Leksikon:Stiftamtstue - Sideversjonshistorikk

Cnyborgbot: Robot: Legger til {{Bm}}

2024-03-12T15:13:45Z

Robot: Legger til {{Bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mar. 2024 kl. 15:13
Linje 6:		Linje 6:

	{{nhl}}		{{nhl}}

			{{Klasserommet}}
			{{Bm}}

	[[Kategori:Statlige etater\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Statlige etater\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:Økonomi\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Økonomi\|{{PAGENAME}}]]
	~~{{Klasserommet}}~~

Ola Alsvik på 17. mar. 2020 kl. 09:00

2020-03-17T09:00:00Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. mar. 2020 kl. 09:00
Linje 9:		Linje 9:
	[[Kategori:Statlige etater\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Statlige etater\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:Økonomi\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Økonomi\|{{PAGENAME}}]]
			{{Klasserommet}}

Ida Tolgensbakk: Lenket og skrevet forkortelser helt ut.

2009-08-24T08:54:26Z

Lenket og skrevet forkortelser helt ut.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. aug. 2009 kl. 08:54
Linje 1:		Linje 1:
	'''Stiftamtstue'''. Eneveldets ''[[Leksikon:amtmenn\|amtmenn]]'' (~~s.d.~~) fikk til forskjell fra sine forgjengere, ~~lensherrene~~, ikke hånd om finansforvaltningen i sine embetsdistrikt. I 1660-årene ble det opprettet egne regnskapskontorer i hvert stift, såkalte stiftamtstuer, med en egen embetsmann, fra 1670-årene kalt stiftamt(stue)skriver, som var ansvarlig overfor ''[[Leksikon:rentekammeret\|rentekammeret]]'' (~~s.d.~~) i København (~~jf.~~ også ''[[Leksikon:landkommissariat\|landkommissariat]]''). Fogdene, tollerne og andre oppebørsels- og regnskapsbetjenter skulle sende sine regnskaper til revisjon i stiftamtstuen. Deretter ble regnskapene videresendt til endelig revisjon i rentekammeret. Byene var unntatt, da ''[[Leksikon:magistraten\|magistraten]]'' (~~s.d.~~) med ''[[Leksikon:byfogden\|byfogden]]'' (~~s.d.~~) skulle være ansvarlig for oppebørselen (~~jf.~~ ''[[Leksikon:skattefogd\|skattefogd]]''). Byregnskapene, også ''[[Leksikon:kemner\|kemnerens]]'' (~~s.d.~~) regnskap, skulle bare godkjennes av stiftamtmannen og ble så sendt direkte til rentekammeret for revisjon. Alle utbetalinger fra stiftamtstuen. skjedde etter ordre fra regjeringen i København.		'''Stiftamtstue'''. Eneveldets ''[[Leksikon:amtmenn\|amtmenn]]'' (se dette) fikk til forskjell fra sine forgjengere, [[lensherre]]ne, ikke hånd om finansforvaltningen i sine embetsdistrikt. I [[1660-årene]] ble det opprettet egne regnskapskontorer i hvert stift, såkalte stiftamtstuer, med en egen embetsmann, fra [[1670-årene]] kalt stiftamt(stue)skriver, som var ansvarlig overfor ''[[Leksikon:rentekammeret\|rentekammeret]]'' (se dette) i København (jamfør også ''[[Leksikon:landkommissariat\|landkommissariat]]''). [[Leksikon:fogd\|Fogdene]], [[Leksikon:tollvesen\|tollerne]] og andre oppebørsels- og regnskapsbetjenter skulle sende sine regnskaper til revisjon i stiftamtstuen. Deretter ble regnskapene videresendt til endelig revisjon i rentekammeret. Byene var unntatt, da ''[[Leksikon:magistraten\|magistraten]]'' (se dette) med ''[[Leksikon:byfogden\|byfogden]]'' (se dette) skulle være ansvarlig for [[oppebørselen]] (jamfør ''[[Leksikon:skattefogd\|skattefogd]]''). Byregnskapene, også ''[[Leksikon:kemner\|kemnerens]]'' (se dette) regnskap, skulle bare godkjennes av stiftamtmannen og ble så sendt direkte til [[Leksikon:rentekammeret\|rentekammeret]] for revisjon. Alle utbetalinger fra stiftamtstuen skjedde etter ordre fra regjeringen i København.

