Leksikon:Stiftoverrett - Sideversjonshistorikk

Cnyborgbot: Robot: Legger til {{Bm}}

2024-03-12T15:13:46Z

Robot: Legger til {{Bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mar. 2024 kl. 15:13
Linje 17:		Linje 17:

	{{nhl}}		{{nhl}}

			{{Klasserommet}}
			{{Bm}}

	[[Kategori:Justisvesen\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Justisvesen\|{{PAGENAME}}]]

	~~{{Klasserommet}}~~

Cnyborg: Teksterstatting – «[[Kategori:Rettsvesen» til «[[Kategori:Justisvesen»

2023-04-19T07:08:59Z

Teksterstatting – «[[Kategori:Rettsvesen» til «[[Kategori:Justisvesen»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. apr. 2023 kl. 07:08
Linje 18:		Linje 18:
	{{nhl}}		{{nhl}}

	[[Kategori:~~Rettsvesen~~\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Justisvesen\|{{PAGENAME}}]]

	{{Klasserommet}}		{{Klasserommet}}

Ola Alsvik på 16. mar. 2020 kl. 15:47

2020-03-16T15:47:38Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. mar. 2020 kl. 15:47
Linje 19:		Linje 19:

	[[Kategori:Rettsvesen\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Rettsvesen\|{{PAGENAME}}]]

			{{Klasserommet}}

Ida Tolgensbakk: Lenket og skrevet forkortelser helt ut.

2009-08-24T15:02:56Z

Lenket og skrevet forkortelser helt ut.

Siri J: wikify

2008-09-08T15:43:55Z

wikify

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. sep. 2008 kl. 15:43
Linje 2:		Linje 2:
	Opprettelsen av stiftoverretten var bare ett ledd i et større		Opprettelsen av stiftoverretten var bare ett ledd i et større
	reformarbeid som bl.a. avfødte nye rettsinstanser som ''[[Leksikon:forlikskommisjon\|forlikskommisjonene]]'' (s.d.) og gjorde ekstrarett/forhørsrett obligatorisk i alle straffesaker (jf. ''[[Leksikon:ekstrarett\|ekstrarett]]'').		reformarbeid som bl.a. avfødte nye rettsinstanser som ''[[Leksikon:forlikskommisjon\|forlikskommisjonene]]'' (s.d.) og gjorde ekstrarett/forhørsrett obligatorisk i alle straffesaker (jf. ''[[Leksikon:ekstrarett\|ekstrarett]]'').
	Stiftoverretten skulle dømme i alle de sakene som var blitt innstevnet for de tidligere ankedomstolene (C.5. no. lov 1–6–5, 6, 8); det gjaldt så vel saker fra de ordinære underdomstolene som saker fra skifterett, kommisjonsdommer m.m. Unntatt var domsavgjørelser i ''[[Leksikon:politiretten\|politiretten]]'' (s.d.) i stiftsbyene. De kunne appelleres direkte til ''[[Leksikon:høyesterett\|høyesterett]]'' (s.d.), var inappellable, eller vedk. overøvrighet kunne fungere som overdommer i enkelte politisaker. Inntil 1821 var også dommer avsagt ved overbirketing appellable direkte til høyesterett (jf. birk). Stiftoverrettens dommer kunne appelleres til høyesterett (inntil 1814 i København).		Stiftoverretten skulle dømme i alle de sakene som var blitt innstevnet for de tidligere ankedomstolene ([[C.5. no. lov]] 1–6–5, 6, 8); det gjaldt så vel saker fra de ordinære underdomstolene som saker fra skifterett, kommisjonsdommer m.m. Unntatt var domsavgjørelser i ''[[Leksikon:politiretten\|politiretten]]'' (s.d.) i stiftsbyene. De kunne appelleres direkte til ''[[Leksikon:høyesterett\|høyesterett]]'' (s.d.), var inappellable, eller vedk. overøvrighet kunne fungere som overdommer i enkelte politisaker. Inntil 1821 var også dommer avsagt ved overbirketing appellable direkte til høyesterett (jf. ''[[Leksikon:birk\|birk]]''). Stiftoverrettens dommer kunne appelleres til høyesterett (inntil 1814 i København).

