Leksikon:Strengeinstrumenter - Sideversjonshistorikk

Cnyborgbot: Robot: Legger til {{Bm}}

2024-03-12T15:13:53Z

Robot: Legger til {{Bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mar. 2024 kl. 15:13
Linje 18:		Linje 18:

	{{nhl}}		{{nhl}}
			{{Bm}}

	[[Kategori:Strengeinstrument\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Strengeinstrument\|{{PAGENAME}}]]

Cnyborg: Teksterstatting – «{{ty.}}» til «tysk»

2022-12-01T10:51:02Z

Teksterstatting – «{{ty.}}» til «tysk»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. des. 2022 kl. 10:51
Linje 11:		Linje 11:
	[[Bilde:NHL365 h.jpg\|thumb\|Fig. h: Spissharpe<br>Ill.: {{sign\|K.R.}}]]		[[Bilde:NHL365 h.jpg\|thumb\|Fig. h: Spissharpe<br>Ill.: {{sign\|K.R.}}]]
	[[Bilde:NHL365 i.jpg\|thumb\|Fig. i: Trekantharpe<br>Ill.: {{sign\|K.R.}}]]		[[Bilde:NHL365 i.jpg\|thumb\|Fig. i: Trekantharpe<br>Ill.: {{sign\|K.R.}}]]
	'''Strengeinstrumenter''', også kalt ''zithere'' (~~{{ty.}}~~ ''zittern'', skjelve, riste) deles inn i tre grupper etter om strengene rives eller knipses for hånd eller med plekter, strykes med bue eller knipses/slås ved hjelp av klaviatur ([[latin]] ''clavis'', nøkler, se ''[[Leksikon:tangentinstrumenter\|tangentinstrumenter]]'').		'''Strengeinstrumenter''', også kalt ''zithere'' ([[tysk]] ''zittern'', skjelve, riste) deles inn i tre grupper etter om strengene rives eller knipses for hånd eller med plekter, strykes med bue eller knipses/slås ved hjelp av klaviatur ([[latin]] ''clavis'', nøkler, se ''[[Leksikon:tangentinstrumenter\|tangentinstrumenter]]'').

	[[Harpe]] er det mest brukte instrumentet i norrøn sagalitteratur, og bondeharpen eller [[krokharpe]]n var mye brukt [[1500]]–[[1800]]. [[Langeleik]] var det vanligste folkeinstrumentet i Norge på [[1600-tallet\|1600-]] og [[1700-tallet]], mens varianten [[hummel]] var lokalt i bruk på 1700-tallet. [[Hakkebrettet]] var kjent i Norge på 1600-tallet, likeså det dobbelt så store [[pantaleon]] eller [[kjempehakkebrett]] på 1700-tallet. [[Sister]], også kalt [[cither]] og [[cithar]], kjent i Norge på 1600-tallet, ble et populært amatørinstrument i byene etter [[1750]]. [[Gitar]]en var lite brukt i Norge før 1800-tallet. [[Spissharpe]]n med variantene [[harfenett d’amour]] og [[marintrompet]] forekommer på 1700-tallet. [[Davidsharpe]] bruktes synonymt med spissharpe, men bruktes også om den vanlige harpen.		[[Harpe]] er det mest brukte instrumentet i norrøn sagalitteratur, og bondeharpen eller [[krokharpe]]n var mye brukt [[1500]]–[[1800]]. [[Langeleik]] var det vanligste folkeinstrumentet i Norge på [[1600-tallet\|1600-]] og [[1700-tallet]], mens varianten [[hummel]] var lokalt i bruk på 1700-tallet. [[Hakkebrettet]] var kjent i Norge på 1600-tallet, likeså det dobbelt så store [[pantaleon]] eller [[kjempehakkebrett]] på 1700-tallet. [[Sister]], også kalt [[cither]] og [[cithar]], kjent i Norge på 1600-tallet, ble et populært amatørinstrument i byene etter [[1750]]. [[Gitar]]en var lite brukt i Norge før 1800-tallet. [[Spissharpe]]n med variantene [[harfenett d’amour]] og [[marintrompet]] forekommer på 1700-tallet. [[Davidsharpe]] bruktes synonymt med spissharpe, men bruktes også om den vanlige harpen.

Cnyborg: Teksterstatting – «{{lat.}}» til «latin»

2022-12-01T10:41:50Z

Teksterstatting – «{{lat.}}» til «latin»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. des. 2022 kl. 10:41
Linje 11:		Linje 11:
	[[Bilde:NHL365 h.jpg\|thumb\|Fig. h: Spissharpe<br>Ill.: {{sign\|K.R.}}]]		[[Bilde:NHL365 h.jpg\|thumb\|Fig. h: Spissharpe<br>Ill.: {{sign\|K.R.}}]]
	[[Bilde:NHL365 i.jpg\|thumb\|Fig. i: Trekantharpe<br>Ill.: {{sign\|K.R.}}]]		[[Bilde:NHL365 i.jpg\|thumb\|Fig. i: Trekantharpe<br>Ill.: {{sign\|K.R.}}]]
	'''Strengeinstrumenter''', også kalt ''zithere'' ({{ty.}} ''zittern'', skjelve, riste) deles inn i tre grupper etter om strengene rives eller knipses for hånd eller med plekter, strykes med bue eller knipses/slås ved hjelp av klaviatur (~~{{lat.}}~~ ''clavis'', nøkler, se ''[[Leksikon:tangentinstrumenter\|tangentinstrumenter]]'').		'''Strengeinstrumenter''', også kalt ''zithere'' ({{ty.}} ''zittern'', skjelve, riste) deles inn i tre grupper etter om strengene rives eller knipses for hånd eller med plekter, strykes med bue eller knipses/slås ved hjelp av klaviatur ([[latin]] ''clavis'', nøkler, se ''[[Leksikon:tangentinstrumenter\|tangentinstrumenter]]'').