	Stavanger (senere Kristiansand) stiftamtstue ble avskaffet i 1713 og delt mellom Bergen og Kristiania. Året etter ble ''Den norske Zahlkasse'', også kalt ''Zahlkammeret'', opprettet i Kristiania. (Også stiftamtstue ble, både før og etter 1714, stundom kalt zahlkasser.) Zahlkassen ble ledet av en zahlkasserer, og opprettelsen av den betydde at Norge i fiskal forstand ble en regnskapsmessig enhet. Stiftamt(stue)skriverne i Bergen og Trondheim skulle sende sine regnskaper til Kristiania. Zahlkassereren videresendte regnskapene til København. Ved ~~kgl. resol.~~ av 12. ~~aug.~~ 1862 ble Zahlkammeret og stiftamtstuen nedlagt. I stedet ble det opprettet et eget kassakontor i finansdepartementet.		Stavanger (senere Kristiansand) stiftamtstue ble avskaffet i [[1713]] og delt mellom [[Bergen]] og [[Kristiania]]. Året etter ble ''Den norske Zahlkasse'', også kalt ''Zahlkammeret'', opprettet i Kristiania. (Også stiftamtstue ble, både før og etter [[1714]], stundom kalt zahlkasser.) Zahlkassen ble ledet av en [[zahlkasserer]], og opprettelsen av den betydde at Norge i fiskal forstand ble en regnskapsmessig enhet. Stiftamt(stue)skriverne i Bergen og [[Trondheim]] skulle sende sine regnskaper til Kristiania. Zahlkassereren videresendte regnskapene til København. Ved kongelig resolusjon av 12. august [[1862]] ble Zahlkammeret og stiftamtstuen nedlagt. I stedet ble det opprettet et eget kassakontor i finansdepartementet.

	Stiftamtstuens regnskaper er i Riksarkivet. Akershus stiftamtstueregnskap strekker seg over tidsrommet 1668–1715. Agdesidens amtsregnskaper fra 1661–1663 fortsettes av Stavanger/Kristiansand stiftamtstueregnskaper fra 1665–1713. Bergen og ~~Trondheims~~ stiftamtstueregnskap foreligger i rekker fra henholdsvis 1660–1811 og 1662–1810. Zahlkassens regnskap strekker seg over årene 1714–1804. Alle disse arkivsakene ligger i rentekammerets avdeling i Riksarkivet. Den norske Zahlkasses arkivalia etter 1814 ligger i finans¬departementets arkiv i Riksarkivet. Ellers har også statsarkivene arkivalia etter stiftamtstue. {{sign\|S.I.}}		Stiftamtstuens regnskaper er i [[Riksarkivet]]. [[Akershus]] stiftamtstueregnskap strekker seg over tidsrommet 1668–1715. Agdesidens amtsregnskaper fra 1661–1663 fortsettes av [[Stavanger]]/[[Kristiansand]] stiftamtstueregnskaper fra 1665–1713. Bergen og [[Trondheim]]s stiftamtstueregnskap foreligger i rekker fra henholdsvis 1660–1811 og 1662–1810. Zahlkassens regnskap strekker seg over årene 1714–1804. Alle disse arkivsakene ligger i rentekammerets avdeling i Riksarkivet. Den norske Zahlkasses arkivalia etter 1814 ligger i finans¬departementets arkiv i Riksarkivet. Ellers har også statsarkivene arkivalia etter stiftamtstue. {{sign\|S.I.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

Siri J: wikify

2008-09-08T15:19:28Z

wikify

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. sep. 2008 kl. 15:19
Linje 1:		Linje 1:
	'''Stiftamtstue'''. Eneveldets ''[[Leksikon:amtmenn\|amtmenn]]'' (s.d.) fikk til forskjell fra sine forgjengere, lensherrene, ikke hånd om finansforvaltningen i sine embetsdistrikt. I 1660-årene ble det opprettet egne regnskapskontorer i hvert stift, såkalte stiftamtstuer, med en egen embetsmann, fra 1670-årene kalt stiftamt(stue)skriver, som var ansvarlig overfor ''[[Leksikon:rentekammeret\|rentekammeret]]'' (s.d.) i København (jf. også ''[[Leksikon:landkommissariat\|landkommissariat]]''). Fogdene, tollerne og andre oppebørsels- og regnskapsbetjenter skulle sende sine regnskaper til revisjon i stiftamtstuen. Deretter ble regnskapene videresendt til endelig revisjon i rentekammeret. Byene var unntatt, da ''[[Leksikon:magistraten\|magistraten]]'' (s.d.) med ''[[Leksikon:byfogden\|byfogden]]'' (s.d.) skulle være ansvarlig for oppebørselen (jf. ''[[Leksikon:skattefogd\|skattefogd]]''). Byregnskapene, også ''[[Leksikon:kemner\|kemnerens]]'' (s.d.) regnskap, skulle bare godkjennes av stiftamtmannen og ble så sendt direkte til rentekammeret for revisjon. Alle utbetalinger fra stiftamtstuen. skjedde etter ordre fra regjeringen i København.		'''Stiftamtstue'''. Eneveldets ''[[Leksikon:amtmenn\|amtmenn]]'' (s.d.) fikk til forskjell fra sine forgjengere, lensherrene, ikke hånd om finansforvaltningen i sine embetsdistrikt. I 1660-årene ble det opprettet egne regnskapskontorer i hvert stift, såkalte stiftamtstuer, med en egen embetsmann, fra 1670-årene kalt stiftamt(stue)skriver, som var ansvarlig overfor ''[[Leksikon:rentekammeret\|rentekammeret]]'' (s.d.) i København (jf. også ''[[Leksikon:landkommissariat\|landkommissariat]]''). Fogdene, tollerne og andre oppebørsels- og regnskapsbetjenter skulle sende sine regnskaper til revisjon i stiftamtstuen. Deretter ble regnskapene videresendt til endelig revisjon i rentekammeret. Byene var unntatt, da ''[[Leksikon:magistraten\|magistraten]]'' (s.d.) med ''[[Leksikon:byfogden\|byfogden]]'' (s.d.) skulle være ansvarlig for oppebørselen (jf. ''[[Leksikon:skattefogd\|skattefogd]]''). Byregnskapene, også ''[[Leksikon:kemner\|kemnerens]]'' (s.d.) regnskap, skulle bare godkjennes av stiftamtmannen og ble så sendt direkte til rentekammeret for revisjon. Alle utbetalinger fra stiftamtstuen. skjedde etter ordre fra regjeringen i København.