	Det ble i 1797 opprettet fire stiftoverretter, en for hvert stift, med sete i Kristiania, Kristiansand, Bergen og Trondheim. Nord-Norge hørte under Trondheim stiftoverretten også etter opprettelsen av Tromsø stift, men større straffesaker fra Finnmark og Troms kunne innankes direkte for høyesterett. I 1845 ble Kristiania stiftoverrett delt i to med en stiftoverrett for Kristiania by, Akershus og Smålenene og en stiftoverrett for resten av stiftet.		Det ble i 1797 opprettet fire stiftoverretter, en for hvert stift, med sete i Kristiania, Kristiansand, Bergen og Trondheim. Nord-Norge hørte under Trondheim stiftoverretten også etter opprettelsen av Tromsø stift, men større straffesaker fra Finnmark og Troms kunne innankes direkte for høyesterett. I 1845 ble Kristiania stiftoverrett delt i to med en stiftoverrett for Kristiania by, Akershus og Smålenene og en stiftoverrett for resten av stiftet.
Linje 10:		Linje 10:
	''[[Leksikon:Rådstueskriveren\|Rådstueskriveren]]'' (s.d.) fortsatte midlertidig som sekretær for stiftoverretten, men i løpet av de første tiårene på 1800-tallet fikk stiftoverretten sine egne justissekretærer, som ved siden av å føre rettens protokoller skulle ha tilsyn med arkivet.		''[[Leksikon:Rådstueskriveren\|Rådstueskriveren]]'' (s.d.) fortsatte midlertidig som sekretær for stiftoverretten, men i løpet av de første tiårene på 1800-tallet fikk stiftoverretten sine egne justissekretærer, som ved siden av å føre rettens protokoller skulle ha tilsyn med arkivet.

	Stiftoverretten skulle tre sammen minst en dag pr. uke. Prosedyren var skriftlig. Det samme gjaldt domsvoteringen. Den viktigste rettsboka var justisprotokollen (tilsvarende ~~sorenskriverens~~ tingbok eller bytingets bytingsprotokoll), som etter en tid utviklet seg til en dagbok over stiftoverrettens saker. Det skulle iflg. forordn. av 1797 føres egne domsbøker og votabøker, men påbudet ble ikke alltid etterfulgt. Ved anke over åstedssaker skulle det legges ved kart, slik at retten slapp en ekstra åstedsbefaring. Skjøte- og pantebrev på privilegert gods, som tidligere var blitt tinglyst ved lagtingene, skulle tinglyses ved stiftoverretten. Det samme gjaldt stevninger, proklamata og kausjonsbrev for oppebørselsbetjenter.		Stiftoverretten skulle tre sammen minst en dag pr. uke. Prosedyren var skriftlig. Det samme gjaldt domsvoteringen. Den viktigste rettsboka var justisprotokollen (tilsvarende [[Leksikon:sorenskriver\|sorenskriver]]ens [[Leksikon:tingbok\|tingbok]] eller bytingets bytingsprotokoll), som etter en tid utviklet seg til en dagbok over stiftoverrettens saker. Det skulle iflg. forordn. av 1797 føres egne domsbøker og votabøker, men påbudet ble ikke alltid etterfulgt. Ved anke over åstedssaker skulle det legges ved kart, slik at retten slapp en ekstra åstedsbefaring. Skjøte- og pantebrev på privilegert gods, som tidligere var blitt tinglyst ved lagtingene, skulle tinglyses ved stiftoverretten. Det samme gjaldt stevninger, proklamata og kausjonsbrev for oppebørselsbetjenter.

	Tinglysingsbøkene for stiftoverretten blir gjerne kalt publikasjonsprotokoller.		Tinglysingsbøkene for stiftoverretten blir gjerne kalt ''publikasjonsprotokoller''.
	Avviklingen av stiftoverretten begynte mot slutten av 1800-tallet ved opprettelse av byretter i Kristiania og Bergen og nedleggelse av Kristiansand stiftoverrett. Men stiftoverretten forsvant fra norsk rettsliv først i 1930-årene.		Avviklingen av stiftoverretten begynte mot slutten av 1800-tallet ved opprettelse av byretter i Kristiania og Bergen og nedleggelse av Kristiansand stiftoverrett. Men stiftoverretten forsvant fra norsk rettsliv først i 1930-årene.
	Stiftoverrettens arkivalia ligger i statsarkivene, men saker som ble pådømt av stiftoverretten. i Kristiania inntil 1800, fins i overhoffrettens arkiv i Riksarkivet. {{sign\|S.I.}}		Stiftoverrettens arkivalia ligger i statsarkivene, men saker som ble pådømt av stiftoverretten. i Kristiania inntil 1800, fins i overhoffrettens arkiv i Riksarkivet. {{sign\|S.I.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

			[[Kategori:Rettsvesen\|{{PAGENAME}}]]

