnlov §§ 13 og 14 bestemt at kongen kunne overdra styret i Norge til en svensk eller norsk mann når han oppholdt seg utenfor landet. Dette stattholderembetet ble besatt inntil [[1856]], men ble vedtatt opphevet av [[Stortinget]] i [[1859]]. Etter svensk påtrykk nektet imidlertid kongen å sanksjonere stortingsvedtaket, og det brøt ut en mangeårig bitter strid om stattholderspørsmålet. Nytt stortingsvedtak om opphevelse av stattholderembetet i [[1873]] ble sanksjonert av [[~~kong~~ Oskar II]].		'''I.''' I [[1572]] ble det opprettet et stattholderembete i Norge. Embetet besto med ett avbrudd (1583–1588) fram til [[1739]]. Det ble gjenopprettet i [[1750]], men på nytt avskaffet i [[1771]]. De vanskelige årene like før [[1814]] gjorde det igjen nødvendig å utnevne stattholder (først [[prins Frederik av Hessen]], dernest [[prins Christian Frederik]]), men det er usikkert om dette var tenkt som en permanent fornyelse av stattholderembetet. Etter at [[unionen med Sverige]] var et faktum, ble det i den reviderte Grunnlov §§ 13 og 14 bestemt at kongen kunne overdra styret i Norge til en svensk eller norsk mann når han oppholdt seg utenfor landet. Dette stattholderembetet ble besatt inntil [[1856]], men ble vedtatt opphevet av [[Stortinget]] i [[1859]]. Etter svensk påtrykk nektet imidlertid kongen å sanksjonere stortingsvedtaket, og det brøt ut en mangeårig bitter strid om stattholderspørsmålet. Nytt stortingsvedtak om opphevelse av stattholderembetet i [[1873]] ble sanksjonert av kong [[Oskar II]].

	'''II.''' Iflølge instruks av 27. februar 1574 (NRR II s. 93ff.) skulle stattholder føre kontroll med forvaltningen og være kontaktledd mellom sentralstyret, allmue og «embetsmenn». Dette innebar blant annet at han skulle ta imot og behandle klager fra menigmann over lensherrene og deres tjenere (jamfør ''[[Leksikon:lensvesen\|lensvesen]]'', ''[[Leksikon:fogd\|fogd]]'', ''[[Leksikon:supplikk\|supplikk]]''). Stattholder skulle videre føre tilsyn med kirkegodset, som etter [[1537]] hadde tilfalt kronen, ta opp [[Leksikon:Jordebok\|jordebøker]] (eiendomsregistre) og tilsette ''[[Leksikon:stiftsskrivere\|stiftsskrivere]]'' (se dette). Det het også at han skulle ta imot lensherrenes regnskap over den uvisse rente, det vil si de kongelige inntekter som ikke kom inn med faste summer hvert år, for eksempel toll, og han skulle se til at skogene ikke ble uthogd.		'''II.''' Iflølge instruks av 27. februar 1574 (NRR II s. 93ff.) skulle stattholder føre kontroll med forvaltningen og være kontaktledd mellom sentralstyret, allmue og «embetsmenn». Dette innebar blant annet at han skulle ta imot og behandle klager fra menigmann over lensherrene og deres tjenere (jamfør ''[[Leksikon:lensvesen\|lensvesen]]'', ''[[Leksikon:fogd\|fogd]]'', ''[[Leksikon:supplikk\|supplikk]]''). Stattholder skulle videre føre tilsyn med kirkegodset, som etter [[1537]] hadde tilfalt kronen, ta opp [[Leksikon:Jordebok\|jordebøker]] (eiendomsregistre) og tilsette ''[[Leksikon:stiftsskrivere\|stiftsskrivere]]'' (se dette). Det het også at han skulle ta imot lensherrenes regnskap over den uvisse rente, det vil si de kongelige inntekter som ikke kom inn med faste summer hvert år, for eksempel toll, og han skulle se til at skogene ikke ble uthogd.

Ida Tolgensbakk: Fjernet kategorien "Bergverk".

2009-07-23T11:30:24Z

Fjernet kategorien "Bergverk".

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. jul. 2009 kl. 11:30
Linje 22:		Linje 22:
	[[Kategori:Verdslige embeter\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Verdslige embeter\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:Offentlig forvaltning\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Offentlig forvaltning\|{{PAGENAME}}]]
	~~[[Kategori:Bergverk\|{{PAGENAME}}]]~~

Ida Tolgensbakk: Skrevet forkortelser helt ut og lenket.