	Stavanger (senere Kristiansand) stiftamtstue ble avskaffet i 1713 og delt mellom Bergen og Kristiania. Året etter ble Den norske Zahlkasse, også kalt Zahlkammeret, opprettet i Kristiania. (Også stiftamtstue ble, både før og etter 1714, stundom kalt zahlkasser.) Zahlkassen ble ledet av en zahlkasserer, og opprettelsen av den betydde at Norge i fiskal forstand ble en regnskapsmessig enhet. Stiftamt(stue)skriverne i Bergen og Trondheim skulle sende sine regnskaper til Kristiania. Zahlkassereren videresendte regnskapene til København.		Stavanger (senere Kristiansand) stiftamtstue ble avskaffet i 1713 og delt mellom Bergen og Kristiania. Året etter ble ''Den norske Zahlkasse'', også kalt ''Zahlkammeret'', opprettet i Kristiania. (Også stiftamtstue ble, både før og etter 1714, stundom kalt zahlkasser.) Zahlkassen ble ledet av en zahlkasserer, og opprettelsen av den betydde at Norge i fiskal forstand ble en regnskapsmessig enhet. Stiftamt(stue)skriverne i Bergen og Trondheim skulle sende sine regnskaper til Kristiania. Zahlkassereren videresendte regnskapene til København. Ved kgl. resol. av 12. aug. 1862 ble Zahlkammeret og stiftamtstuen nedlagt. I stedet ble det opprettet et eget kassakontor i finansdepartementet.
	Ved kgl. resol. av 12. aug. 1862 ble Zahlkammeret og stiftamtstuen nedlagt. I stedet ble det opprettet et eget kassakontor i finansdepartementet.

	Stiftamtstuens regnskaper er i Riksarkivet. Akershus stiftamtstueregnskap strekker seg over tidsrommet 1668–1715. Agdesidens amtsregnskaper fra 1661–1663 fortsettes av Stavanger/Kristiansand stiftamtstueregnskaper fra 1665–1713. Bergen og Trondheims stiftamtstueregnskap foreligger i rekker fra henholdsvis 1660–1811 og 1662–1810. Zahlkassens regnskap strekker seg over årene 1714–1804. Alle disse arkivsakene ligger i rentekammerets avdeling i Riksarkivet. Den norske Zahlkasses arkivalia etter 1814 ligger i finans¬departementets arkiv i Riksarkivet. Ellers har også statsarkivene arkivalia etter stiftamtstue. {{sign\|S.I.}}		Stiftamtstuens regnskaper er i Riksarkivet. Akershus stiftamtstueregnskap strekker seg over tidsrommet 1668–1715. Agdesidens amtsregnskaper fra 1661–1663 fortsettes av Stavanger/Kristiansand stiftamtstueregnskaper fra 1665–1713. Bergen og Trondheims stiftamtstueregnskap foreligger i rekker fra henholdsvis 1660–1811 og 1662–1810. Zahlkassens regnskap strekker seg over årene 1714–1804. Alle disse arkivsakene ligger i rentekammerets avdeling i Riksarkivet. Den norske Zahlkasses arkivalia etter 1814 ligger i finans¬departementets arkiv i Riksarkivet. Ellers har også statsarkivene arkivalia etter stiftamtstue. {{sign\|S.I.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

			[[Kategori:Statlige etater\|{{PAGENAME}}]]
			[[Kategori:Økonomi\|{{PAGENAME}}]]

Marthe Glad på 29. aug. 2008 kl. 09:48

2008-08-29T09:48:23Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. aug. 2008 kl. 09:48
Linje 4:		Linje 4:
	Ved kgl. resol. av 12. aug. 1862 ble Zahlkammeret og stiftamtstuen nedlagt. I stedet ble det opprettet et eget kassakontor i finansdepartementet.		Ved kgl. resol. av 12. aug. 1862 ble Zahlkammeret og stiftamtstuen nedlagt. I stedet ble det opprettet et eget kassakontor i finansdepartementet.