Marthe Glad på 29. aug. 2008 kl. 09:50

2008-08-29T09:50:08Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. aug. 2008 kl. 09:50
Linje 1:		Linje 1:
	'''Stiftoverrett'''. Ved kgl. forordn. 11. august 1797 ble det opprettet en ny overdomstol i Norge: stiftoverretten. Stiftoverretten skulle erstatte overhoffretten, rådstuerettene og ''[[Leksikon:lagtingene\|lagtingene]]'' (s.d.). Hensikten med den nye domstolen var å gjøre rettsapparatet mer effektivt og ankeprosessen lettere og hurtigere.		'''Stiftoverrett'''. Ved kgl. forordn. 11. august 1797 ble det opprettet en ny overdomstol i Norge: stiftoverretten. Stiftoverretten skulle erstatte overhoffretten, rådstuerettene og ''[[Leksikon:lagtingene\|lagtingene]]'' (s.d.). Hensikten med den nye domstolen var å gjøre rettsapparatet mer effektivt og ankeprosessen lettere og hurtigere.
	Opprettelsen av stiftoverretten var bare ett ledd i et større		Opprettelsen av stiftoverretten var bare ett ledd i et større
	reformarbeid som bl.a. avfødte nye rettsinstanser som ''[[Leksikon:~~forlikskommisjonene~~\|forlikskommisjonene]]'' (s.d.) og gjorde ekstrarett/forhørsrett obligatorisk i alle straffesaker (jf. ''[[Leksikon:ekstrarett\|ekstrarett]]'').		reformarbeid som bl.a. avfødte nye rettsinstanser som ''[[Leksikon:forlikskommisjon\|forlikskommisjonene]]'' (s.d.) og gjorde ekstrarett/forhørsrett obligatorisk i alle straffesaker (jf. ''[[Leksikon:ekstrarett\|ekstrarett]]'').
	Stiftoverretten skulle dømme i alle de sakene som var blitt innstevnet for de tidligere ankedomstolene (C.5. no. lov 1–6–5, 6, 8); det gjaldt så vel saker fra de ordinære underdomstolene som saker fra skifterett, kommisjonsdommer m.m. Unntatt var domsavgjørelser i ''[[Leksikon:politiretten\|politiretten]]'' (s.d.) i stiftsbyene. De kunne appelleres direkte til ''[[Leksikon:høyesterett\|høyesterett]]'' (s.d.), var inappellable, eller vedk. overøvrighet kunne fungere som overdommer i enkelte politisaker. Inntil 1821 var også dommer avsagt ved overbirketing appellable direkte til høyesterett (jf. birk). Stiftoverrettens dommer kunne appelleres til høyesterett (inntil 1814 i København).		Stiftoverretten skulle dømme i alle de sakene som var blitt innstevnet for de tidligere ankedomstolene (C.5. no. lov 1–6–5, 6, 8); det gjaldt så vel saker fra de ordinære underdomstolene som saker fra skifterett, kommisjonsdommer m.m. Unntatt var domsavgjørelser i ''[[Leksikon:politiretten\|politiretten]]'' (s.d.) i stiftsbyene. De kunne appelleres direkte til ''[[Leksikon:høyesterett\|høyesterett]]'' (s.d.), var inappellable, eller vedk. overøvrighet kunne fungere som overdommer i enkelte politisaker. Inntil 1821 var også dommer avsagt ved overbirketing appellable direkte til høyesterett (jf. birk). Stiftoverrettens dommer kunne appelleres til høyesterett (inntil 1814 i København).

Marthe Glad på 29. aug. 2008 kl. 09:48

2008-08-29T09:48:44Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. aug. 2008 kl. 09:48
Linje 14:		Linje 14:
	Tinglysingsbøkene for stiftoverretten blir gjerne kalt publikasjonsprotokoller.		Tinglysingsbøkene for stiftoverretten blir gjerne kalt publikasjonsprotokoller.
	Avviklingen av stiftoverretten begynte mot slutten av 1800-tallet ved opprettelse av byretter i Kristiania og Bergen og nedleggelse av Kristiansand stiftoverrett. Men stiftoverretten forsvant fra norsk rettsliv først i 1930-årene.		Avviklingen av stiftoverretten begynte mot slutten av 1800-tallet ved opprettelse av byretter i Kristiania og Bergen og nedleggelse av Kristiansand stiftoverrett. Men stiftoverretten forsvant fra norsk rettsliv først i 1930-årene.
	Stiftoverrettens arkivalia ligger i statsarkivene, men saker som ble pådømt av stiftoverretten. i Kristiania inntil 1800, fins i overhoffrettens arkiv i Riksarkivet. S.I.		Stiftoverrettens arkivalia ligger i statsarkivene, men saker som ble pådømt av stiftoverretten. i Kristiania inntil 1800, fins i overhoffrettens arkiv i Riksarkivet. {{sign\|S.I.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