2009-07-23T11:29:56Z

Skrevet forkortelser helt ut og lenket.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. jul. 2009 kl. 11:29
Linje 2:		Linje 2:
	'''Stattholder.'''		'''Stattholder.'''

	'''I.''' I 1572 ble det opprettet et stattholderembete i Norge. Embetet besto med ett avbrudd (1583–1588) fram til 1739. Det ble gjenopprettet i 1750, men på nytt avskaffet i 1771. De vanskelige årene like før 1814 gjorde det igjen nødvendig å utnevne stattholder (først prins Frederik av Hessen, dernest prins Christian Frederik), men det er usikkert om dette var tenkt som en permanent fornyelse av stattholderembetet. Etter at unionen med Sverige var et faktum, ble det i den reviderte ~~Grl.~~ §§ 13 og 14 bestemt at kongen kunne overdra styret i Norge til en svensk eller norsk mann når han oppholdt seg utenfor landet. Dette stattholderembetet ble besatt inntil 1856, men ble vedtatt opphevet av Stortinget i 1859. Etter svensk påtrykk nektet imidlertid kongen å sanksjonere stortingsvedtaket, og det brøt ut en mangeårig bitter strid om stattholderspørsmålet. Nytt stortingsvedtak om opphevelse av ~~s.embetet~~ i 1873 ble sanksjonert av kong Oskar II.		'''I.''' I [[1572]] ble det opprettet et stattholderembete i Norge. Embetet besto med ett avbrudd (1583–1588) fram til [[1739]]. Det ble gjenopprettet i [[1750]], men på nytt avskaffet i [[1771]]. De vanskelige årene like før [[1814]] gjorde det igjen nødvendig å utnevne stattholder (først [[prins Frederik av Hessen]], dernest [[prins Christian Frederik]]), men det er usikkert om dette var tenkt som en permanent fornyelse av stattholderembetet. Etter at [[unionen med Sverige]] var et faktum, ble det i den reviderte Grunnlov §§ 13 og 14 bestemt at kongen kunne overdra styret i Norge til en svensk eller norsk mann når han oppholdt seg utenfor landet. Dette stattholderembetet ble besatt inntil [[1856]], men ble vedtatt opphevet av [[Stortinget]] i [[1859]]. Etter svensk påtrykk nektet imidlertid kongen å sanksjonere stortingsvedtaket, og det brøt ut en mangeårig bitter strid om stattholderspørsmålet. Nytt stortingsvedtak om opphevelse av stattholderembetet i [[1873]] ble sanksjonert av [[kong Oskar II]].

	'''II.''' ~~Iflg. instr.~~ av 27. ~~feb.~~ 1574 (NRR II s. 93ff.) skulle stattholder føre kontroll med forvaltningen og være kontaktledd mellom sentralstyret, allmue og «embetsmenn». Dette innebar ~~bl.a.~~ at han skulle ta imot og behandle klager fra menigmann over lensherrene og deres tjenere (~~jf.~~ ''[[Leksikon:lensvesen\|lensvesen]]'', ''[[Leksikon:fogd\|fogd]]'', ''[[Leksikon:supplikk\|supplikk]]''). Stattholder skulle videre føre tilsyn med kirkegodset, som etter 1537 hadde tilfalt kronen, ta opp jordebøker (eiendomsregistre) og tilsette ''[[Leksikon:stiftsskrivere\|stiftsskrivere]]'' (~~s.d.~~). Det het også at han skulle ta imot lensherrenes regnskap over den uvisse rente, ~~dvs.~~ de ~~kgl.~~ inntekter som ikke kom inn med faste summer hvert år, ~~f.eks.~~ toll, og han skulle se til at skogene ikke ble uthogd.		'''II.''' Iflølge instruks av 27. februar 1574 (NRR II s. 93ff.) skulle stattholder føre kontroll med forvaltningen og være kontaktledd mellom sentralstyret, allmue og «embetsmenn». Dette innebar blant annet at han skulle ta imot og behandle klager fra menigmann over lensherrene og deres tjenere (jamfør ''[[Leksikon:lensvesen\|lensvesen]]'', ''[[Leksikon:fogd\|fogd]]'', ''[[Leksikon:supplikk\|supplikk]]''). Stattholder skulle videre føre tilsyn med kirkegodset, som etter [[1537]] hadde tilfalt kronen, ta opp [[Leksikon:Jordebok\|jordebøker]] (eiendomsregistre) og tilsette ''[[Leksikon:stiftsskrivere\|stiftsskrivere]]'' (se dette). Det het også at han skulle ta imot lensherrenes regnskap over den uvisse rente, det vil si de kongelige inntekter som ikke kom inn med faste summer hvert år, for eksempel toll, og han skulle se til at skogene ikke ble uthogd.