	Stiftamtstuens regnskaper er i Riksarkivet. Akershus stiftamtstueregnskap strekker seg over tidsrommet 1668–1715. Agdesidens amtsregnskaper fra 1661–1663 fortsettes av Stavanger/Kristiansand stiftamtstueregnskaper fra 1665–1713. Bergen og Trondheims stiftamtstueregnskap foreligger i rekker fra henholdsvis 1660–1811 og 1662–1810. Zahlkassens regnskap strekker seg over årene 1714–1804. Alle disse arkivsakene ligger i rentekammerets avdeling i Riksarkivet. Den norske Zahlkasses arkivalia etter 1814 ligger i finans¬departementets arkiv i Riksarkivet. Ellers har også statsarkivene arkivalia etter stiftamtstue. S.I.		Stiftamtstuens regnskaper er i Riksarkivet. Akershus stiftamtstueregnskap strekker seg over tidsrommet 1668–1715. Agdesidens amtsregnskaper fra 1661–1663 fortsettes av Stavanger/Kristiansand stiftamtstueregnskaper fra 1665–1713. Bergen og Trondheims stiftamtstueregnskap foreligger i rekker fra henholdsvis 1660–1811 og 1662–1810. Zahlkassens regnskap strekker seg over årene 1714–1804. Alle disse arkivsakene ligger i rentekammerets avdeling i Riksarkivet. Den norske Zahlkasses arkivalia etter 1814 ligger i finans¬departementets arkiv i Riksarkivet. Ellers har også statsarkivene arkivalia etter stiftamtstue. {{sign\|S.I.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

Cnyborg på 28. aug. 2008 kl. 16:51

2008-08-28T16:51:21Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. aug. 2008 kl. 16:51
Linje 1:		Linje 1:
	'''Stiftamtstue'''. ''[[Leksikon:~~Eneveldets~~ amtmenn\|~~Eneveldets~~ amtmenn]]'' (s.d.) fikk til forskjell fra sine forgjengere, lensherrene, ikke hånd om finansforvaltningen i sine embetsdistrikt. I 1660-årene ble det opprettet egne regnskapskontorer i hvert stift, såkalte stiftamtstuer, med en egen embetsmann, fra 1670-årene kalt stiftamt(stue)skriver, som var ansvarlig overfor ''[[Leksikon:rentekammeret\|rentekammeret]]'' (s.d.) i København (jf. også ''[[Leksikon:landkommissariat\|landkommissariat]]''). Fogdene, tollerne og andre oppebørsels- og regnskapsbetjenter skulle sende sine regnskaper til revisjon i stiftamtstuen. Deretter ble regnskapene videresendt til endelig revisjon i rentekammeret. Byene var unntatt, da ''[[Leksikon:magistraten\|magistraten]]'' (s.d.) med ''[[Leksikon:byfogden\|byfogden]]'' (s.d.) skulle være ansvarlig for oppebørselen (jf. ''[[Leksikon:skattefogd\|skattefogd]]''). Byregnskapene, også ''[[Leksikon:kemner\|kemnerens]]'' (s.d.) regnskap, skulle bare godkjennes av stiftamtmannen og ble så sendt direkte til rentekammeret for revisjon. Alle utbetalinger fra stiftamtstuen. skjedde etter ordre fra regjeringen i København.		'''Stiftamtstue'''. Eneveldets ''[[Leksikon:amtmenn\|amtmenn]]'' (s.d.) fikk til forskjell fra sine forgjengere, lensherrene, ikke hånd om finansforvaltningen i sine embetsdistrikt. I 1660-årene ble det opprettet egne regnskapskontorer i hvert stift, såkalte stiftamtstuer, med en egen embetsmann, fra 1670-årene kalt stiftamt(stue)skriver, som var ansvarlig overfor ''[[Leksikon:rentekammeret\|rentekammeret]]'' (s.d.) i København (jf. også ''[[Leksikon:landkommissariat\|landkommissariat]]''). Fogdene, tollerne og andre oppebørsels- og regnskapsbetjenter skulle sende sine regnskaper til revisjon i stiftamtstuen. Deretter ble regnskapene videresendt til endelig revisjon i rentekammeret. Byene var unntatt, da ''[[Leksikon:magistraten\|magistraten]]'' (s.d.) med ''[[Leksikon:byfogden\|byfogden]]'' (s.d.) skulle være ansvarlig for oppebørselen (jf. ''[[Leksikon:skattefogd\|skattefogd]]''). Byregnskapene, også ''[[Leksikon:kemner\|kemnerens]]'' (s.d.) regnskap, skulle bare godkjennes av stiftamtmannen og ble så sendt direkte til rentekammeret for revisjon. Alle utbetalinger fra stiftamtstuen. skjedde etter ordre fra regjeringen i København.