Marthe Glad på 18. jul. 2008 kl. 11:09

2008-07-18T11:09:30Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. jul. 2008 kl. 11:09
Linje 1:		Linje 1:
	'''Stiftoverrett'''. Ved kgl. forordn. 11. august 1797 ble det opprettet en ny overdomstol i Norge: ~~s. S~~. skulle erstatte overhoffretten, rådstuerettene og lagtingene (s.d.). Hensikten med den nye ~~dom¬stolen~~ var å gjøre rettsapparatet mer effektivt og ankeprosessen lettere og hurtigere.		'''Stiftoverrett'''. Ved kgl. forordn. 11. august 1797 ble det opprettet en ny overdomstol i Norge: stiftoverretten. Stiftoverretten skulle erstatte overhoffretten, rådstuerettene og ''[[Leksikon:lagtingene\|lagtingene]]'' (s.d.). Hensikten med den nye domstolen var å gjøre rettsapparatet mer effektivt og ankeprosessen lettere og hurtigere.
	Opprettelsen av s. var bare ett ledd i et større		Opprettelsen av stiftoverretten var bare ett ledd i et større
	reformarbeid som bl.a. avfødte nye rettsinstanser som forlikskommisjonene (s.d.) og gjorde ekstrarett/forhørsrett obligatorisk i alle straffesaker (jf. ekstrarett).		reformarbeid som bl.a. avfødte nye rettsinstanser som ''[[Leksikon:forlikskommisjonene\|forlikskommisjonene]]'' (s.d.) og gjorde ekstrarett/forhørsrett obligatorisk i alle straffesaker (jf. ''[[Leksikon:ekstrarett\|ekstrarett]]'').
	S. skulle dømme i alle de sakene som var blitt innstevnet for de tidligere ankedomstolene (C.5. no. lov 1–6–5, 6, 8); det gjaldt så vel saker fra de ordinære underdomstolene som saker fra skifterett, kommisjonsdommer m.m. Unntatt var ~~doms¬avgjørelser~~ i politiretten (s.d.) i stiftsbyene. De kunne appelleres direkte til høyesterett (s.d.), var inappellable, eller vedk. overøvrighet kunne fungere som overdommer i enkelte politisaker. Inntil 1821 var også dommer avsagt ved overbirketing appellable direkte til høyesterett (jf. birk). ~~S.s~~ dommer kunne appelleres til høyesterett (inntil 1814 i København).		Stiftoverretten skulle dømme i alle de sakene som var blitt innstevnet for de tidligere ankedomstolene (C.5. no. lov 1–6–5, 6, 8); det gjaldt så vel saker fra de ordinære underdomstolene som saker fra skifterett, kommisjonsdommer m.m. Unntatt var domsavgjørelser i ''[[Leksikon:politiretten\|politiretten]]'' (s.d.) i stiftsbyene. De kunne appelleres direkte til ''[[Leksikon:høyesterett\|høyesterett]]'' (s.d.), var inappellable, eller vedk. overøvrighet kunne fungere som overdommer i enkelte politisaker. Inntil 1821 var også dommer avsagt ved overbirketing appellable direkte til høyesterett (jf. birk). Stiftoverrettens dommer kunne appelleres til høyesterett (inntil 1814 i København).

	Det ble i 1797 opprettet fire s., en for hvert stift, med sete i Kristiania, Kristiansand, Bergen og Trondheim. Nord-Norge hørte under Trondheim s. også etter opprettelsen av Tromsø stift, men større straffesaker fra Finnmark og Troms kunne innankes direkte for høyesterett. I 1845 ble Kristiania s. delt i to med en s. for Kristiania by, Akershus og Smålenene og en s. for resten av stiftet.		Det ble i 1797 opprettet fire stiftoverretter, en for hvert stift, med sete i Kristiania, Kristiansand, Bergen og Trondheim. Nord-Norge hørte under Trondheim stiftoverretten også etter opprettelsen av Tromsø stift, men større straffesaker fra Finnmark og Troms kunne innankes direkte for høyesterett. I 1845 ble Kristiania stiftoverrett delt i to med en stiftoverrett for Kristiania by, Akershus og Smålenene og en stiftoverrett for resten av stiftet.
	S. var en kollegial domstol med en formann, kalt justitiarius, og to bisittere, assessorer. (I Kristiania s. var det en tid fire meddommere.) Presidenten (s.d.) satt fram til 1824 som meddommer i de saker som tidligere hadde ligget til rådstueretten. Stiftamtmannen hadde også sete i s., men ingen domsmyndighet.