	Stattholderembetet fikk imidlertid i de ~~flg.~~ år ikke den betydning det var tiltenkt. I mangt ble stattholder bare en førstelensherre, den fremste blant likemenn. Fra omkring 1630 startet en ny vekstperiode for stattholderembetet. Dette falt sammen med den urolige utenrikspolitiske situasjon, Norges økende økonomiske betydning for det dansk-norske sentralstyret og den allmenne statsveksten med økende sentralisering og byråkratisering til følge. Sverre Steen (DNFLH IVs. 371) sier: «Stattholderen blev altså hovedkasserer for Norge og fikk på den måten verdighet … men kongen var stadig på vakt mot stattholdernes selvrådighet.»		Stattholderembetet fikk imidlertid i de følgende år ikke den betydning det var tiltenkt. I mangt ble stattholder bare en førstelensherre, den fremste blant likemenn. Fra omkring [[1630]] startet en ny vekstperiode for stattholderembetet. Dette falt sammen med den urolige utenrikspolitiske situasjon, Norges økende økonomiske betydning for det dansk-norske sentralstyret og den allmenne statsveksten med økende sentralisering og byråkratisering til følge. [[Sverre Steen]] (DNFLH IVs. 371) sier: «Stattholderen blev altså hovedkasserer for Norge og fikk på den måten verdighet … men kongen var stadig på vakt mot stattholdernes selvrådighet.»

	Stattholder var blitt fast medlem av det danske riksrådet og fungerte som rådgiver i norske saker. Han var periodevis også øverstbefalende for den norske hær. Stattholderembetet nådde sitt høydepunkt i Hannibal ~~Sehesteds~~ stattholdertid da hele den norske forvaltningen ble samlet på stattholders hånd (~~jf.~~ ''[[Leksikon:landkommissariat\|landkommissariat]]''). En tilsvarende betydning fikk embetet aldri siden, og stattholders myndighet kom til å svinge med de politiske konjunkturer. Fra 1667 var stattholderen president i ''[[Leksikon:overhoffretten\|overhoffretten]]'' (~~s.d.~~).		Stattholder var blitt fast medlem av det danske riksrådet og fungerte som rådgiver i norske saker. Han var periodevis også øverstbefalende for den norske hær. Stattholderembetet nådde sitt høydepunkt i [[Hannibal Sehested]]s stattholdertid da hele den norske forvaltningen ble samlet på stattholders hånd (jamfør ''[[Leksikon:landkommissariat\|landkommissariat]]''). En tilsvarende betydning fikk embetet aldri siden, og stattholders myndighet kom til å svinge med de politiske konjunkturer. Fra [[1667]] var stattholderen president i ''[[Leksikon:overhoffretten\|overhoffretten]]'' (se dette).

	Det forekom også at kongen nedsatte midlertidige utvalg til å vikariere i ~~s.embetet~~ eller supplere stattholder. Slike kommisjoner var i arbeid i periodene 1611–1613, 1643–1645, 1675–1679 og 1704-1722; den siste er best kjent under navnet Slottsloven på Akershus (~~jf.~~ ''[[Leksikon:slottslov\|slottslov]]''). I lengre tidsrom fungerte det bare vise-stattholder i stattholderembetet; det forekom i U. F. ~~Gyldenløves~~ stattholdertid og var vanlig etter 1699. Vise-stattholder var formann i slottsloven.		Det forekom også at kongen nedsatte midlertidige utvalg til å vikariere i stattholderembetet eller supplere stattholder. Slike kommisjoner var i arbeid i periodene 1611–1613, 1643–1645, 1675–1679 og 1704-1722; den siste er best kjent under navnet Slottsloven på Akershus (jamfør ''[[Leksikon:slottslov\|slottslov]]''). I lengre tidsrom fungerte det bare vise-stattholder i stattholderembetet; det forekom i [[U. F. Gyldenløve]]s stattholdertid og var vanlig etter [[1699]]. Vise-stattholder var formann i slottsloven.
	Fram til 1661 var stattholder samtidig stiftslensherre i Akershus hovedlen, og i tiden 1661–1710 var stattholder eller vise-stattholder også stiftamtmann i Akershus stiftamt (~~jf.~~ ''[[Leksikon:amtmann\|amtmann]]''). Den siste stattholder før 1771 var stiftamtmann i Akershus stift fra 1750 til 1763, men ikke amtmann i Akershus amt.		Fram til 1661 var stattholder samtidig stiftslensherre i [[Akershus hovedlen]], og i tiden 1661–1710 var stattholder eller vise-stattholder også stiftamtmann i [[Akershus stiftamt]] (jamfør ''[[Leksikon:amtmann\|amtmann]]''). Den siste stattholder før 1771 var stiftamtmann i Akershus stift fra [[1750]] til [[1763]], men ikke amtmann i Akershus amt.