	[[Harpe]] er det mest brukte instrumentet i norrøn sagalitteratur, og bondeharpen eller [[krokharpe]]n var mye brukt [[1500]]–[[1800]]. [[Langeleik]] var det vanligste folkeinstrumentet i Norge på [[1600-tallet\|1600-]] og [[1700-tallet]], mens varianten [[hummel]] var lokalt i bruk på 1700-tallet. [[Hakkebrettet]] var kjent i Norge på 1600-tallet, likeså det dobbelt så store [[pantaleon]] eller [[kjempehakkebrett]] på 1700-tallet. [[Sister]], også kalt [[cither]] og [[cithar]], kjent i Norge på 1600-tallet, ble et populært amatørinstrument i byene etter [[1750]]. [[Gitar]]en var lite brukt i Norge før 1800-tallet. [[Spissharpe]]n med variantene [[harfenett d’amour]] og [[marintrompet]] forekommer på 1700-tallet. [[Davidsharpe]] bruktes synonymt med spissharpe, men bruktes også om den vanlige harpen.		[[Harpe]] er det mest brukte instrumentet i norrøn sagalitteratur, og bondeharpen eller [[krokharpe]]n var mye brukt [[1500]]–[[1800]]. [[Langeleik]] var det vanligste folkeinstrumentet i Norge på [[1600-tallet\|1600-]] og [[1700-tallet]], mens varianten [[hummel]] var lokalt i bruk på 1700-tallet. [[Hakkebrettet]] var kjent i Norge på 1600-tallet, likeså det dobbelt så store [[pantaleon]] eller [[kjempehakkebrett]] på 1700-tallet. [[Sister]], også kalt [[cither]] og [[cithar]], kjent i Norge på 1600-tallet, ble et populært amatørinstrument i byene etter [[1750]]. [[Gitar]]en var lite brukt i Norge før 1800-tallet. [[Spissharpe]]n med variantene [[harfenett d’amour]] og [[marintrompet]] forekommer på 1700-tallet. [[Davidsharpe]] bruktes synonymt med spissharpe, men bruktes også om den vanlige harpen.

Marthe Glad: kat

2010-09-16T08:14:42Z

kat

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. sep. 2010 kl. 08:14
Linje 19:		Linje 19:
	{{nhl}}		{{nhl}}

	[[Kategori:~~Instrument~~\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Strengeinstrument\|{{PAGENAME}}]]

Ida Tolgensbakk: Skrevet forkortelser helt ut og lenket.

2009-08-04T12:05:18Z

Skrevet forkortelser helt ut og lenket.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. aug. 2009 kl. 12:05
Linje 13:		Linje 13:
	'''Strengeinstrumenter''', også kalt ''zithere'' ({{ty.}} ''zittern'', skjelve, riste) deles inn i tre grupper etter om strengene rives eller knipses for hånd eller med plekter, strykes med bue eller knipses/slås ved hjelp av klaviatur ({{lat.}} ''clavis'', nøkler, se ''[[Leksikon:tangentinstrumenter\|tangentinstrumenter]]'').		'''Strengeinstrumenter''', også kalt ''zithere'' ({{ty.}} ''zittern'', skjelve, riste) deles inn i tre grupper etter om strengene rives eller knipses for hånd eller med plekter, strykes med bue eller knipses/slås ved hjelp av klaviatur ({{lat.}} ''clavis'', nøkler, se ''[[Leksikon:tangentinstrumenter\|tangentinstrumenter]]'').

	[[Harpe]] er det mest brukte instrumentet i norrøn sagalitteratur, og bondeharpen eller [[krokharpe]]n var mye brukt ~~1500–1800~~. [[Langeleik]] var det vanligste folkeinstrumentet i Norge på 1600- og 1700-tallet, mens varianten [[hummel]] var lokalt i bruk på 1700-tallet. [[Hakkebrettet]] var kjent i Norge på 1600-tallet, likeså det dobbelt så store [[pantaleon]] eller [[kjempehakkebrett]] på 1700-tallet. [[Sister]], også kalt [[cither]] og [[cithar]], kjent i Norge på 1600-tallet, ble et populært amatørinstrument i byene etter 1750. [[Gitar]]en var lite brukt i Norge før 1800-tallet. [[Spissharpe]]n med variantene [[harfenett d’amour]] og [[marintrompet]] forekommer på 1700-tallet. [[Davidsharpe]] bruktes synonymt med spissharpe, men bruktes også om den vanlige harpen.		[[Harpe]] er det mest brukte instrumentet i norrøn sagalitteratur, og bondeharpen eller [[krokharpe]]n var mye brukt [[1500]]–[[1800]]. [[Langeleik]] var det vanligste folkeinstrumentet i Norge på [[1600-tallet\|1600-]] og [[1700-tallet]], mens varianten [[hummel]] var lokalt i bruk på 1700-tallet. [[Hakkebrettet]] var kjent i Norge på 1600-tallet, likeså det dobbelt så store [[pantaleon]] eller [[kjempehakkebrett]] på 1700-tallet. [[Sister]], også kalt [[cither]] og [[cithar]], kjent i Norge på 1600-tallet, ble et populært amatørinstrument i byene etter [[1750]]. [[Gitar]]en var lite brukt i Norge før 1800-tallet. [[Spissharpe]]n med variantene [[harfenett d’amour]] og [[marintrompet]] forekommer på 1700-tallet. [[Davidsharpe]] bruktes synonymt med spissharpe, men bruktes også om den vanlige harpen.