	~~Rådstueskriveren~~ (s.d.) ~~fortsatte midlertidig~~ som ~~sekretær for s., men~~ i ~~løpet av~~ de ~~første ti¬årene på 1800-tallet fikk s~~. ~~sine egne justissekretærer~~, ~~som ved siden av å føre rettens protokoller skulle ha tilsyn med arkivet~~.		Stiftoverrett var en kollegial domstol med en formann, kalt justitiarius, og to bisittere, assessorer. (I Kristiania stiftoverrett var det en tid fire meddommere.) ''[[Leksikon:Presidenten\|Presidenten]]'' (s.d.) satt fram til 1824 som meddommer i de saker som tidligere hadde ligget til rådstueretten. Stiftamtmannen hadde også sete i stiftoverretten, men ingen domsmyndighet.

	S. ~~skulle tre sammen minst en dag pr~~. ~~uke. Prosedyren var skriftlig. Det samme gjaldt domsvoteringen. Den viktigste rettsboka var jus¬tis¬protokollen (tilsvarende sorenskriverens tingbok eller bytingets bytingsprotokoll~~), som ~~etter en tid utviklet seg til en dagbok over s.s saker. Det skulle iflg. forordn. av 1797 føres egne domsbøker og votabøker~~, men ~~påbudet ble ikke alltid etterfulgt. Ved anke over åstedssaker skulle det legges ved kart, slik at retten slapp en ekstra åstedsbefaring. Skjøte~~- ~~og pantebrev på privilegert gods~~, som ~~tidligere var blitt tinglyst~~ ved ~~lagtingene,~~ skulle ~~tinglyses ved s. Det samme gjaldt stevninger, proklamata og kausjonsbrev for oppebørselsbetjenter~~.		''[[Leksikon:Rådstueskriveren\|Rådstueskriveren]]'' (s.d.) fortsatte midlertidig som sekretær for stiftoverretten, men i løpet av de første tiårene på 1800-tallet fikk stiftoverretten sine egne justissekretærer, som ved siden av å føre rettens protokoller skulle ha tilsyn med arkivet.

	Tinglysingsbøkene for s. blir gjerne kalt ~~pub¬likasjonsprotokoller~~.		Stiftoverretten skulle tre sammen minst en dag pr. uke. Prosedyren var skriftlig. Det samme gjaldt domsvoteringen. Den viktigste rettsboka var justisprotokollen (tilsvarende sorenskriverens tingbok eller bytingets bytingsprotokoll), som etter en tid utviklet seg til en dagbok over stiftoverrettens saker. Det skulle iflg. forordn. av 1797 føres egne domsbøker og votabøker, men påbudet ble ikke alltid etterfulgt. Ved anke over åstedssaker skulle det legges ved kart, slik at retten slapp en ekstra åstedsbefaring. Skjøte- og pantebrev på privilegert gods, som tidligere var blitt tinglyst ved lagtingene, skulle tinglyses ved stiftoverretten. Det samme gjaldt stevninger, proklamata og kausjonsbrev for oppebørselsbetjenter.
	Avviklingen av s. begynte mot slutten av 1800-tallet ved opprettelse av byretter i Kristiania og Bergen og nedleggelse av Kristiansand s. Men s. forsvant fra norsk rettsliv først i 1930-årene.
	~~S.s~~ arkivalia ligger i statsarkivene, men saker som ble pådømt av s. i Kristiania inntil 1800, fins i overhoffrettens arkiv i Riksarkivet. S.I.		Tinglysingsbøkene for stiftoverretten blir gjerne kalt publikasjonsprotokoller.
			Avviklingen av stiftoverretten begynte mot slutten av 1800-tallet ved opprettelse av byretter i Kristiania og Bergen og nedleggelse av Kristiansand stiftoverrett. Men stiftoverretten forsvant fra norsk rettsliv først i 1930-årene.
			Stiftoverrettens arkivalia ligger i statsarkivene, men saker som ble pådømt av stiftoverretten. i Kristiania inntil 1800, fins i overhoffrettens arkiv i Riksarkivet. S.I.

	{{nhl}}		{{nhl}}

Marthe Glad: Ny side: '''Stiftoverrett'''. Ved kgl. forordn. 11. august 1797 ble det opprettet en ny overdomstol i Norge: s. S. skulle erstatte overhoffretten, rådstuerettene og lagtingene (s.d.). Hensikten med...