	Stattholders kontor ble fra ~~omkr.~~ 1650 kalt kanselliet, og fra 1670 ble ~~«Det~~ norske ~~kanselli»~~ fastslått som offisiell betegnelse. Dette kanselliet var ingen ny institusjon, men bare et nytt navn på stattholders skriverstue. Slottsskriveren, som hadde bestyrt skriverstua, ble heretter kalt kansellisekretær. Fra 1690 var han i tillegg, med tittelen justissekretær, sekretær for overhoffretten. (Kansellisekretæren var også sekretær for slottsloven fram til 1718, som da fikk egen skriver. 1718–1722 utstedte kansellisekretæren bare stevninger og lignende sportelgivende brev.) Kansellisekretæren hadde normalt to eller flere underskrivere, og stattholder hadde gjerne en privatsekretær.		Stattholders kontor ble fra omkring 1650 kalt kanselliet, og fra 1670 ble «[[Det norske kanselli]]» fastslått som offisiell betegnelse. Dette kanselliet var ingen ny institusjon, men bare et nytt navn på stattholders skriverstue. Slottsskriveren, som hadde bestyrt skriverstua, ble heretter kalt kansellisekretær. Fra 1690 var han i tillegg, med tittelen justissekretær, sekretær for overhoffretten. (Kansellisekretæren var også sekretær for slottsloven fram til [[1718]], som da fikk egen skriver. 1718–1722 utstedte kansellisekretæren bare stevninger og lignende sportelgivende brev.) Kansellisekretæren hadde normalt to eller flere underskrivere, og stattholder hadde gjerne en privatsekretær.

	Stattholder etter 1814 sto på kongens vegne i spissen for den norske regjering. Han var også øverstbefalende over den norske hær. De første stattholder var svenske, og de holdt fullt hoff i Kristiania. De to siste stattholder var norske, og til forskjell fra sine svenske forgjengere betraktet de seg mer som norske embetsmenn enn som kongens personlige representanter i		Stattholder etter 1814 sto på kongens vegne i spissen for den norske regjering. Han var også øverstbefalende over den norske hær. De første stattholder var svenske, og de holdt fullt hoff i [[Kristiania]]. De to siste stattholder var norske, og til forskjell fra sine svenske forgjengere betraktet de seg mer som norske embetsmenn enn som kongens personlige representanter i
	regjeringen. {{sign\|S.I.}}		regjeringen. {{sign\|S.I.}}

Cnyborg på 24. jul. 2008 kl. 17:12

2008-07-24T17:12:27Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. jul. 2008 kl. 17:12
Linje 1:		Linje 1:
			{{allmenning\|stattholder}}
	'''Stattholder.'''		'''Stattholder.'''

Cnyborg på 24. jul. 2008 kl. 17:11

2008-07-24T17:11:20Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. jul. 2008 kl. 17:11
Linje 15:		Linje 15:

	Stattholder etter 1814 sto på kongens vegne i spissen for den norske regjering. Han var også øverstbefalende over den norske hær. De første stattholder var svenske, og de holdt fullt hoff i Kristiania. De to siste stattholder var norske, og til forskjell fra sine svenske forgjengere betraktet de seg mer som norske embetsmenn enn som kongens personlige representanter i		Stattholder etter 1814 sto på kongens vegne i spissen for den norske regjering. Han var også øverstbefalende over den norske hær. De første stattholder var svenske, og de holdt fullt hoff i Kristiania. De to siste stattholder var norske, og til forskjell fra sine svenske forgjengere betraktet de seg mer som norske embetsmenn enn som kongens personlige representanter i
	regjeringen. S.I.		regjeringen. {{sign\|S.I.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

			[[Kategori:Verdslige embeter\|{{PAGENAME}}]]
			[[Kategori:Offentlig forvaltning\|{{PAGENAME}}]]
			[[Kategori:Bergverk\|{{PAGENAME}}]]

Marthe Glad på 18. jul. 2008 kl. 09:22

2008-07-18T09:22:31Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. jul. 2008 kl. 09:22
Linje 1:		Linje 1:
	'''Stattholder.'''		'''Stattholder.'''