	Stavanger (senere Kristiansand) stiftamtstue ble avskaffet i 1713 og delt mellom Bergen og Kristiania. Året etter ble Den norske Zahlkasse, også kalt Zahlkammeret, opprettet i Kristiania. (Også stiftamtstue ble, både før og etter 1714, stundom kalt zahlkasser.) Zahlkassen ble ledet av en zahlkasserer, og opprettelsen av den betydde at Norge i fiskal forstand ble en regnskapsmessig enhet. Stiftamt(stue)skriverne i Bergen og Trondheim skulle sende sine regnskaper til Kristiania. Zahlkassereren videresendte regnskapene til København.		Stavanger (senere Kristiansand) stiftamtstue ble avskaffet i 1713 og delt mellom Bergen og Kristiania. Året etter ble Den norske Zahlkasse, også kalt Zahlkammeret, opprettet i Kristiania. (Også stiftamtstue ble, både før og etter 1714, stundom kalt zahlkasser.) Zahlkassen ble ledet av en zahlkasserer, og opprettelsen av den betydde at Norge i fiskal forstand ble en regnskapsmessig enhet. Stiftamt(stue)skriverne i Bergen og Trondheim skulle sende sine regnskaper til Kristiania. Zahlkassereren videresendte regnskapene til København.

Marthe Glad på 18. jul. 2008 kl. 11:04

2008-07-18T11:04:40Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. jul. 2008 kl. 11:04
Linje 1:		Linje 1:
	'''Stiftamtstue'''. ''[[Leksikon:Eneveldets amtmenn\|Eneveldets amtmenn]]'' (s.d.) fikk til forskjell fra sine forgjengere, lensherrene, ikke hånd om finansforvaltningen i sine embetsdistrikt. I 1660-årene ble det opprettet egne regnskapskontorer i hvert stift, såkalte stiftamtstuer, med en egen embetsmann, fra 1670-årene kalt stiftamt(stue)skriver, som var ansvarlig overfor ''[[Leksikon:rentekammeret\|rentekammeret]]'' (s.d.) i København (jf. også ''[[Leksikon:landkommissariat\|landkommissariat]]''). Fogdene, tollerne og andre oppebørsels- og regnskapsbetjenter skulle sende sine regnskaper til revisjon i stiftamtstuen. Deretter ble regnskapene videresendt til endelig revisjon i rentekammeret. Byene var unntatt, da ''[[Leksikon:magistraten\|magistraten]]'' (s.d.) med ''[[Leksikon:byfogden\|byfogden]]'' (s.d.) skulle være ansvarlig for oppebørselen (jf. ''[[Leksikon:skattefogd\|skattefogd]]''). Byregnskapene, også ''[[Leksikon:~~kemneren~~\|kemnerens]]'' (s.d.) regnskap, skulle bare godkjennes av stiftamtmannen og ble så sendt direkte til rentekammeret for revisjon. Alle utbetalinger fra stiftamtstuen. skjedde etter ordre fra regjeringen i København.		'''Stiftamtstue'''. ''[[Leksikon:Eneveldets amtmenn\|Eneveldets amtmenn]]'' (s.d.) fikk til forskjell fra sine forgjengere, lensherrene, ikke hånd om finansforvaltningen i sine embetsdistrikt. I 1660-årene ble det opprettet egne regnskapskontorer i hvert stift, såkalte stiftamtstuer, med en egen embetsmann, fra 1670-årene kalt stiftamt(stue)skriver, som var ansvarlig overfor ''[[Leksikon:rentekammeret\|rentekammeret]]'' (s.d.) i København (jf. også ''[[Leksikon:landkommissariat\|landkommissariat]]''). Fogdene, tollerne og andre oppebørsels- og regnskapsbetjenter skulle sende sine regnskaper til revisjon i stiftamtstuen. Deretter ble regnskapene videresendt til endelig revisjon i rentekammeret. Byene var unntatt, da ''[[Leksikon:magistraten\|magistraten]]'' (s.d.) med ''[[Leksikon:byfogden\|byfogden]]'' (s.d.) skulle være ansvarlig for oppebørselen (jf. ''[[Leksikon:skattefogd\|skattefogd]]''). Byregnskapene, også ''[[Leksikon:kemner\|kemnerens]]'' (s.d.) regnskap, skulle bare godkjennes av stiftamtmannen og ble så sendt direkte til rentekammeret for revisjon. Alle utbetalinger fra stiftamtstuen. skjedde etter ordre fra regjeringen i København.