	~~Middelalderens~~ strykeinstrumenter [[rebek]], [[fidel]] og [[gigje]] var i bruk til 1650. Da overtok [[viola da gamba]] (knefele) i byene, også kalt [[bassgamba]], som hadde en glansperiode til 1750 da [[cello]]en overtok. [[Fiolin]] eller [[viola da braccio]] (armfele) ble liksom gamben introdusert i Norge omkring 1650, og disse to instrumentene er ofte omtalt som [[viol]] og [[bass]]. Fiolinen ble utbredt i by og land, og varianter som [[hardingfela]] ble bygd av lokale instrumentmakere, muligens også etter mønster av [[viola d’amore]], som liksom hardingfela hadde et sett med [[resonansstrenger]], og som var meget populær i [[kunstmusikk]]en på 1700-tallet. [[Salmodikon]] er et enkelt strykeinstrument som først ble laget i Sverige ~~ca.~~ 1830, og som ble mye brukt på lærerseminar og i kirken i Norge. {{sign\|M.R.}}		[[Middelalderen]]s strykeinstrumenter [[rebek]], [[fidel]] og [[gigje]] var i bruk til 1650. Da overtok [[viola da gamba]] (knefele) i byene, også kalt [[bassgamba]], som hadde en glansperiode til 1750 da [[cello]]en overtok. [[Fiolin]] eller [[viola da braccio]] (armfele) ble liksom gamben introdusert i Norge omkring 1650, og disse to instrumentene er ofte omtalt som [[viol]] og [[bass]]. Fiolinen ble utbredt i by og land, og varianter som [[hardingfela]] ble bygd av lokale instrumentmakere, muligens også etter mønster av [[viola d’amore]], som liksom hardingfela hadde et sett med [[resonansstrenger]], og som var meget populær i [[kunstmusikk]]en på 1700-tallet. [[Salmodikon]] er et enkelt strykeinstrument som først ble laget i Sverige cirka [[1830]], og som ble mye brukt på [[lærerseminar]] og i kirken i Norge. {{sign\|M.R.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

	[[Kategori:Instrument\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Instrument\|{{PAGENAME}}]]

Siri J: sign. se om ill. kan plasseres bedre, er nå lang streng på h. side

2008-08-16T10:09:54Z

sign. se om ill. kan plasseres bedre, er nå lang streng på h. side

Olve Utne: internlenking; mange lenker foreløpig, kan evt. reduseres når vi får flere artikler

2008-07-16T09:35:17Z

internlenking; mange lenker foreløpig, kan evt. reduseres når vi får flere artikler

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. jul. 2008 kl. 09:35
Linje 11:		Linje 11:
	[[Bilde:NHL365 h.jpg\|thumb\|Fig. h: Spissharpe]]		[[Bilde:NHL365 h.jpg\|thumb\|Fig. h: Spissharpe]]
	[[Bilde:NHL365 i.jpg\|thumb\|Fig. i: Trekantharpe]]		[[Bilde:NHL365 i.jpg\|thumb\|Fig. i: Trekantharpe]]
	'''Strengeinstrumenter''', også kalt zithere (ty. zittern, skjelve, riste) deles inn i tre grupper etter om strengene rives eller knipses for hånd eller med plekter, strykes med bue eller knipses/slås ved hjelp av klaviatur (lat. clavis, nøkler, se tangentinstrumenter).		'''Strengeinstrumenter''', også kalt ''zithere'' ({{ty.}} ''zittern'', skjelve, riste) deles inn i tre grupper etter om strengene rives eller knipses for hånd eller med plekter, strykes med bue eller knipses/slås ved hjelp av klaviatur ({{lat.}} ''clavis'', nøkler, se ''[[Leksikon:tangentinstrumenter\|tangentinstrumenter]]'').

	Harpe er det mest brukte instrumentet i norrøn sagalitteratur, og bondeharpen eller ~~krokharpen~~ var mye brukt 1500–1800. Langeleik var det vanligste folkeinstrumentet i Norge på 1600- og 1700-tallet, mens varianten hummel var lokalt i bruk på 1700-tallet. Hakkebrettet var kjent i Norge på 1600-tallet, likeså det dobbelt så store pantaleon eller kjempehakkebrett på 1700-tallet. Sister, også kalt cither og cithar, kjent i Norge på 1600-tallet, ble et populært amatørinstrument i byene etter 1750. ~~Gitaren~~ var lite brukt i Norge før 1800-tallet. ~~Spissharpen~~ med variantene harfenett d’amour og marintrompet forekommer på 1700-tallet. Davidsharpe bruktes synonymt med spissharpe, men bruktes også om den vanlige harpen.		[[Harpe]] er det mest brukte instrumentet i norrøn sagalitteratur, og bondeharpen eller [[krokharpe]]n var mye brukt 1500–1800. [[Langeleik]] var det vanligste folkeinstrumentet i Norge på 1600- og 1700-tallet, mens varianten [[hummel]] var lokalt i bruk på 1700-tallet. [[Hakkebrettet]] var kjent i Norge på 1600-tallet, likeså det dobbelt så store [[pantaleon]] eller [[kjempehakkebrett]] på 1700-tallet. [[Sister]], også kalt [[cither]] og [[cithar]], kjent i Norge på 1600-tallet, ble et populært amatørinstrument i byene etter 1750. [[Gitar]]en var lite brukt i Norge før 1800-tallet. [[Spissharpe]]n med variantene [[harfenett d’amour]] og [[marintrompet]] forekommer på 1700-tallet. [[Davidsharpe]] bruktes synonymt med spissharpe, men bruktes også om den vanlige harpen.