	'''I.''' I 1572 ble det opprettet et ~~s.embete~~ i Norge. Embetet besto med ett avbrudd (1583–1588) fram til 1739. Det ble gjenopprettet i 1750, men på nytt avskaffet i 1771. De vanskelige årene like før 1814 gjorde det igjen nødvendig å utnevne s. (først prins Frederik av Hessen, dernest prins Christian Frederik), men det er usikkert om dette var tenkt som en permanent fornyelse av ~~s.embetet~~. Etter at unionen med Sverige var et faktum, ble det i den reviderte Grl. §§ 13 og 14 bestemt at kongen kunne overdra styret i Norge til en svensk eller norsk mann når han oppholdt seg utenfor landet. Dette ~~s.embetet~~ ble besatt inntil 1856, men ble vedtatt opphevet av Stortinget i 1859. Etter svensk påtrykk nektet imidlertid kongen å sanksjonere stortingsvedtaket, og det brøt ut en mangeårig bitter strid om ~~s.spørsmålet~~. Nytt stortingsvedtak om opphevelse av s.embetet i 1873 ble sanksjonert av kong Oskar II.		'''I.''' I 1572 ble det opprettet et stattholderembete i Norge. Embetet besto med ett avbrudd (1583–1588) fram til 1739. Det ble gjenopprettet i 1750, men på nytt avskaffet i 1771. De vanskelige årene like før 1814 gjorde det igjen nødvendig å utnevne stattholder (først prins Frederik av Hessen, dernest prins Christian Frederik), men det er usikkert om dette var tenkt som en permanent fornyelse av stattholderembetet. Etter at unionen med Sverige var et faktum, ble det i den reviderte Grl. §§ 13 og 14 bestemt at kongen kunne overdra styret i Norge til en svensk eller norsk mann når han oppholdt seg utenfor landet. Dette stattholderembetet ble besatt inntil 1856, men ble vedtatt opphevet av Stortinget i 1859. Etter svensk påtrykk nektet imidlertid kongen å sanksjonere stortingsvedtaket, og det brøt ut en mangeårig bitter strid om stattholderspørsmålet. Nytt stortingsvedtak om opphevelse av s.embetet i 1873 ble sanksjonert av kong Oskar II.

	'''II.''' Iflg. instr. av 27. feb. 1574 (NRR II s. 93ff.) skulle s. føre kontroll med forvaltningen og være kontaktledd mellom sentralstyret, allmue og «embetsmenn». Dette innebar bl.a. at han skulle ta imot og behandle klager fra menigmann over lensherrene og deres tjenere (jf. lensvesen, fogd, supplikk). S. skulle videre føre tilsyn med kirkegodset, som etter 1537 hadde tilfalt kronen, ta opp jordebøker (~~eiendoms¬registre~~) og tilsette stiftsskrivere (s.d.). Det het også at han skulle ta imot lensherrenes regnskap over den uvisse rente, dvs. de kgl. inntekter som ikke kom inn med faste summer hvert år, f.eks. toll, og han skulle se til at skogene ikke ble uthogd.		'''II.''' Iflg. instr. av 27. feb. 1574 (NRR II s. 93ff.) skulle stattholder føre kontroll med forvaltningen og være kontaktledd mellom sentralstyret, allmue og «embetsmenn». Dette innebar bl.a. at han skulle ta imot og behandle klager fra menigmann over lensherrene og deres tjenere (jf. ''[[Leksikon:lensvesen\|lensvesen]]'', ''[[Leksikon:fogd\|fogd]]'', ''[[Leksikon:supplikk\|supplikk]]''). Stattholder skulle videre føre tilsyn med kirkegodset, som etter 1537 hadde tilfalt kronen, ta opp jordebøker (eiendomsregistre) og tilsette ''[[Leksikon:stiftsskrivere\|stiftsskrivere]]'' (s.d.). Det het også at han skulle ta imot lensherrenes regnskap over den uvisse rente, dvs. de kgl. inntekter som ikke kom inn med faste summer hvert år, f.eks. toll, og han skulle se til at skogene ikke ble uthogd.