	Stavanger (senere Kristiansand) stiftamtstue ble avskaffet i 1713 og delt mellom Bergen og Kristiania. Året etter ble Den norske Zahlkasse, også kalt Zahlkammeret, opprettet i Kristiania. (Også stiftamtstue ble, både før og etter 1714, stundom kalt zahlkasser.) Zahlkassen ble ledet av en zahlkasserer, og opprettelsen av den betydde at Norge i fiskal forstand ble en regnskapsmessig enhet. Stiftamt(stue)skriverne i Bergen og Trondheim skulle sende sine regnskaper til Kristiania. Zahlkassereren videresendte regnskapene til København.		Stavanger (senere Kristiansand) stiftamtstue ble avskaffet i 1713 og delt mellom Bergen og Kristiania. Året etter ble Den norske Zahlkasse, også kalt Zahlkammeret, opprettet i Kristiania. (Også stiftamtstue ble, både før og etter 1714, stundom kalt zahlkasser.) Zahlkassen ble ledet av en zahlkasserer, og opprettelsen av den betydde at Norge i fiskal forstand ble en regnskapsmessig enhet. Stiftamt(stue)skriverne i Bergen og Trondheim skulle sende sine regnskaper til Kristiania. Zahlkassereren videresendte regnskapene til København.

Marthe Glad på 18. jul. 2008 kl. 11:03

2008-07-18T11:03:52Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. jul. 2008 kl. 11:03
Linje 1:		Linje 1:
	'''Stiftamtstue'''. ''[[Leksikon:Eneveldets amtmenn\|Eneveldets amtmenn]]'' (s.d.) fikk til forskjell fra sine forgjengere, lensherrene, ikke hånd om finansforvaltningen i sine embetsdistrikt. I 1660-årene ble det opprettet egne regnskapskontorer i hvert stift, såkalte stiftamtstuer, med en egen embetsmann, fra 1670-årene kalt stiftamt(stue)skriver, som var ansvarlig overfor ''[[Leksikon:rentekammeret\|rentekammeret]]'' (s.d.) i København (jf. også ''[[Leksikon:landkommissariat\|landkommissariat]]''). Fogdene, tollerne og andre oppebørsels- og regnskapsbetjenter skulle sende sine regnskaper til revisjon i stiftamtstuen. Deretter ble regnskapene videresendt til endelig revisjon i rentekammeret. Byene var unntatt, da ''[[Leksikon:magistraten\|magistraten]]'' (s.d.) med ''[[Leksikon:byfogden\|byfogden]]'' (s.d.) skulle være ansvarlig for oppebørselen (jf. ''[[Leksikon:skattefogd\|skattefogd]]''). Byregnskapene, også ''[[Leksikon:~~kemnerens~~\|kemnerens]]'' (s.d.) regnskap, skulle bare godkjennes av stiftamtmannen og ble så sendt direkte til rentekammeret for revisjon. Alle utbetalinger fra stiftamtstuen. skjedde etter ordre fra regjeringen i København.		'''Stiftamtstue'''. ''[[Leksikon:Eneveldets amtmenn\|Eneveldets amtmenn]]'' (s.d.) fikk til forskjell fra sine forgjengere, lensherrene, ikke hånd om finansforvaltningen i sine embetsdistrikt. I 1660-årene ble det opprettet egne regnskapskontorer i hvert stift, såkalte stiftamtstuer, med en egen embetsmann, fra 1670-årene kalt stiftamt(stue)skriver, som var ansvarlig overfor ''[[Leksikon:rentekammeret\|rentekammeret]]'' (s.d.) i København (jf. også ''[[Leksikon:landkommissariat\|landkommissariat]]''). Fogdene, tollerne og andre oppebørsels- og regnskapsbetjenter skulle sende sine regnskaper til revisjon i stiftamtstuen. Deretter ble regnskapene videresendt til endelig revisjon i rentekammeret. Byene var unntatt, da ''[[Leksikon:magistraten\|magistraten]]'' (s.d.) med ''[[Leksikon:byfogden\|byfogden]]'' (s.d.) skulle være ansvarlig for oppebørselen (jf. ''[[Leksikon:skattefogd\|skattefogd]]''). Byregnskapene, også ''[[Leksikon:kemneren\|kemnerens]]'' (s.d.) regnskap, skulle bare godkjennes av stiftamtmannen og ble så sendt direkte til rentekammeret for revisjon. Alle utbetalinger fra stiftamtstuen. skjedde etter ordre fra regjeringen i København.