	Middelalderens strykeinstrumenter rebek, fidel og gigje var i bruk til 1650. Da overtok viola da gamba (knefele) i byene, også kalt bassgamba, som hadde en glansperiode til 1750 da ~~celloen~~ overtok. Fiolin eller viola da braccio (armfele) ble liksom gamben introdusert i Norge omkring 1650, og disse to instrumentene er ofte omtalt som viol og bass. Fiolinen ble utbredt i by og land, og varianter som hardingfela ble bygd av lokale instrumentmakere, muligens også etter mønster av viola d’amore, som liksom hardingfela hadde et sett med resonansstrenger, og som var meget populær i ~~kunstmusikken~~ på 1700-tallet. Salmodikon er et enkelt strykeinstrument som først ble laget i Sverige ca. 1830, og som ble mye brukt på lærerseminar og i kirken i Norge. {{sign\|M.R.}}		Middelalderens strykeinstrumenter [[rebek]], [[fidel]] og [[gigje]] var i bruk til 1650. Da overtok [[viola da gamba]] (knefele) i byene, også kalt [[bassgamba]], som hadde en glansperiode til 1750 da [[cello]]en overtok. [[Fiolin]] eller [[viola da braccio]] (armfele) ble liksom gamben introdusert i Norge omkring 1650, og disse to instrumentene er ofte omtalt som [[viol]] og [[bass]]. Fiolinen ble utbredt i by og land, og varianter som [[hardingfela]] ble bygd av lokale instrumentmakere, muligens også etter mønster av [[viola d’amore]], som liksom hardingfela hadde et sett med [[resonansstrenger]], og som var meget populær i [[kunstmusikk]]en på 1700-tallet. [[Salmodikon]] er et enkelt strykeinstrument som først ble laget i Sverige ca. 1830, og som ble mye brukt på lærerseminar og i kirken i Norge. {{sign\|M.R.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

	[[Kategori:Instrument\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Instrument\|{{PAGENAME}}]]

Cnyborg på 23. jun. 2008 kl. 18:02

2008-06-23T18:02:25Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. jun. 2008 kl. 18:02
Linje 1:		Linje 1:
			[[Bilde:NHL365 a.jpg\|thumb\|Fig. a: Sister]]
			[[Bilde:NHL365 b 1.jpg\|thumb\|Fig. b: Fidla-/gigja-typer]]
			[[Bilde:NHL365 b 2.jpg\|thumb\|Fig. b forts.]]
			[[Bilde:NHL365 b 3.jpg\|thumb\|Fig. b forts.]]
			[[Bilde:NHL365 b 4.jpg\|thumb\|Fig. b forts.]]
			[[Bilde:NHL365 c.jpg\|thumb\|Fig. c: Hakkebrett (psalter)]]
			[[Bilde:NHL365 d.jpg\|thumb\|Fig. d: Langeleik]]
			[[Bilde:NHL365 f.jpg\|thumb\|Fig. e: Rebek]] <!-- NB!Illustrasjonene er riktig plassert, filnavn fra trykkeri stemmer ikke med publisert versjon -->
			[[Bilde:NHL365 e.jpg\|thumb\|Fig. f: Psalter]]
			[[Bilde:NHL365 g.jpg\|thumb\|Fig. g: Salmodikon]]
			[[Bilde:NHL365 h.jpg\|thumb\|Fig. h: Spissharpe]]
			[[Bilde:NHL365 i.jpg\|thumb\|Fig. i: Trekantharpe]]
	'''Strengeinstrumenter''', også kalt zithere (ty. zittern, skjelve, riste) deles inn i tre grupper etter om strengene rives eller knipses for hånd eller med plekter, strykes med bue eller knipses/slås ved hjelp av klaviatur (lat. clavis, nøkler, se tangentinstrumenter).		'''Strengeinstrumenter''', også kalt zithere (ty. zittern, skjelve, riste) deles inn i tre grupper etter om strengene rives eller knipses for hånd eller med plekter, strykes med bue eller knipses/slås ved hjelp av klaviatur (lat. clavis, nøkler, se tangentinstrumenter).