	~~S.embetet~~ fikk imidlertid i de flg. år ikke den betydning det var tiltenkt. I mangt ble s. bare en førstelensherre, den fremste blant likemenn. Fra ~~omkr.~~ 1630 startet en ny vekstperiode for ~~s.embetet~~. Dette falt sammen med den urolige utenrikspolitiske situasjon, Norges økende økonomiske betydning for det dansk-norske sentralstyret og den allmenne statsveksten med økende sentralisering og byråkratisering til følge. Sverre Steen (DNFLH IVs. 371) sier: «Stattholderen blev altså hovedkasserer for Norge og fikk på den måten verdighet … men kongen var stadig på vakt mot stattholdernes selvrådighet.»		Stattholderembetet fikk imidlertid i de flg. år ikke den betydning det var tiltenkt. I mangt ble stattholder bare en førstelensherre, den fremste blant likemenn. Fra omkring 1630 startet en ny vekstperiode for stattholderembetet. Dette falt sammen med den urolige utenrikspolitiske situasjon, Norges økende økonomiske betydning for det dansk-norske sentralstyret og den allmenne statsveksten med økende sentralisering og byråkratisering til følge. Sverre Steen (DNFLH IVs. 371) sier: «Stattholderen blev altså hovedkasserer for Norge og fikk på den måten verdighet … men kongen var stadig på vakt mot stattholdernes selvrådighet.»

	S. var blitt fast medlem av det danske riksrådet og fungerte som rådgiver i norske saker. Han var periodevis også øverstbefalende for den ~~nors¬ke~~ hær. ~~S.embetet~~ nådde sitt høydepunkt i Hannibal Sehesteds ~~s.tid~~ da hele den norske forvaltningen ble samlet på ~~s.s~~ hånd (jf. landkommissariat). En tilsvarende betydning fikk embetet aldri siden, og ~~s.s~~ myndighet kom til å svinge med de politiske konjunkturer. Fra 1667 var s. president i overhoffretten (s.d.).		Stattholder var blitt fast medlem av det danske riksrådet og fungerte som rådgiver i norske saker. Han var periodevis også øverstbefalende for den norske hær. Stattholderembetet nådde sitt høydepunkt i Hannibal Sehesteds stattholdertid da hele den norske forvaltningen ble samlet på stattholders hånd (jf. ''[[Leksikon:landkommissariat\|landkommissariat]]''). En tilsvarende betydning fikk embetet aldri siden, og stattholders myndighet kom til å svinge med de politiske konjunkturer. Fra 1667 var stattholderen president i ''[[Leksikon:overhoffretten\|overhoffretten]]'' (s.d.).

	Det forekom også at kongen nedsatte midlertidige utvalg til å vikariere i s.embetet eller supplere s. Slike kommisjoner var i arbeid i periodene 1611–1613, 1643–1645, 1675–1679 og 1704-1722; den siste er best kjent under navnet Slottsloven på Akershus (jf. slottslov). I lengre tidsrom fungerte det bare vise-s. i ~~s.embetet~~; det forekom i U. F. Gyldenløves ~~s.tid~~ og var vanlig etter 1699. Vise-s. var formann i slottsloven.		Det forekom også at kongen nedsatte midlertidige utvalg til å vikariere i s.embetet eller supplere stattholder. Slike kommisjoner var i arbeid i periodene 1611–1613, 1643–1645, 1675–1679 og 1704-1722; den siste er best kjent under navnet Slottsloven på Akershus (jf. ''[[Leksikon:slottslov\|slottslov]]''). I lengre tidsrom fungerte det bare vise-stattholder i stattholderembetet; det forekom i U. F. Gyldenløves stattholdertid og var vanlig etter 1699. Vise-stattholder var formann i slottsloven.
	Fram til 1661 var s. samtidig stiftslensherre i Akershus hovedlen, og i tiden 1661–1710 var s. eller vise-s. også stiftamtmann i Akershus ~~stift¬amt~~ (jf. amtmann). Den siste s. før 1771 var stiftamtmann i Akershus stift fra 1750 til 1763, men ikke amtmann i Akershus amt.		Fram til 1661 var stattholder samtidig stiftslensherre i Akershus hovedlen, og i tiden 1661–1710 var stattholder eller vise-stattholder også stiftamtmann i Akershus stiftamt (jf. ''[[Leksikon:amtmann\|amtmann]]''). Den siste stattholder før 1771 var stiftamtmann i Akershus stift fra 1750 til 1763, men ikke amtmann i Akershus amt.