	Stavanger (senere Kristiansand) stiftamtstue ble avskaffet i 1713 og delt mellom Bergen og Kristiania. Året etter ble Den norske Zahlkasse, også kalt Zahlkammeret, opprettet i Kristiania. (Også stiftamtstue ble, både før og etter 1714, stundom kalt zahlkasser.) Zahlkassen ble ledet av en zahlkasserer, og opprettelsen av den betydde at Norge i fiskal forstand ble en regnskapsmessig enhet. Stiftamt(stue)skriverne i Bergen og Trondheim skulle sende sine regnskaper til Kristiania. Zahlkassereren videresendte regnskapene til København.		Stavanger (senere Kristiansand) stiftamtstue ble avskaffet i 1713 og delt mellom Bergen og Kristiania. Året etter ble Den norske Zahlkasse, også kalt Zahlkammeret, opprettet i Kristiania. (Også stiftamtstue ble, både før og etter 1714, stundom kalt zahlkasser.) Zahlkassen ble ledet av en zahlkasserer, og opprettelsen av den betydde at Norge i fiskal forstand ble en regnskapsmessig enhet. Stiftamt(stue)skriverne i Bergen og Trondheim skulle sende sine regnskaper til Kristiania. Zahlkassereren videresendte regnskapene til København.

Marthe Glad på 18. jul. 2008 kl. 11:03

2008-07-18T11:03:12Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. jul. 2008 kl. 11:03
Linje 4:		Linje 4:
	Ved kgl. resol. av 12. aug. 1862 ble Zahlkammeret og stiftamtstuen nedlagt. I stedet ble det opprettet et eget kassakontor i finansdepartementet.		Ved kgl. resol. av 12. aug. 1862 ble Zahlkammeret og stiftamtstuen nedlagt. I stedet ble det opprettet et eget kassakontor i finansdepartementet.

	Stiftamtstuens regnskaper er i Riksarkivet. Akershus stiftamtstueregnskap strekker seg over tidsrommet 1668–1715. Agdesidens amtsregnskaper fra 1661–1663 fortsettes av Stavanger/Kristiansand stiftamtstueregnskaper fra 1665–1713. Bergen og Trondheims stiftamtstueregnskap foreligger i rekker fra henholdsvis 1660–1811 og 1662–1810. Zahlkassens regnskap strekker seg over årene 1714–1804. Alle disse arkivsakene ligger i rentekammerets avdeling i Riksarkivet. Den norske Zahlkasses arkivalia etter 1814 ligger i finans¬departementets arkiv i Riksarkivet. Ellers har også statsarkivene arkivalia etter s. S.I.		Stiftamtstuens regnskaper er i Riksarkivet. Akershus stiftamtstueregnskap strekker seg over tidsrommet 1668–1715. Agdesidens amtsregnskaper fra 1661–1663 fortsettes av Stavanger/Kristiansand stiftamtstueregnskaper fra 1665–1713. Bergen og Trondheims stiftamtstueregnskap foreligger i rekker fra henholdsvis 1660–1811 og 1662–1810. Zahlkassens regnskap strekker seg over årene 1714–1804. Alle disse arkivsakene ligger i rentekammerets avdeling i Riksarkivet. Den norske Zahlkasses arkivalia etter 1814 ligger i finans¬departementets arkiv i Riksarkivet. Ellers har også statsarkivene arkivalia etter stiftamtstue. S.I.