	Harpe er det mest brukte instrumentet i norrøn sagalitteratur, og bondeharpen eller krokharpen var mye brukt 1500–1800. Langeleik var det vanligste folkeinstrumentet i Norge på 1600- og 1700-tallet, mens varianten hummel var lokalt i bruk på 1700-tallet. Hakkebrettet var kjent i Norge på 1600-tallet, likeså det dobbelt så store pantaleon eller kjempehakkebrett på 1700-tallet. Sister, også kalt cither og cithar, kjent i Norge på 1600-tallet, ble et populært amatørinstrument i byene etter 1750. Gitaren var lite brukt i Norge før 1800-tallet. Spissharpen med variantene harfenett d’amour og marintrompet forekommer på 1700-tallet. Davidsharpe bruktes synonymt med spissharpe, men bruktes også om den vanlige harpen.		Harpe er det mest brukte instrumentet i norrøn sagalitteratur, og bondeharpen eller krokharpen var mye brukt 1500–1800. Langeleik var det vanligste folkeinstrumentet i Norge på 1600- og 1700-tallet, mens varianten hummel var lokalt i bruk på 1700-tallet. Hakkebrettet var kjent i Norge på 1600-tallet, likeså det dobbelt så store pantaleon eller kjempehakkebrett på 1700-tallet. Sister, også kalt cither og cithar, kjent i Norge på 1600-tallet, ble et populært amatørinstrument i byene etter 1750. Gitaren var lite brukt i Norge før 1800-tallet. Spissharpen med variantene harfenett d’amour og marintrompet forekommer på 1700-tallet. Davidsharpe bruktes synonymt med spissharpe, men bruktes også om den vanlige harpen.

	Middelalderens strykeinstrumenter rebek, fidel og gigje var i bruk til 1650. Da overtok viola da gamba (knefele) i byene, også kalt bassgamba, som hadde en glansperiode til 1750 da celloen overtok. Fiolin eller viola da braccio (armfele) ble liksom gamben introdusert i Norge omkring 1650, og disse to instrumentene er ofte omtalt som viol og bass. Fiolinen ble utbredt i by og land, og varianter som hardingfela ble bygd av lokale instrumentmakere, muligens også etter mønster av viola d’amore, som liksom hardingfela hadde et sett med resonansstrenger, og som var meget populær i kunstmusikken på 1700-tallet. Salmodikon er et enkelt strykeinstrument som først ble laget i Sverige ca. 1830, og som ble mye brukt på lærerseminar og i kirken i Norge. M.R.		Middelalderens strykeinstrumenter rebek, fidel og gigje var i bruk til 1650. Da overtok viola da gamba (knefele) i byene, også kalt bassgamba, som hadde en glansperiode til 1750 da celloen overtok. Fiolin eller viola da braccio (armfele) ble liksom gamben introdusert i Norge omkring 1650, og disse to instrumentene er ofte omtalt som viol og bass. Fiolinen ble utbredt i by og land, og varianter som hardingfela ble bygd av lokale instrumentmakere, muligens også etter mønster av viola d’amore, som liksom hardingfela hadde et sett med resonansstrenger, og som var meget populær i kunstmusikken på 1700-tallet. Salmodikon er et enkelt strykeinstrument som først ble laget i Sverige ca. 1830, og som ble mye brukt på lærerseminar og i kirken i Norge. {{sign\|M.R.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

			[[Kategori:Instrument\|{{PAGENAME}}]]

Marthe Glad: Ny side: '''Strengeinstrumenter''', også kalt zithere (ty. zittern, skjelve, riste) deles inn i tre grupper etter om strengene rives eller knipses for hånd eller med plekter, strykes med bue eller...

2008-06-23T11:27:37Z

Ny side: '''Strengeinstrumenter''', også kalt zithere (ty. zittern, skjelve, riste) deles inn i tre grupper etter om strengene rives eller knipses for hånd eller med plekter, strykes med bue eller...

Ny side

'''Strengeinstrumenter''', også kalt zithere (ty. zittern, skjelve, riste) deles inn i tre grupper etter om strengene rives eller knipses for hånd eller med plekter, strykes med bue eller knipses/slås ved hjelp av klaviatur (lat. clavis, nøkler, se tangentinstrumenter).

Harpe er det mest brukte instrumentet i norrøn sagalitteratur, og bondeharpen eller krokharpen var mye brukt 1500–1800. Langeleik var det vanligste folkeinstrumentet i Norge på 1600- og 1700-tallet, mens varianten hummel var lokalt i bruk på 1700-tallet. Hakkebrettet var kjent i Norge på 1600-tallet, likeså det dobbelt så store pantaleon eller kjempehakkebrett på 1700-tallet. Sister, også kalt cither og cithar, kjent i Norge på 1600-tallet, ble et populært amatørinstrument i byene etter 1750. Gitaren var lite brukt i Norge før 1800-tallet. Spissharpen med variantene harfenett d’amour og marintrompet forekommer på 1700-tallet. Davidsharpe bruktes synonymt med spissharpe, men bruktes også om den vanlige harpen.

Middelalderens strykeinstrumenter rebek, fidel og gigje var i bruk til 1650. Da overtok viola da gamba (knefele) i byene, også kalt bassgamba, som hadde en glansperiode til 1750 da celloen overtok. Fiolin eller viola da braccio (armfele) ble liksom gamben introdusert i Norge omkring 1650, og disse to instrumentene er ofte omtalt som viol og bass. Fiolinen ble utbredt i by og land, og varianter som hardingfela ble bygd av lokale instrumentmakere, muligens også etter mønster av viola d’amore, som liksom hardingfela hadde et sett med resonansstrenger, og som var meget populær i kunstmusikken på 1700-tallet. Salmodikon er et enkelt strykeinstrument som først ble laget i Sverige ca. 1830, og som ble mye brukt på lærerseminar og i kirken i Norge. M.R.