	~~S.s~~ kontor ble fra omkr. 1650 kalt kanselliet, og fra 1670 ble «Det norske kanselli» fastslått som offisiell betegnelse. Dette kanselliet var ingen ny institusjon, men bare et nytt navn på ~~s.s~~ skriverstue. Slottsskriveren, som hadde bestyrt skriverstua, ble heretter kalt kansellisekretær. Fra 1690 var han i tillegg, med tittelen ~~justissek¬retær~~, sekretær for overhoffretten. (~~Kanselli¬sekretæren~~ var også sekretær for slottsloven fram til 1718, som da fikk egen skriver. 1718–1722 utstedte kansellisekretæren bare stevninger og lignende ~~sportel¬givende~~ brev.) Kansellisekretæren hadde normalt to eller flere underskrivere, og s. hadde gjerne en ~~privatsek¬retær~~.		Stattholders kontor ble fra omkr. 1650 kalt kanselliet, og fra 1670 ble «Det norske kanselli» fastslått som offisiell betegnelse. Dette kanselliet var ingen ny institusjon, men bare et nytt navn på stattholders skriverstue. Slottsskriveren, som hadde bestyrt skriverstua, ble heretter kalt kansellisekretær. Fra 1690 var han i tillegg, med tittelen justissekretær, sekretær for overhoffretten. (Kansellisekretæren var også sekretær for slottsloven fram til 1718, som da fikk egen skriver. 1718–1722 utstedte kansellisekretæren bare stevninger og lignende sportelgivende brev.) Kansellisekretæren hadde normalt to eller flere underskrivere, og stattholder hadde gjerne en privatsekretær.

	S. etter 1814 sto på kongens vegne i spissen for den norske regjering. Han var også øverstbefalende over den norske hær. De første s. var svenske, og de holdt fullt hoff i Kristiania. De to siste s. var norske, og til forskjell fra sine svenske forgjengere betraktet de seg mer som norske embetsmenn enn som kongens personlige representanter i		Stattholder etter 1814 sto på kongens vegne i spissen for den norske regjering. Han var også øverstbefalende over den norske hær. De første stattholder var svenske, og de holdt fullt hoff i Kristiania. De to siste stattholder var norske, og til forskjell fra sine svenske forgjengere betraktet de seg mer som norske embetsmenn enn som kongens personlige representanter i
	regjeringen. S.I.		regjeringen. S.I.

	{{nhl}}		{{nhl}}

Marthe Glad: Ny side: '''Stattholder.''' '''I.''' I 1572 ble det opprettet et s.embete i Norge. Embetet besto med ett avbrudd (1583–1588) fram til 1739. Det ble gjenopprettet i 1750, men på nytt avskaffet i...

2008-06-23T08:31:34Z

Ny side: '''Stattholder.''' '''I.''' I 1572 ble det opprettet et s.embete i Norge. Embetet besto med ett avbrudd (1583–1588) fram til 1739. Det ble gjenopprettet i 1750, men på nytt avskaffet i...

Ny side

'''Stattholder.'''

'''I.''' I 1572 ble det opprettet et s.embete i Norge. Embetet besto med ett avbrudd (1583–1588) fram til 1739. Det ble gjenopprettet i 1750, men på nytt avskaffet i 1771. De vanskelige årene like før 1814 gjorde det igjen nødvendig å utnevne s. (først prins Frederik av Hessen, dernest prins Christian Frederik), men det er usikkert om dette var tenkt som en permanent fornyelse av s.embetet. Etter at unionen med Sverige var et faktum, ble det i den reviderte Grl. §§ 13 og 14 bestemt at kongen kunne overdra styret i Norge til en svensk eller norsk mann når han oppholdt seg utenfor landet. Dette s.embetet ble besatt inntil 1856, men ble vedtatt opphevet av Stortinget i 1859. Etter svensk påtrykk nektet imidlertid kongen å sanksjonere stortingsvedtaket, og det brøt ut en mangeårig bitter strid om s.spørsmålet. Nytt stortingsvedtak om opphevelse av s.embetet i 1873 ble sanksjonert av kong Oskar II.