2008-06-23T09:35:35Z

Ny side: '''Stiftoverrett'''. Ved kgl. forordn. 11. august 1797 ble det opprettet en ny overdomstol i Norge: s. S. skulle erstatte overhoffretten, rådstuerettene og lagtingene (s.d.). Hensikten med...

Ny side

'''Stiftoverrett'''. Ved kgl. forordn. 11. august 1797 ble det opprettet en ny overdomstol i Norge: s. S. skulle erstatte overhoffretten, rådstuerettene og lagtingene (s.d.). Hensikten med den nye dom¬stolen var å gjøre rettsapparatet mer effektivt og ankeprosessen lettere og hurtigere.
Opprettelsen av s. var bare ett ledd i et større
reformarbeid som bl.a. avfødte nye rettsinstanser som forlikskommisjonene (s.d.) og gjorde ekstrarett/forhørsrett obligatorisk i alle straffesaker (jf. ekstrarett).
S. skulle dømme i alle de sakene som var blitt innstevnet for de tidligere ankedomstolene (C.5. no. lov 1–6–5, 6, 8); det gjaldt så vel saker fra de ordinære underdomstolene som saker fra skifterett, kommisjonsdommer m.m. Unntatt var doms¬avgjørelser i politiretten (s.d.) i stiftsbyene. De kunne appelleres direkte til høyesterett (s.d.), var inappellable, eller vedk. overøvrighet kunne fungere som overdommer i enkelte politisaker. Inntil 1821 var også dommer avsagt ved overbirketing appellable direkte til høyesterett (jf. birk). S.s dommer kunne appelleres til høyesterett (inntil 1814 i København).

Det ble i 1797 opprettet fire s., en for hvert stift, med sete i Kristiania, Kristiansand, Bergen og Trondheim. Nord-Norge hørte under Trondheim s. også etter opprettelsen av Tromsø stift, men større straffesaker fra Finnmark og Troms kunne innankes direkte for høyesterett. I 1845 ble Kristiania s. delt i to med en s. for Kristiania by, Akershus og Smålenene og en s. for resten av stiftet.
S. var en kollegial domstol med en formann, kalt justitiarius, og to bisittere, assessorer. (I Kristiania s. var det en tid fire meddommere.) Presidenten (s.d.) satt fram til 1824 som meddommer i de saker som tidligere hadde ligget til rådstueretten. Stiftamtmannen hadde også sete i s., men ingen domsmyndighet.

Rådstueskriveren (s.d.) fortsatte midlertidig som sekretær for s., men i løpet av de første ti¬årene på 1800-tallet fikk s. sine egne justissekretærer, som ved siden av å føre rettens protokoller skulle ha tilsyn med arkivet.

S. skulle tre sammen minst en dag pr. uke. Prosedyren var skriftlig. Det samme gjaldt domsvoteringen. Den viktigste rettsboka var jus¬tis¬protokollen (tilsvarende sorenskriverens tingbok eller bytingets bytingsprotokoll), som etter en tid utviklet seg til en dagbok over s.s saker. Det skulle iflg. forordn. av 1797 føres egne domsbøker og votabøker, men påbudet ble ikke alltid etterfulgt. Ved anke over åstedssaker skulle det legges ved kart, slik at retten slapp en ekstra åstedsbefaring. Skjøte- og pantebrev på privilegert gods, som tidligere var blitt tinglyst ved lagtingene, skulle tinglyses ved s. Det samme gjaldt stevninger, proklamata og kausjonsbrev for oppebørselsbetjenter.

Tinglysingsbøkene for s. blir gjerne kalt pub¬likasjonsprotokoller.
Avviklingen av s. begynte mot slutten av 1800-tallet ved opprettelse av byretter i Kristiania og Bergen og nedleggelse av Kristiansand s. Men s. forsvant fra norsk rettsliv først i 1930-årene.
S.s arkivalia ligger i statsarkivene, men saker som ble pådømt av s. i Kristiania inntil 1800, fins i overhoffrettens arkiv i Riksarkivet. S.I.