{{nhl}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. des. 2022 kl. 10:51
Linje 11:		Linje 11:
	[[Bilde:NHL365 h.jpg\|thumb\|Fig. h: Spissharpe<br>Ill.: {{sign\|K.R.}}]]		[[Bilde:NHL365 h.jpg\|thumb\|Fig. h: Spissharpe<br>Ill.: {{sign\|K.R.}}]]
	[[Bilde:NHL365 i.jpg\|thumb\|Fig. i: Trekantharpe<br>Ill.: {{sign\|K.R.}}]]		[[Bilde:NHL365 i.jpg\|thumb\|Fig. i: Trekantharpe<br>Ill.: {{sign\|K.R.}}]]
	'''Strengeinstrumenter''', også kalt ''zithere'' (~~{{ty.}}~~ ''zittern'', skjelve, riste) deles inn i tre grupper etter om strengene rives eller knipses for hånd eller med plekter, strykes med bue eller knipses/slås ved hjelp av klaviatur ([[latin]] ''clavis'', nøkler, se ''[[Leksikon:tangentinstrumenter\|tangentinstrumenter]]'').		'''Strengeinstrumenter''', også kalt ''zithere'' ([[tysk]] ''zittern'', skjelve, riste) deles inn i tre grupper etter om strengene rives eller knipses for hånd eller med plekter, strykes med bue eller knipses/slås ved hjelp av klaviatur ([[latin]] ''clavis'', nøkler, se ''[[Leksikon:tangentinstrumenter\|tangentinstrumenter]]'').

	[[Harpe]] er det mest brukte instrumentet i norrøn sagalitteratur, og bondeharpen eller [[krokharpe]]n var mye brukt [[1500]]–[[1800]]. [[Langeleik]] var det vanligste folkeinstrumentet i Norge på [[1600-tallet\|1600-]] og [[1700-tallet]], mens varianten [[hummel]] var lokalt i bruk på 1700-tallet. [[Hakkebrettet]] var kjent i Norge på 1600-tallet, likeså det dobbelt så store [[pantaleon]] eller [[kjempehakkebrett]] på 1700-tallet. [[Sister]], også kalt [[cither]] og [[cithar]], kjent i Norge på 1600-tallet, ble et populært amatørinstrument i byene etter [[1750]]. [[Gitar]]en var lite brukt i Norge før 1800-tallet. [[Spissharpe]]n med variantene [[harfenett d’amour]] og [[marintrompet]] forekommer på 1700-tallet. [[Davidsharpe]] bruktes synonymt med spissharpe, men bruktes også om den vanlige harpen.		[[Harpe]] er det mest brukte instrumentet i norrøn sagalitteratur, og bondeharpen eller [[krokharpe]]n var mye brukt [[1500]]–[[1800]]. [[Langeleik]] var det vanligste folkeinstrumentet i Norge på [[1600-tallet\|1600-]] og [[1700-tallet]], mens varianten [[hummel]] var lokalt i bruk på 1700-tallet. [[Hakkebrettet]] var kjent i Norge på 1600-tallet, likeså det dobbelt så store [[pantaleon]] eller [[kjempehakkebrett]] på 1700-tallet. [[Sister]], også kalt [[cither]] og [[cithar]], kjent i Norge på 1600-tallet, ble et populært amatørinstrument i byene etter [[1750]]. [[Gitar]]en var lite brukt i Norge før 1800-tallet. [[Spissharpe]]n med variantene [[harfenett d’amour]] og [[marintrompet]] forekommer på 1700-tallet. [[Davidsharpe]] bruktes synonymt med spissharpe, men bruktes også om den vanlige harpen.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. des. 2022 kl. 10:41
Linje 11:		Linje 11:
	[[Bilde:NHL365 h.jpg\|thumb\|Fig. h: Spissharpe<br>Ill.: {{sign\|K.R.}}]]		[[Bilde:NHL365 h.jpg\|thumb\|Fig. h: Spissharpe<br>Ill.: {{sign\|K.R.}}]]
	[[Bilde:NHL365 i.jpg\|thumb\|Fig. i: Trekantharpe<br>Ill.: {{sign\|K.R.}}]]		[[Bilde:NHL365 i.jpg\|thumb\|Fig. i: Trekantharpe<br>Ill.: {{sign\|K.R.}}]]
	'''Strengeinstrumenter''', også kalt ''zithere'' ({{ty.}} ''zittern'', skjelve, riste) deles inn i tre grupper etter om strengene rives eller knipses for hånd eller med plekter, strykes med bue eller knipses/slås ved hjelp av klaviatur (~~{{lat.}}~~ ''clavis'', nøkler, se ''[[Leksikon:tangentinstrumenter\|tangentinstrumenter]]'').		'''Strengeinstrumenter''', også kalt ''zithere'' ({{ty.}} ''zittern'', skjelve, riste) deles inn i tre grupper etter om strengene rives eller knipses for hånd eller med plekter, strykes med bue eller knipses/slås ved hjelp av klaviatur ([[latin]] ''clavis'', nøkler, se ''[[Leksikon:tangentinstrumenter\|tangentinstrumenter]]'').