'''II.''' Iflg. instr. av 27. feb. 1574 (NRR II s. 93ff.) skulle s. føre kontroll med forvaltningen og være kontaktledd mellom sentralstyret, allmue og «embetsmenn». Dette innebar bl.a. at han skulle ta imot og behandle klager fra menigmann over lensherrene og deres tjenere (jf. lensvesen, fogd, supplikk). S. skulle videre føre tilsyn med kirkegodset, som etter 1537 hadde tilfalt kronen, ta opp jordebøker (eiendoms¬registre) og tilsette stiftsskrivere (s.d.). Det het også at han skulle ta imot lensherrenes regnskap over den uvisse rente, dvs. de kgl. inntekter som ikke kom inn med faste summer hvert år, f.eks. toll, og han skulle se til at skogene ikke ble uthogd.

S.embetet fikk imidlertid i de flg. år ikke den betydning det var tiltenkt. I mangt ble s. bare en førstelensherre, den fremste blant likemenn. Fra omkr. 1630 startet en ny vekstperiode for s.embetet. Dette falt sammen med den urolige utenrikspolitiske situasjon, Norges økende økonomiske betydning for det dansk-norske sentralstyret og den allmenne statsveksten med økende sentralisering og byråkratisering til følge. Sverre Steen (DNFLH IVs. 371) sier: «Stattholderen blev altså hovedkasserer for Norge og fikk på den måten verdighet … men kongen var stadig på vakt mot stattholdernes selvrådighet.»

S. var blitt fast medlem av det danske riksrådet og fungerte som rådgiver i norske saker. Han var periodevis også øverstbefalende for den nors¬ke hær. S.embetet nådde sitt høydepunkt i Hannibal Sehesteds s.tid da hele den norske forvaltningen ble samlet på s.s hånd (jf. landkommissariat). En tilsvarende betydning fikk embetet aldri siden, og s.s myndighet kom til å svinge med de politiske konjunkturer. Fra 1667 var s. president i overhoffretten (s.d.).

Det forekom også at kongen nedsatte midlertidige utvalg til å vikariere i s.embetet eller supplere s. Slike kommisjoner var i arbeid i periodene 1611–1613, 1643–1645, 1675–1679 og 1704-1722; den siste er best kjent under navnet Slottsloven på Akershus (jf. slottslov). I lengre tidsrom fungerte det bare vise-s. i s.embetet; det forekom i U. F. Gyldenløves s.tid og var vanlig etter 1699. Vise-s. var formann i slottsloven.
Fram til 1661 var s. samtidig stiftslensherre i Akershus hovedlen, og i tiden 1661–1710 var s. eller vise-s. også stiftamtmann i Akershus stift¬amt (jf. amtmann). Den siste s. før 1771 var stiftamtmann i Akershus stift fra 1750 til 1763, men ikke amtmann i Akershus amt.

S.s kontor ble fra omkr. 1650 kalt kanselliet, og fra 1670 ble «Det norske kanselli» fastslått som offisiell betegnelse. Dette kanselliet var ingen ny institusjon, men bare et nytt navn på s.s skriverstue. Slottsskriveren, som hadde bestyrt skriverstua, ble heretter kalt kansellisekretær. Fra 1690 var han i tillegg, med tittelen justissek¬retær, sekretær for overhoffretten. (Kanselli¬sekretæren var også sekretær for slottsloven fram til 1718, som da fikk egen skriver. 1718–1722 utstedte kansellisekretæren bare stevninger og lignende sportel¬givende brev.) Kansellisekretæren hadde normalt to eller flere underskrivere, og s. hadde gjerne en privatsek¬retær.

S. etter 1814 sto på kongens vegne i spissen for den norske regjering. Han var også øverstbefalende over den norske hær. De første s. var svenske, og de holdt fullt hoff i Kristiania. De to siste s. var norske, og til forskjell fra sine svenske forgjengere betraktet de seg mer som norske embetsmenn enn som kongens personlige representanter i
regjeringen. S.I.

{{nhl}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. jul. 2009 kl. 11:30
Linje 22:		Linje 22:
	[[Kategori:Verdslige embeter\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Verdslige embeter\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:Offentlig forvaltning\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Offentlig forvaltning\|{{PAGENAME}}]]
	~~[[Kategori:Bergverk\|{{PAGENAME}}]]~~