{{nhl}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. aug. 2009 kl. 15:02
Linje 1:		Linje 1:
	'''Stiftoverrett'''. Ved ~~kgl. forordn.~~ 11. august 1797 ble det opprettet en ny overdomstol i Norge: stiftoverretten. Stiftoverretten skulle erstatte overhoffretten, rådstuerettene og ''[[Leksikon:lagtingene\|lagtingene]]'' (~~s.d.~~). Hensikten med den nye domstolen var å gjøre rettsapparatet mer effektivt og ankeprosessen lettere og hurtigere.		'''Stiftoverrett'''. Ved kongelig forordning 11. august [[1797]] ble det opprettet en ny overdomstol i Norge: stiftoverretten. Stiftoverretten skulle erstatte [[Leksikon:overhoffretten\|overhoffretten]], [[Leksikon:rådstueretten\|rådstuerettene]] og ''[[Leksikon:lagtingene\|lagtingene]]'' (se dette). Hensikten med den nye domstolen var å gjøre rettsapparatet mer effektivt og ankeprosessen lettere og hurtigere.
	Opprettelsen av stiftoverretten var bare ett ledd i et større		Opprettelsen av stiftoverretten var bare ett ledd i et større
	reformarbeid som ~~bl.a.~~ avfødte nye rettsinstanser som ''[[Leksikon:forlikskommisjon\|forlikskommisjonene]]'' (~~s.d.~~) og gjorde ekstrarett/forhørsrett obligatorisk i alle straffesaker (~~jf.~~ ''[[Leksikon:ekstrarett\|ekstrarett]]'').		reformarbeid som blant annet avfødte nye rettsinstanser som ''[[Leksikon:forlikskommisjon\|forlikskommisjonene]]'' (se dette) og gjorde ekstrarett/forhørsrett obligatorisk i alle straffesaker (jamfør ''[[Leksikon:ekstrarett\|ekstrarett]]'').
	Stiftoverretten skulle dømme i alle de sakene som var blitt innstevnet for de tidligere ankedomstolene ([[C.5. no. lov]] 1–6–5, 6, 8); det gjaldt så vel saker fra de ordinære underdomstolene som saker fra skifterett, kommisjonsdommer ~~m.m~~. Unntatt var domsavgjørelser i ''[[Leksikon:politiretten\|politiretten]]'' (~~s.d.~~) i ~~stiftsbyene~~. De kunne appelleres direkte til ''[[Leksikon:høyesterett\|høyesterett]]'' (~~s.d.~~), var inappellable, eller ~~vedk.~~ overøvrighet kunne fungere som overdommer i enkelte politisaker. Inntil 1821 var også dommer avsagt ved overbirketing appellable direkte til høyesterett (~~jf.~~ ''[[Leksikon:birk\|birk]]''). Stiftoverrettens dommer kunne appelleres til høyesterett (inntil 1814 i København).		Stiftoverretten skulle dømme i alle de sakene som var blitt innstevnet for de tidligere ankedomstolene ([[C.5. no. lov]] 1–6–5, 6, 8); det gjaldt så vel saker fra de ordinære underdomstolene som saker fra skifterett, kommisjonsdommer med mer. Unntatt var domsavgjørelser i ''[[Leksikon:politiretten\|politiretten]]'' (se dette) i [[stiftsby]]ene. De kunne appelleres direkte til ''[[Leksikon:høyesterett\|høyesterett]]'' (se dette), var inappellable, eller vedkommende overøvrighet kunne fungere som overdommer i enkelte politisaker. Inntil [[1821]] var også dommer avsagt ved [[Leksikon:birk\|overbirketing]] appellable direkte til høyesterett (jamfør ''[[Leksikon:birk\|birk]]''). Stiftoverrettens dommer kunne appelleres til høyesterett (inntil [[1814]] i København).

	Det ble i 1797 opprettet fire stiftoverretter, en for hvert stift, med sete i Kristiania, Kristiansand, Bergen og Trondheim. Nord-Norge hørte under Trondheim stiftoverretten også etter opprettelsen av Tromsø stift, men større straffesaker fra Finnmark og Troms kunne innankes direkte for høyesterett. I 1845 ble Kristiania stiftoverrett delt i to med en stiftoverrett for Kristiania by, Akershus og Smålenene og en stiftoverrett for resten av stiftet.		Det ble i 1797 opprettet fire stiftoverretter, en for hvert stift, med sete i [[Kristiania]], [[Kristiansand]], [[Bergen]] og [[Trondheim]]. [[Nord-Norge]] hørte under Trondheim stiftoverretten også etter opprettelsen av [[Tromsø stift]], men større straffesaker fra [[Finnmark]] og [[Troms]] kunne innankes direkte for høyesterett. I [[1845]] ble Kristiania stiftoverrett delt i to med en stiftoverrett for Kristiania by, Akershus og Smålenene og en stiftoverrett for resten av stiftet.