	[[Harpe]] er det mest brukte instrumentet i norrøn sagalitteratur, og bondeharpen eller [[krokharpe]]n var mye brukt [[1500]]–[[1800]]. [[Langeleik]] var det vanligste folkeinstrumentet i Norge på [[1600-tallet\|1600-]] og [[1700-tallet]], mens varianten [[hummel]] var lokalt i bruk på 1700-tallet. [[Hakkebrettet]] var kjent i Norge på 1600-tallet, likeså det dobbelt så store [[pantaleon]] eller [[kjempehakkebrett]] på 1700-tallet. [[Sister]], også kalt [[cither]] og [[cithar]], kjent i Norge på 1600-tallet, ble et populært amatørinstrument i byene etter [[1750]]. [[Gitar]]en var lite brukt i Norge før 1800-tallet. [[Spissharpe]]n med variantene [[harfenett d’amour]] og [[marintrompet]] forekommer på 1700-tallet. [[Davidsharpe]] bruktes synonymt med spissharpe, men bruktes også om den vanlige harpen.		[[Harpe]] er det mest brukte instrumentet i norrøn sagalitteratur, og bondeharpen eller [[krokharpe]]n var mye brukt [[1500]]–[[1800]]. [[Langeleik]] var det vanligste folkeinstrumentet i Norge på [[1600-tallet\|1600-]] og [[1700-tallet]], mens varianten [[hummel]] var lokalt i bruk på 1700-tallet. [[Hakkebrettet]] var kjent i Norge på 1600-tallet, likeså det dobbelt så store [[pantaleon]] eller [[kjempehakkebrett]] på 1700-tallet. [[Sister]], også kalt [[cither]] og [[cithar]], kjent i Norge på 1600-tallet, ble et populært amatørinstrument i byene etter [[1750]]. [[Gitar]]en var lite brukt i Norge før 1800-tallet. [[Spissharpe]]n med variantene [[harfenett d’amour]] og [[marintrompet]] forekommer på 1700-tallet. [[Davidsharpe]] bruktes synonymt med spissharpe, men bruktes også om den vanlige harpen.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. jun. 2008 kl. 18:02
Linje 1:		Linje 1:
			[[Bilde:NHL365 a.jpg\|thumb\|Fig. a: Sister]]
			[[Bilde:NHL365 b 1.jpg\|thumb\|Fig. b: Fidla-/gigja-typer]]
			[[Bilde:NHL365 b 2.jpg\|thumb\|Fig. b forts.]]
			[[Bilde:NHL365 b 3.jpg\|thumb\|Fig. b forts.]]
			[[Bilde:NHL365 b 4.jpg\|thumb\|Fig. b forts.]]
			[[Bilde:NHL365 c.jpg\|thumb\|Fig. c: Hakkebrett (psalter)]]
			[[Bilde:NHL365 d.jpg\|thumb\|Fig. d: Langeleik]]
			[[Bilde:NHL365 f.jpg\|thumb\|Fig. e: Rebek]] <!-- NB!Illustrasjonene er riktig plassert, filnavn fra trykkeri stemmer ikke med publisert versjon -->
			[[Bilde:NHL365 e.jpg\|thumb\|Fig. f: Psalter]]
			[[Bilde:NHL365 g.jpg\|thumb\|Fig. g: Salmodikon]]
			[[Bilde:NHL365 h.jpg\|thumb\|Fig. h: Spissharpe]]
			[[Bilde:NHL365 i.jpg\|thumb\|Fig. i: Trekantharpe]]
	'''Strengeinstrumenter''', også kalt zithere (ty. zittern, skjelve, riste) deles inn i tre grupper etter om strengene rives eller knipses for hånd eller med plekter, strykes med bue eller knipses/slås ved hjelp av klaviatur (lat. clavis, nøkler, se tangentinstrumenter).		'''Strengeinstrumenter''', også kalt zithere (ty. zittern, skjelve, riste) deles inn i tre grupper etter om strengene rives eller knipses for hånd eller med plekter, strykes med bue eller knipses/slås ved hjelp av klaviatur (lat. clavis, nøkler, se tangentinstrumenter).

	Harpe er det mest brukte instrumentet i norrøn sagalitteratur, og bondeharpen eller krokharpen var mye brukt 1500–1800. Langeleik var det vanligste folkeinstrumentet i Norge på 1600- og 1700-tallet, mens varianten hummel var lokalt i bruk på 1700-tallet. Hakkebrettet var kjent i Norge på 1600-tallet, likeså det dobbelt så store pantaleon eller kjempehakkebrett på 1700-tallet. Sister, også kalt cither og cithar, kjent i Norge på 1600-tallet, ble et populært amatørinstrument i byene etter 1750. Gitaren var lite brukt i Norge før 1800-tallet. Spissharpen med variantene harfenett d’amour og marintrompet forekommer på 1700-tallet. Davidsharpe bruktes synonymt med spissharpe, men bruktes også om den vanlige harpen.		Harpe er det mest brukte instrumentet i norrøn sagalitteratur, og bondeharpen eller krokharpen var mye brukt 1500–1800. Langeleik var det vanligste folkeinstrumentet i Norge på 1600- og 1700-tallet, mens varianten hummel var lokalt i bruk på 1700-tallet. Hakkebrettet var kjent i Norge på 1600-tallet, likeså det dobbelt så store pantaleon eller kjempehakkebrett på 1700-tallet. Sister, også kalt cither og cithar, kjent i Norge på 1600-tallet, ble et populært amatørinstrument i byene etter 1750. Gitaren var lite brukt i Norge før 1800-tallet. Spissharpen med variantene harfenett d’amour og marintrompet forekommer på 1700-tallet. Davidsharpe bruktes synonymt med spissharpe, men bruktes også om den vanlige harpen.