	{{nhl}}		{{nhl}}

Marthe Glad på 18. jul. 2008 kl. 11:03

2008-07-18T11:03:05Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. jul. 2008 kl. 11:03
Linje 1:		Linje 1:
	'''Stiftamtstue'''. Eneveldets amtmenn (s.d.) fikk til forskjell fra sine forgjengere, lensherrene, ikke hånd om finansforvaltningen i sine embetsdistrikt. I 1660-årene ble det opprettet egne regnskapskontorer i hvert stift, såkalte stiftamtstuer, med en egen embetsmann, fra 1670-årene kalt stiftamt(stue)skriver, som var ansvarlig overfor rentekammeret (s.d.) i København (jf. også landkommissariat). Fogdene, tollerne og andre oppebørsels- og regnskapsbetjenter skulle sende sine regnskaper til revisjon i s. Deretter ble regnskapene videresendt til endelig revisjon i rentekammeret. Byene var unntatt, da magistraten (s.d.) med byfogden (s.d.) skulle være ansvarlig for oppebørselen (jf. skattefogd). Byregnskapene, også kemnerens (s.d.) regnskap, skulle bare godkjennes av stiftamtmannen og ble så sendt direkte til rentekammeret for revisjon. Alle utbetalinger fra s. skjedde etter ordre fra regjeringen i København.		'''Stiftamtstue'''. ''[[Leksikon:Eneveldets amtmenn\|Eneveldets amtmenn]]'' (s.d.) fikk til forskjell fra sine forgjengere, lensherrene, ikke hånd om finansforvaltningen i sine embetsdistrikt. I 1660-årene ble det opprettet egne regnskapskontorer i hvert stift, såkalte stiftamtstuer, med en egen embetsmann, fra 1670-årene kalt stiftamt(stue)skriver, som var ansvarlig overfor ''[[Leksikon:rentekammeret\|rentekammeret]]'' (s.d.) i København (jf. også ''[[Leksikon:landkommissariat\|landkommissariat]]''). Fogdene, tollerne og andre oppebørsels- og regnskapsbetjenter skulle sende sine regnskaper til revisjon i stiftamtstuen. Deretter ble regnskapene videresendt til endelig revisjon i rentekammeret. Byene var unntatt, da ''[[Leksikon:magistraten\|magistraten]]'' (s.d.) med ''[[Leksikon:byfogden\|byfogden]]'' (s.d.) skulle være ansvarlig for oppebørselen (jf. ''[[Leksikon:skattefogd\|skattefogd]]''). Byregnskapene, også ''[[Leksikon:kemnerens\|kemnerens]]'' (s.d.) regnskap, skulle bare godkjennes av stiftamtmannen og ble så sendt direkte til rentekammeret for revisjon. Alle utbetalinger fra stiftamtstuen. skjedde etter ordre fra regjeringen i København.

	Stavanger (senere Kristiansand) s. ble avskaffet i 1713 og delt mellom Bergen og Kristiania. Året etter ble Den norske Zahlkasse, også kalt Zahlkammeret, opprettet i Kristiania. (Også s. ble, både før og etter 1714, stundom kalt zahlkasser.) Zahlkassen ble ledet av en zahlkasserer, og opprettelsen av den betydde at Norge i fiskal forstand ble en regnskapsmessig enhet. Stiftamt(stue)skriverne i Bergen og Trondheim skulle sende sine regnskaper til Kristiania. Zahlkassereren videresendte regnskapene til København.		Stavanger (senere Kristiansand) stiftamtstue ble avskaffet i 1713 og delt mellom Bergen og Kristiania. Året etter ble Den norske Zahlkasse, også kalt Zahlkammeret, opprettet i Kristiania. (Også stiftamtstue ble, både før og etter 1714, stundom kalt zahlkasser.) Zahlkassen ble ledet av en zahlkasserer, og opprettelsen av den betydde at Norge i fiskal forstand ble en regnskapsmessig enhet. Stiftamt(stue)skriverne i Bergen og Trondheim skulle sende sine regnskaper til Kristiania. Zahlkassereren videresendte regnskapene til København.
	Ved kgl. resol. av 12. aug. 1862 ble ~~Zahl¬kam¬meret~~ og s. nedlagt. I stedet ble det opprettet et eget kassakontor i finansdepartementet.		Ved kgl. resol. av 12. aug. 1862 ble Zahlkammeret og stiftamtstuen nedlagt. I stedet ble det opprettet et eget kassakontor i finansdepartementet.

	~~S.s~~ regnskaper er i Riksarkivet. Akershus ~~stift¬amtstueregnskap~~ strekker seg over tidsrommet 1668–1715. Agdesidens amtsregnskaper fra 1661–1663 fortsettes av Stavanger/Kristiansand stiftamtstueregnskaper fra 1665–1713. Bergen og Trondheims stiftamtstueregnskap foreligger i rekker fra henholdsvis 1660–1811 og 1662–1810. Zahlkassens regnskap strekker seg over årene 1714–1804. Alle disse arkivsakene ligger i rentekammerets avdeling i Riksarkivet. Den norske Zahlkasses arkivalia etter 1814 ligger i finans¬departementets arkiv i Riksarkivet. Ellers har også statsarkivene arkivalia etter s. S.I.		Stiftamtstuens regnskaper er i Riksarkivet. Akershus stiftamtstueregnskap strekker seg over tidsrommet 1668–1715. Agdesidens amtsregnskaper fra 1661–1663 fortsettes av Stavanger/Kristiansand stiftamtstueregnskaper fra 1665–1713. Bergen og Trondheims stiftamtstueregnskap foreligger i rekker fra henholdsvis 1660–1811 og 1662–1810. Zahlkassens regnskap strekker seg over årene 1714–1804. Alle disse arkivsakene ligger i rentekammerets avdeling i Riksarkivet. Den norske Zahlkasses arkivalia etter 1814 ligger i finans¬departementets arkiv i Riksarkivet. Ellers har også statsarkivene arkivalia etter s. S.I.

	{{nhl}}		{{nhl}}