	Stiftoverrett var en kollegial domstol med en formann, kalt justitiarius, og to bisittere, assessorer. (I Kristiania stiftoverrett var det en tid fire meddommere.) ''[[Leksikon:Presidenten\|Presidenten]]'' (~~s.d.~~) satt fram til 1824 som meddommer i de saker som tidligere hadde ligget til rådstueretten. Stiftamtmannen hadde også sete i stiftoverretten, men ingen domsmyndighet.		Stiftoverrett var en kollegial domstol med en formann, kalt justitiarius, og to bisittere, assessorer. (I Kristiania stiftoverrett var det en tid fire meddommere.) ''[[Leksikon:Presidenten\|Presidenten]]'' (se dette) satt fram til [[1824]] som meddommer i de saker som tidligere hadde ligget til rådstueretten. Stiftamtmannen hadde også sete i stiftoverretten, men ingen domsmyndighet.

	''[[Leksikon:Rådstueskriveren\|Rådstueskriveren]]'' (~~s.d.~~) fortsatte midlertidig som sekretær for stiftoverretten, men i løpet av de første tiårene på 1800-tallet fikk stiftoverretten sine egne justissekretærer, som ved siden av å føre rettens protokoller skulle ha tilsyn med arkivet.		''[[Leksikon:Rådstueskriveren\|Rådstueskriveren]]'' (se dette) fortsatte midlertidig som sekretær for stiftoverretten, men i løpet av de første tiårene på 1800-tallet fikk stiftoverretten sine egne [[Leksikon:justissekretær\|justissekretærer]], som ved siden av å føre rettens protokoller skulle ha tilsyn med arkivet.

	Stiftoverretten skulle tre sammen minst en dag ~~pr.~~ uke. Prosedyren var skriftlig. Det samme gjaldt domsvoteringen. Den viktigste rettsboka var justisprotokollen (tilsvarende [[Leksikon:sorenskriver\|sorenskriver]]ens [[Leksikon:tingbok\|tingbok]] eller bytingets bytingsprotokoll), som etter en tid utviklet seg til en dagbok over stiftoverrettens saker. Det skulle ~~iflg. forordn.~~ av 1797 føres egne domsbøker og votabøker, men påbudet ble ikke alltid etterfulgt. Ved anke over åstedssaker skulle det legges ved kart, slik at retten slapp en ekstra åstedsbefaring. Skjøte- og pantebrev på privilegert gods, som tidligere var blitt tinglyst ved lagtingene, skulle tinglyses ved stiftoverretten. Det samme gjaldt stevninger, proklamata og kausjonsbrev for oppebørselsbetjenter.		Stiftoverretten skulle tre sammen minst en dag per uke. Prosedyren var skriftlig. Det samme gjaldt domsvoteringen. Den viktigste rettsboka var justisprotokollen (tilsvarende [[Leksikon:sorenskriver\|sorenskriver]]ens [[Leksikon:tingbok\|tingbok]] eller bytingets bytingsprotokoll), som etter en tid utviklet seg til en dagbok over stiftoverrettens saker. Det skulle ifølge forordning av 1797 føres egne domsbøker og votabøker, men påbudet ble ikke alltid etterfulgt. Ved anke over åstedssaker skulle det legges ved kart, slik at retten slapp en ekstra åstedsbefaring. Skjøte- og pantebrev på privilegert gods, som tidligere var blitt tinglyst ved lagtingene, skulle tinglyses ved stiftoverretten. Det samme gjaldt stevninger, proklamata og kausjonsbrev for oppebørselsbetjenter.

	Tinglysingsbøkene for stiftoverretten blir gjerne kalt ''publikasjonsprotokoller''.		Tinglysingsbøkene for stiftoverretten blir gjerne kalt ''publikasjonsprotokoller''.
	Avviklingen av stiftoverretten begynte mot slutten av 1800-tallet ved opprettelse av byretter i Kristiania og Bergen og nedleggelse av Kristiansand stiftoverrett. Men stiftoverretten forsvant fra norsk rettsliv først i 1930-årene.		Avviklingen av stiftoverretten begynte mot slutten av 1800-tallet ved opprettelse av byretter i Kristiania og Bergen og nedleggelse av Kristiansand stiftoverrett. Men stiftoverretten forsvant fra norsk rettsliv først i [[1930-årene]].
	Stiftoverrettens arkivalia ligger i statsarkivene, men saker som ble pådømt av stiftoverretten. i Kristiania inntil 1800, fins i overhoffrettens arkiv i Riksarkivet. {{sign\|S.I.}}		Stiftoverrettens arkivalia ligger i [[statsarkivene]], men saker som ble pådømt av stiftoverretten. i Kristiania inntil 1800, fins i overhoffrettens arkiv i [[Riksarkivet]]. {{sign\|S.I.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

	[[Kategori:Rettsvesen\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Rettsvesen\|{{PAGENAME}}]]