	Middelalderens strykeinstrumenter rebek, fidel og gigje var i bruk til 1650. Da overtok viola da gamba (knefele) i byene, også kalt bassgamba, som hadde en glansperiode til 1750 da celloen overtok. Fiolin eller viola da braccio (armfele) ble liksom gamben introdusert i Norge omkring 1650, og disse to instrumentene er ofte omtalt som viol og bass. Fiolinen ble utbredt i by og land, og varianter som hardingfela ble bygd av lokale instrumentmakere, muligens også etter mønster av viola d’amore, som liksom hardingfela hadde et sett med resonansstrenger, og som var meget populær i kunstmusikken på 1700-tallet. Salmodikon er et enkelt strykeinstrument som først ble laget i Sverige ca. 1830, og som ble mye brukt på lærerseminar og i kirken i Norge. M.R.		Middelalderens strykeinstrumenter rebek, fidel og gigje var i bruk til 1650. Da overtok viola da gamba (knefele) i byene, også kalt bassgamba, som hadde en glansperiode til 1750 da celloen overtok. Fiolin eller viola da braccio (armfele) ble liksom gamben introdusert i Norge omkring 1650, og disse to instrumentene er ofte omtalt som viol og bass. Fiolinen ble utbredt i by og land, og varianter som hardingfela ble bygd av lokale instrumentmakere, muligens også etter mønster av viola d’amore, som liksom hardingfela hadde et sett med resonansstrenger, og som var meget populær i kunstmusikken på 1700-tallet. Salmodikon er et enkelt strykeinstrument som først ble laget i Sverige ca. 1830, og som ble mye brukt på lærerseminar og i kirken i Norge. {{sign\|M.R.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

			[[Kategori:Instrument\|{{PAGENAME}}]]

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. aug. 2008 kl. 10:09
Linje 1:		Linje 1:
	[[Bilde:NHL365 a.jpg\|thumb\|Fig. a: Sister]]		[[Bilde:NHL365 a.jpg\|thumb\|Fig. a: Sister<br>Ill.: {{sign\|K.R.}}]]
	[[Bilde:NHL365 b 1.jpg\|thumb\|Fig. b: Fidla-/gigja-typer]]		[[Bilde:NHL365 b 1.jpg\|thumb\|Fig. b: Fidla-/gigja-typer<br>Ill.: {{sign\|K.R.}}]]
	[[Bilde:NHL365 b 2.jpg\|thumb\|Fig. b forts.]]		[[Bilde:NHL365 b 2.jpg\|thumb\|Fig. b forts.<br>Ill.: {{sign\|K.R.}}]]
	[[Bilde:NHL365 b 3.jpg\|thumb\|Fig. b forts.]]		[[Bilde:NHL365 b 3.jpg\|thumb\|Fig. b forts.<br>Ill.: {{sign\|K.R.}}]]
	[[Bilde:NHL365 b 4.jpg\|thumb\|Fig. b forts.]]		[[Bilde:NHL365 b 4.jpg\|thumb\|Fig. b forts.<br>Ill.: {{sign\|K.R.}}]]
	[[Bilde:NHL365 c.jpg\|thumb\|Fig. c: Hakkebrett (psalter)]]		[[Bilde:NHL365 c.jpg\|thumb\|Fig. c: Hakkebrett (psalter)<br>Ill.: {{sign\|K.R.}}]]
	[[Bilde:NHL365 d.jpg\|thumb\|Fig. d: Langeleik]]		[[Bilde:NHL365 d.jpg\|thumb\|Fig. d: Langeleik<br>Ill.: {{sign\|K.R.}}]]
	[[Bilde:NHL365 f.jpg\|thumb\|Fig. e: Rebek]] <!-- NB!Illustrasjonene er riktig plassert, filnavn fra trykkeri stemmer ikke med publisert versjon -->		[[Bilde:NHL365 f.jpg\|thumb\|Fig. e: Rebek<br>Ill.: {{sign\|K.R.}}]] <!-- NB!Illustrasjonene er riktig plassert, filnavn fra trykkeri stemmer ikke med publisert versjon -->
	[[Bilde:NHL365 e.jpg\|thumb\|Fig. f: Psalter]]		[[Bilde:NHL365 e.jpg\|thumb\|Fig. f: Psalter<br>Ill.: {{sign\|K.R.}}]]
	[[Bilde:NHL365 g.jpg\|thumb\|Fig. g: Salmodikon]]		[[Bilde:NHL365 g.jpg\|thumb\|Fig. g: Salmodikon<br>Ill.: {{sign\|K.R.}}]]
	[[Bilde:NHL365 h.jpg\|thumb\|Fig. h: Spissharpe]]		[[Bilde:NHL365 h.jpg\|thumb\|Fig. h: Spissharpe<br>Ill.: {{sign\|K.R.}}]]
	[[Bilde:NHL365 i.jpg\|thumb\|Fig. i: Trekantharpe]]		[[Bilde:NHL365 i.jpg\|thumb\|Fig. i: Trekantharpe<br>Ill.: {{sign\|K.R.}}]]
	'''Strengeinstrumenter''', også kalt ''zithere'' ({{ty.}} ''zittern'', skjelve, riste) deles inn i tre grupper etter om strengene rives eller knipses for hånd eller med plekter, strykes med bue eller knipses/slås ved hjelp av klaviatur ({{lat.}} ''clavis'', nøkler, se ''[[Leksikon:tangentinstrumenter\|tangentinstrumenter]]'').		'''Strengeinstrumenter''', også kalt ''zithere'' ({{ty.}} ''zittern'', skjelve, riste) deles inn i tre grupper etter om strengene rives eller knipses for hånd eller med plekter, strykes med bue eller knipses/slås ved hjelp av klaviatur ({{lat.}} ''clavis'', nøkler, se ''[[Leksikon:tangentinstrumenter\|tangentinstrumenter]]'').